Forskrift

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter folketrygdloven kapittel 17

forskrift/2023-06-21-1007·13 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 2024-01-01Kunngjort 2023-06-22Sist endret ved forskrift/2026-06-25-1376 fra 2026-07-01

Hjemmel§ 17-10Folketrygdloven § 17-7Folketrygdloven § 17-8Folketrygdloven § 17-9Folketrygdloven

Innhold13 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser som utfyller folketrygdloven § 17-7, § 17-8, § 17-9, § 17-10 og § 17-10a om ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier.

Denne forskriften inneholder utfyllende regler om ytelser som skal gis til ektefeller som sitter igjen etter et dødsfall, samt til tidligere familiepleiere.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 25 juni 2026 nr. 1376 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7 Folketrygdloven § 17-8 Folketrygdloven § 17-9 Folketrygdloven § 17-10

Kapittel 2. Aktivitetsplikten

§ 2

Unntak fra aktivitetsplikten

Dersom stønadsmottakeren har omsorg for barn som ikke har fylt ett år, skal det ikke stilles aktivitetskrav som vilkår for rett til omstillingsstønad. Dersom stønadsmottakeren har omsorg for barn og er forhindret fra å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse hos barnet, stilles det heller ikke krav om arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Barnets tilstand må dokumenteres av lege. Det må også dokumenteres at barnets tilstand er årsaken til at stønadsmottakeren er forhindret fra å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Vilkåret om å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet gjelder heller ikke dersom stønadsmottakeren er forhindret fra å være i slik aktivitet på grunn av omsorg for barn som mangler tilfredsstillende tilsynsordning, og den manglende tilsynsordningen ikke skyldes stønadsmottakeren selv. Dersom stønadsmottakeren har sykdom, skade eller lyte som hindrer arbeid eller arbeidsrettet aktivitet tilsvarende minst halvparten av full tid, kan aktivitetsplikten oppfylles ved å benytte hele restarbeidsevnen. Ved mottak av sykepenger for full arbeidsuførhet eller ved mottak av arbeidsavklaringspenger, stilles det ikke ytterligere krav til aktivitet. Dersom stønadsmottakeren ikke har noen restarbeidsevne, gis det unntak fra aktivitetskravet. Nedsatt arbeidsevne må dokumenteres, og arbeidsevnevurdering, jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14a første ledd andre og tredje punktum, må foretas. Kortvarig fravær fra aktivitet på grunn av sykdom eller skade hos stønadsmottakeren eller hos barn stønadsmottakeren har omsorg for, anses ikke som brudd på aktivitetsplikten. Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som er omfattet av folketrygdloven § 17-5 tredje ledd.

Det finnes flere situasjoner der man slipper krav om arbeid eller arbeidsrettet aktivitet for å få omstillingsstønad. Dette gjelder blant annet ved omsorg for små barn, syke barn eller ved egen sykdom og nedsatt arbeidsevne.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 17-5

§ 3

Utvidet aktivitetskrav

Ved vurderingen av om det etter folketrygdloven § 17-7 tredje ledd skal kreves at stønadsmottakeren er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på full tid, legges det blant annet vekt på stønadsmottakerens helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, eventuelle barns tilsynsbehov og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at stønadsmottakeren tar arbeid.

Reglene bestemmer hva som legges vekt på når man vurderer om en stønadsmottaker må være i fulltidsarbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Vurderingen tar hensyn til personlige forhold og lokale arbeidsmuligheter.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7

§ 4

Reell arbeidssøker

Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til å a) ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, b) ta arbeid hvor som helst i Norge, c) ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og d) delta på arbeidsmarkedstiltak. Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan stønadsmottakeren regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. En stønadsmottaker som er forhindret fra å ta kvelds-, natt- og helgearbeid på grunn av omsorg for barn, kan reservere seg mot slikt arbeid. Stønadsmottakeren skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid for å kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav b.

