Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrifter om sjømannspensjonering

forskrift/2000-11-15-1274·21 paragrafer·Sist endret 17. oktober 2024·Utforsk grafen
I kraft 2001-01-01Sist endret ved forskrift/2024-10-17-3115
Hjemmel§ 11Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs§ 12Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs§ 2Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs§ 20Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs§ 3Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs§ 6Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs§ 9Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs
Innhold21 paragrafer

Kapittel 1. Pensjonstrygdens omfang

§ 1-1

Adgang til frivillig pensjonstrygd for arbeidstakere på utenlandsk skip og borefartøy

Disse forskrifter omfatter norsk statsborger og person med fast bopel i Norge meldt til folkeregisteret som er tilsatt på skip eller borefartøy innført i utenlandsk skipsregister, men som ikke er pliktig omfattet av pensjonstrygden for sjømenn etter lovens § 1 nr. 2 første ledd bokstav d første punktum. For å kunne bli frivillig pensjonstrygdet etter disse forskrifter kreves at arbeidstakeren a) har medlemskap i folketrygden, b) påtar seg å svare arbeidstaker- og rederiavgift etter de bestemmelser og satser som gjelder til enhver tid for arbeidstakere som er pliktig omfattet av trygden, og c) søker om det på slik måte som Pensjonstrygden bestemmer. Pensjonstrygden kan innhente de opplysninger en finner nødvendig for å avgjøre en søknad om frivillig trygd, samt for å kontrollere at vilkårene for trygdedekning er til stede. Pensjonstrygden kan sette som vilkår for å innvilge søknaden at søkeren oppnevner en representant for seg her i riket som trygden godkjenner. Vedtak om frivillig trygd gjelder fra og med kalendermåneden etter den måned søknaden kom inn eller fra et senere tidspunkt som søknaden angir. Dersom det finnes rimelig, kan vedtaket gis tilbakevirkende kraft. Skal vedtaket gis virkning for lenger tid tilbake enn tre måneder før den kalendermåned søknaden kom inn, må det dreie seg om samme arbeidsforhold, og det skal svares renter etter de regler som gjelder ved for sent betalt pensjonsavgift (forsinkelsesrenter). Pliktige medlemmer av folketrygden etter ftrl. § 2-2 på norsk sokkel kan få medlemskap fra ansettelsestidspunktet. I den utstrekning det ikke følger noe annet av disse forskrifter, har den frivillig trygdede samme rettigheter og plikter etter lov om pensjonstrygd for sjømenn som pliktig trygdede. Arbeidstaker- og rederiavgift svares normalt i terminer på to måneder, og forfaller til betaling den 20. i påfølgende måned. Dersom det foreligger særlige grunner, kan Pensjonstrygden bestemme at andre terminer og forfallstidspunkt skal benyttes. Arbeidstakeren er selv ansvarlig for at arbeidstakeravgift og rederiavgift betales til trygden, og at betaling skjer til rett tid. Det svares forsinkelsesrenter etter samme regler som ved pliktig trygd. Arbeidstakeren plikter å melde fra dersom trygdedekningen i folketrygden endres eller opphører, og må for øvrig oppfylle de plikter som trygden pålegger vedrørende registrering, meldinger, innsending av avgiftsoppgaver, innbetaling av avgift mv. Arbeidstakeren kan til enhver tid be om at trygd etter disse forskrifter opphører. Opphør etter krav fra arbeidstakeren kan ikke skje med virkning for tidligere tidsrom som det er betalt avgift for, og hvor vilkårene for frivillig trygd var oppfylt. Pensjonstrygden kan bestemme at frivillig trygd opphører dersom arbeidstakeren ikke oppfyller sine plikter overfor trygden. Skyldes opphøret at det ikke er betalt korrekt avgift, herunder eventuelle forsinkelsesrenter, fastsettes tidsrommet trygdedekningen har vart i forhold til innbetalt avgift. Slik etterfølgende beregning av trygdet tidsrom foretas også i andre tilfelle hvor det viser seg i ettertid at det er betalt for lite avgift, jf. lovens § 3 nr. 1 første punktum.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2006 nr. 1344, 22 juni 2009 nr. 947, 18 juni 2021 nr. 2378.

