Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps

Innlandsfiskeforskriften

forskrift/2009-06-26-851·7 paragrafer·Sist endret 1. november 2021·Utforsk grafen
I kraft 2009-07-01Kunngjort 2009-06-26Sist endret ved forskrift/2021-10-08-2958 fra 2021-11-01
HjemmelDeleg. til KMD etter lakse- og innlandsfiskloven§ 34Lakse- og innlandsfiskloven§ 15Naturmangfoldloven§ 16Naturmangfoldloven§ 18Naturmangfoldloven
§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder for fiske av innlandsfisk og fangst av kreps på det norske fastland. Forskriften gjelder også for katadrome og marine arter når de befinner seg i vassdrag.

Denne forskriften gjelder for fiske av ferskvannsfisk og fangst av kreps på det norske fastland. Den gjelder også for marine arter og katadrome arter når de er i vassdrag.AI

§ 2

Arter det er tillatt å fiske etter

Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt og ørret. Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet for fiske i vassdraget dersom det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen. Kommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten lokalt eller regionalt er truet.

Regelen fastslår hvilke fiskearter det er lov å fiske etter i innlandet. Det er også mulig å fiske marine arter i vassdrag hvis det er lov i sjøen. Kommunen kan imidlertid forby fiske etter enkelte arter hvis de er truet lokalt eller regionalt.AI

Endret 3. april 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 des 2009 nr. 1816 (i kraft 1 jan 2010), 1 april 2019 nr. 443 (i kraft 1 jan 2020).

referert av 2 →

§ 3

Fiske etter andre arter

Miljødirektoratet kan tillate fiske og fangst av andre arter i samsvar med vilkårene angitt i naturmangfoldloven § 16 tredje og fjerde ledd. Statsforvalteren kan tillate fiske av gjørs, asp og flire og andre arter for hele eller deler av fylket herunder i nærmere bestemte vassdrag, innsjøer eller vassdragsavsnitt, dersom det lokalt er høstingsverdige bestander av disse artene og fisket ikke utgjør noen trussel mot bestandene. Det samme gjelder for fangst av edelkreps. Statsforvalteren kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter § 2 dersom fisket medfører betydelig bifangst av arter det ikke er tillatt å fiske på. Statsforvalteren kan også forby fiske på arter som det er tillatt å fiske på etter § 3, første ledd dersom arten lokalt eller regionalt er truet. For å hindre videre spredning av arter kan statsforvalteren forby fiske av arter det ellers er tillatt å fiske på etter § 2 og § 3 første og annet ledd. Statsforvalteren kan også innføre forbud mot fiske i nærmere avgrensede områder med samme formål.

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan gi tillatelse til å fiske etter arter som ellers ikke er åpne for fiske. Statsforvalteren kan også innføre forbud mot fiske for å beskytte truede arter eller for å hindre spredning av arter.AI

Endret 15. oktober 2013 · i kraft 15. oktober 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 des 2009 nr. 1816 (i kraft 1 jan 2010), 10 okt 2013 nr. 1215 (i kraft 15 okt 2013), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 16Innlandsfiskeforskriften § 2referert av 1 →

§ 4

Regler om fiske og bifangst

Statsforvalteren eller fylkeskommunen, jf. § 2 og § 3, kan fastsette nærmere regler om reguleringer i fisket, herunder fisketid, redskapstyper, fangstmetoder og bifangst. Statsforvalteren og fylkeskommunen kan i tillegg gi regler om fangstrapportering.

Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan bestemme regler for hvordan man fisker i innlandet. Dette gjelder blant annet tidspunkt, utstyr, metoder, bifangst og rapportering av fangst.AI

Endret 12. januar 2010 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 des 2009 nr. 1816 (i kraft 1 jan 2010), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåInnlandsfiskeforskriften § 2Innlandsfiskeforskriften § 3

§ 5

Særskilt uttak av fisk

Miljødirektoratet kan tillate uttak av fisk i samsvar med naturmangfoldloven § 18. Fylkeskommunen kan gi tillatelse til uttak av fisk til vitenskapelige formål for de arter fylkeskommunen har ansvaret for, jf. naturmangfoldloven § 18, bokstav f. Det samme gjelder statsforvalteren for de arter statsforvalteren har ansvaret for.

Miljødirektoratet kan gi tillatelse til uttak av fisk. Fylkeskommunen og statsforvalteren kan også gi tillatelse til uttak av fisk til vitenskapelige formål for de artene de har ansvar for.AI

Endret 15. oktober 2013 · i kraft 15. oktober 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 okt 2013 nr. 1215 (i kraft 15 okt 2013), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 18

§ 6

Overgangsbestemmelser

Forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., som gjelder fiske av ål, oppheves. Forskrifter eller enkeltvedtak som gjelder andre arter gjelder til annet blir bestemt. Det er tillatt å fiske gjørs, asp og flire fra denne forskriften trer i kraft til og med 31. desember 2010, dersom ikke annet følger av forskrift eller enkeltvedtak. Det samme gjelder for fangst av edelkreps.

Regler og vedtak om fiske av ål er ikke lenger gyldige. Regler for andre arter gjelder fortsatt. Det var lov å fiske gjørs, asp, flire og edelkreps frem til 31. desember 2010, med mindre andre regler sa noe annet.AI

§ 7

Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2009.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. juli 2009.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder reglene for fangst av kreps på fastlandet?

Denne forskriften gjelder for fiske av ferskvannsfisk og fangst av kreps på det norske fastland. Den gjelder også for marine arter og katadrome arter når de er i vassdrag.

Åpne § 1
Hvilke fiskearter er det lov å fiske etter i innlandet?

Regelen fastslår hvilke fiskearter det er lov å fiske etter i innlandet. Det er også mulig å fiske marine arter i vassdrag hvis det er lov i sjøen. Kommunen kan imidlertid forby fiske etter enkelte arter hvis de er truet lokalt eller regionalt.

Åpne § 2
Hvem kan tillate fiske etter andre arter?

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan gi tillatelse til å fiske etter arter som ellers ikke er åpne for fiske. Statsforvalteren kan også innføre forbud mot fiske for å beskytte truede arter eller for å hindre spredning av arter.

Åpne § 3
Hvem kan bestemme regler for fiske i innlandet?

Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan bestemme regler for hvordan man fisker i innlandet. Dette gjelder blant annet tidspunkt, utstyr, metoder, bifangst og rapportering av fangst.

Åpne § 4
Hvem kan tillate uttak av fisk?

Miljødirektoratet kan gi tillatelse til uttak av fisk. Fylkeskommunen og statsforvalteren kan også gi tillatelse til uttak av fisk til vitenskapelige formål for de artene de har ansvar for.

Åpne § 5
Hva skjedde med reglene for fiske av ål?

Regler og vedtak om fiske av ål er ikke lenger gyldige. Regler for andre arter gjelder fortsatt. Det var lov å fiske gjørs, asp, flire og edelkreps frem til 31. desember 2010, med mindre andre regler sa noe annet.

Åpne § 6
Når trådte denne forskriften i kraft?

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. juli 2009.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2019

  2. 2013

  3. 2010