Artikkel 6. Vilkår for tilsetting av vitaminer og mineraler

1. Når et vitamin eller et mineral tilsettes i næringsmidler, skal den samlede mengden av vitaminet eller mineralet som finnes i næringsmiddelet når det selges, uansett formål, ikke overstige største mengde som er fastsatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2. Kommisjonen kan, for dette formål, framlegge forslag om største mengder innen 29. januar 2009. For konsentrerte og dehydrerte produkter skal de største mengdene som fastsettes, være de som finnes i næringsmidlene når de er spise-/drikkeferdige i henhold til produsentens anvisninger. 2. Eventuelle vilkår som begrenser eller forbyr tilsettingen av et bestemt vitamin eller mineral i et næringsmiddel eller en næringsmiddelkategori, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2. 3. De største mengder som omtales i nr. 1, og vilkårene nevnt i nr. 2, skal fastsettes ut fra hensyn til: a) de sikre øvre grensene for inntak av vitaminer og mineraler fastsatt etter en vitenskapelig risikovurdering på grunnlag av allment godtatte vitenskapelige data, om nødvendig tatt i betraktning de ulike forbrukergruppenes varierende grad av følsomhet, og b) inntak av vitaminer og mineraler fra andre kilder i kostholdet. 4. Ved fastsettelse av de største mengdene nevnt i nr. 1, og de vilkårene som er fastsatt i nr. 2, skal det også tas behørig hensyn til referansemengdene for inntak av vitaminer og mineraler for befolkningen. 5. Ved fastsettelse av de største mengdene nevnt i nr. 1, og de vilkårene som er fastsatt i nr. 2 for vitaminer og mineraler hvis referanseinntak for befolkningen ligger nær de sikre øvre grensene, skal det også etter behov tas hensyn til følgende: a) de enkelte produkters bidrag til det samlede kostholdet for befolkningen generelt eller for undergrupper av befolkningen, b) produktets ernæringsprofil som er utarbeidet i henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006. 6. Tilsettingen av et vitamin eller et mineral i et næringsmiddel skal føre til at dette vitaminet eller mineralet forekommer i næringsmiddelet i minst en betydelig mengde, dersom denne er definert etter framgangsmåten fastsatt i vedlegget til direktiv 90/496/EØF. Minsteinnholdet, herunder eventuelle lavere mengder som avviker fra de betydelige mengdene angitt over, skal for bestemte næringsmidler eller næringsmiddelkategorier vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2. 1. Myndigheten skal vurdere gyldigheten av all dokumentasjon som er framlagt i henhold til artikkel 5 i denne forordningen, innen 30 dager etter at dokumentasjonen er mottatt. 2. Myndigheten skal avgi sin uttalelse om dokumentasjonen den anser som gyldig i henhold til artikkel 5 i denne forordningen innen ni måneder etter utgangen av 24-månedersperioden nevnt i artikkel 5 nr. 2 i denne forordningen. 3. Dersom det inngis flere dokumenter om det samme stoffet eller denne samme stoffgruppen i samsvar med artikkel 5 i denne forordningen, skal myndigheten avgi én uttalelse om disse dokumentene. 4. Myndigheten kan anmode en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak eller en berørt part om å framlegge tilleggsopplysninger til dokumentasjonen innen 15 dager etter myndighetens anmodning er mottatt. Dersom myndigheten anmoder om tilleggsopplysninger, inkludert opplysninger om vilkårene for bruk av stoffet i et næringsmiddel eller i en næringsmiddelkategori og formålet med denne bruken, kan den forlenge fristen nevnt i nr. 2. Fristen kan forlenges bare én gang med opptil tre måneder. Denne fristen skal omfatte den fristen som er fastsatt i første ledd for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller enhver berørt part til å framlegge de opplysningene det er anmodet om. 5. Dersom myndigheten forlenger fristen i samsvar med nr. 4, skal den underrette Kommisjonen og alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller berørte parter som har framlagt dokumentasjon om samme stoff eller stoffgruppe, om dette. Myndigheten skal gjøre tilleggsopplysningene framlagt i samsvar med nr. 4 og 6 tilgjengelige for Kommisjonen og medlemsstatene. ◄M2