For å være reell arbeidssøker må man være arbeidsfør og villig til å ta nesten hvilken som helst jobb i hele Norge. Det kreves at man søker aktivt etter arbeid eller deltar i tiltak. Enkelte kan få unntak for hvor i landet man kan jobbe, eller for kvelds- og helgearbeid ved omsorg for barn.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 17-7

§ 5

Nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring

Det er vanligvis ikke nødvendig å ta utdanning eller opplæring når stønadsmottakeren har yrkeskompetanse. Utdanning eller opplæring kan likevel anses som nødvendig og hensiktsmessig dersom yrkeskompetansen er utdatert. Det samme gjelder dersom stønadsmottakeren er forhindret fra å benytte sin yrkeskompetanse på grunn av omsorg for barn. Utdanningen eller opplæringen skal normalt gjennomføres ved offentlige utdanningsinstitusjoner eller som lærling med godkjent lærekontrakt. Utdanning eller opplæring ved private utdanningsinstitusjoner kan godkjennes i særlige tilfeller. Utdanning ved militære skoler eller etatsopplæring kan ikke godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring. Stønadsmottakeren skal i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten utarbeide en konkret plan for gjennomføringen og målet for utdanningen eller opplæringen (aktivitetsplan), jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14a tredje ledd. Aktivitetsplanen danner grunnlag for vedtak om nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring.

Personer med yrkeskompetanse må vanligvis ikke ta ny utdanning, med mindre kompetansen er utdatert eller barnepass hindrer bruk av den. Utdanningen skal som hovedregel skje gjennom offentlige skoler eller læretid, og det må foreligge en konkret aktivitetsplan.AI

§ 6

Etablering av egen virksomhet

En stønadsmottaker kan etter søknad beholde stønaden i inntil tolv måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Tolvmånedersperioden regnes tidligst fra datoen for vedtaket om innvilgelse av søknad om omstillingsstønad under etablering. For å få rett til omstillingsstønad, må etableringen gjelde ny virksomhet og antas å føre til at stønadsmottakeren blir selvforsørget. Stønadsmottakeren må innhente næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra fylkeskommune eller kommune. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at slik uttalelse kan innhentes fra annen faglig kompetent instans. Utgifter til innhenting av næringsfaglig vurdering dekkes ikke av Arbeids- og velferdsetaten. Dersom en påbegynt etablering viser seg åpenbart ikke å la seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at omstillingsstønad under etablering av egen virksomhet opphører. Bestemmelsen i folketrygdloven § 17-8 andre ledd om at omstillingsstønaden faller bort én måned dersom medlemmet nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon eller nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak, gjelder ikke så lenge omstillingsstønaden er tilstått under etablering.

En stønadsmottaker kan søke om å beholde stønaden i opptil tolv måneder for å planlegge og starte egen virksomhet. For å få dette må virksomheten være ny og føre til at personen blir selvforsørget.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 17-8

§ 7

Krav til opplysninger

En stønadsmottaker som er omfattet av aktivitetsplikten, må melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten og gi opplysninger som har betydning for retten til stønaden. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan og hvor ofte melding skal gis. En stønadsmottaker som har meldt seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, må melde seg hver fjortende dag. Arbeids- og velferdsetaten kan frita stønadsmottakeren fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikt unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-3.

Personer med aktivitetsplikt må melde seg til Arbeids- og velferdsetaten og gi nødvendig informasjon for å få stønad. Etaten bestemmer hvordan og hvor ofte dette skal skje, men kan gi fritak fra meldeplikten.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 21-3

Kapittel 3. Sanksjoner

§ 8

Opphør ved langvarig manglende aktivitet

Dersom stønadsmottakeren plikter å være i arbeid eller aktivitet med sikte på å komme i arbeid og ikke oppfyller denne plikten i en periode på tre sammenhengende måneder, kan det fattes vedtak om at omstillingsstønaden opphører.

Kapittel 4. Reduksjon av stønad på grunnlag av pensjonsgivende inntekt m.m.

§ 9

Gjennomføring av inntektsavkorting

Med inntekt i denne bestemmelsen menes pensjonsgivende inntekt og ytelser likestilt med pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 17-9 første og tredje ledd. Stønadsmottakeren skal på forhånd melde inn forventet inntekt og om endringer i inntekten. Den månedlige ytelsen reduseres mot det stønadsmottakeren har meldt inn. Dersom det er utbetalt for lite eller for mye sammenlignet med vedkommendes faktiske inntekt det aktuelle inntektsåret, skal det foretas et etteroppgjør. Etteroppgjøret skal foretas når skatteoppgjøret foreligger. Omstillingsstønaden reduseres ikke når stønadsmottakeren dokumenterer at inntekten, herunder feriepenger, stammer fra arbeid eller virksomhet før stønadsperioden for omstillingsstønad startet. Omstillingsstønaden reduseres heller ikke ved etterbetalinger av trygdeytelser som gjelder for tidsrom før stønadsperioden for omstillingsstønad startet. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt omstillingsstønad kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes i framtidige ytelser som omfattes av folketrygdloven § 22-16 tredje ledd. Etteroppgjør skal unnlates hvis for lite utbetalt er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (rettsgebyrloven). Etteroppgjør skal også unnlates hvis for mye utbetalt er mindre enn ett rettsgebyr. Dersom stønadsmottakeren dør i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene. I inngangsår eller opphørsår for omstillingsstønaden skal det tas utgangspunkt i perioden for rett til omstillingsstønad og inntekten i samme periode.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 25 april 2024 nr. 687 (med virkning fra 1 jan 2024), 25 juni 2026 nr. 1376 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-9 Folketrygdloven § 22-16

