Forskrift

Finansdepartementet

Forskrift om normalvedtekt for ymsesidige sjøtrygdelag etter lov av 3. juli 1953.

Forskrift om vedtekter for sjøtrygdelag

forskrift/1956-11-09-9388·21 paragrafer·Sist endret 19. august 1983·Utforsk grafen

I kraft 1956-11-09Sist endret ved forskrift/1983-08-19

Hjemmel§ 4Sjøtrygdelagloven § 6Sjøtrygdelagloven

Innhold21 paragrafer

Namn og sæte.

§ 1

Namnet på laget er:Laget har sæte i ................herad/by.

Bestemmelsen fastslår at sjøtrygdelaget skal ha et navn og en fast adresse for sitt sete i en bestemt herad eller by.AI

Kapittel F. Føremål og kva som kan trygdast.

§ 2

Føremålet for laget er ymsesidig trygding av etternemde trygdingsemne på dei vilkår som står i denne vedtekta og i dei ålmenne trygdevilkåra. Det kan gjevast trygding på................................................................................................................................................................................

Formålet med laget er at medlemmene forsikrer hverandre for bestemte gjenstander. Dette skjer etter vilkårene som er fastsatt i vedtektene og de generelle forsikringsvilkårene.AI

referert av 1 →

Arbeidsområde.

§ 3

Dei som kan takast inn i trygdelaget, er eigarar av ting som er nemde i § 2, når eigaren høyrer heime i.................................................. Attertrygding fører ikkje med seg lagmannskap.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan bli medlem av et sjøtrygdelag. Det er begrenset til eiere av bestemte ting som bor i et definert område. Det å tegne forsikring på nytt gir ikke automatisk medlemskap i laget.AI

Se ogsåForskrift om vedtekter for sjøtrygdelag § 2

Kapittel H. Høgstesum for eiga regning.

§ 4

Trygdelaget kan ikkje taka høgare sum på eiga rekning enn kr. ..... ...på ei vågnadseining.

Sjøtrygdelaget har en øvre grense for hvor høy summen for eiga rekning kan vere per vågnadseining.AI

Skyldnad for dei som står i laget.

§ 5

Dei som står i laget, har ikkje sjølve ansvar for lagsskuld.

§ 6

Dei premiane som trengst til lagsutgiftene, skal liknast ut på dei innskrivne pengesummene i forskot og med frå % til % for året. Styret fastset premiane innanfor desse grensene. Skulle inntektene i rekneskapsbolken verta for lite til ansvaret og utgiftene åt trygdelaget, endå om det vert nytta reservefondspengar etter § 15, skal det svarast ein etterskotspremi som vert utlikna i høve til forskotspremien. Men etterskotspremien skal aldri verte meir enn % av forskotspremien. Har trygdelaget ikkje nok pengar til alle krav og utgifter i rekneskapsbolken, skal det som vantar, liknast ut – med same prosent – på alle skadar som lagsfolk har hatt og meldt i den tidsbolken.

Sjøtrygdelaget krever inn premier for å dekke utgifter, og styret bestemmer satsene. Hvis pengene ikke strekker til, kan det kreves inn tilleggspremier fra medlemmene.AI

Se ogsåForskrift om vedtekter for sjøtrygdelag § 15

§ 7

Det vanlege lagsmøtet skal haldast kvart år innan utgangen av ..... ...........månad, og lagsfolket skal kallast inn etter nærare avgjerd i styret, med brev til kvar som er med i laget og seinast 3 veker i førevegen. Saman med innkallinga skal kvar lagsmann få tilsendt eit utdrag or siste årsrekneskapen. Framlegg som nokon vil ha opp på møtet, skal vera sendt styret innan utgangen av ......månad. Lagsmøtet er vedtaksført når minst 10 lagsmenn møter. Er der ikkje så mange, skal det tidsetjast nytt møte med same varselfrist, og det vert vedtaksført endå om færre møter.

Lagsmøtet skal holdes hvert år, og medlemmene skal innkalles med brev senest tre uker før møtet. Det sendes ut et utdrag fra årsregnskapet sammen med innkallingen. Møtet er gyldig hvis minst ti medlemmer møter, eller ved et nytt innkalt møte.AI

