Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til arveloven

forskrift/2020-11-09-2327·12 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2023·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-11-11Sist endret ved forskrift/2023-06-19-975 fra 2023-10-01
Hjemmel§ 149Arveloven§ 41Arveloven§ 55Arveloven§ 72Arveloven§ 89Arveloven
Innhold12 paragrafer

Kapittel 1. Innlevering, oppbevaring og utlevering av testament etter arveloven § 63

§ 1

Innlevering av testament

Testament som skal oppbevares av tingretten etter arveloven § 63, kan innleveres av testator selv eller av en fullmektig med skriftlig fullmakt. Den som innleverer testamentet, må identifisere seg. En fullmektig må også fremlegge identifikasjon for testator som inneholder bilde og navnetrekk. Identifikasjon kan skje ved godkjent legitimasjon, herunder pass, førerkort eller bankkort med bilde. Dersom testamentet innleveres per post, skal kopi av identifikasjonsdokumentet vedlegges. Det kan gjøres unntak fra kravet om fremleggelse av skriftlig fullmakt og kravene om identifikasjon når fullmektigen er testators advokat. Ved innlevering av gjensidig eller felles testament skal det fremlegges skriftlig fullmakt fra samtlige testatorer, med mindre dette anses åpenbart unødvendig. Tingretten skal gi testator kvittering for deponeringen av testamentet hvor det opplyses om hvem som har innlevert testamentet til oppbevaring. Dersom tingretten allerede har ett eller flere av testators testamenter til oppbevaring, skal kvitteringen opplyse om dette. Dersom testamentet som innleveres, er et gjensidig eller felles testament, skal kvitteringen i stedet angi at tingretten ved henvendelse kan gi opplysninger om andre testamenter som testatoren som henvender seg, eventuelt har til oppbevaring i tingretten, jf. arveloven § 63 annet ledd første punktum.

Et testament kan leveres til oppbevaring hos tingretten av personen som har skrevet det, eller av en fullmektig. Den som leverer dokumentet må legitimere seg. Tingretten gir en kvittering for at testamentet er mottatt.AI

Se ogsåArveloven § 63 første leddreferert av 2 →

§ 2

Oppbevaring av testamentet

Testamentet oppbevares ved den tingretten der det er innlevert. Dersom testator eller en fullmektig ber om kopi av et testament som er til oppbevaring, gjelder reglene om identifikasjon i § 1 første ledd tilsvarende så langt de passer. Dersom testatoren ber om det, kan kopien gis elektronisk.

Et testament blir oppbevart av den tingretten det er levert til. Testator eller en fullmektig kan be om kopi av testamentet, og dette kan gis elektronisk hvis testatoren ønsker det.AI

Se ogsåForskrift til arveloven § 1

§ 3

Utlevering av deponert testament

Testator kan kreve testamentet utlevert ved enhver tingrett ved personlig fremmøte. Testator skal kvittere for utleveringen av testamentet. Dersom testamentet oppbevares ved en annen tingrett enn der testator har møtt frem, kan testator be om at testamentet sendes per post til sin folkeregistrerte adresse. Testamentet kan utleveres til en fullmektig med skriftlig fullmakt fra testator. Fullmektigen skal kvittere for utleveringen av testamentet. Kopi av kvitteringen skal sendes til testator. Tingretten kan utlevere testamentet ved postforsendelse eller med bud etter henvendelse fra testator eller fullmektig. Kostnadene ved utlevering med bud dekkes av den som krever slik utlevering. Den som krever testamentet utlevert etter første til tredje ledd, må identifisere seg. Reglene om legitimasjon i § 1 første ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende. Godkjent legitimasjon skal arkiveres på saken. Ved utlevering av gjensidig testament eller felles testament må den som krever testamentet utlevert, ha fullmakt fra samtlige testatorer så fremt de er i live. Dersom tingretten har andre av testators testamenter til oppbevaring, skal det opplyses om dette i forbindelse med utleveringen. § 1 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Se ogsåForskrift til arveloven § 1

§ 4

Plikt til fremleggelse ved testators død

Når tingretten får kunnskap om at testator er død, skal tingretten sørge for at et testament som er levert til oppbevaring, legges frem. Dersom et gjensidig eller felles testament inneholder sekundærdisposisjoner, skal retten ved den førstes død, utlevere en kopi av testamentet og fremlegge originalen når den lengstlevende dør.

