Hopp til innhold
Forskrift
Forsvarsdepartementet

Forskrift om tjeneste for militært tilsatte og for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater

Forsvarstilsatteforskriften

forskrift/2017-06-24-997·58 paragrafer·Sist endret 1. april 2022·Utforsk grafen
I kraft 2017-07-01Kunngjort 2017-06-29Sist endret ved forskrift/2022-04-01-516
Hjemmel§ 10Forsvarsloven§ 44Forsvarsloven§ 49Forsvarsloven§ 50Forsvarsloven§ 51Forsvarsloven§ 52Forsvarsloven§ 54Forsvarsloven§ 55Forsvarsloven§ 56Forsvarsloven§ 62Forsvarsloven§ 64Forsvarsloven
Innhold58 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde, tilsetting, kommandomyndighet, oppsigelse, avskjed og suspensjon

§ 1

Hvem forskriften gjelder

Forskriften gjelder for a) militært tilsatte b) sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater der det er fastsatt i forskriften. Kapittel 10 om billighetserstatning gjelder også for tilsatte i politiet.

Denne forskriften bestemmer hvem reglene for tilsetting og oppsigelse i Forsvaret gjelder for. Den omfatter militært ansatte og enkelte sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater. Regler om billighetserstatning gjelder også for politiet.AI

§ 2

Tilsetting

Forsvarssjefen tilsetter offiserer, befal, grenaderer og konstabler (militært tilsatte) i grad og forsvarsgren i Forsvaret i følgende tilfeller a) etter fullført utdanning som kvalifiserer for slik tilsetting b) etter innstilling fra Forsvarssjefens råd. Myndigheten til å tilsette militært tilsatte fast til de fyller 60 år, kan ikke delegeres. Forsvarsdepartementet konstituerer militære embetsmenn i stilling. Forsvaret kan fastsette i personalreglementet at ledige stillinger bare kunngjøres internt eller i bestemte virksomheter. I særlige tilfeller kan det fastsettes i personalreglementet at kunngjøring kan unnlates.

Forsvarssjefen tilsetter militært personell etter fullført utdanning eller etter innstilling fra Forsvarssjefens råd. Forsvarsdepartementet konstituerer militære embetsmenn. Noen stillinger kan kunngjøres internt, eller i spesielle tilfeller slett ikke.AI

referert av 1 →

§ 3

Forsvarssjefens kommandomyndighet

Forsvarssjefen har kommandomyndighet over de militært tilsatte. Kommandomyndigheten er retten og plikten til å føre kommando på den måten og i det omfanget som er tjenstlig påkrevd og tillatt. Militært tilsatte som ut fra Forsvarets behov beordres til stillinger utenfor Forsvaret, er også under forsvarssjefens kommandomyndighet.

Forsvarssjefen har kommandomyndighet over militært tilsatte. Dette innebærer en rett og plikt til å lede dem slik det er tillatt og tjenstlig påkrevd. Myndigheten gjelder også for militært tilsatte som jobber i stillinger utenfor Forsvaret.AI

§ 4

Oppsigelse, avskjed og suspensjon

Forsvarssjefens råd avgjør saker om oppsigelse, avskjed og suspensjon. Hvis det ikke er flertall for oppsigelse eller avskjed, kan hvert medlem av mindretallet kreve at saken avgjøres av Forsvarsdepartementet. Vedtak etter første ledd kan påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Forsvarssjefens råd bestemmer om ansatte skal sies opp, avskjediges eller suspenderes. Dersom rådet ikke er enig, kan mindretallet be Forsvarsdepartementet avgjøre saken. Vedtaket kan påklages.AI

§ 5

Forsvarssjefens råd og Forsvarssjefens særskilte råd

Forsvarssjefens råd gir innstilling i tilsettingssaker etter § 2 første ledd bokstav b, og skal ledes av en arbeidsgiverrepresentant og i tillegg ha like mange arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter. Hvis to eller flere av medlemmene i Forsvarssjefens råd er uenige med flertallet, gir Forsvarssjefens særskilte råd endelig innstilling i tilsettingssaken. Forsvarssjefens særskilte råd skal være sammensatt på den samme måten som Forsvarssjefens råd.

Forsvarssjefens råd gir innstilling i visse tilsettingssaker. Rådet består av en leder og et likt antall representanter for arbeidsgiver og arbeidstaker. Ved uenighet i rådet er det Forsvarssjefens særskilte råd som gir den endelige innstillingen.AI

Se ogsåForsvarstilsatteforskriften § 2

Kapittel 2. Kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner

§ 6

Hvem som kan inngå og forvalte kontrakter om tjeneste i internasjonale operasjoner

Forsvaret inngår og forvalter kontrakter om beredskap og tjeneste i internasjonale operasjoner. Forsvaret a) mottar og behandler søknader om beredskap og tjeneste i internasjonale operasjoner b) holder oversikt over personer som har inngått kontrakt om beredskap og personer som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner.

Forsvaret har ansvaret for å inngå og følge opp kontrakter for tjeneste og beredskap i internasjonale operasjoner. De behandler søknader og har oversikt over hvem som har kontrakt eller er ute i tjeneste.AI

§ 7

Innholdet i kontraktene

Kontrakt om beredskap og kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner skal inneholde informasjon om a) partenes identitet b) stilling, grad og avdeling c) tidspunktet kontrakten starter og opphører d) eventuelle prøvetidsbestemmelser e) lønn, tillegg og godtgjørelse f) ferie g) hjemsending h) oppsigelse, avskjed og suspensjon i) kravet til gyldig sikkerhetsklarering, jf. § 9 j) kravet til god militær og sivil vandel, jf. § 10 k) plikten til å opplyse om alle forhold av betydning for vandelen, jf. § 11 l) kravet til helse, jf. § 12 m) plikten til å møte i samsvar med beordringen og å gjennomføre forberedende trening og øving, jf. § 17 n) at personen kan midlertidig beordres til en annen tjenestestilling, jf. § 21 o) øvrige plikter som skal følges ved internasjonale operasjoner, jf. § 30. Forsvaret fastsetter maler for kontraktene. En kontrakt skal også inneholde opplysninger om at Forsvaret kan avslutte kontrakten med umiddelbar virkning hvis a) personen anses uskikket til tjeneste i internasjonale operasjoner av helsemessige, sikkerhetsmessige, disiplinære eller andre årsaker b) personen ikke lenger oppfyller kvalifikasjonskravene for å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, jf. kapittel 3 c) personen flytter til utlandet d) Forsvarets operative eller tjenstlige behov endres.

