Forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr

I denne forordning fastsettes kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr samt de regler som skal gjelde for kontroll av slike forflytninger. 1. Erklæringene nevnt i artikkel 7 nr. 2 bokstav a) og artikkel 11 nr. 2 i forordning (EU) nr. 576/2013 skal utarbeides i samsvar med formatet og layouten angitt i del 1 i vedlegg I til denne forordning, og skal oppfylle språkkravene angitt i del 3 i nevnte vedlegg. 2. Erklæringene nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) nr. 576/2013 skal utarbeides i samsvar med formatet og layouten angitt i del 2 i vedlegg I til denne forordning, og skal oppfylle språkkravene angitt i del 3 i nevnte vedlegg. Denne forordning fastsetter regler for bruk av forebyggende helsetiltak for å bekjempe infeksjon med Echinococcus multilocularis hos hunder beregnet på ikke-kommersiell forflytning til hele eller deler av territoriet til visse medlemsstater. Listen over medlemsstater som for hele sitt territorium overholder reglene for kategorisering fastsatt i artikkel 2 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2018/772, er angitt i del 1 i vedlegget til denne forordning.

1. Denne forordning får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller fra et territorium eller en tredjestat. 2. Denne forordning får anvendelse uten å berøre a) forordning (EF) nr. 338/97, b) eventuelle nasjonale tiltak som medlemsstatene har vedtatt, offentliggjort og gjort tilgjengelig for offentligheten for å begrense forflytning av visse arter eller raser av kjæledyr på grunnlag av andre betraktninger enn de som er knyttet til dyrehelse. 1. Listen over territorier og tredjestater nevnt i artikkel 13 nr. 1 i forordning (EU) nr. 576/2013 er angitt i del 1 i vedlegg II til denne forordning. 2. Listen over territorier og tredjestater nevnt i artikkel 13 nr. 2 i forordning (EU) nr. 576/2013 er angitt i del 2 i vedlegg II til denne forordning. 1. Medlemsstatene kan søke Kommisjonen om å bli kategorisert med hensyn til forebyggende helsetiltak på vilkårene fastsatt i nr. 2, 3 og 4. 2. Dersom en medlemsstat kan dokumentere at infeksjon med parasitten Echinococcus multilocularis ikke er blitt etablert fordi vill rødrev ikke finnes på noen deler av dens territorium, skal den framlegge dokumentasjon for Kommisjonen på at følgende vilkår er oppfylt: a) Den har i tre sammenhengende tolvmånedersperioder før søknadsdatoen gjennomført et nasjonalt observasjonsprogram som beskriver i) teknikkene som gjør det mulig å påvise en art, typen og hyppigheten av de gjennomførte undersøkelsene, de ulike kategoriene av aktører som har vært involvert, og registreringen av undersøkelsesresultatene, ii) framgangsmåtene for å overvåke gjennomføringen av programmet. b) Den har ikke registrert forekomst av vill rødrev på noen del av sitt territorium. 3. Dersom en medlemsstat kan dokumentere at ville hovedverter som kan være bærere av parasitten Echinococcus multilocularis, forekommer på hele eller deler av dens territorium, og at det ikke er registrert infeksjon med denne parasitten hos disse dyrene, skal den framlegge dokumentasjon for Kommisjonen på at minst ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Den har i samsvar med framgangsmåtene for egenerklæring fastsatt i Verdens dyrehelseorganisasjons helseregelverk for landdyr erklært at hele eller deler av dens territorium er fritt for infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter, og det er fastsatt regler om at infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter er meldepliktig i henhold til nasjonal rett. b) Den har i løpet av de siste 15 årene før søknadsdatoen, uten å ha anvendt et patogenspesifikt overvåkingsprogram, ikke registrert noen tilfeller av infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter, forutsatt at følgende vilkår har vært oppfylt i de siste ti årene før søknadsdatoen: i) Det har vært regler på plass om at infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter er meldepliktig i henhold til nasjonal rett. ii) Det har vært et system på plass for tidlig påvisning av infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter. iii) Det har vært egnede tiltak på plass for å hindre innføring av parasitten Echinococcus multilocularis via tamme hovedverter. iv) Det er ikke kjent at infeksjon med Echinococcus multilocularis har vært etablert hos ville hovedverter på medlemsstatens territorium. c) Den har i tre sammenhengende tolvmånedersperioder før søknadsdatoen gjennomført et patogenspesifikt overvåkingsprogram som oppfyller kravene i vedlegg I til denne forordning, og har ikke registrert noen tilfeller av infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter, og slike tilfeller er meldepliktige i henhold til nasjonal rett. 4. Dersom en medlemsstat har utarbeidet et obligatorisk program for å utrydde infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter innenfor en fastsatt tidsramme for hele eller deler av sitt territorium, skal den framlegge dokumentasjon for Kommisjonen som særlig redegjør for a) de fastsatte reglene om at infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter er meldepliktig i henhold til nasjonal rett, b) fordelingen av infeksjonen på dens territorium, c) begrunnelsen for å gjennomføre programmet, der sykdommens betydning for mennesker og dens innvirkning på folkehelsen tas i betraktning, d) det geografiske området der programmet skal gjennomføres, e) framgangsmåtene for overvåking av programmet, herunder i hvilken grad jegere skal delta i gjennomføringen av det, f) de tiltakene som skal treffes dersom resultatene av prøver utført i henhold til programmet er positive. Listen over medlemsstater eller deler av medlemsstaters territorium som overholder reglene for kategorisering fastsatt i artikkel 2 nr. 3 i delegert forordning (EU) 2018/772, er angitt i del 2 i vedlegget til denne forordning.

