Forskrift

Finansdepartementet

Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56

Forskrift til regnskapsloven

forskrift/2006-09-07-1062·29 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2007-01-01Kunngjort 2006-09-19Sist endret ved forskrift/2025-06-13-1003 fra 2026-01-01

Hjemmel§ 10-1Regnskapsloven § 10-3Regnskapsloven § 1-6Regnskapsloven § 3-7Regnskapsloven § 5-8Regnskapsloven § 7-30bRegnskapsloven § 9-1Regnskapsloven § 9-3Regnskapsloven

Innhold29 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Utfyllende bestemmelser til regnskapsloven § 1-2. Regnskapspliktige

§ 1-2-1

Vilkår for regnskapsplikt – beregning av eiendelenes verdi

For foretak hvor eiendelenes verdi er et kriterium for regnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 9 og 11, kan eiendelenes verdi beregnes i samsvar med denne bestemmelsen. Dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres, kan det i beregningen legges til grunn gjenanskaffelseskost korrigert for akkumulerte avskrivninger, begrenset oppad til virkelig verdi. Foretak som er skattepliktige, kan i stedet for gjenanskaffelseskost som beskrevet i annet ledd, legge skattemessige verdier til grunn ved beregningen dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres. Når vilkårene for regnskapsplikt inntreffer, kan beregnet verdi etter annet og tredje ledd legges til grunn i inngående balanse dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres.

Bestemmelsen forklarer hvordan verdien på eiendeler skal beregnes når dette avgjør om et foretak må føre regnskap. Hvis man ikke vet hva ting kostet å kjøpe, kan man bruke gjenanskaffelseskost eller skattemessige verdier.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første ledd

§ 1-5-1

Tilpasninger ved overgang fra kategorien små foretak til øvrige foretak

Foretak som tidligere har kunnet benytte regnskapslovens forenklingsregler for små foretak, men som går over til å følge regnskapslovens hovedregler, kan føre virkning av prinsippendring og utarbeide sammenligningstall etter reglene i § 1-5-2 og § 1-5-3.

Bedrifter som vokser ut av kategorien små foretak og må følge hovedreglene i regnskapsloven, kan tilpasse regnskapet sitt. De har mulighet til å føre endringer som følge av prinsippendring og lage sammenligningstall.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 1 nov 2024 nr. 2615 (tidligere § 1-6-1).

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 1-5-2 Forskrift til regnskapsloven § 1-5-3

§ 1-5-2

Tilpasninger ved overgang fra kategorien små foretak til øvrige foretak – virkning av prinsippendringer

I inngående balanse ved overgang til regnskapslovens hovedregler kan det gjøres følgende unntak fra kravet etter regnskapsloven § 4-3 annet ledd om å føre virkning av prinsippendringer direkte mot egenkapitalen: 1) Leieavtaler som ikke tidligere har vært balanseført, kan unnlates balanseført. 2) Ombyttbare finansielle eiendeler kan tilordnes anskaffelseskost etter FIFO-metoden. 3) Kostnadsførte faste tilvirkningskostnader på egentilvirkede driftsmidler som er ferdigstilt før tidspunkt for inngående balanse, kan unnlates balanseført. 4) Regnskapsmessig gjennomførte fusjoner eller fisjoner som er videreført til balanseførte verdier kan unnlates å omarbeides. 5) Inngåtte avtaler om aksjebasert avlønning som ikke tidligere har vært kostnadsført kan regnskapsføres til virkelig verdi på datoen for inngående balanse ved overgang til regnskapslovens hovedregler. Anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal skje på en ensartet og konsistent måte slik at alle like poster de siste fire år av betydning for fremtidige regnskapsperioder behandles likt. Velger den regnskapspliktige en lengre periode, gjelder kravet til ensartethet og konsistens tilsvarende for hele den valgte perioden.

Når et lite foretak vokser og må følge hovedreglene i regnskapsloven, finnes det visse unntak for hvordan endringer i regnskapsprinsipper skal føres i balansen. Enkelte poster kan unnlates å bli ført i balansen eller behandles på spesifikke måter i overgangen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 1 nov 2024 nr. 2615 (tidligere § 1-6-2).