Denne regelen bestemmer hva som skal stå i kontrakter om beredskap og tjeneste i internasjonale operasjoner. Den lister opp nødvendige opplysninger om arbeidsforholdet og i hvilke tilfeller Forsvaret kan avslutte kontrakten med umiddelbar virkning.AI

Se ogsåForsvarstilsatteforskriften § 9Forsvarstilsatteforskriften § 10Forsvarstilsatteforskriften § 11Forsvarstilsatteforskriften § 12

Kapittel 3. Kvalifikasjonskrav for å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner

§ 8

Krav til militær grunnopplæring

De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, bør ha avtjent ni måneder militær førstegangstjeneste. De som er mannskap om bord på Forsvarets fartøyer som er godkjent for operativ virksomhet, trenger likevel bare tre måneder førstegangstjeneste. Offiserer og befal skal minimum ha bestått offisers- eller befalsutdanning. Offisers- og befalsopplæring i Heimevernet er ikke tilstrekkelig. Forsvaret kan stille andre krav til militær grunnopplæring for militært tilsatte som er uten offisers- eller befalsutdanning, men som har høyere utdanning fra sivile høyskoler og universiteter, og for sivile som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner med status som stridende.

Bestemmelsen setter krav til militær grunnopplæring for personer som skal delta i internasjonale operasjoner. Det gjelder ulike krav avhengig av rolle, utdanning og tjenesteområde.AI

Endret 25. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
§ 9

Sikkerhetsklarering

De som skal gjøre tjeneste i en internasjonal operasjon, skal ha gyldig sikkerhetsklarering i samsvar med kravene som gjelder for tjenestestillingen.

Personer som skal jobbe i internasjonale operasjoner må ha en gyldig sikkerhetsklarering. Denne klareringen skal oppfylle kravene som gjelder for den aktuelle stillingen.AI

referert av 1 →

§ 10

Krav til vandel

De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, skal ha god militær og sivil vandel. De som er straffedømt eller ilagt påtaleunnlatelse for forhold som har en strafferamme på fengsel i to år eller mer, anses ikke å ha god militær eller sivil vandel.

Personer som skal delta i internasjonale operasjoner må ha god militær og sivil vandel. De som er straffedømt eller har fått påtaleunnlatelse for lovbrudd med en strafferamme på fengsel i to år eller mer, oppfyller ikke dette kravet.AI

referert av 1 →

§ 11

Opplysningsplikt til Forsvaret

De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, skal opplyse om a) alle forhold av betydning for vurdering av vandelen, blant annet ilagte straffedommer, forelegg, påtaleunnlatelser og refselser b) fremlagte kompetansebevis er varig eller midlertidig trukket tilbake, eller om det er grunnlag for å tro at kompetansebevisene kan bli trukket tilbake c) han eller hun er plassert i en stilling uten å oppfylle kravene til stillingen. De som har beordringsplikt skal melde fra til Forsvaret hvis de er mistenkt eller siktet i en straffesak.

Personer som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner må opplyse om forhold som påvirker vurderingen av deres vandel, kompetansebevis og om de mangler krav til stillingen. De med beordringsplikt skal melde fra om mistanke eller siktelse i straffesaker.AI

Endret 25. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021

referert av 1 →

§ 12

Krav til helse

De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, skal a) fylle ut egenerklæring om helse b) tilfredsstille kravene til fysisk, medisinsk og psykisk skikkethet c) gjennomgå HIV- og AIDS-testing, avlegge rutinemessige urin- og blodprøver og gjennomgå andre medisinske undersøkelser, kontroller og tester som Forsvaret finner nødvendig d) ta de vaksinene som Forsvaret finner nødvendig, og følge Forsvarets øvrige forholdsregler mot smittsomme sykdommer. Undersøkelsene, kontrollene og testene etter bokstav c skal brukes til å bedømme tjenestedyktighet og andre forutsetninger for tjenesten og for å følge opp forbud mot bruk av alkohol, narkotiske stoffer og dopingmidler. Utgifter til alle pålagte undersøkelser og tiltak etter bokstav c og d dekkes av Forsvaret. Forsvaret skal rapportere om gjennomførte vaksinasjoner til Nasjonalt vaksinasjonsregister etter SYSVAK-registerforskriften.

Personer som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner må oppfylle visse helsekrav. Dette innebærer egenerklæring, medisinsk skikkethet, nødvendige tester og vaksiner. Forsvaret betaler for de pålagte undersøkelsene og tiltakene.AI

referert av 1 →

§ 13

Kompetansebevis

Forsvaret kan kreve fremlagt dokumentasjon for bestått språktest, gyldige sertifikater, lisenser og andre autorisasjoner av dem som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner.

Forsvaret kan kreve dokumentasjon på språkferdigheter, sertifikater, lisenser og andre autorisasjoner fra personer som skal på internasjonale operasjoner.AI

Kapittel 4. Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner

§ 14

Organisering, utrustning og bemanning

Forsvaret skal organisere, utruste og bemanne styrkebidrag til tjeneste i internasjonale operasjoner, slik at belastningen ikke blir uforholdsmessig stor innenfor de rammene situasjonen i operasjonsområdet setter.

Forsvaret skal sørge for at organisering, utrustning og bemanning av styrker i internasjonale operasjoner skjer på en måte som hindrer uforholdsmessig stor belastning, gitt rammene i operasjonsområdet.AI

§ 15

Beordring av sivile som er tilsatt etter 1. januar 2005 i bestemte stillingskategorier

Sivile som er tilsatt i Forsvarsdepartementet og underliggende etater etter 1. januar 2005, kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner hvis de skriftlig samtykker til å bli beordret, eller hvis de er tilsatt i en stillingskategori angitt i vedlegg A og beordringsplikten fremgår av arbeidskontrakten. Det skal fremgå av utlysningen av stillinger angitt i vedlegg A at den som tilsettes, kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner.