Tingretten skal legge frem testamenter som er levert til oppbevaring når personen som skrev testamentet dør. Ved felles testamenter med sekundærdisposisjoner utleveres en kopi ved første dødsfall, mens originalen legges frem når den lengstlevende dør.AI

§ 5

Innsyn i testament, testamentsopplysninger og tjenstlig bruk

Tingretten skal bare gi opplysninger til andre om at et testament er til oppbevaring eller om testamentets innhold der det følger av lov eller forskrift. Tilsatte i domstolene kan bare gis tilgang til slike opplysninger dersom de har tjenstlige behov.

Tingretten kan bare gi ut informasjon om testamenter som er lagret hos dem dersom lov eller forskrift tillater det. Ansatte i domstolen får kun se opplysningene hvis det er nødvendig for jobben deres.AI

Kapittel 2. Melding av dødsfall

§ 6

Meldeplikt om dødsfall til tingretten der den avdøde var bosatt

Med mindre dødsfallet meldes digitalt av legen, skal dødsfall i Norge meldes på et fastsatt skjema til tingretten der den avdøde var bosatt. Dersom det er uklart hvor den avdøde var bosatt, meldes dødsfallet til tingretten der den avdøde hadde nærmest tilknytning. Plikten til å melde dødsfallet påhviler legen som utstedte dødsattesten, ektefelle, samboer, de nærmeste slektningene, testamentsarvinger etter den avdøde eller person som var til stede ved dødsfallet. Så langt det er mulig, skal det gis opplysninger om: a) den avdødes fulle navn, kjønn, fødselsnummer og fødested b) den avdødes bostedskommune og adresse c) den avdødes sivilstand, herunder om den avdøde var gift, skilt, enke eller enkemann, separert eller samboer d) den avdødes statsborgerskap e) navn, personnummer og kontaktopplysninger for den som melder. Dersom opplysningene i annet ledd annet punktum allerede er meldt av legen eller kan innhentes gjennom registre eller på annen måte, faller meldeplikten bort.

Dødsfall i Norge skal meldes til tingretten der den avdøde var bosatt, eller der personen hadde nærmest tilknytning. Meldingen skal skje på et fastsatt skjema hvis legen ikke har meldt det digitalt. Visse personer har plikt til å sende denne meldingen.AI

§ 7

Meldeplikt om dødsfall for personer med tilknytning til utlandet mv

Domstoladministrasjonen kan fastsette særskilt skjema for melding om dødsfall der den avdøde hadde tilknytning til utlandet. Domstoladministrasjonen kan fastsette særlige regler om domstolenes plikt til å melde videre opplysninger om utlendingers dødsfall i Norge, statsløse personers dødsfall, mottatte opplysninger om norske borgere bosatt i utlandet som dør der, og for mulige andre dødsfall i Norge som ikke ellers meldes rett instans.

Domstoladministrasjonen kan lage egne skjemaer for å melde fra om dødsfall når den avdøde hadde tilknytning til utlandet. De kan også bestemme hvordan domstolene skal melde videre om dødsfall for utlendinger, statsløse eller nordmenn i utlandet.AI

§ 8

Plikt til å melde opplysninger om den avdødes arvinger og formuesforhold mv

Ektefelle, samboer, de nærmeste slektningene og testamentsarvinger etter den avdøde plikter etter beste evne å gi opplysninger til tingretten om det de vet om den avdødes sivile status, slektskapsforhold og formuesforhold, jf. arveloven § 89 annet og tredje ledd. Herunder skal de etter beste evne gi følgende opplysninger: a) om den avdøde var gift, ugift, separert, skilt, enke, enkemann, samboer eller lengstlevende i et samboerskap b) navn og fødselsnummer for person som nevnt i bokstav a c) om den avdøde satt i uskiftet bo etter ektefelle eller samboer d) dersom den avdøde var skilt, separert eller tidligere samboer, om felleseiet var delt eller om skiftet for øvrig var gjennomført e) hvem som er arvinger etter den avdøde f) om den avdøde etterlater seg testament g) om den avdøde etterlater seg arvinger som er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne, og i så fall vergens navn og kontaktopplysninger h) navn, personnummer og kontaktopplysninger for den som melder opplysningene. Meldingen skal skje på fastsatt skjema om ikke noe annet er avtalt med tingretten. Dersom retten kan innhente opplysninger som fremkommer i første ledd annet punktum gjennom registre mv., skal skjemaet begrenses til å omfatte melding av opplysninger som retten ikke mottar på annen måte.