Se ogsåFolketrygdloven § 2-2

§ 1-2

Unntak for arbeidstakere som er medlem av annen offentlig pensjonsordning

Unntatt fra pensjonstrygden for sjømenn er arbeidstakere som på grunn av stillingen om bord er medlemmer av kommunal eller fylkeskommunal pensjonskasse.

Sjømenn som er medlemmer av en kommunal eller fylkeskommunal pensjonskasse på grunn av stillingen sin, får ikke pensjonstrygd for sjømenn.AI

§ 1-3

Unntak for visse grupper arbeidstakere som ikke hører til mannskapet

Unntatt fra pensjonsordningen er musikere, leger, flygere og flymekanikere på skip. Det samme gjelder for personer som utfører reparasjonsarbeider, vedlikeholdsarbeider mv. om bord i skip i fart, når fartøyet ligger i havn for verksted, utrustning eller i dokk, dersom de er tilsatt og lønnet av håndverksfirma, skipsverft og lignende, herunder bemanningsbyråer med dette formål.

Enkelte grupper arbeidstakere på skip har ikke rett til denne pensjonsordningen. Dette gjelder spesifikke yrkesgrupper og personer som utfører reparasjon og vedlikehold via eksterne firmaer.AI

Endret 16. desember 2024 · i kraft 17. oktober 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2014 nr. 1133 (i kraft 1 jan 2014), 17 okt 2024 nr. 3115.
§ 1-4

Heltids tillitsvalgte

Heltids tillitsvalgte kan beholde medlemskapet i Pensjonstrygden for sjømenn utover 12-månedersperioden nevnt i lovens § 1 nr. 3 a) så lenge de lønnes av rederiet og avgift innbetales på vanlig måte.

Heltids tillitsvalgte kan fortsette medlemskapet i Pensjonstrygden for sjømenn etter 12-månedersperioden. Dette gjelder så lenge rederiet betaler lønn og innbetaler avgift på vanlig måte.AI

Endret 7. mai 2013 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2011 nr. 1556 (i kraft 1 jan 2011, forhold som går lenger tilbake kan medregnes dersom det er innbetalt avgift).
§ 1-5
Medlem av Pensjonstrygden for sjømenn som midlertidig arbeider på rederikontor med prosjektarbeid mv., men som senere igjen skal arbeide om bord, opprettholder sitt medlemskap ved fortsatt innbetaling av avgift på vanlig måte innenfor et tidsrom på 12 måneder, jf. pensjonstrygdloven § 1 nr. 3 a). Pensjonstrygden for sjømenn kan i det enkelte tilfelle etter søknad fra rederiet bestemme at medlemskapet opprettholdes ved prosjektarbeid mv. som strekker seg utover 12 måneder, forutsatt at avgift innbetales på vanlig måte. Søknaden rettes til Pensjonstrygden for sjømenn.

Sjømenn som jobber midlertidig på rederikontor kan beholde medlemskapet i Pensjonstrygden for sjømenn dersom avgift betales. Dette gjelder automatisk i 12 måneder, men kan forlenges dersom rederiet søker om det.AI

Endret 7. mai 2013 · i kraft 1. januar 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2011 nr. 1556 (i kraft 1 jan 2011, forhold som går lenger tilbake kan medregnes dersom det er innbetalt avgift).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første ledd

Kapittel 2. Pensjonsgivende fartstid

§ 2-1

Forenklet fartstidsberegning for ferie og fritid

Ved beregning av pensjonsgivende fartstid i utenriksfart før 1. oktober 1975 medregnes et tillegg på 20%. Tillegget forutsettes generelt å dekke tid som det er utbetalt feriegodtgjøring og fritidskompensasjon for, men som det ikke har vært plikt til å betale pensjonsavgift for. Ved beregning av pensjonsgivende fartstid i innenriksfart før 1. oktober 1975 medregnes likeledes et tillegg på 20%, men begrenset for 6 måneders effektiv fartstid for det enkelte tjenesteforhold, dvs. maksimalt 33 dagers tillegg regnet fra den enkelte avmønstringsdato.