Sivile ansatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan beordres til internasjonale operasjoner. Dette krever enten skriftlig samtykke eller at beordringsplikten står i arbeidskontrakten for bestemte stillingskategorier.AI

§ 16

Sivile med status som stridende

Sivile skal ha status som stridende når de skal gjøre tjeneste i stillinger som kan føre til at personen anses å ta direkte del i fiendtlighetene i en væpnet konflikt Norge deltar i. Forsvaret avgjør hvilke stillinger i internasjonale operasjoner som sivile kan tilsettes i, og hvilke sivile som skal gis status som stridende. Sivile som er stridende skal ha uniform, gis militær grad for sivile og kan bevæpnes.

Sivile i internasjonale operasjoner kan få status som stridende dersom stillingen innebærer direkte deltakelse i fiendtligheter. Forsvaret bestemmer hvem som får denne statusen. Slike personer skal bruke uniform, ha militær grad og kan bære våpen.AI

§ 17

Plikter for den som beordres

De som er beordret til tjeneste i internasjonale operasjoner, skal a) møte i samsvar med beordringen b) gjennomføre nødvendig forberedende trening og øving i Norge eller i utlandet. De som ikke kan møte i samsvar med beordringen, skal umiddelbart melde dette til den myndigheten som har beordret og dokumentere hvorfor det ikke er mulig å møte. Medisinske årsaker skal dokumenteres av en av Forsvarets leger eller annen lege utpekt av Forsvaret.

Personer som er beordret til internasjonale operasjoner plikter å møte som avtalt og gjennomføre nødvendig trening. Hvis man ikke kan møte, må dette meldes straks og dokumenteres. Medisinske årsaker krever dokumentasjon fra lege utpekt av Forsvaret.AI

referert av 1 →

§ 18

Frister for å varsle om beordring

De som skal beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner bør motta beordringen minst fire uker før fremmøtet i Norge. Hvis beordringen gis som en offentlig kunngjøring, kan fremmøtedatoen tidligst være fire uker etter at varselet første gang ble kunngjort. De som gjør tjeneste i, eller står til rådighet for, avdelinger som er meldt til internasjonale styrkeregistre, kan beordres med kortere frist for fremmøte i Norge eller uten noen varslingsfrist. Forsvaret kan også stille andre beredskapskrav. Det samme gjelder i andre særlige tilfeller.

Personell som skal i internasjonale operasjoner skal normalt varsles fire uker før fremmøte i Norge. Det finnes unntak for personer i beredskapsavdelinger eller i andre særlige tilfeller, hvor varslingsfristen kan være kortere eller ikke eksistere.AI

§ 19

Vern mot urimelig belastning ved beordring

Forsvaret skal beordre personer til internasjonale operasjoner slik at belastningen blir mest mulig likt fordelt på de tilsatte. Beordringsperiodene skal tilpasses tjenestens art, situasjonen i operasjonsområdet og andre forhold som kan være av betydning. Forsvaret skal informere de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, om når de skal sendes ut og varigheten av tjenesten. Det skal være en balanse mellom nasjonal tjeneste og tjeneste i internasjonale operasjoner, slik at belastningen for den enkelte ikke blir urimelig. Den forberedende tjenesten bør ikke overstige tre måneder og en sammenhengende tjeneste i en internasjonal operasjon bør ikke overstige seks måneder. Mindre krevende operasjoner og stabs- og observatørtjeneste kan likevel vare inntil tolv måneder sammenhengende. Etter tjeneste i internasjonale operasjoner, bør det gå minst det dobbelte av siste beordringsperiode før den tilsatte kan beordres på nytt til tjeneste i internasjonale operasjoner. Forsvaret kan i særlige tilfeller fravike reglene om forberedende tjeneste, sammenhengende tjeneste og perioden mellom beordringer.

Forsvaret skal fordele belastningen ved internasjonale operasjoner likt mellom de ansatte. Det skal være en balanse mellom nasjonal tjeneste og internasjonale oppdrag for å unngå urimelig belastning. Ansatte skal få informasjon om utreise og varighet.AI

referert av 1 →

§ 20

Vernet for de som har beredskapskontrakt

Forsvaret kan pålegge de som har beredskapskontrakt, lengre sammenhengende tjeneste og kortere periode mellom beordringer enn det som følger av § 19. De som har kontrakt på tre år eller mer, skal likevel ikke ha en samlet tjenesteperiode i internasjonale operasjoner på mer enn 2/3 av kontraktsperioden.

Forsvaret kan kreve at personer med beredskapskontrakt jobber lengre sammenhengende og har kortere pauser mellom oppdragene. For kontrakter på tre år eller mer er det likevel en grense for hvor mye av tiden som kan brukes i internasjonale operasjoner.AI

Se ogsåForsvarstilsatteforskriften § 19

§ 21

Midlertidig beordring til annen tjenestestilling

Forsvaret kan midlertidig beordre de som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon til en annen stilling, når det er et operativt eller tjenstlig behov for det. Retten gjelder uansett hvilken forsvarsgren den som beordres tilhører, eller hvilken stilling personen har søkt eller er beordret til. Den som beordres, må være kvalifisert for stillingen.

Forsvaret kan flytte personell i internasjonale operasjoner til andre stillinger hvis det er et tjenstlig eller operativt behov. Den som blir flyttet må være kvalifisert for den nye stillingen.AI

referert av 1 →

Kapittel 5. Fritak for tjeneste i internasjonale operasjoner

§ 22

Fritak ved tungtveiende helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner

Med tungtveiende helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner menes at a) søkerens helse eller personlige forhold gjør beordringen til en uforholdsmessig belastning for søkeren b) søkerens tilknytning til noen i den nærmeste familien gjør beordringen urimelig belastende for søkeren eller andre nærstående c) tidligere beordringer til tjeneste i internasjonale operasjoner vil gjøre beordringen til en ekstraordinær byrde for søkeren d) det foreligger andre tungtveiende grunner. Fritak gjelder fra vedtakstidspunktet og kan gis for et bestemt tidsrom.