Se ogsåRegnskapsloven § 4-3referert av 1 →

§ 1-5-3

Tilpasninger ved overgang fra kategorien små foretak til øvrige foretak – sammenligningstall

Ved overgang til regnskapslovens hovedregler kan den regnskapspliktige ved utarbeidelsen av årsregnskapet som gjelder overgangsåret gjøre følgende unntak fra regnskapsloven § 6-6: 1) Unnlate å utarbeide sammenligningstall til kontantstrømoppstillingen dersom den regnskapspliktige tidligere ikke har utarbeidet kontantstrømoppstilling. 2) Unnlate å utarbeide sammenligningstall til resultatregnskapet i konsernregnskapet dersom den regnskapspliktige ikke tidligere har utarbeidet konsernregnskap. 3) Unnlate å omarbeide sammenligningstall til resultatregnskapet, kontantstrømoppstillingen og noteopplysninger. Unntaket for noteopplysninger i første ledd nr. 3 gjelder ikke for noteopplysninger til tall i balansen. Unntaket gjelder likevel for noteopplysninger til balansen som tidligere ikke har vært gitt i samsvar med de forenklede kravene til noteopplysninger for små foretak. Det må i noter til årsregnskapet opplyses særskilt om hvilke omarbeidelser som er foretatt av tallene fra foregående regnskapsår som følge av overgang til regnskapslovens hovedregler. Opplysninger etter første punktum skal gis i tilknytning til opplysninger etter regnskapsloven § 7-2.

Når et lite foretak går over til å følge hovedreglene i regnskapsloven, kan det i overgangsåret slippe å lage visse sammenligningstall. Det er likevel krav om at man i notene opplyser om hvilke tall fra året før som er endret på grunn av dette.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 15 nov 2006 nr. 1258, 1 nov 2024 nr. 2615 (tidligere § 1-6-3).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6 Regnskapsloven § 7-2referert av 1 →

§ 3-7-1

Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern – lemping av språkkrav som er vilkår for slikt unntak

Konsernregnskap som nevnt i regnskapsloven § 3-7 første ledd kan foruten å være på norsk, være på svensk, dansk eller engelsk.

Konsernregnskap kan utarbeides på svensk, dansk eller engelsk i tillegg til norsk.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 3-7

§ 7-30b-1

Definisjon av nærstående parter

En part er en nærstående part til foretaket (det «rapporterende foretaket») i følgende tilfeller: a) En person eller et nært medlem av en persons familie er nærstående til et rapporterende foretak dersom personen: i) har kontroll eller felles kontroll over det rapporterende foretaket, ii) har betydelig innflytelse over det rapporterende foretaket, eller iii) er styremedlem eller ledende ansatt i det rapporterende foretaket eller dets morforetak. b) Et foretak og et rapporterende foretak er nærstående parter dersom et av følgende vilkår er oppfylt: i) Foretaket og det rapporterende foretaket er medlemmer av samme konsern (som betyr at hvert morforetak, datterforetak eller søsterforetak er nærstående til de andre). ii) Et foretak er det andre foretakets tilknyttede foretak eller felleskontrollerte virksomhet (eller et tilknyttet foretak eller en felleskontrollert virksomhet til et konsernforetak som det andre foretaket er en del av). iii) Begge foretak er samme tredjemanns felleskontrollerte virksomheter. iv) Et foretak er et tredje foretaks felleskontrollerte virksomhet, og det andre foretaket er det tredje foretakets tilknyttede foretak. v) Foretaket er en pensjonsordning for de ansatte enten i det rapporterende foretaket eller i et foretak som er nærstående til det rapporterende foretaket. Dersom det rapporterende foretaket selv er en slik ordning, er den arbeidsgiver som finansierer ordningen, også nærstående til det rapporterende foretaket. vi) En person som nevnt i bokstav a har kontroll eller felles kontroll over foretaket. vii) En person som nevnt i bokstav a i har betydelig innflytelse over foretaket eller er en av nøkkelpersonene i foretakets (eller foretakets morforetaks) ledelse. Nære medlemmer av en persons familie er familiemedlemmer som kan forventes å påvirke eller blir påvirket av denne personen i deres forretninger med foretaket. Slike familiemedlemmer kan omfatte: a) personens partner og barn, b) barn av personens partner, og c) personer som forsørges av personen eller dennes ektefelle eller partner. Ved vurdering av et mulig forhold mellom nærstående parter skal oppmerksomheten rettes mot det reelle innholdet i forholdet og ikke bare mot forholdets juridiske form.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2010 nr. 1057, endret ved forskrift 21 okt 2014 nr. 1316 (fom regnskapsår påbegynt 1 jan 2014 eller senere).