§ 8

På lagsmøtet skal dei: 1) ha føre seg årsmelding frå styret og ettersedd rekneskap, 2) taka avgjerd om korleis overskotet skal nyttast eller underskotet greiast opp, 3) velja styre med varamenn i samsvar med § 9, 4) velja ettersynsmann (-menn), 5) velja takstmenn, 6) avgjerda om dei valde tillitsmennene skal ha godtgjersle og då kor stor godtgjersle kvar skal ha, 7) tilsetja forretningsfører og andre tenestemenn og fastsetja løn, aldersgrense, plikt til å stilla trygd og føresegner for dei, eller taka avgjerd om at styret skal gjera dette. 8) ha føre seg andre saker som er nemde i innkallinga. Møtestyrar på lagsmøtet er styreformannen, og varaformannen når formannen ikkje er til stades, og elles ein serskild ordførar som lagsmøtet vel. På lagsmøtet har kvar lagsmann ei røyst for kvar vågnadseining han har meldt, og dessutan kan han røysta etter skriftleg fullmakt – med like mange røyster som han har vågnadseiningar. Men ingen kan ha meir enn tre røyster. Alle vedtak vert gjorde med vanleg røystefleirtal, når ikkje anna er fastsett i vedtekta. Når røystene står likt, går det etter møtestyrar-røysta så nær som i val. Då skal det nyttast lutkasting. Det skal førast møtebok over det som er føre. Når møtet sluttar, skal møteboka lesast opp til godkjenning, og underskrivast av møtestyraren og to andre lagsmenn som møtet vel til det.

Bestemmelsen beskriver hva som skal skje på et lagsmøte, hvem som leder møtet og hvordan avstemninger foregår. Den fastslår også reglene for stemmerett og krav til møtebok.AI

Se ogsåForskrift om vedtekter for sjøtrygdelag § 9

§ 9

Styret er på ....styresmenn, valde på lagsmøtet. Formannen vert vald for eit år om gongen. Dei andre styresmennene vert valde for to år, såleis at .... av dei går ut kvart år, fyrste gongen etter lutkasting. Det skal veljast ..... varamenn med tenestetid som fastsett for dei vanlege styresmennene. Dei som er med i laget, har skyldnad til å taka imot val. Men kvar kan seia ifrå seg attval for så lang tid som han har gjort teneste. Styret vel sjøl varaformann, for eit år om gongen. Ein styresmann står i styret til dess det er valt ein ny, endå om tenestetida er ute.

Bestemmelsen forklarer hvordan styret i et sjøtrygdelag skal velges og settes sammen. Den beskriver valgperiodene for styremedlemmene og plikten til å ta på seg vervet.AI

referert av 1 →

§ 10

Styremøte skal haldast så ofte formannen meiner det er turvande, eller når ...... styresmenn krev det. Møtestyrar er formannen, men varaformannen når formannen ikkje er tilstades. Styret er vedtaksført når minst .... styresmenn møter. Vedtak vert gjort med vanleg røystefleirtal. Når røystene står likt, går det etter møtestyrar-røysta.

Bestemmelsen forklarer hvordan styremøter i et sjøtrygdelag skal gjennomføres. Den beskriver hvem som leder møtene, når møter skal holdes, og hvordan beslutninger tas.AI

§ 11

Styret er målsmann for trygdelaget i alt som høyrer med til å driva verksemda. Elles skal styret: 1) syta for at det vert laga årsrekneskap med jamvektsrekning og årsmelding, 2) syta for at det vert laga, til bruk for lagsfolket, ei liste over alle skader som er melde, med opplysing om godkjend skadebotsum for regulerte skadar og pårekna skadebotsum for dei uregulerte, 3) syta for at lagsmøtet vert samankalla, 4) Fastsetje premi og trygdevilkår, 5) syta for at lagseiga vert styrd på forsvarleg måte, herunder passa på at det vert stilt forsvarleg trygd, 6) tilsetja forretningsførar og andre tenestemenn så framt lagsmøtet har lagt det gjeremålet til styret. Styret skal føra møtebok for møta sine. Alle styresmenn som møter skal skriva under i boka.

Styret har det overordna ansvaret for drifta av sjøtrygdelaget. Dette inneber mellom anna å laga rekneskap, kalla inn til møte, fastsetja premiar og sørgja for ei forsvarleg forvalting av eigedelane til laget.AI

§ 12

Laget vert bunde med underskrift av formannen eller to andre styresmenn. Styret kan gjeva prokura.

Laget blir bindande ved underskrift fra formannen eller to andre styremedlemmer. Styret har mulighet til å gi fullmakt til å signere på vegne av laget.AI

§ 13

Rekneskapsåret i laget skal fylgja almanakkåret.

Regnskapsåret i sjøtrygdelaget følger kalenderåret.AI

§ 14

Lagseiga skal settjast i bank, i skuldbrev som staten har utferda eller garantert, eller – med godkjenning frå Trygderådet – i andre verde.