Personell kan få fritak fra internasjonale operasjoner dersom det foreligger tungtveiende helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner. Fritaket gjelder fra vedtaket er fattet og kan være tidsbegrenset.AI

§ 23

Behandling av søknad om fritak

En søknad om fritak sendes til den som har beordret søkeren. Den som har beordret søkeren, avgjør søknaden. Avgjørelsen kan påklages til Forsvaret.

En søknad om fritak fra internasjonale operasjoner skal sendes til den som ga beordringen. Denne personen avgjør søknaden. Vedtaket kan påklages til Forsvaret.AI

§ 24

Fritak under tjeneste i en internasjonal operasjon

Den som får fritak under tjeneste i en internasjonal operasjon, skal sendes hjem så snart operative og sikkerhetsmessig forhold gjør det forsvarlig.

Personer som får fritak mens de er i en internasjonal operasjon, skal sendes hjem. Dette skjer så snart det er forsvarlig med tanke på operative og sikkerhetsmessige forhold.AI

Kapittel 6. Særlige rettigheter og plikter under tjeneste i internasjonale operasjoner

§ 25

Informasjon om rettigheter og plikter

Forsvaret skal informere de som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner om den enkeltes rettigheter og plikter og andre forhold av betydning for tjenesten.

Forsvaret plikter å gi informasjon til personer som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Informasjonen skal gjelde den enkeltes rettigheter, plikter og andre viktige forhold for tjenesten.AI

§ 26

Forsikringsordninger

Forsvaret skal forsikre de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner.

Forsvaret har plikt til å sørge for forsikring av personell som jobber i internasjonale operasjoner.AI

§ 27

Rett til å beholde bolig og kvarter gjennom Forsvarsbygg under tjenesten

Forsvarsbygg kan ikke si opp avtale om bolig og kvarter når tilsatte gjør tjeneste i en internasjonal operasjon. Avtalen kan likevel sies opp hvis oppsigelsen ikke medfører særlig ulempe for den tilsatte eller dennes familie. Hvis avtalen ikke forlenges, skal den tilsatte gis tre måneders frist til å flytte, regnet fra tidspunktet den tilsatte kommer hjem til Norge. Den som blir beordret til tjeneste i en internasjonal operasjon, skal snarest opplyse om dette til Forsvarsbygg.

Forsvarsbygg kan som hovedregel ikke si opp boligavtaler mens ansatte er i internasjonale operasjoner. Oppsigelse er kun lov dersom det ikke medfører særlig ulempe for den ansatte eller familien. Ved utflytting gis det tre måneders frist fra hjemkomst til Norge.AI

§ 28

Oppfølging av familie og pårørende

Forsvaret skal ha et eget kontaktpunkt som familien til den som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon, kan henvende seg til for nødvendig informasjon og støtte. Forsvaret kan gi hjemmestøtteordninger der det er behov for det.

Forsvaret skal ha et eget kontaktpunkt for familier til personer i internasjonale operasjoner. Dette punktet skal gi nødvendig informasjon og støtte. Forsvaret kan i tillegg gi hjemmestøtteordninger ved behov.AI

§ 28a

Kompensasjon for ulønnet permisjon til hjemmeboende forelder

Bestemmelsen gir rett til kompensasjon for ulønnet permisjon til en forelder som bor hjemme.AI

Endret 7. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 5 okt 2021 nr. 2947 (i kraft fra den tid Forsvarsdepartementet bestemmer).
§ 28b

Lønnskompensasjon til hjemmeboende forelder for hjemmedager ved barns eller barnepassers sykdom

Denne bestemmelsen gir rett til lønnskompensasjon for hjemmeboende foreldre. Kompensasjonen gjelder for dager man må være hjemme på grunn av sykdom hos barn eller barnepasser.AI

Endret 7. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 5 okt 2021 nr. 2947 (i kraft fra den tid Forsvarsdepartementet bestemmer).
§ 29

Nødvendige medisinske undersøkelser

De som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, skal gjennomgå nødvendige medisinske undersøkelser, kontroller og tester, både under tjenesten og umiddelbart etter hjemkomst til Norge. Forsvarets leger, helsepersonell og sivile skal opplyse om smittsomme sykdommer etter MSIS-forskriften.

Personer i internasjonale operasjoner skal gjennomføre nødvendige medisinske undersøkelser, kontroller og tester. Dette gjelder både mens de er i tjeneste og rett etter at de har kommet hjem til Norge. Helsepersonell og sivile i Forsvaret skal melde fra om smittsomme sykdommer.AI

§ 30

Øvrige plikter for personer som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner

De som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, skal a) unngå handlinger som er egnet til å skade styrkens eller Norges omdømme b) rapportere om folkerettsstridige handlinger til nasjonal overordnet på tjenestestedet.

Personer i internasjonale operasjoner må unngå handlinger som kan skade omdømmet til Norges eller styrkens rykte. De plikter også å rapportere brudd på folkeretten til sin nasjonale overordnede på tjenestestedet.AI

referert av 1 →

§ 31

Plikt til å følge internasjonale forpliktelser

De som er under internasjonal eller utenlandsk kommando, skal følge lover, regler og avtaler og prinsipper i folkeretten som Norge er bundet av.

Personer som tjenestegjør under utenlandsk eller internasjonal kommando, plikter å følge lover, regler og avtaler. Dette inkluderer prinsipper i folkeretten som Norge er bundet av.AI

§ 32

Straffe- og disiplinærjurisdiksjon

De som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner er underlagt norsk straffe- og disiplinærjurisdiksjon, med mindre noe annet følger av folkeretten eller av avtale med et annet land eller en internasjonal organisasjon.

Personer i internasjonale operasjoner følger norske regler for straff og disiplinærtiltak. Dette gjelder med mindre folkeretten eller avtaler med andre land eller organisasjoner sier noe annet.AI

Kapittel 7. Hjemsending

§ 33

Grunnlag for hjemsending

Den som tjenestegjør i en internasjonal operasjon kan sendes hjem hvis hun eller han a) er helsemessig uskikket til videre tjeneste b) ikke bør oppholde seg i operasjonsområdet av sikkerhetsmessige hensyn c) anses uskikket for videre tjeneste i operasjonen på grunn av disiplinære eller andre årsaker d) har brutt bestemmelser fastsatt av norske myndigheter eller av internasjonale organisasjoner for den aktuelle operasjonen.