referert av 1 →

§ 7-30b-2

Foretak som står det offentlige nær

Kravene til opplysninger etter regnskapsloven § 7-30b, gjelder ikke for transaksjoner med: a) en myndighet som har bestemmende innflytelse, betydelig innflytelse eller felles kontroll over det rapporterende foretaket, og b) et annet foretak som er en nærstående part fordi den samme offentlige myndighet har kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse over både det rapporterende foretaket og det andre foretaket. Foretak som benytter unntaket i første ledd skal i stedet gi følgende opplysninger: a) navnet på den offentlige myndigheten og forholdet til det rapporterende foretaket (kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse), b) arten og omfanget av betydelige transaksjoner, og c) for transaksjoner som samlet, men ikke hver for seg, er betydelige, skal det gis en kvalitativ eller kvantitativ indikasjon på deres omfang.

Enkelte regler for opplysninger om transaksjoner gjelder ikke for foretak som er knyttet til offentlige myndigheter. Slike foretak må i stedet opplyse om hvilken myndighet det gjelder, hva slags forholdet er, og hva transaksjonene går ut på.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 21 okt 2014 nr. 1316 (fom regnskapsår påbegynt 1 jan 2014 eller senere).

Se ogsåRegnskapsloven § 7-30b

§ 8-1-1

Offentlighet – innsyn i opplysninger i Regnskapsregisteret

Regnskapsregisteret kan gi opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 8-1 i form av papirkopier eller elektronisk overføring. Papirkopier og elektroniske kopier skal bekreftes å være «rett kopi», med mindre rekvirenten gir avkall på bekreftelsen. Elektronisk kopi som utstedes fra registeret skal autentiseres ved bruk av tillitstjenester som nevnt i forordning (EU) nr. 910/2014, jf. lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (lov om elektroniske tillitstjenester) § 1, for å sikre at kopien er fra registeret og at innholdet er en rett kopi av dokumentet i registeret eller samsvarer med opplysninger i registeret. Registerfører fastsetter gebyrer for utlevering av opplysninger. Gebyrene skal godkjennes av departementet.

Regnskapsregisteret kan utlevere opplysninger som papirkopier eller elektronisk. Kopiene skal bekreftes som rette kopier, og elektroniske kopier skal være autentisert. Det skal betales gebyrer for utlevering av opplysningene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 28 des 2023 nr. 2338 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåLov om elektroniske tillitstjenester § 1 Regnskapsloven § 8-1 første ledd

§ 8-1-2

Offentlighet – innsyn i opplysninger hos den regnskapspliktige

Regnskapspliktige som utleverer årsregnskap mv. i form av papirkopier eller elektronisk overføring til andre enn offentlige myndigheter, kan kreve et gebyr fra mottaker. Gebyret kan ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved utleveringen.