For arbeid i utenriksfart og innenriksfart før 1. oktober 1975 legges det til 20 % ekstra tid ved beregning av pensjon. For innenriksfart er dette tillegget begrenset for 6 måneders effektiv fartstid per tjenesteforhold.AI

Endret 24. juni 2005 · i kraft 1. juli 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2005 nr. 669 (i kraft 1 juli 2005 og får virkning for pensjonskrav mv. som tas under første gangs behandling fra og med dette tidspunkt).

Kapittel 3. Alderspensjon

§ 3-1

Medregning av tjenestetid i annen pensjonsordning opptjent på skip

For å nå opp i minstekravet på 150 måneder for rett til pensjon, jf. lovens § 4 nr. 1, kan også medregnes tjenestetid i annen offentlig tjenestepensjonsordning i den utstrekning det gjelder opptjeningstid på skip. Tjenestetid i Statens Pensjonskasse opptjent som statslos regnes i denne forbindelse som opptjent på skip. Ved sammenlegging av tjenestetid etter denne bestemmelse regnes bare med tjenestetid i de pensjonsordninger hvor vedkommende har nådd den fastsatte pensjonsalder for rett til pensjon, eller hvor vedkommende oppebærer alderspensjon fra lavere alder.

Tid jobbet på skip i andre offentlige pensjonsordninger kan telles med for å nå kravet om 150 måneder for rett til pensjon. Tid som statslos i Statens Pensjonskasse regnes som tid på skip. Dette gjelder kun hvis man har nådd pensjonsalderen eller allerede får alderspensjon.AI

Endret 19. desember 2003 · i kraft 2. oktober 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 okt 2003 nr. 1560.
§ 3-2

Medregning av tjenestetid i annen pensjonsordning for arbeidstakere som er unntatt fra trygden

Bestemmelsen omhandler hvordan tid i andre pensjonsordninger skal regnes med for arbeidstakere som ikke er med i folketrygden når det gjelder alderspensjon for sjøfolk.AI

§ 3-3

Inntektsprøvet tillegg

Til pensjonist som fyller vilkårene til fartstid for rett til pensjonstillegg etter lovens § 6 kan det ikke ytes tillegg, dersom den pensjonsgivende inntekt (brutto arbeidsinntekt og andre likestilte ytelser etter folketrygdloven § 3-15) overstiger a) to ganger folketrygdens grunnbeløp når det ytes pensjon for hele kalenderåret b) to ganger folketrygdens grunnbeløp forholdsmessig avkortet når det ytes pensjon for mindre enn 12 måneder i kalenderåret. Ved praktiseringen gjelder ellers følgende: a) Eventuell arbeidsinntekt fra utenlandsk hold medregnes likt med pensjonsgivende inntekt i Norge. b) Den samlede pensjonsgivende inntekt for det enkelte kalenderår avrundes nedover til nærmeste hele 1.000 kroner. Det regnes bare med inntekt for måneder som det ytes sjømannspensjon for i kalenderåret. c) Ved den endelige vurdering av om vilkårene er oppfylt regnes det med størrelsen på grunnbeløpet ved utgangen av det enkelte kalenderår. I forbindelse med kontroll av retten til pensjonstillegget, gjelder følgende dersom pensjonisten har dødd før kontrollen gjennomføres: a) Dersom pensjonisten døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke foretas etterbetaling eller tilbakekreving. b) Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, gjennomføres eventuell etterbetaling, men tilbakekreving unnlates.

Pensjonister med tilstrekkelig fartstid kan miste pensjonstillegget dersom arbeidsinntekten er for høy. Inntekt fra utlandet teller med i beregningen. Det er egne regler for utbetaling og krav dersom pensjonisten dør før kontrollen er ferdig.AI

Endret 19. oktober 2023 · i kraft 29. september 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2000 nr. 1667 (i kraft 1 jan 2001), 29 sep 2023 nr. 1645.

Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første ledd

Kapittel 5. Dekning av utgiftene

§ 5-1

Arbeidstakere som omfattes av gruppe 1 (overordnede)

I tillegg til skipsfører, styrmann og maskinist, jf. lovens § 9 nr. 1, skal følgende stillinger omfattes av avgiftsgruppe 1 (overordnede): a) radiooffiser, rutelos, skipselektriker, purser, forpleiningssjef/stuert, kokk med administrativt ansvar, sjefsmaterialforvalter (sjefstorekeeper), restauratør og bestmann. b) stillinger på passasjerskip: overkokk, sjefskokk. 1. kokk, proviantmester, purserassistent (regnskapsførerassistent), hotellsjef (hotel manager), purser/controller (chief purser/controller), cruisesjef (cruise manager), kjøkkensjef (chef de cuisine), restaurantsjef (restaurant manager), butikksjef (shop manager), husøkonom (housekeeper), food & beverage manager, soussjef, resepsjonssjef og hovmester. c) trålbas på forskningsfartøy. d) stillinger på borefartøyer: plattformsjef, boresjef, teknisk sjef, stabilitetssjef, borer, undervannsutstyrsingeniør, teknisk assistent, boreassistent, kontrollromoperatør (kontrollromvakt I), stabilitetsoperatør, riggmekaniker, elektriker, tårnmann, kontrollromsassistent, radiotelegrafist, sveiser m/sertifikat, forpleiningssjef, maskinromoperatør, sikkerhetsleder, sykepleier, hydraulikkingeniør, dekksoffiser og DP-operatør. e) toktleder og seismisk personell. f) radiosondeoperatør på værskip. g) ROV-personell (personell tilknyttet operasjon av fjernstyrte undervannsfarkoster). h) dykkerpersonell i stilling som: dykkerleder, assisterende dykkerleder, ledende dykker, dykker, luftdykker, gassmann, kammeroperatør I og II, senior teknikker, teknikker I og II, senior tegner. Andre stillinger som har minst samme tarifferte hyre som elektriker eller radiooperatør skal omfattes av gruppe 1 uavhengig av hvilken type skip eller innretning de tilhører. I tvilstilfeller avtaler rederiet med arbeidstaker i hvilken gruppe stillingen skal plasseres. Ytelser fra Pensjonstrygden utbetales i samsvar med hvilken stillingsgruppe avgiften er innbetalt for
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 feb 2003 nr. 386 (i kraft 1 mai 2003), 2 okt 2003 nr. 1560 (i kraft 1 sep 2003), 4 sep 2006 nr. 1081 (i kraft 1 sep 2006, tidligere tjeneste i stillingen som sykepleier medregnes i gruppe 1 dersom det er betalt avgift i denne gruppe), 7 des 2011 nr. 1528 (i kraft 1 jan 2012).
§ 5-2

Beregning av arbeidstakeravgift av sykepenger m.m. som utbetales av Arbeids- og velferdsetaten, jf. lovens § 1 nr. 3 bokstav b

Denne forskrift gjelder for arbeidstakeravgift til pensjonstrygden for sjømenn av sykepenger som gis etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid som er pensjonsgivende etter lov om pensjonstrygd for sjømenn, og som utbetales av Arbeids- og velferdsetaten etter dagsatser. Arbeidstakeravgift av sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, samt omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 9 og 14, beregnes med en dagsats som utgjør 12/260 av månedlig avgift etter lovens § 9 nr. 2.

Regelen forklarer hvordan arbeidstakeravgift til pensjonstrygden for sjømenn beregnes av visse ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette gjelder blant annet sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.AI

Endret 7. desember 2006 · i kraft 30. november 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 30 nov 2006 nr. 1344 (i kraft 1 jan 2007).
§ 5-3

Minste rederiavgift for reder og restauratør

For reder, partreder og restauratør som omfattes av lovens § 1 nr. 4 bokstav c skal rederiavgift etter § 11 svares med et beløp som ikke er mindre enn 150% av arbeidstakeravgift etter § 9.