Nære pårørende og testamentsarvinger plikter å gi tingretten informasjon om den avdødes familie, formue og arvinger. Opplysningene skal som hovedregel gis via et fastsatt skjema.AI

Se ogsåArveloven § 89

Kapittel 3. Andre bestemmelser

§ 9

Godkjenning av forsikringsordning for bostyrere

Bostyreren skal for sitt ansvar som bostyrer være sikret gjennom en godkjent forsikringsordning, jf. arveloven § 149 annet ledd første punktum. Domstoladministrasjonen godkjenner leverandør av forsikringstjenesten for tre år om gangen. Forsikringsordning som er godkjent før 1. januar 2021, anses som godkjent etter arveloven § 149 annet ledd og forskriften her frem til tidspunktet som følger av godkjenningen.

En bostyrer må ha en godkjent forsikring for ansvaret sitt i rollen. Det er Domstoladministrasjonen som godkjenner hvem som kan levere denne forsikringen, og godkjenningen gjelder i tre år av gangen.AI

Se ogsåArveloven § 149

§ 10

Opplysninger i skifteattesten

Ved angivelse i skifteattesten av hvem som er arvinger i boet, jf. arveloven § 118 tredje ledd, er det ikke nødvendig å opplyse om arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi.

Skifteattesten trenger ikke å liste opp arvinger som kun skal arve en bestemt gjenstand med liten verdi gjennom et testament.AI

Endret 20. juni 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2023 nr. 975 (i kraft 1 okt 2023).

Se ogsåArveloven § 118 første ledd

§ 11

Delegering av kompetanse til å stadfeste testament

Justis- og beredskapsdepartementets kompetanse til å stadfeste testament etter arveloven § 41 første ledd annet punktum, § 55 første ledd annet punktum og § 72 sjette ledd annet punktum, jf. kgl. res. 28. februar 2020 nr. 201, delegeres til Statens sivilrettsforvaltning. Justis- og beredskapsdepartementet er klageorgan for Statens sivilrettsforvaltnings vedtak om stadfestelse av testament etter de nevnte bestemmelsene.

Statens sivilrettsforvaltning har fått myndighet til å stadfeste testamenter på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet fungerer som klageorgan for slike vedtak.AI

Se ogsåArveloven § 41Arveloven § 55Arveloven § 72

§ 12

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2021.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2021.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan levere et testament til tingretten?

Et testament kan leveres til oppbevaring hos tingretten av personen som har skrevet det, eller av en fullmektig. Den som leverer dokumentet må legitimere seg. Tingretten gir en kvittering for at testamentet er mottatt.

Åpne § 1
Hvor blir et testament oppbevart?

Et testament blir oppbevart av den tingretten det er levert til. Testator eller en fullmektig kan be om kopi av testamentet, og dette kan gis elektronisk hvis testatoren ønsker det.

Åpne § 2
Hva skjer med testamenter som er levert til oppbevaring når testator dør?

Tingretten skal legge frem testamenter som er levert til oppbevaring når personen som skrev testamentet dør. Ved felles testamenter med sekundærdisposisjoner utleveres en kopi ved første dødsfall, mens originalen legges frem når den lengstlevende dør.

Åpne § 4
Kan hvem som helst få vite om et testament er levert til tingretten?

Tingretten kan bare gi ut informasjon om testamenter som er lagret hos dem dersom lov eller forskrift tillater det. Ansatte i domstolen får kun se opplysningene hvis det er nødvendig for jobben deres.

Åpne § 5
Hvor skal et dødsfall meldes?

Dødsfall i Norge skal meldes til tingretten der den avdøde var bosatt, eller der personen hadde nærmest tilknytning. Meldingen skal skje på et fastsatt skjema hvis legen ikke har meldt det digitalt. Visse personer har plikt til å sende denne meldingen.

Åpne § 6
Kan det finnes egne skjemaer for å melde fra om dødsfall med tilknytning til utlandet?

Domstoladministrasjonen kan lage egne skjemaer for å melde fra om dødsfall når den avdøde hadde tilknytning til utlandet. De kan også bestemme hvordan domstolene skal melde videre om dødsfall for utlendinger, statsløse eller nordmenn i utlandet.

Åpne § 7
Hvem må gi opplysninger til tingretten etter et dødsfall?

Nære pårørende og testamentsarvinger plikter å gi tingretten informasjon om den avdødes familie, formue og arvinger. Opplysningene skal som hovedregel gis via et fastsatt skjema.

Åpne § 8
Må en bostyrer ha forsikring for ansvaret sitt?

En bostyrer må ha en godkjent forsikring for ansvaret sitt i rollen. Det er Domstoladministrasjonen som godkjenner hvem som kan levere denne forsikringen, og godkjenningen gjelder i tre år av gangen.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023