Virksomheter som må levere ut årsregnskap til andre enn det offentlige, kan kreve betaling for dette. Gebyret kan ikke være høyere enn det det faktisk koster å utlevere informasjonen.AI

§ 8-2-1

Innsending til Regnskapsregisteret – krav til dokumentene og oversendelsen

Dokumenter som etter regnskapsloven § 8-2 første ledd skal sendes til Regnskapsregisteret, skal sendes inn elektronisk via Altinn ( http://www.altinn.no). Dokumenter som nevnt i første punktum skal sendes inn samlet og være tydelig lesbare. Plikten etter første punktum gjelder ikke for regnskapspliktige som er indre selskaper, eller regnskapspliktige som er setter opp sine årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, hvor resultatregnskap og balanse avviker fra oppstillingsplanene etter regnskapsloven kapittel 6. Regnskapspliktige som nevnt i tredje punktum skal sende inn dokumenter som nevnt i første punktum i et ikke direkte redigerbart pdf-format per e-post til Regnskapsregisteret. Dokumentene skal vedlegges et oversendelsesbrev på blankett fastsatt av Regnskapsregisteret som angir den regnskapspliktiges organisasjonsnummer, foretaksnavn, forretningsadresse, regnskapsåret og dato for fastsettelse av årsregnskapet. Det skal opplyses om den regnskapspliktige er morselskap i konsern. For aksjeselskaper skal det i oversendelsesbrevet dessuten opplyses om: -) selskapet har truffet beslutning om at selskapets årsregnskap ikke skal revideres, -) årsregnskapet er utarbeidet av ekstern autorisert regnskapsfører, -) ekstern autorisert regnskapsfører i løpet av regnskapsåret har bistått ved den løpende regnskapsføringen eller utført andre tjenester for selskapet enn å utarbeide årsregnskapet.

Regnskaper skal som hovedregel sendes elektronisk til Regnskapsregisteret via Altinn. Enkelte selskaper kan sende dokumentene som PDF per e-post. Dokumentene må være tydelig lesbare og følges av et spesifikt oversendelsesbrev.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 15 april 2011 nr. 403 (i kraft 1 mai 2011 og 1 jan 2012), 3 juli 2014 nr. 937 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåRegnskapsloven § 8-2 første ledd Regnskapsloven § 3-9 første leddreferert av 1 →

§ 8-2-2

Innsending til Regnskapsregisteret – registerføring og arkivering av innsendte dokumenter

De innsendte dokumenter registerføres ved registerenheten i Brønnøysund og arkiveres på den måte som registerfører finner hensiktsmessig.

Dokumenter som sendes til Regnskapsregisteret blir registrert av registerenheten i Brønnøysund. Registerfører bestemmer selv hvordan dokumentene skal arkiveres.AI

§ 8-2-3

Innsending til Regnskapsregisteret – adgang til å fastsette utfyllende regler

Registerfører kan fastsette nærmere krav til oversendelse til Regnskapsregisteret, herunder bestemmelser om underskriving av oversendelsesbrev som nevnt i § 8-2-1 annet ledd.

Registerfører har rett til å bestemme mer detaljerte regler for hvordan regnskap skal sendes inn til Regnskapsregisteret. Dette inkluderer krav til hvordan oversendelsesbrev skal signeres.AI

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 8-2-1

§ 8-3-1

Beregning av forsinkelsesgebyr

Forsinkelsesgebyret fastsettes til ett eller flere rettsgebyr (R) etter følgende satser: 1) ett R pr. uke de første åtte uker 2) to R pr. uke de neste ti uker 3) deretter tre R pr. uke de neste åtte uker. Gebyret ilegges for hele uker slik at del av en uke regnes som full uke. Gebyr ilegges til årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen og andre innsendingspliktige dokumenter er mottatt av Regnskapsregisteret, men ikke for mer enn 26 uker. Dersom de innsendte dokumentene har mangler som gjør at de ikke kan godkjennes som årsregnskap mv., ilegges gebyr til manglene er rettet opp.

Det påløper gebyrer når regnskapsdokumenter leveres for sent. Gebyret øker i trappetrinn etter hvor mange uker leveringen er forsinket, og beregnes per påbegynte uke.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 april 2011 nr. 403 (i kraft 1 mai 2011).

