§ 3-3. Ettergivelse

(1) Innkrevingsmyndighetens kompetanse til å ettergi krav etter innkrevingsloven §§ 18 og 19 gjelder ikke a) bot, jf. straffeloven kapittel 9 b) inndragning, jf. straffeloven kapittel 13 c) krav som kreves inn på vegne av utenlandsk myndighet, med mindre slik myndighet er uttrykkelig delegert d) ansvarskrav etter innkrevingsloven § 31 som er knyttet til et krav som Innkrevingsmyndigheten ikke selv har innkrevingsansvar for e) krav på feilutbetalt bidragsforskudd etter forskotteringsloven dersom den bidragspliktige har bidragsgjeld for barnet for samme periode f) krav på underholdsbidrag etter barnelova eller etter utenlandsk rett dersom det også er løpende bidrag mot den bidragspliktige. Et bidrag fastsatt til kr 0, anses i denne sammenheng også som et løpende bidrag. (2) Innkrevingsmyndighetens kompetanse til å ettergi krav etter innkrevingsloven § 20 gjelder ikke a) forsinkelsesrenter og gebyr ved forsinket betaling mv. som kreves inn på vegne av utenlandsk myndighet, med mindre slik myndighet er uttrykkelig delegert b) forsinkelsesrenter på ansvarskrav etter innkrevingsloven § 31 som er knyttet til et krav Innkrevingsmyndigheten ikke selv har innkrevingsansvar for.