Personer i internasjonale operasjoner kan sendes hjem hvis de er syke, utgjør en sikkerhetsrisiko, eller er uegnet til tjenesten. Det kan også skje dersom man har brutt regler fra norske myndigheter eller internasjonale organisasjoner.AI

referert av 2 →

§ 34

Myndighet til å avgjøre hjemsending

Sjefen for den norske styrken i en internasjonal operasjon eller sjefen for en flernasjonal styrke, avgjør om en tjenestepliktig skal sendes hjem. I særskilte tilfeller kan også forsvarssjefen eller den forsvarssjefen gir myndighet, avgjøre om en tjenestepliktig skal sendes hjem. Den som beslutter at noen skal sendes hjem, skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før saken avgjøres. Den som avgjørelsen retter seg mot, skal få uttale seg om grunnlaget for avgjørelsen, hvis det er mulig.

Sjefen for den norske styrken eller en flernasjonal styrke bestemmer om en tjenestepliktig skal sendes hjem. I særskilte tilfeller kan forsvarssjefen eller dennes utnevnte avgjøre dette. Beslutningen skal baseres på så god informasjon som mulig, og den det gjelder skal få uttale seg om det er mulig.AI

§ 35

Informasjons- og veiledningsplikt før noen sendes hjem

Forsvaret skal informere den tjenestepliktige skriftlig om grunnlaget for at hun eller han sendes hjem og om klageretten etter § 33 og § 37. Forsvaret skal også informere om muligheten til å bringe saken inn for Ombudsmannen for Forsvaret. Personen har på alle trinn i saksbehandlingen rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter forvaltningsloven § 12.

Forsvaret skal skriftlig informere personer som sendes hjem om hvorfor dette skjer og hvordan man kan klage. Man skal også få vite at saken kan bringes inn for Ombudsmannen for Forsvaret. Det er rett til å bruke advokat eller annen hjelper i saken.AI

Se ogsåForsvarstilsatteforskriften § 33Forsvarstilsatteforskriften § 37Forvaltningsloven § 12

§ 36

Erstatning ved urettmessig hjemsending

Den som urettmessig blir sendt hjem fra en internasjonal operasjon, har krav på erstatning for det økonomiske tapet den blir påført som følge av å bli sendt hjem.

Personer som urettmessig blir sendt hjem fra en internasjonal operasjon, har rett til erstatning. Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet som følger av at man ble sendt hjem.AI

referert av 1 →

§ 37

Klagerett og frister mv

Den som blir sendt hjem, har rett til å klage på vedtaket. Klagen skal være skriftlig og sendes beordringsmyndigheten senest tre uker etter at hun eller han er kommet hjem til Norge. Adgangen etter forvaltningsloven § 31 til å få klagen behandlet selv om klagefristen er oversittet, gjelder tilsvarende. Beordringsmyndigheten skal påtegne klagen og oversende den snarest mulig til rådgivende klagenemnd i hjemsendingssaker (hjemsendingsnemnda). Hjemsendingsnemndas rådgivende uttalelse etter § 39 oversendes forsvarssjefen, som fatter vedtak i klagesaken. Forsvarssjefen skal også ta stilling til størrelsen på det økonomiske tapet hvis den tjenestepliktige ble urettmessig sendt hjem, jf. § 36. Hvis forsvarssjefen helt eller delvis fraviker nemndas uttalelse, kan avgjørelsen påklages til Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefens avgjørelse om erstatning kan alltid påklages til Forsvarsdepartementet. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende ved klage til departementet.

Personer som blir sendt hjem, kan klage på vedtaket skriftlig til beordringsmyndigheten. Forsvarssjefen fatter det endelige vedtaket i klagesaken, men avgjørelser om erstatning eller fravik fra nemndas uttalelse kan påklages til Forsvarsdepartementet.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 31Forsvarstilsatteforskriften § 39Forsvarstilsatteforskriften § 36referert av 1 →

§ 38

Hjemsendingsnemndas sammensetning og funksjon

Hjemsendingsnemnda skal bestå av tre personer som oppnevnes av Forsvarsdepartementet for to år av gangen. Lederen skal være jurist uten tilknytning til Forsvaret eller Forsvarsdepartementet. Det skal være en representant fra arbeidsgiver og en representant fra arbeidstakerorganisasjonene. Nemnda bør starte saksbehandlingen innen to uker etter at en klage er fremmet. Før årsskiftet skal nemnda utarbeide en rapport om nemndas virksomhet gjennom året. Rapporten skal sendes til Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen.

Hjemsendingsnemnda består av tre personer oppnevnt av Forsvarsdepartementet, inkludert en uavhengig jurist som leder, samt representanter for arbeidsgiver og arbeidstaker. Nemnda skal behandle klager og rapportere om sitt arbeid årlig.AI

§ 39

Hjemsendingsnemndas rådgivende uttalelse i klagesaker

Nemnda skal vurdere helhetlig om hjemsendingsvedtaket er i samsvar med § 33. Klageren har rett til å forklare seg muntlig for nemnda, med mindre nemnda finner det åpenbart unødvendig for sakens opplysning. Nemnda har rett til innsyn i alle sakens dokumenter, og kan innhente nødvendige opplysninger i saken fra Forsvaret. Nemnda gir råd til forsvarssjefen om klagen bør tas til følge eller ikke. Nemnda kan gi råd om den som ble sendt hjem, skal erklæres skikket til fremtidige internasjonale operasjoner. Hvis klageren også er ilagt en disiplinær refselse og den er påklaget, eller hvis klageren er under straffeforfølgning, skal nemnda utsette behandlingen hvis avgjørelsen kan ha betydning for nemndas behandling av klagen. Mener nemnda at hjemsendingspraksisen er uforsvarlig eller urimelig, og at praksisen bør tas opp med beordringsmyndigheten eller den internasjonale organisasjonen som gjennomfører operasjonen, skal nemnda gi en uttalelse om dette til Forsvarsdepartementet.