§ 8-3-2

Innkreving av forsinkelsesgebyr

Innkreving av forsinkelsesgebyr foretas av Innkrevingsmyndigheten. Regnskapsregisteret skal innhente opplysninger om styremedlemmer mv. hos den regnskapspliktige, jf. regnskapsloven § 8-3 annet ledd, fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Innkrevingsmyndigheten står for innkreving av forsinkelsesgebyr. Regnskapsregisteret henter nødvendig informasjon om styremedlemmer fra den regnskapspliktige, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 juni 2025 nr. 1003 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåRegnskapsloven § 8-3 første ledd

§ 8-3-3

Ettergivelse av forsinkelsesgebyr

Regnskapsregisterets vedtak i sak om ettergivelse av forsinkelsesgebyr, jf. regnskapsloven § 8-3 tredje ledd, kan påklages til Skattedirektoratet.

Vedtak fra Regnskapsregisteret om ettergivelse av forsinkelsesgebyr kan påklages til Skattedirektoratet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 des 2009 nr. 1555 (i kraft 1 jan 2010), 13 juni 2025 nr. 1003 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåRegnskapsloven § 8-3 første ledd

§ 8-3-4

Utsatt frist for påløpt forsinkelsesgebyr ved bruk av Altinn

Fristen etter regnskapsloven § 8-3 første ledd første punktum utsettes med én måned dersom innsending foretas elektronisk via Altinn ( http://www.altinn.no) og dokumentene ikke har mangler som gjør at de ikke kan godkjennes som årsregnskap mv. Fristen etter regnskapsloven § 8-3 første ledd annet punktum er tilsvarende 1. mars. Fristene i første ledd gjelder for regnskapsår avsluttet på en dato fra 1. juli 2004 til 30. juni 2015.

Fristen for når forsinkelsesgebyr påløper utsettes med én måned dersom årsregnskapet sendes inn elektronisk via Altinn uten mangler. Dette gjelder for regnskapsår avsluttet mellom 1. juli 2004 og 30. juni 2015.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 30 mars 2007 nr. 369, 4 des 2007 nr. 1355, 3 des 2009 nr. 1440, 16 mai 2012 nr. 441, 29 jan 2014 nr. 74.

Se ogsåRegnskapsloven § 8-3 første ledd

§ 9-1-1

Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper – virkeområde

Dette kapittelet gjelder for foretak som i tillegg til å drive annen virksomhet: 1) er gitt en særlig eller eksklusiv rettighet etter EØS-avtalen artikkel 59 første ledd eller 2) er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd og samtidig mottar kompensasjon i en eller annen form knyttet til denne tjenesten. Med mindre departementet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet, gjelder bestemmelsene i dette kapittelet likevel ikke for: 1) foretak som har mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 40 millioner euro i årlig salgsinntekt i de to regnskapsårene før kravene i § 9-1-1 er oppfylt. For offentlige kredittinstitusjoner skal imidlertid den tilsvarende terskelen være en balansesum på et beløp i norske kroner som svarer til 800 millioner euro, 2) foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd, dersom den kompensasjonen de mottar i en eller annen form, ble fastsatt for en passende periode etter en åpen og oversiktlig framgangsmåte uten forskjellsbehandling, eller 3) foretak som departementet unntar fra forskriften i samsvar med EØS-regler som svarer til direktiv 80/723/EØF, som endret ved direktiv 2000/52/EF, artiklene 1 nr. 2, 3a nr. 2 og 4 nr. 2 bokstav a.

Visse foretak som driver virksomhet basert på særlige rettigheter eller tjenester av allmenn økonomisk betydning, må utarbeide adskilte regnskaper. Det finnes unntak for mindre foretak, visse typer kompensasjonsordninger og foretak departementet velger å unnta.AI

