Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Grunnregler for skoler til utdanning av vernepleiere

forskrift/1980-06-17-8756·16 paragrafer·Sist endret 15. februar 1989·Utforsk grafen
I kraft 1980-06-17Sist endret ved forskrift/1989-02-15-191
Innhold16 paragrafer

Mål

Skolens oppgave er å gi utdanning for arbeid som vernepleier blant barn, ungdom og voksne med funksjonsvansker av fysisk, psykisk og sosial karakter. Skolen skal gi studentene den teoretiske og praktiske undervisning som til enhver tid svarer til de krav som stilles for å gi en best mulig omsorg. Skolen skal i første rekke gi studentene innsikt i oppgavene under omsorgen for de psykisk utviklingshemmede og vernepleiernes plass i denne sammenheng, og stimulere dem til samarbeid med andre grupper i løsningen av disse oppgavene. Skolen skal tilrettelegge undervisningen med sikte på å fremme studentenes utvikling til harmoniske, selvstendige og ansvarsbevisste personer.

Skolens mål er å utdanne vernepleiere som kan jobbe med barn, ungdom og voksne med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker. Undervisningen skal være både teoretisk og praktisk, og fremme studentenes utvikling som selvstendige og ansvarsbevisste personer.AI

referert av 1

Styre

Skolen skal ha eget styre som oppnevnes av skolens eier etter retningslinjer fastsatt av departementet. Nærmere retningslinjer for styrets virksomhet gis av departementet (jfr. bilag 2).

Skolen skal ha et eget styre. Det er skolens eier som oppnevner styret etter retningslinjer fra departementet.AI

Lærere

Skolen skal ha tilstrekkelig antall faste lærere. Nærmere retningslinjer om utdanningskrav for lærerne fastsettes av departementet. I de fag hvor timelærere benyttes, bør det legges vekt på såvel fagkunnskap som pedagogisk innsikt. Skolens rektor skal godkjennes av departementet.

Skolen skal ha nok faste lærere, og departementet bestemmer hvilke utdanningskrav disse skal oppfylle. Rektor skal godkjennes av departementet. For timelærere legges det vekt på fagkunnskap og pedagogikk.AI

Lokaler

Skolen må ha tidsmessige lokaler for undervisningen, med tilhørende kontorrom for skolens faste lærere m.v. Planer for skolebygg må godkjennes av departementet.

Skolen skal ha moderne lokaler til undervisning og kontorplasser til lærerne. Planer for skolebygget må godkjennes av departementet.AI

Undervisningsmateriell

Skolen må ha tidsmessig utstyr for undervisningen. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer.

Skolen plikter å ha moderne utstyr til bruk i undervisningen. Departementet kan bestemme mer detaljerte regler for dette.AI

Meldinger til departementet

Grunnskolen skal innen 1. februar hvert år gi innberetning om sin virksomhet til departementet på fastsatt blankett. For hvert nytt kull studenter som opptas, skal skolen sende departementet oppgave med nærmere opplysninger på fastsatt blankett. For hvert kull studenter som uteksamineres, skal skolen likeledes sende departementet oppgave med nærmere opplysninger på fastsatt blankett.

Skoler som utdanner vernepleiere må hvert år rapportere om sin virksomhet til departementet. Skolen skal også sende informasjon til departementet når nye studenter begynner og når studenter fullfører utdanningen.AI

Undervisningsprogrammets lengde og fordeling

Skoletiden er 3 år á 40 uker, tilsammen 120 undervisningsuker. Skoletiden fordeles på 6 semestre. Høstsemesteret strekker seg fra medio august til ca. 20. desember (18 uker), vårsemesteret fra ca. 8. januar til medio juni (22 uker). Undervisningen tilrettelegges med integrert teoretisk og praktisk undervisning. Teoriundervisningen gis i teoriblokker og som sideløpende undervisning i praksisperiodene. I samtlige semestre kan den praktisk-teoretiske perioden integreres med siste del av den teoretiske, slik at tiden delvis nyttes til praktiske studier og delvis forlenger den teoretiske blokken. Det samlede timetall i skoleplanen er 3.680 timer. Den teoretiske undervisning har et timetall på 1.680 timer. Praksis i aften- og natt-tjeneste bør inngå i noen av praksisperiodene, men ikke overskride 10 % av den praktiske undervisningstid i semesteret. Fravær. Studenter som har vært fraværende mer enn 20 % av undervisningstiden i faget, kan ikke avlegge eksamen uten skolestyrets samtykke. Styrets avgjørelse kan påklages etter vanlige regler.

