Hopp til innhold
Forskrift
Barne- og familiedepartementet

Forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker

Kirkebyggforskriften

forskrift/2020-12-18-2827·5 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-12-18

Virkeområde

Forskriften gir regler om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker tilknyttet Den norske kirke, som ikke er fredet etter kulturminneloven. Med forvaltning menes her avhending, riving eller tiltak ut over vanlig vedlikehold. Med kulturhistorisk verdifulle kirker menes her kirker som er listeført av Riksantikvaren. Listeført er alle kirker bygget i perioden 1650 til 1850, samt et utvalg yngre kirker.

Forskriften gjelder for kirker tilknyttet Den norske kirke som er listeført av Riksantikvaren, men som ikke er fredet. Reglene gjelder ved salg, riving eller tiltak som går utover vanlig vedlikehold.AI

referert av 1

Listeføring av kirker

Kulturhistorisk verdifulle kirker som ikke er fredet kan føres på listen. Riksantikvaren og kirkelige organer kan foreslå endringer i listen. Kirkelige organer sender sine forslag til Riksantikvaren. Forslag om endringer i listen legges frem for berørte eiere, fylkeskommuner, Sametinget, kommuner og kirkelige organer før Riksantikvaren treffer sin beslutning. Riksantikvaren beslutter om en kirke skal legges til eller tas ut av listen. Listen holdes oppdatert på Riksantikvarens nettside og i kulturminnedatabasen Askeladden.

Kirker med kulturhistorisk verdi som ikke er fredet kan settes opp på en liste. Riksantikvaren avgjør hvem som skal være med på listen, etter at relevante parter er informert om forslag til endringer.AI

Kirkelig godkjenningsorgan

Kirkemøtet fastsetter ett eller flere organ for godkjenning av avhending, riving eller tiltak ut over vanlig vedlikehold, jf. § 1 annet ledd.

Kirkemøtet bestemmer hvem som skal godkjenne salg, riving eller større endringer av kirkebygg som går utover vanlig vedlikehold.AI

Se ogsåKirkebyggforskriften § 1referert av 1

Saksbehandling

Søknad om avhending, riving eller tiltak ut over vanlig vedlikehold av listeført kirke sendes til godkjenningsorganet kirken fastsetter, jf. § 3. Søknadspliktig er også tiltak som berører fast inventar som inngår i en kulturhistorisk sammenheng med kirkebygget, som altertavle, prekestol, døpefont, kirkebenker, orgel, kirkeklokker, kunstnerisk utsmykning mv. Dersom organ for soknet er i tvil om tiltaket omfattes av første ledd, skal Riksantikvaren konsulteres. Før godkjenningsorganet treffer sin beslutning, skal saken forelegges Riksantikvaren til uttalelse. Godkjenningsorganets avgjørelse kan legges frem til ny vurdering og avgjørelse av det organ Kirkemøtet utpeker.

Det kreves søknad for å rive, selge eller gjøre større endringer på listeførte kirker. Dette gjelder også for fast inventar med kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren skal uttale seg før en beslutning tas.AI

Se ogsåKirkebyggforskriften § 3

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2021.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2021.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke kirker gjelder denne forskriften for?

Forskriften gjelder for kirker tilknyttet Den norske kirke som er listeført av Riksantikvaren, men som ikke er fredet. Reglene gjelder ved salg, riving eller tiltak som går utover vanlig vedlikehold.

Åpne § 1
Hvilke kirker kan stå på listen?

Kirker med kulturhistorisk verdi som ikke er fredet kan settes opp på en liste. Riksantikvaren avgjør hvem som skal være med på listen, etter at relevante parter er informert om forslag til endringer.

Åpne § 2
Hvem bestemmer hvilket organ som skal godkjenne tiltak i kirkebygg?

Kirkemøtet bestemmer hvem som skal godkjenne salg, riving eller større endringer av kirkebygg som går utover vanlig vedlikehold.

Åpne § 3
Må jeg søke om å rive en listeført kirke?

Det kreves søknad for å rive, selge eller gjøre større endringer på listeførte kirker. Dette gjelder også for fast inventar med kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren skal uttale seg før en beslutning tas.

Åpne § 4
Når trådte forskriften i kraft?

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2021.

Åpne § 5