referert av 1 →

§ 9-1-2

Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper – definisjoner

I dette kapittelet menes med: 1) «De forskjellige deler av virksomheten»: -) alle varer eller tjenester foretaket har fått en særlig eller eksklusiv rettighet til å levere eller yte, eller alle tjenester av allmenn økonomisk betydning foretaket er tillagt oppgaven med å yte, og -) enhver annen vare eller tjeneste som omfattes av foretakets virksomhet. 2) «Eksklusiv rettighet»: en rettighet som et bestemt foretak er gitt ved lov, forskrift eller enkeltvedtak og som gir foretaket enerett til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet innenfor et bestemt geografisk område. 3) «Særlig rettighet»: en rettighet som et begrenset antall foretak er gitt ved lov, forskrift eller enkeltvedtak og som innenfor et bestemt geografisk område: -) begrenser antallet av slike foretak som har tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet til to eller flere, på annen måte enn etter kriterier som er objektive, forholdsmessige og ikke innebærer forskjellsbehandling, -) på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir flere konkurrerende foretak tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet, eller -) på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir ett eller flere foretak rettslige fordeler som i betydelig grad påvirker andre foretaks evne til innenfor samme geografiske område å yte samme tjeneste på vilkår som i all hovedsak er like. 4) «Departementet»: Finansdepartementet samt det departement som har ansvar for den ordningen som gjør at det eller de aktuelle foretakene omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet jf. § 9-1-1 første ledd.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke begreper som brukes når et foretak må utarbeide egne regnskaper for ulike deler av virksomheten. Den definerer hva som regnes som ulike deler av virksomheten, samt hva som menes med eksklusive og særlige rettigheter.AI

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 9-1-1

§ 9-1-3

Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper – pliktens innhold

Foretak som dette kapittelet gjelder for skal for hvert regnskapsår utarbeide en oppgave med resultatoppstillinger for de forskjellige deler av virksomheten (atskilte regnskaper). Inntekter og kostnader skal fordeles mellom de forskjellige deler av virksomheten etter konsekvent anvendte og objektivt begrunnede prinsipper på en slik måte at foretakets økonomiske og organisasjonsmessige struktur gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskaper. Foretaket skal ved utarbeidelse av resultatoppstillingene anvende samme regnskapsprinsipper og samme oppstillingsplan som foretaket har anvendt i foretakets årsregnskap. I oppgaven skal prinsippene for fordeling av inntekter og kostnader opplyses og begrunnes. Det skal opplyses om anvendte regnskapsprinsipper.

Visse foretak må lage egne resultatoppstillinger for hver del av virksomheten. Inntekter og kostnader skal fordeles etter faste og objektive prinsipper. De samme regnskapsprinsippene og oppstillingsplanen som i årsregnskapet skal brukes.AI

referert av 3 →

§ 9-1-4

Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper – registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger – oppbevaring

Regler i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjelder i forhold til utarbeiding av atskilte regnskaper. Oppgave som nevnt i § 9-1-3 skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt.

Reglene om bokføring gjelder når man skal lage adskilte regnskaper. Slike oppgaver skal oppbevares i 5 år etter at regnskapsåret er slutt.AI

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 9-1-3

§ 9-1-5

Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper – revisjon

Foretak som forskriften gjelder for skal påse at oppgave som nevnt i § 9-1-3 bekreftes av en registrert eller statsautorisert revisor. Revisor skal bekrefte at oppgave som nevnt i § 9-1-3 er utarbeidet i samsvar med kravene i denne forskrift.

Bedrifter som er omfattet av denne regelen må sørge for at regnskapsoppgavene blir kontrollert av en revisor. Revisoren skal bekrefte at oppgavene er laget etter reglene i forskriften.AI

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 9-1-3referert av 1 →

§ 9-1-6

Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper – innsendingsplikt og innsyn i regnskapene

Departementet kan bestemme at foretak som dette kapittelet gjelder for skal sende inn oppgaver som nevnt i § 9-1-3 og revisorbekreftelse som nevnt i § 9-1-5 til en nærmere bestemt offentlig myndighet. Departementet kan bestemme at foretak som dette kapittelet gjelder for, skal gi nærmere bestemt offentlig myndighet innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

Departementet kan kreve at enkelte foretak sender inn regnskapsoppgaver og revisorbekreftelse til offentlige myndigheter. De kan også bestemme at myndighetene skal ha innsyn i regnskapsmateriale og registrerte opplysninger.AI

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 9-1-3 Forskrift til regnskapsloven § 9-1-5

§ 9-3-1

Offentlig organs opplysningsplikt til regnskapsregisteret

Forvaltningsorgan som har opplysninger som kan være egnet til å fastslå om det foreligger regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første til fjerde ledd, har plikt til å avgi disse til Regnskapsregisteret. Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt. Nærmere detaljer om overføringen og håndteringen av opplysninger fastsettes i avtale mellom det enkelte forvaltningsorgan og regnskapsregisteret.