Opptaksvilkår

Opptak til 3-årig vernepleierutdanning bygger på 3-årig utdanning fra videregående skole eller tilsvarende opplæring/praksis. I 1980 og 1981 kan som en overgangsordning også søkere som har fylt 18 år og har 9-årig grunnskole eller tilsvarende utdanning bli tatt opp. Regler om tildeling av studieplasser gis av skolens styre inntil departementet har gitt nærmere retningslinjer for opptak. Opptaksvilkår utover dette må godkjennes av departementet.

For å komme inn på vernepleierutdanningen kreves det normalt tre års videregående skole eller tilsvarende praksis. Det finnes en tidsbegrenset overgangsordning for søkere med grunnskole. Skolens styre bestemmer hvem som får studieplasser frem til departementet gir retningslinjer.AI

Studiesosiale vilkår

Undervisningen er gratis, men studenten betaler selv de øvrige omkostningene. De vareklær som er nødvendige for studentens praksis, stilles til rådighet.

Selve undervisningen koster ingenting, men studenten må betale for andre utgifter. Nødvendige arbeidsklær til bruk i praksis blir stilt til disposisjon.AI

Rammeplan for utdanningen

Undervisningen fordeler seg slik: Praksisundervisning 2.000 timer Teoretisk undervisning 1.680 timer --------------- Sum 3.680 timer A. Teoretisk undervisning. 1) Vernepleie: ca. 40 % Vernepleie er et yrkesrettet metodefag som primært skal sette studentene i stand til å ivareta en helhetlig og kontinuerlig omsorgs- og opplæringsfunksjon i forhold til psykisk utviklingshemmede. Dette innebærer bl.a. at studentene blir dyktiggjorte til å imøtekomme klientens behov for opplæring/aktivisering, generell sykepleie, tilrettelegging av miljøet og koordinering av tiltak. De andre fagområdene (støttefagene) forutsettes integrert i vernepleierfaget. Praksisundervisningen er en videreføring og utdyping av vernepleiefaget. 2) Medisinske fag: ca. 20 % Støttefag som bl.a. skal gi studentene grunnlag for å forstå årsaksforhold ved funksjonsvansker og forutsetninger for å kunne delta i forebyggende helsearbeid, medisinsk/medikamentell behandling og rehabilitering. 3) Pedagogikk og psykologi: ca. 20 % Støttefag som bl.a. skal gi studentene grunnlag for å forstå menneskets utvikling under ulike livsbetingelser, og forståelse for egne og andres atferd. Fagområdet skal videre gi forståelse for oppdragelsesprinsipper i vårt samfunn, og gi grunnlag for å kunne vurdere opplæringsbehov og midler for gjennomføring av tiltakene. 4) Samfunnsfag og lovgivning: ca. 15 % Støttefag som skal gi studentene forståelse for de systemer og den samfunnsmessige sammenheng de skal arbeide i. Dette innebærer bl.a. forståelse for og orientering om sosiologiske begreper og metode, helsepolitikk/helseplanlegging, forvaltning, administrasjon og helse/sosiallovgivning. 5) Til disposisjon: ca. 5 % B. Praktisk undervisning. 1) Obligatoriske praksisområder. a) Helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU) b) Omsorgen for psykisk utviklingshemmede Hovedtyngden av praksis forutsettes gitt innen HVPU. 2) Valgfritt praksisområde. Det valgfrie området kan utgjøre ca. 1/6 av praksistiden. Ett av de ovennevnte praksisområder må gi praksis innen medisinsk (somatisk) behandling og pleie og utgjøre minst 1/6 av praksistiden. C. Skoleplanens innhold, undervisningsmetoder. I henhold til rammeplanen fastsettes det teoretiske og praktiske innhold i semestrene av den enkelte skole. Skolens praktiske undervisningsområder fastsettes av skolens styre. Veiledning gis av departementet (jfr. bilag 3). Både den teoretiske og praktiske undervisning tilrettelegges slik at teori og praksis gjensidig belyser hverandre. Det bør nyttes undervisningsmetoder som tar sikte på å utvikle studentenes selvstendighet og samarbeidsevne. Det bør være forelesninger, demonstrasjoner, klinikker, seminar, gruppearbeid og ekskursjoner samt selvstudium hvor egenaktivitet stimuleres. I tillegg til lærebøkene bør det tilrettelegges støttelitteratur og annet tidsmessig undervisningsmateriell. Undervisningen bør gi studenten innsikt i de forskjellige problemer og arbeidsoppgaver hun/han vil møte som vernepleier.