En nemnd vurderer om et vedtak om hjemsending er riktig når det klages. Nemnda gir råd til forsvarssjefen om klagen skal følges, og om personen er skikket til fremtidige operasjoner. Nemnda kan også varsle departementet hvis praksisen er urimelig.AI

Se ogsåForsvarstilsatteforskriften § 33referert av 1 →

Kapittel 8. Etter tjenesten i internasjonale operasjoner

§ 40

Rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging

Forsvaret skal innen rimelig tid etter at de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner har kommet hjem, utrede og vurdere deres helse. De som har tjenestegjort skal tilbys psykiatrisk og psykologisk oppfølging i samsvar med forsvarsloven § 54. Retten etter forsvarsloven § 54 andre ledd gjelder så langt personen kan forventes å ha nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Oppfølgingen skal, så langt det er hensiktsmessig, gis i nærheten av den enkeltes bosted. Også de som tar kontakt med Forsvaret senere enn ett år etter endt tjeneste, skal få hjelp til å komme i kontakt med relevante helsetilbud, enten hos Forsvaret eller i helsevesenet. Rettighetene etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for pårørende til den som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Forsvaret skal utrede helsen til personer som har vært i internasjonale operasjoner etter hjemkomst. De har rett til psykisk oppfølging dersom tiltakene er nyttige og kostnadene er rimelige. De samme rettighetene gjelder for pårørende.AI

Se ogsåForsvarsloven § 54

§ 41

Rett til annen nødvendig oppfølging

For de som har rett til annen nødvendig oppfølging etter forsvarsloven § 54 tredje ledd, og som ikke lenger er i tjeneste, skal Forsvaret a) tilby et fast kontaktpunkt b) gi råd og veiledning om rettigheter og tilgjengelig hjelp c) tilrettelegge for fellesaktiviteter. Retten til annen oppfølging fra Forsvaret kommer i tillegg til retten til oppfølging i helsevesenet.

Personer som har rett til nødvendig oppfølging etter internasjonale operasjoner og ikke lenger er i tjeneste, skal få tilbud om kontaktpunkt, råd om rettigheter og fellesaktiviteter fra Forsvaret. Dette kommer i tillegg til hjelp fra helsevesenet.AI

Se ogsåForsvarsloven § 54

§ 42

Plikt til veiledning og informasjon

Innen seks måneder etter at tjenesten i en internasjonal operasjon er avsluttet, skal Forsvaret gi den som har utført tjenesten, en skriftlig orientering om Forsvarets veilednings- og oppfølgingsansvar, og praktisk informasjon om kontaktpunkter for oppfølging og veiledning.

Forsvaret skal gi en skriftlig orientering til personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Denne skal inneholde informasjon om Forsvarets ansvar for veiledning og oppfølging, samt praktisk informasjon om hvem man kan kontakte.AI

Kapittel 9. Erstatning ved tjeneste i internasjonale operasjoner

§ 43

Forvaltningsorgan og klageinstans

Krav om erstatning etter forsvarsloven § 55 første ledd behandles av Statens pensjonskasse. Vedtak i sak om erstatning for psykiske belastningsskader kan påklages til klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder for saker som nevnt i første ledd annet punktum, med de særlige regler som følger av forskrift 24. juni 2011 nr. 651 om klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.

Statens pensjonskasse behandler krav om erstatning etter forsvarsloven. Vedtak om erstatning for psykiske belastningsskader fra internasjonale operasjoner kan påklages til en egen klagenemnd.AI

Endret 25. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2021 nr. 2132 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForsvarsloven § 55

§ 44

Utmåling og utbetaling av erstatning

Reglene på skadetidspunktet legges til grunn ved utmålingen av erstatningen. Erstatning skal utbetales som en engangsytelse. Hvis det samlede beløpet utgjør mer enn ni ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den skadelidte velge å få utbetalt erstatningen helt eller delvis i terminer. Før utbetalingene starter, skal Statens pensjonskasse informere om konsekvensene av valget mellom engangsutbetaling og terminytelser. Ytelser i terminer skal utbetales månedlig frem til oppnådd pensjonsalder og er å regne som avdrag på det totale erstatningsbeløpet. Utbetales erstatningen til etterlatte, skal ytelsene i terminer omgjøres til en engangsutbetaling.

Erstatningen beregnes etter reglene som gjaldt da skaden skjedde. Beløpet betales ut som en engangssum, men ved større beløp kan man velge månedlige utbetalinger frem til pensjonsalder. Ved utbetaling til etterlatte skal terminbeløp gjøres om til en engangssum.AI

§ 44a

Behandling av spesialisterklæringer i erstatningssaker

Dersom det er innhentet en spesialisterklæring etter særskilt mandat i anledning erstatningssaken, og Statens pensjonskasse vil fatte vedtak som strider med den sakkyndiges konklusjon om årsakssammenheng mellom tjenesten og anførte psykiske plager, skal det innhentes en tilleggserklæring. Dersom Statens pensjonskasse etter å ha innhentet en erklæring som nevnt i første ledd fortsatt vil fatte vedtak som strider med den sakkyndiges konklusjon, må det innhentes en ny spesialisterklæring fra en annen sakkyndig. Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder kun i saker om erstatning for psykisk belastningsskade etter forsvarsloven § 55 første ledd.

Hvis Statens pensjonskasse vil fatte et vedtak som er i strid med en sakkyndig konklusjon om årsakssammenheng ved psykiske plager, må det hentes inn en tilleggserklæring. Dersom vedtaket fortsatt skal stride mot konklusjonen, må en ny spesialisterklæring fra en annen sakkyndig hentes inn. Reglene gjelder kun for erstatning for psykisk belastningsskade.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 april 2022 nr. 516.

Se ogsåForsvarsloven § 55

Kapittel 10. Billighetserstatning

§ 45

Rett til billighetserstatning for psykiske belastningsskader

Den som er påført en psykisk belastningsskade som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, har rett til billighetserstatning. Rett til billighetserstatning har også politi som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner, og militært og sivilt tilsatte på tjenestereise til internasjonale operasjoner. Som internasjonale operasjoner regnes i denne sammenhengen også operasjoner som ikke krever bruk av militære styrker. Psykiske belastningsskader som medfører en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, gir rett til billighetserstatning.