Offentlige organer må gi opplysninger til Regnskapsregisteret dersom informasjonen kan vise om noen har plikt til å føre regnskap. Denne plikten gjelder selv om opplysningene er underlagt taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 15 mai 2009 nr. 520.

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første ledd

§ 10-1-1

Årsregnskap for utenlandske foretak som driver virksomhet på norsk sokkel, unntatt petroleumsutvinning og rørledningstransport, eller foretak som driver midlertidig virksomhet på land

Bestemmelsene i § 10-1-2 og § 10-1-3 gjelder for regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som utøver eller deltar i virksomhet som er skattepliktig etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. med unntak av skattepliktige etter lovens § 3 og § 5. Bestemmelsene i § 10-1-2 og § 10-1-3 gjelder også for regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som ikke har varig tilknytning til riket. Bestemmelsene i § 10-1-2 og § 10-1-3 gjelder uavhengig av om virksomhet som nevnt i første ledd er unntatt fra skatteplikt til Norge i henhold til skatteavtale med annen stat.

Reglene i § 10-1-2 og § 10-1-3 gjelder for utenlandske foretak som driver virksomhet på norsk sokkel eller midlertidig virksomhet på land. Dette gjelder uavhengig av om foretaket er fritatt for skatt etter en skatteavtale.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1768 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 10-1-2 Forskrift til regnskapsloven § 10-1-3 Regnskapsloven § 1-2 første leddreferert av 2 →

§ 10-1-2

Regnskapsplikt mv. for regnskapspliktige nevnt i § 10-1-1

Bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 3 til 7 gjelder ikke for regnskapspliktige som nevnt i § 10-1-1 som i regnskapsåret har en omsetning i Norge og/eller på norsk sokkel på mindre enn 5 millioner kroner. Skattekontoret kan ved enkeltvedtak bestemme at det samme skal gjelde for andre regnskapspliktige som nevnt i § 10-1-1. Som små foretak etter regnskapsloven § 1-6 regnes foretak hvis virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel oppfyller vilkårene i lovens § 1-6. Plikten til å sende årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-2 gjelder ikke regnskapspliktige som nevnt i første ledd.

Enkelte regnskapspliktige med lav omsetning i Norge eller på norsk sokkel slipper visse regler for regnskapsføring. De er også fritatt fra å sende årsregnskap til Regnskapsregisteret. Skattekontoret kan bestemme at dette fritaket også gjelder for andre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1768 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 10-1-1 Regnskapsloven § 1-6 Regnskapsloven § 8-2 første leddreferert av 1 →

§ 10-1-3

Fremleggelse av totalregnskap for regnskapspliktige nevnt i § 10-1-1

Årsregnskap for den regnskapspliktiges totale virksomhet med revisjonsberetning og styrets beretning skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet, med mindre det ikke foreligger plikt til å utarbeide årsregnskap m.m. etter regelverket i hjemlandet.

Virksomheter skal kunne vise frem årsregnskap, revisjonsberetning og styrets beretning for offentlige kontrollmyndigheter. Dette gjelder ikke dersom virksomheten ikke har plikt til å lage slike dokumenter etter reglene i hjemlandet sitt.AI

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 10-1-1referert av 1 →

§ 10-1-4

Adgang til å unnta fra regnskapsplikt utenlandske foretak med skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2-37 tredje ledd

Finansdepartementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberetning etter regnskapsloven § 3-1 for foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som er skattepliktig til Norge etter avtale med annen stat sluttet i henhold til lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 35 eller lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-37 tredje ledd.