Reder, partreder og restauratør skal betale en rederiavgift. Denne avgiften skal være minst 150% av arbeidstakeravgiften.AI

§ 5-4

Avgiftsterminer og forfallstidspunkter

For innkreving av avgift til Pensjonstrygden for sjømenn gjelder følgende seks årlige avgiftsterminer og forfallstidspunkter: Forfallstidspunktene er: • 1. termin (januar og februar) forfaller 20. mars • 2. termin (mars og april) forfaller 20. mai • 3. termin (mai og juni) forfaller 20. juli • 4. termin (juli og august) forfaller 20. september • 5. termin (september og oktober) forfaller 20. november • 6. termin (november og desember) forfaller 20. januar.

Bestemmelsen fastsetter når avgift til Pensjonstrygden for sjømenn skal betales. Det er seks faste forfallstidspunkter i året fordelt på ulike terminer.AI

Endret 12. oktober 2001 · i kraft 1. januar 2002
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 sep 2001 nr. 1136 (i kraft 1 jan 2002).

Kapittel 7. Administrasjon

§ 7-1

Rettslig innfordring av pensjonsavgift

I tilfelle hvor rederi helt eller delvis har unnlatt å innbetale pensjonsavgift, kan direktøren på vegne av staten ved Pensjonstrygden for sjømenn begjære konkurs, tvangssalg og utlegg mv. hos skyldneren, samt begjære arrest i skip.

Hvis et rederi ikke betaler pensjonsavgiften, kan staten kreve inn pengene rettslig. Dette kan skje gjennom tvangssalg, utlegg eller ved å begjære konkurs og arrest i skip.AI

Endret 18. juli 2002 · i kraft 19. juni 2002
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 juni 2002 nr. 771.

Kapittel 8. Forskjellige regler

§ 8-1

Skjønnsmessig fastsettelse av pensjonsavgift ved manglende avgiftsoppgave

Pensjonstrygden kan anvende skjønn for å fastsette skyldig pensjonsavgift, når rederiet etter en purring ikke har innsendt manglende avgiftsoppgave for en termin. Ved skjønnsfastsettelsen foretas en konkret vurdering. Det tas bl.a. hensyn til hva som er innbetalt tidligere for samme skip, eller hva som er vanlig bemanning på skip av tilsvarende type og størrelse i samme fart. Skjønnet kan ikke baseres på et lavere antall sjømenn enn det som er nødvendig for at skipet skal vær sjødyktig. Det skjønnsmessig fastsatte beløp kan senere justeres ut fra foreliggende opplysninger.

Pensjonstrygden kan selv anslå hvor mye pensjonsavgift som skal betales hvis et rederi ikke sender inn oppgave etter purring. Anslaget baseres på en konkret vurdering av blant annet tidligere innbetalinger eller vanlig bemanning for lignende skip. Beløpet kan justeres senere når riktige opplysninger foreligger.AI

Endret 28. september 2018 · i kraft 20. september 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 sep 2001 nr. 1136 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 7 juni 2018 nr. 1456 (i kraft 20 sep 2018).
§ 8-2

Gebyrer ved inkassotiltak

For purringer og betalingsoppfordringer anvendes de gebyrsatser som fremkommer i inkassoforskriften av 14. juli 1989 nr. 562 og forskrift om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse så langt de passer. I andre tilfeller foretas en konkret vurdering av arbeidsmengde, kompleksitet og sammenlignbare saker. Følgende satser er kun veiledende • Arrester, inntil 4 rettsgebyr, • Konkursvarsel, 1/3 rettsgebyr, • Utleggsbegjæring, 1 rettsgebyr, • Konkursbegjæring, 2 rettsgebyr og • Tvangssalg av skip, inntil 4 rettsgebyr.

Reglene fastslår hvilke gebyrer som gjelder ved inkasso. For purringer brukes faste satser fra inkassoforskriften, mens andre tilfeller vurderes ut fra arbeidsmengde og kompleksitet.AI

Endret 12. oktober 2001 · i kraft 1. januar 2002
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 sep 2001 nr. 1136 (i kraft 1 jan 2002).
§ 8-3

Godkjenning av akkordforslag

Daglig leder kan godkjenne forslag om akkord eller annet oppgjør som innebærer at krav om pensjonsavgift ikke dekkes fullt ut.