Personer som har fått en psykisk belastningsskade som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, kan ha rett til billighetserstatning. Dette gjelder også for politi samt militært og sivilt tilsatte på tjenestereise. Skaden må medføre en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.AI

referert av 1 →

§ 46

Billighetserstatningens størrelse og utmåling

Den som blir varig medisinsk invalid med 54 prosent eller mer, skal ytes erstatning tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp på utbetalingstidspunktet. Ved lavere medisinsk invaliditet reduseres erstatningen tilsvarende.

Personer med en varig medisinsk invaliditet på 54 prosent eller mer får en bestemt erstatningssum. Ved lavere grad av medisinsk invaliditet blir erstatningen mindre.AI

referert av 1 →

§ 47

Billighetserstatning til etterlatte

Hvis det er fremmet krav om billighetserstatning, og erstatningen ikke er utbetalt før den erstatningsberettigede dør, skal erstatningen etter § 45 og § 46 utbetales til de etterlatte. Som etterlatte regnes den skadelidtes a) ektefelle b) samboer c) barn under 20 år d) andre som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Som samboer regnes den som har bodd sammen med den skadelidte i ekteskapslignede forhold på samme folkeregistrerte adresse de siste to årene før skadetidspunktet. Det gjelder likevel ikke et krav til felles botid hvis de på skadetidspunktet har eller venter felles barn og eier felles bolig. Etterlatte barn under 20 år skal ha minst 40 prosent av erstatningsbeløpet, selv om avdøde etterlater seg ektefelle, samboer eller andre som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Hvis en person dør før en billighetserstatning er utbetalt, skal pengene gå til etterlatte. Dette inkluderer ektefelle, samboer, barn under 20 år og andre som ble forsørget av den avdøde.AI

Se ogsåForsvarstilsatteforskriften § 45Forsvarstilsatteforskriften § 46

§ 48

Billighetserstatningens forhold til andre ytelser

Billighetserstatningen kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser og utbetaling av private forsikringer. Billighetserstatning som allerede er utbetalt, skal komme til fradrag krone for krone fra erstatning som staten utbetaler etter andre erstatningsrettslige grunnlag. Har staten utbetalt erstatning for den påførte skaden etter andre erstatningsrettslige grunnlag, skal billighetserstatningen reduseres krone for krone. Hvis skadelidte oppnår høyere ytelse etter forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner enn etter denne forskriften kapittel 10, skal ytelsen utbetales etter forskrift 22. desember 2009 nr. 1768.

Billighetserstatning gis i tillegg til trygdeytelser og private forsikringer. Beløpet trekkes imidlertid fra hvis staten betaler erstatning etter andre regler. Man får den høyeste ytelsen dersom man har rett på kompensasjon for psykiske belastningsskader fra internasjonale operasjoner.AI

§ 49

Forvaltningsorgan og klageinstans

Krav om billighetserstatning behandles av Statens pensjonskasse. Vedtak i sak om billighetserstatning kan påklages til klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder med de særlige regler som følger av forskrift 24. juni 2011 nr. 651 om klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.

Krav om billighetserstatning behandles av Statens pensjonskasse. Vedtak i slike saker kan påklages til klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.AI

Endret 25. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2021 nr. 2132 (i kraft 1 juli 2021).
§ 50

Foreldelse og søksmålsfrist

Erstatningskrav som følge av psykiske belastningsskader som er påført før 1. januar 2005, foreldes tidligst 1. januar 2008. For øvrig gjelder foreldelsesloven, med de særregler som følger av forsvarsloven § 56 første og andre ledd. Søksmål må reises innen fristen i forsvarsloven § 56 tredje ledd første punktum.

Regelen bestemmer når krav om billighetserstatning for psykiske belastningsskader foreldes. For skader påført før 1. januar 2005 skjer foreldelse tidligst 1. januar 2008. For andre krav gjelder foreldelsesloven og forsvarsloven.AI

Endret 25. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2021 nr. 2132 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForsvarsloven § 56

Kapittel 11. Pliktmessig avhold

§ 51

Avholdsplikt for sivilt tilsatte

Avholdsplikten etter forsvarsloven § 62 gjelder også for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater i stillinger med arbeidsoppgaver som gir tilsvarende grunn til å fastsette en avholdsplikt som for militært tilsatte i Forsvaret. I vurderingen av om stillingen gir grunn til å fastsette en avholdsplikt, skal det legges vekt på om den omfatter a) sikkerhetsoppgaver b) håndtering av våpen og annet farlig teknisk utstyr c) operative oppgaver d) tjeneste i nær sammenheng med tjenestepliktige e) arbeid i konfliktområder, operative hovedkvarter eller lignende.

Sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan bli pålagt plikt til avhold. Dette gjelder dersom arbeidsoppgavene gir grunn til det, på samme måte som for militært ansatte.AI

Se ogsåForsvarsloven § 62referert av 1 →

§ 52

Pliktmessig avhold ved permisjon eller fritid

Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater har pliktmessig avhold under permisjon og i fritiden hvis en av følgende situasjoner foreligger a) endrede sikkerhetsmessige situasjoner som etter Forsvarets vurdering krever økt tilgjengelighet for hele eller deler av Forsvaret b) høyere beredskap for hele eller deler av Forsvaret. Pliktmessig avhold etter første ledd gjelder bare tilsatte i stillinger med arbeidsoppgaver omtalt i § 51 andre ledd bokstav a til e.

Visse ansatte i Forsvaret må avstå fra alkohol i permisjon og fritid. Dette gjelder ved høyere beredskap eller endrede sikkerhetssituasjoner som krever økt tilgjengelighet. Regelen gjelder kun for spesifikke stillinger.AI

Se ogsåForsvarstilsatteforskriften § 51

§ 53

Gjennomføringen av avholdsplikten

Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater er påvirket av alkohol etter forsvarsloven § 62 når ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Alkoholkonsentrasjon i blodet er større enn 0,2 promille. b) Alkoholmengden i kroppen kan føre til en alkoholkonsentrasjon i blodet større enn 0,2 promille. c) Alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften er større enn 0,1 milligram per liter luft. Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal straks informere arbeidsgiver om andres bruk av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel dersom bruken er egnet til å påvirke tjenesteutførelsen. Avholdsplikten etter forsvarsloven § 62 gjelder på samme måte ved tjeneste i internasjonale operasjoner.