Finansdepartementet kan bestemme at visse utenlandske foretak som er skattepliktige til Norge, slipper plikten til å lage årsregnskap og årsberetning.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-37 Regnskapsloven § 3-1 Regnskapsloven § 1-2 første ledd

§ 11-1

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2007. Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: 1) Forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskap m.v. 2) Forskrift 16. desember 1998 nr. 1236 om overgangsregler til lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 3) Forskrift 16. desember 1998 nr. 1237 om årsregnskap for utenlandske foretak som driver virksomhet på norsk sokkel, unntatt petroleumsutvinning og rørledningstransport, eller foretak som driver midlertidig virksomhet på land 4) Forskrift 16. desember 1998 nr. 1238 om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern 5) Forskrift 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger 6) Forskrift 19. juli 1999 nr. 816 om avvikende regnskapsår for filial og datterselskap av utenlandsk foretak som anvender avvikende regnskapsår 7) Vedtak 24. september 1999 nr. 1066 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser til lov av 18. juni 1999 nr. 41 om endringer i regnskapsloven m.v. 8) Forskrift 3. november 1999 nr. 1140 om adgang til å unnta visse utenlandske foretak fra regnskapsplikt i Norge 9) Forskrift 10. mars 2000 nr. 218 om summarisk omregning av registrerte regnskapsopplysninger i utenlandsk valuta til norsk valuta for føring i årsregnskapet i henhold til regnskapsloven § 3-4 10) Forskrift 19. desember 2003 nr. 1642 om regnskapsføring av finansielle instrumenter 11) Forskrift 4. juli 2003 nr. 897 om atskilte regnskaper for foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. januar 2007. Samtidig sluttet en rekke eldre forskrifter om regnskap og årsregnskap å være gyldige.AI

Endret 17. november 2006 · i kraft 15. november 2006

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 nov 2006 nr. 1258.

Se ogsåRegnskapsloven § 3-4referert av 1 →

§ 11-2

Virkningstidspunkt

Forskriften gjelder med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 og senere. Opphevelsen av forskrift 19. desember 2003 nr. 1642 om regnskapsføring av finansielle instrumenter (jf. § 11-1 nr. 11) gjelder med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 og senere. Kapittel 9-1 og opphevelsen av forskrift 4. juli 2003 nr. 897 om atskilte regnskaper for foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (jf. § 11-1 nr. 12) gjelder med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 og senere.

Denne forskriften gjelder fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 og senere. Det samme gjelder for opphevelsen av tidligere forskrifter om finansielle instrumenter og atskilte regnskaper.AI

Se ogsåForskrift til regnskapsloven § 11-1

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva kan brukes til å beregne verdi hvis anskaffelseskost ikke er kjent?

Åpne § 1-2-1

Hva skjer når et lite foretak går over til å følge hovedreglene i regnskapsloven?

Åpne § 1-5-1

Kan leieavtaler som ikke var ført i balansen tidligere, fortsette med å ikke være det ved overgang til hovedreglene?

Åpne § 1-5-2

Må jeg lage sammenligningstall til kontantstrømoppstillingen hvis jeg ikke har gjort det før?

Åpne § 1-5-3

Må et konsernregnskap alltid være på norsk?

Konsernregnskap kan utarbeides på svensk, dansk eller engelsk i tillegg til norsk.

Åpne § 3-7-1

Gjelder kravene til opplysninger for transaksjoner med en offentlig myndighet som har kontroll over foretaket?

Åpne § 7-30b-2

Hvordan kan jeg få utlevert opplysninger fra Regnskapsregisteret?

Åpne § 8-1-1

Kan jeg bli bedt om å betale for å få innsyn i et årsregnskap?

Virksomheter som må levere ut årsregnskap til andre enn det offentlige, kan kreve betaling for dette. Gebyret kan ikke være høyere enn det det faktisk koster å utlevere informasjonen.

Åpne § 8-1-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2006
- 17. november 2006i kraft 15. november 2006Endr. i forskrift til regnskapsloven1 §§ endret: § 11-1Finansdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 235 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling frå finanskomiteen om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper)

Stortinget · 24. februar 2011

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.