Daglig leder har myndighet til å godkjenne avtaler om akkord eller andre oppgjør. Dette gjelder i tilfeller der kravet om pensjonsavgift ikke blir betalt i sin helhet.AI

Endret 30. september 2022 · i kraft 22. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 sep 2001 nr. 1136 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 22 sep 2022 nr. 1679.
§ 8-4

Utgiftsføring av uerholdelige premie, morarenter, innfordringsutgifter mv

Daglig leder kan ettergi fakturert premie, morarenter og innfordringsutgifter mv. som ikke lar seg inndrive. Kravene utgiftsføres i henhold til enhver tid gjeldende regnskapslovgivning og regnskapsprinsipper.

Daglig leder har lov til å slette krav på premie, renter og innfordringsutgifter dersom pengene ikke lar seg inndrive. Slike slettinger skal føres i regnskapet etter gjeldende regler.AI

Endret 30. september 2022 · i kraft 22. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 sep 2001 nr. 1136 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 22 sep 2022 nr. 1679.
§ 8-5

Avskrivning av for meget utbetalt pensjon

Daglig leder kan ettergi utbetalte pensjoner som ikke lar seg inndrive. Kravene utgiftsføres i henhold til enhver tid gjeldende regnskapslovgivning og regnskapsprinsipper. Ved anvendelse av disse forskrifter legges til grunn prinsipper om minnelig betalingsordning eller av andre rimelighetsgrunner.

Daglig leder kan slette krav på pensjon som er utbetalt for mye dersom pengene ikke kan kreves inn. Dette kan skje gjennom avtaler om betaling eller av andre rimelige grunner.AI

Endret 30. september 2022 · i kraft 22. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 sep 2001 nr. 1136 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrift 22 sep 2022 nr. 1679.

Kapittel 9. Overgangsregler

§ 9-1

Kapitalutløsning av småpensjoner

I tilfelle hvor ytelsen skal utbetales med tilbakevirkning, beregnes utløsningsbeløpet til summen av kapitalverdien av fremtidig pensjon og terminbeløp som er forfalt og ikke foreldet etter bestemmelsene i § 7 i lov om pensjonstrygd for sjømenn. I tilfelle hvor pensjonisten dør før det tidspunkt Pensjonstrygden for sjømenn legger til grunn for kapitalisering av ytelsen, utbetales den etter reglene i § 7 nr. 2 i lov om pensjonstrygd for sjømenn. Ved beregning av kapitalverdien nyttes a) en grunnlagsrente på 8 prosent pro anno for fastlåst pensjon og 6 prosent pro anno for eventuelt krigsfartstillegg. b) tabeller over dødelighetserfaringene for det norske folk (for perioden 1997 – 1999). c) ved kapitalisering av enkepensjoner regnes ikke med gjengiftefrekvens. d) annuiteter (dvs. uten dødsrisiko) for barnepensjoner.

Reglene forklarer hvordan små pensjonsbeløp for sjøfolk gjøres om til en engangssum. Beløpet beregnes ut fra fremtidig pensjon og ubetalte krav, basert på bestemte renter og dødelighetstabeller.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2000 nr. 1667 (i kraft 1 jan 2001).