§ 10

Tidspunkt for når omstillingsstønaden skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret

Det er inntekt for hele kalenderåret som legges til grunn ved reduksjon av omstillingsstønad. En stønadsmottaker som informerer Arbeids- og velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret før året starter, får en jevn reduksjon av omstillingsstønaden hele kalenderåret. Dersom stønadsmottakeren informerer Arbeids- og velferdsetaten om en inntektsendring i løpet av kalenderåret, skal reduksjonen fordeles på gjenværende del av året. Endringer i omstillingsstønaden foretas fra måneden etter at stønadsmottakeren gir slik informasjon. Når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger fra A-ordningen om at stønadsmottakeren har tjent over den forventede inntekten, kan omstillingsstønaden reduseres. Endringen foretas fra måneden etter at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om slike overskridelser fra A-ordningen.

Omstillingsstønaden blir redusert basert på inntekten for hele kalenderåret. Reduksjonen kan fordeles jevnt over året eller gjøres for resten av året dersom inntekten endres. Endringer skjer fra måneden etter at informasjon er gitt eller mottatt.AI

Kapittel 5. Forskjellige bestemmelser

§ 11

Stønad til dekning av utgifter til skolepenger mv

Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr etter folketrygdloven § 17-10a bokstav f, gis på grunnlag av de faktiske utgiftene, med utgangspunkt i Statens lånekasse for utdannings satser for skolepenger. For utdanning på deltid dekkes skolepenger med opptil 1/4, 1/2, 2/3 eller 3/4 av maksimal stønad på full tid. Stønaden reduseres med stipend som gis til samme formål og som ikke er behovsprøvd.

Det gis stønad til faktiske utgifter for skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr. Stønaden baseres på satser fra Lånekassen og kan reduseres dersom man mottar stipend for samme formål.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2026 nr. 1376 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-10 a første ledd

§ 12

Beregning av stønad til barnetilsyn

Før stønad til barnetilsyn beregnes etter folketrygdloven § 17-10 tredje ledd, skal månedsbeløpet som er innvilget i kontantstøtte for den gjenlevendes barn trekkes fra de dokumenterte månedlige utgiftene til barnetilsyn. Dette gjelder også når kontantstøtten utbetales til en annen som bor sammen med den gjenlevende og barnet. Det skal gjøres fradrag for innvilget kontantstøtte selv om den gjenlevende ikke har søkt om stønad til barnetilsyn for det barnet det utbetales kontantstøtte for. Arbeids- og velferdsetaten kan kontrollere om det utbetales kontantstøtte som det skal gjøres fradrag for og med hvilket beløp. Etterbetaling av trygdeytelser skal ikke medregnes ved beregning av pensjonsgivende inntekt etter § 17-10 tredje ledd.

Beløpet man får i kontantstøtte skal trekkes fra de faktiske utgiftene til barnetilsyn før stønad beregnes. Dette gjelder uavhengig av hvem som mottar kontantstøtten, eller om det er søkt om barnetilsyn for det aktuelle barnet.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2026 nr. 1376 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåFolketrygdloven § 17-10

Kapittel 6. Ikrafttredelse

§ 13

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2024.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 25 juni 2026 nr. 1376 (i kraft 1 juli 2026, tidligere § 11).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften inneholder utfyllende regler om ytelser som skal gis til ektefeller som sitter igjen etter et dødsfall, samt til tidligere familiepleiere.

Åpne § 1

Slipper jeg aktivitetskrav hvis jeg har barn under ett år?

Åpne § 2

Hvilke personlige forhold påvirker kravet om arbeid?

Åpne § 3

Hva betyr det å være en reell arbeidssøker?

Åpne § 4

Må jeg ta utdanning hvis jeg allerede har yrkeskompetanse?

Åpne § 5

Kan jeg beholde stønaden mens jeg starter egen bedrift?

Åpne § 6

Hva må jeg gjøre hvis jeg er omfattet av aktivitetsplikten?