Reglene fastsetter når ansatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater regnes som påvirket av alkohol. Ansatte skal straks informere arbeidsgiver dersom andre bruker alkohol eller andre berusende midler på en måte som kan påvirke tjenesten. Reglene gjelder også ved internasjonale operasjoner.AI

Se ogsåForsvarsloven § 62

§ 54

Unntak fra avholdsplikten

Arbeidsgiveren kan godkjenne at militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater som er underlagt pliktmessig avhold, kan drikke alkohol i moderate mengder i forbindelse med representasjon eller sammenkomster i tjenestetiden. Avholdsplikten gjelder ikke for legemidler som inntas i samsvar med gyldig resept fra lege, tannlege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett. Den som inntar legemidler som kan virke berusende eller bedøvende, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om det.

Arbeidsgiver kan godkjenne moderat alkoholbruk i forbindelse med representasjon eller sammenkomster i tjenestetiden. Avholdsplikten gjelder ikke for legemidler med gyldig resept, men arbeidsgiver skal informeres hvis medisinene virker berusende eller bedøvende.AI

Kapittel 12. Ikrafttredelse og oppheving

§ 55

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2017. Fra samme tidspunkt oppheves 1) forskrift 30. desember 2004 nr. 1906 om pliktavhold 2) forskrift 2. desember 2004 nr. 1563 om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. 3) forskrift 30. juni 2010 nr. 1043 om oppfølging og erstatning for personell som tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. juli 2017. Samtidig sluttet tre tidligere forskrifter om pliktavhold, billighetserstatning og oppfølging av personell i internasjonale operasjoner å gjelde.AI

Endret 25. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021

Vedlegg

Vedlegg A

Sivile kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner hvis de er tilsatt som 1) lagerbetjent 2) maskinsjef 3) lagerleder 4) lagerkontrollør 5) transportleder 6) lagersjef 7) skipsfører 8) inspektør 9) verkstedleder 10) vedlikeholdsleder 11) vaktbetjent 12) brannkonstabel 13) brannmester 14) overbrannmester 15) proviantforvalter 16) garnisonstannlege 17) overlege 18) fagsjef 19) lufthavnbetjent 20) nestvaktsjef 21) vaktsjef 22) lege 23) bedriftssykepleier 24) bedriftsoverlege 25) spesialpsykolog 26) sjefspsykolog 27) sykepleier 28) spesialutdannet sykepleier 29) avdelingssykepleier 30) oversykepleier 31) hjelpepleier 32) fysioterapeut 33) bioingeniør 34) avdelingsbioingeniør 35) sjefsbioingeniør 36) radiograf 37) kontorsjef 38) underdirektør 39) avdelingsdirektør 40) førstesekretær 41) konsulent 42) førstekonsulent 43) sekretær 44) sjåfør 45) ingeniør 46) avdelingsingeniør 47) overingeniør 48) sjefsingeniør 49) tekniker 50) laborant 51) forsker 52) spesialarbeider 53) fagarbeider 54) arbeidsleder 55) mester 56) seksjonsleder 57) assisterende kjøkkensjef 58) kjøkkensjef 59) driftstekniker 60) driftsleder 61) radioleder 62) senioringeniør 63) kokk 64) sikkerhetsvakt 65) vaktførstebetjent 66) seniorkonsulent 67) seniorrådgiver 68) rådgiver.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvem reglene for tilsetting og oppsigelse i Forsvaret gjelder for. Den omfatter militært ansatte og enkelte sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater. Regler om billighetserstatning gjelder også for politiet.

Åpne § 1
Hvem tilsetter offiserer og befal i Forsvaret?

Forsvarssjefen tilsetter militært personell etter fullført utdanning eller etter innstilling fra Forsvarssjefens råd. Forsvarsdepartementet konstituerer militære embetsmenn. Noen stillinger kan kunngjøres internt, eller i spesielle tilfeller slett ikke.

Åpne § 2
Hvem har kommandomyndighet over de militært tilsatte?

Forsvarssjefen har kommandomyndighet over militært tilsatte. Dette innebærer en rett og plikt til å lede dem slik det er tillatt og tjenstlig påkrevd. Myndigheten gjelder også for militært tilsatte som jobber i stillinger utenfor Forsvaret.

Åpne § 3
Hvem avgjør om en ansatt skal sies opp, avskjediges eller suspenderes?

Forsvarssjefens råd bestemmer om ansatte skal sies opp, avskjediges eller suspenderes. Dersom rådet ikke er enig, kan mindretallet be Forsvarsdepartementet avgjøre saken. Vedtaket kan påklages.

Åpne § 4
Hvem gir innstilling i tilsettingssaker?

Forsvarssjefens råd gir innstilling i visse tilsettingssaker. Rådet består av en leder og et likt antall representanter for arbeidsgiver og arbeidstaker. Ved uenighet i rådet er det Forsvarssjefens særskilte råd som gir den endelige innstillingen.

Åpne § 5
Hvem kan inngå kontrakter om internasjonale operasjoner?

Forsvaret har ansvaret for å inngå og følge opp kontrakter for tjeneste og beredskap i internasjonale operasjoner. De behandler søknader og har oversikt over hvem som har kontrakt eller er ute i tjeneste.

Åpne § 6
Hva skal stå i en kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner?

Denne regelen bestemmer hva som skal stå i kontrakter om beredskap og tjeneste i internasjonale operasjoner. Den lister opp nødvendige opplysninger om arbeidsforholdet og i hvilke tilfeller Forsvaret kan avslutte kontrakten med umiddelbar virkning.

Åpne § 7
Hvor lenge må man normalt ha gjort førstegangstjeneste for å delta i internasjonale operasjoner?

Bestemmelsen setter krav til militær grunnopplæring for personer som skal delta i internasjonale operasjoner. Det gjelder ulike krav avhengig av rolle, utdanning og tjenesteområde.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021