Pengene til sjøtrygdelaget skal plasseres i bank, i statlige gjeldsbrev eller i andre verdier som Trygderådet har godkjent.AI

§ 15

I fall premi, rente og andre inntekter opptent i eit rekneskapsår, ikkje går med til ansvar og utgifter, skal overskotet leggjast til eit reservefond. Når fondet har vorte så stort som 10 prosent av heile trygdesummen den 31. desember, skal det vanlege lagsmøtet gjera nærare vedtak om korleis overskotet skal nyttast. Vert reservefondet mindre enn 10 prosent av trygdesummen, skal det aukast som nevnt i fyrste leden. Reservefondet skal nyttast til å bera underskott på slik måte: ......... .............................................................................................................................................................................................

Overskudd fra premie og renter skal settes inn i et reservefond. Når fondet når 10 prosent av den totale trygdesummen, bestemmer lagsmøtet hvordan overskuddet skal brukes. Fondet skal brukes til å dekke underskudd.AI

referert av 1 →

§ 16

Den som vil gjera trygdeavtale med laget, skal leggja fram dei opplysningar og oppgåver som styret krev. Styret avgjer om det skal haldast syn og takst. Kostnaden med dette skal berast av

Personer som ønsker å inngå forsikringsavtale med et sjøtrygdelag, må gi styret de opplysningene styret ber om. Styret bestemmer om det skal gjennomføres syn og takst.AI

§ 17

Vedtak om brigde i vedtekta for laget kan berre lagsmøtet gjera. Til vedtaket trengst minst 2/3 av dei røystene som er gjevne. Dei som har røysta, må vera målsmenn for minst 2/3 av alle røystene i laget. Elles lyt vedtaket gjerast opp att med minst 3/4 fleirtal på eit nytt lagsmøte, men då gjeld det. Går vedtaket ut på å utvida verksemda, kan dei lagsmennene som ikkje har røysta for vedtaket, seia opp trygdingane sine innan 4 veker utan oppseiingsfrist. Vedtektbrigde tek ikkje til å gjelda før dei er godkjende av Trygderådet.

Endringer i vedtektene for et sjøtrygdelag må vedtas av lagsmøtet med et kvalifisert flertall. Hvis endringene utvider virksomheten, kan medlemmer som stemte imot si opp sine forsikringer raskt. Endringene må godkjennes av Trygderådet før de gjelder.AI

§ 18

Overskot når laget er oppløyst, skal nyttast så:..................................................

Denne bestemmelsen forklarer hvordan overskuddet i et sjøtrygdelag skal brukes dersom laget blir oppløst.AI

§ 18 a

Høgste aldersgrense for forretningsførar og andre fast ansette tenestemenn er 70 år. Ingen kan veljast eller attveljast til noko tillitsombod etter å ha fylt 70 år.

§ 19

Kvar som vert teken opp i laget, skal få eit avprent av denne vedtekta.

Alle som blir medlemmer i sjøtrygdelaget skal få utlevert et eksemplar av vedtektene.AI

§ 20

...................................................................................................

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva skal sjøtrygdelaget ha?

Bestemmelsen fastslår at sjøtrygdelaget skal ha et navn og en fast adresse for sitt sete i en bestemt herad eller by.

Åpne § 1

Hva er formålet med laget?

Formålet med laget er at medlemmene forsikrer hverandre for bestemte gjenstander. Dette skjer etter vilkårene som er fastsatt i vedtektene og de generelle forsikringsvilkårene.

Åpne § 2

Hvem kan bli medlem i trygdelaget?

Åpne § 3

Kan sjøtrygdelaget krevje ein kva som helst sum for eiga rekning?

Sjøtrygdelaget har en øvre grense for hvor høy summen for eiga rekning kan vere per vågnadseining.

Åpne § 4

Hvem bestemmer hvor høy premien skal være?

Sjøtrygdelaget krever inn premier for å dekke utgifter, og styret bestemmer satsene. Hvis pengene ikke strekker til, kan det kreves inn tilleggspremier fra medlemmene.

Åpne § 6

Hvor ofte skal det være lagsmøte?

Åpne § 7

Hva skal behandles på et lagsmøte?

Bestemmelsen beskriver hva som skal skje på et lagsmøte, hvem som leder møtet og hvordan avstemninger foregår. Den fastslår også reglene for stemmerett og krav til møtebok.

Åpne § 8

Hvem velger styremedlemmene?

Bestemmelsen forklarer hvordan styret i et sjøtrygdelag skal velges og settes sammen. Den beskriver valgperiodene for styremedlemmene og plikten til å ta på seg vervet.

Åpne § 9