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Utvisning

Utvisning fra skolen bør skje når en student har vist atferd som i vesentlig grad står i strid med faglige eller etiske krav til en vernepleier. Skolestyret skal ta standpunkt til utvisning etter uttalelse fra studentråd, lærerråd og rektor. Brudd på ordensregler i internat kan ikke danne grunnlag for utvisning fra skolen, men kan føre til utvisning fra internatet. Vedtak om utvisning kan påklages etter vanlige regler.

En student kan bli utvist fra skolen hvis atferden bryter vesentlig med faglige eller etiske krav til en vernepleier. Brudd på ordensregler i internat gir ikke grunnlag for utvisning fra skolen, men kan føre til utvisning fra internatet.AI

Prøveordninger

Departementet kan etter søknad fra skolen gi samtykke til prøveordninger som er pedagogisk vel underbygget og som antas å være av verdi for vernepleierutdanningen.

Skoler kan søke departementet om lov til å teste ut nye undervisningsmetoder. Dette krever at ordningene er faglig gode og nyttige for utdanningen.AI

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Offentlig godkjenning som vernepleier

Etter å ha gjennomgått vernepleierskolens program, herunder bestått alle prøver og eksamener, kan etter søknad Norgeoffentlig godkjenning som vernepleier meddeles i mehold til § 1 i lov av 14. juni 1974, nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell, jfr. kgl.res. av 9. desember 1977.

Når man har fullført utdanningen ved vernepleierskolen og bestått alle prøver og eksamener, kan man søke om offentlig godkjenning som vernepleier.AI

Se ogsåGrunnregler for skoler til utdanning av vernepleiere (grunnregler i vernepleie) § 1

Dispensasjon

Departementet kan, når praktiske, pedagogiske eller andre spesielle hensyn foreligger, etter begrunnet søknad fra skolen, gjøre unntak fra ovennevnte bestemmelser.

Departementet kan gi skoler dispensasjon fra reglene i dette dokumentet. Dette krever en begrunnet søknad fra skolen og at det foreligger spesielle hensyn.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke grupper skal utdanningen til vernepleiere forberede studentene på å jobbe med?

Skolens mål er å utdanne vernepleiere som kan jobbe med barn, ungdom og voksne med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker. Undervisningen skal være både teoretisk og praktisk, og fremme studentenes utvikling som selvstendige og ansvarsbevisste personer.

Åpne § 1
Skal skolen ha et styre?

Skolen skal ha et eget styre. Det er skolens eier som oppnevner styret etter retningslinjer fra departementet.

Åpne § 2
Må skolen ha nok faste lærere?

Skolen skal ha nok faste lærere, og departementet bestemmer hvilke utdanningskrav disse skal oppfylle. Rektor skal godkjennes av departementet. For timelærere legges det vekt på fagkunnskap og pedagogikk.

Åpne § 3
Hvilke krav stilles til skolens lokaler?

Skolen skal ha moderne lokaler til undervisning og kontorplasser til lærerne. Planer for skolebygget må godkjennes av departementet.

Åpne § 4
Hva slags utstyr skal skolen ha for undervisningen?

Skolen plikter å ha moderne utstyr til bruk i undervisningen. Departementet kan bestemme mer detaljerte regler for dette.

Åpne § 5
Hvem skal skolen sende meldingene til?

Skoler som utdanner vernepleiere må hvert år rapportere om sin virksomhet til departementet. Skolen skal også sende informasjon til departementet når nye studenter begynner og når studenter fullfører utdanningen.

Åpne § 6
Hva kreves for å komme inn på vernepleierutdanningen?

For å komme inn på vernepleierutdanningen kreves det normalt tre års videregående skole eller tilsvarende praksis. Det finnes en tidsbegrenset overgangsordning for søkere med grunnskole. Skolens styre bestemmer hvem som får studieplasser frem til departementet gir retningslinjer.

Åpne § 8
Koster det penger å gå på denne utdanningen?

Selve undervisningen koster ingenting, men studenten må betale for andre utgifter. Nødvendige arbeidsklær til bruk i praksis blir stilt til disposisjon.

Åpne § 9