Kapittel 10. Ikrafttreden

§ 10-1

Forskriftenes ikrafttreden

Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 2001. Fra 1. januar 2001 oppheves følgende forskrifter fastsatt med hjemmel i tidligere bestemmelser i lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn: -) Forskrift av 29. januar 1993 nr. 829 om kapitalutløsning av pensjon og overgangsstønad etter lov av 3.desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn. Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn med hjemmel i lovens § 41 nr. 4 tredje ledd. -) Forskrift av 24. mars 1993 nr. 830 om arbeidstakere som skal omfattes av avgiftsgruppe 1 (overordnede). Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn med hjemmel i lovens § 27 nr. 1. -) Forskrift av 8. september 1993 nr. 845 om adgang til frivillig pensjonstrygd for arbeidstakere på utenlandsk skip og borefartøy. Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn med hjemmel i lovens § 1 nr. 2 første ledd bokstav d annet punktum. -) Forskrift av 25. januar 1995 nr. 85 om at rederavgift beregnet etter § 29 nr. 1 første ledd annet punktum skal gjelde som minstebeløp for reder, partreder og restauratør. Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn med hjemmel i lovens § 29 nr. 1 annet ledd. -) Forskrift av 25. januar 1995 nr. 86 om beregning av arbeidstakeravgift av sykepenger. Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn med hjemmel i lovens § 27 nr. 3 tredje ledd. -) Forskrift av 6. desember 1995 nr. 1084 om unntak fra pensjonstrygden for sjømenn for croupierer på skip. Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn med hjemmel i lovens § 2 nr. 2 tredje ledd bokstav b. -) Forskrift av 27. oktober 1999 om gruppeføring av visse stillinger på passasjerferger i nord- og østersjøfart. Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn med hjemmel i lovens § 27 første ledd (ikke kunngjort i Norsk Lovtidend). -) Foreløpige regler av 16. februar 2000 om forenklet fartstidsberegning for tid som det er utbetalt feriegodtgjøring og fritidskompensasjon for før 1. oktober 1975, og som det ikke er betalt avgift for. Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn i medhold av lovens § 3 nr. 1 annet ledd siste punktum (ikke kunngjort i Norsk Lovtidend). Forskrifter som nevnt i nr. 2 gjelder fortsatt så langt de passer.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem er unntatt fra pensjonstrygden for sjømenn?

Sjømenn som er medlemmer av en kommunal eller fylkeskommunal pensjonskasse på grunn av stillingen sin, får ikke pensjonstrygd for sjømenn.

Åpne § 1-2
Har musikere på skip rett til denne pensjonsordningen?

Enkelte grupper arbeidstakere på skip har ikke rett til denne pensjonsordningen. Dette gjelder spesifikke yrkesgrupper og personer som utfører reparasjon og vedlikehold via eksterne firmaer.

Åpne § 1-3
Kan heltids tillitsvalgte være medlem i Pensjonstrygden etter 12 måneder?

Heltids tillitsvalgte kan fortsette medlemskapet i Pensjonstrygden for sjømenn etter 12-månedersperioden. Dette gjelder så lenge rederiet betaler lønn og innbetaler avgift på vanlig måte.

Åpne § 1-4
Kan jeg beholde medlemskapet i Pensjonstrygden mens jeg jobber på rederikontor?

Sjømenn som jobber midlertidig på rederikontor kan beholde medlemskapet i Pensjonstrygden for sjømenn dersom avgift betales. Dette gjelder automatisk i 12 måneder, men kan forlenges dersom rederiet søker om det.

Åpne § 1-5
Hva skjer med fartstiden for arbeid i utenriksfart før 1. oktober 1975?

For arbeid i utenriksfart og innenriksfart før 1. oktober 1975 legges det til 20 % ekstra tid ved beregning av pensjon. For innenriksfart er dette tillegget begrenset for 6 måneders effektiv fartstid per tjenesteforhold.

Åpne § 2-1
Kan tid fra andre offentlige pensjonsordninger telle med for å få pensjon?

Tid jobbet på skip i andre offentlige pensjonsordninger kan telles med for å nå kravet om 150 måneder for rett til pensjon. Tid som statslos i Statens Pensjonskasse regnes som tid på skip. Dette gjelder kun hvis man har nådd pensjonsalderen eller allerede får alderspensjon.

Åpne § 3-1
Kan tjenestetid fra andre pensjonsordninger regnes med?

Bestemmelsen omhandler hvordan tid i andre pensjonsordninger skal regnes med for arbeidstakere som ikke er med i folketrygden når det gjelder alderspensjon for sjøfolk.

Åpne § 3-2
Kan jeg få pensjonstillegg hvis jeg tjener for mye penger?

Pensjonister med tilstrekkelig fartstid kan miste pensjonstillegget dersom arbeidsinntekten er for høy. Inntekt fra utlandet teller med i beregningen. Det er egne regler for utbetaling og krav dersom pensjonisten dør før kontrollen er ferdig.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2023

  3. 2022

  4. 2018

  5. 2014

  6. 2013

  7. 2006

  8. 2005

  9. 2003

  10. 2002

  11. 2001