§ 1-1. Definisjoner

I forskriften menes med a) grense: Norges territorialgrense over land, i vassdrag og i sjøen b) riksgrense: Norges fastlandsgrense mot Sverige, Finland og Russland, slik den er definert i folkerettslige forpliktelser c) indre Schengen-grenser: medlemsstatenes felles grenser på land, herunder langs elver og innsjøer, lufthavner for interne flygninger i medlemsstatene og havner som brukes til regelmessige interne fergeforbindelser i sjøen, elver og innsjøer d) ytre Schengen-grenser: medlemsstatenes landegrenser, herunder grenser i sjøen, elver og innsjøer, og lufthavner og havner i sjøen, elver og innsjøer, såfremt de ikke er indre grenser e) grenseovergangssted: fastsatte passeringsteder på ytre Schengen-grense og på indre Schengen-grense ved midlertidig gjeninnført grensekontroll f) grensetilsyn: vedlikehold av grensemerking og grensegate g) grensekontroll: inn- og utreisekontroll og grenseovervåking h) inn- og utreisekontroll: kontroll med at personer har lov til å reise inn eller ut av Schengen-medlemsstatenes territorium i) grensepassering: fysisk forflytning over grenser av personer og transportmidler j) transportør: fysisk eller juridisk person som driver yrkesmessig transport av personer, og eiere og førere av private luftfartøy k) landlov: sjøfolks rett til å gå i land og oppholde seg i havnen og i tilgrensende kommuner mens sjøfartøyet ligger i havn.