I denne forordning menes med: a) «ikke-kommersiell forflytning» all forflytning som ikke har som mål å selge eller overdra eiendomsretten til et kjæledyr, b) «kjæledyr» et dyr av en art oppført i vedlegg I som ledsager sin eier eller en person med fullmakt under ikke-kommersiell forflytning, som eieren eller personen med fullmakt har ansvaret for under hele den ikke-kommersielle forflytningen, c) «eier» en fysisk person som er angitt som eier i identifikasjonsdokumentet, d) «person med fullmakt» enhver fysisk person som har skriftlig tillatelse fra eieren til å foreta den ikke-kommersielle forflytningen av kjæledyret på eierens vegne, e) «signalgiver» en passiv innretning for radiobasert identifisering som bare kan avleses, f) «identifikasjonsdokument» et dokument som er utarbeidet i samsvar med modellen angitt i gjennomføringsrettsakter som skal vedtas i henhold til denne forordning, som gjør det mulig entydig å indentifisere kjæledyret og kontrollere at dets helsetilstand er i samsvar med denne forordning, g) «autorisert veterinær» en veterinær som er godkjent av vedkommende myndighet til å utføre særlige oppgaver i samsvar med denne forordning eller med rettsakter som er vedtatt i henhold til denne forordning, h) «offentlig veterinær» en veterinær som er utpekt av vedkommende myndighet, i) «dokumentkontroll» kontroll av identifikasjonsdokumentet som ledsager kjæledyret, j) «identitetskontroll» kontroll av samsvar mellom identifikasjonsdokumentet og kjæledyret, og eventuelt av forekomst av og samsvar med merking, k) «reisendes innførselssted» alle områder utpekt av medlemsstatene med henblikk på utførelse av kontrollene angitt i artikkel 34 nr. 1. 1. Passet nevnt i artikkel 21 nr. 1 i forordning (EU) nr. 576/2013 skal utarbeides i samsvar med modellen angitt i del 1 i vedlegg III til denne forordning, og skal oppfylle tilleggskravene angitt i del 2 i nevnte vedlegg. 2. Som unntak fra nr. 1 skal pass som er utstedt, i henhold til artikkel 27 bokstav a) i forordning (EU) nr. 576/2013, på et av territoriene eller i en av tredjestatene oppført i del 1 i vedlegg II til denne forordning, utarbeides i samsvar med modellen i del 3 i vedlegg III til denne forordning, og skal oppfylle tilleggskravene angitt i del 4 i sistnevnte vedlegg. 1. Etter å ha gjennomgått en medlemsstats søknad i samsvar med artikkel 2 nr. 1 skal Kommisjonen fastslå om medlemsstaten med hensyn til hele eller deler av sitt territorium overholder reglene som ligger til grunn for kategoriseringen, og skal i så fall føre opp medlemsstaten eller de aktuelle delene av dens territorium på den relevante listen som skal opprettes i samsvar med framgangsmåten i artikkel 20 i forordning (EU) nr. 576/2013. 2. En medlemsstat eller de delene av den som er oppført på listen nevnt i nr. 1, har rett til å anvende de forebyggende helsetiltakene fastsatt i denne forordning. Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. juli 2018. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 18. juni 2018. For Kommisjonen Jean-Claude Juncker President

Ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr som oppfyller kravene til dyrehelse fastsatt i denne forordning, skal ikke forbys, begrenses eller hindres av andre dyrehelsemessige årsaker enn dem som følger av anvendelsen av denne forordning. Dyrehelsesertifikatet nevnt i artikkel 25 nr. 1 i forordning (EU) nr. 576/2013 skal a) utarbeides i samsvar med modellen i del 1 i vedlegg IV til denne forordning, b) være behørig utfylt og utstedt i samsvar med de forklarende merknadene angitt i del 2 i nevnte vedlegg, c) være tilføyd den skriftlige erklæringen nevnt i artikkel 25 nr. 3 i forordning (EU) nr. 576/2013, som er utarbeidet i samsvar med modellen angitt i del 3 avsnitt A i nevnte vedlegg, og som oppfyller tilleggskravene angitt i del 3 avsnitt B i nevnte vedlegg. 1. Medlemsstater i kategorien som overholder reglene fastsatt i artikkel 2 nr. 2 for hele sitt territorium, skal beholde retten til å anvende de forebyggende helsetiltakene dersom følgende vilkår er oppfylt: a) De har et nasjonalt observasjonsprogram på plass for å påvise vill rødrev. b) De underretter umiddelbart Kommisjonen og de andre medlemsstatene ved påvisning av vill rødrev i løpet av hver tolvmåneders observasjonsperiode. c) De avlegger rapport til Kommisjonen om resultatene av det nasjonale programmet nevnt i bokstav a) innen 31. mai etter utgangen av hver tolvmåneders observasjonsperiode. 2. Medlemsstater i kategorien som overholder reglene fastsatt i artikkel 2 nr. 3 for hele eller deler av sitt territorium, skal beholde retten til å anvende de forebyggende helsetiltakene dersom følgende vilkår er oppfylt: a) De har fastsatt regler om at infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter er meldepliktig i henhold til nasjonal rett. b) De har et system på plass for tidlig påvisning av infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter. c) De gjennomfører et patogenspesifikt program for overvåking av ville hovedverter som er utarbeidet og blir gjennomført i samsvar med kravene i vedlegg I. d) De underretter umiddelbart Kommisjonen og de andre medlemsstatene ved påvisning av parasitten Echinococcus multilocularis i prøver tatt fra ville hovedverter i løpet av hver tolvmåneders overvåkingsperiode. e) De avlegger rapport til Kommisjonen om resultatene av det patogenspesifikke overvåkingsprogrammet nevnt i bokstav c) innen 31. mai etter utgangen av hver tolvmåneders overvåkingsperiode. 3. Medlemsstater i kategorien som overholder reglene fastsatt i artikkel 2 nr. 4 for hele eller deler av sitt territorium, skal beholde retten til å anvende de forebyggende helsetiltakene i høyst fem sammenhengende tolvmåneders overvåkingsperioder dersom følgende vilkår er oppfylt: a) De har fastsatt regler om at infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter er meldepliktig i henhold til nasjonal rett. b) De har et system på plass for tidlig påvisning av infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter. c) Etter de første to sammenhengende tolvmåneders overvåkingsperiodene siden starten på det obligatoriske utryddelsesprogrammet fastsatt i artikkel 2 nr. 4 i) gjennomfører de et patogenspesifikt program for overvåking av ville hovedverter som er utarbeidet og blir gjennomført i samsvar med kravene i vedlegg I, ii) underretter de umiddelbart Kommisjonen og de andre medlemsstatene ved påvisning av parasitten Echinococcus multilocularis i prøver tatt fra ville hovedverter i løpet av hver tolvmåneders overvåkingsperiode, iii) avlegger de rapport til Kommisjonen om resultatene av det patogenspesifikke overvåkingsprogrammet nevnt i punkt i) innen 31. mai etter utgangen av hver tolvmåneders overvåkingsperiode. 4. Medlemsstater som omhandlet i nr. 3 skal beholde retten til å anvende de forebyggende helsetiltakene også etter høyst fem sammenhengende tolvmåneders overvåkingsperioder dersom de har inngitt en søknad til Kommisjonen som dokumenterer at reglene som ligger til grunn for kategoriseringen fastsatt i artikkel 2 nr. 3 bokstav c), er overholdt for hele eller deler av deres territorium, inntil Kommisjonen har fastslått i samsvar med artikkel 3 at de overholder disse reglene for hele eller deler av sitt territorium.

1. Det høyeste antallet kjæledyr av artene oppført i del A i vedlegg I som kan ledsage eieren eller en person med fullmakt i løpet av én ikke-kommersiell forflytning skal ikke overskride fem. 2. Som unntak fra nr. 1 kan det høyeste antallet kjæledyr av artene oppført i del A i vedlegg I overskride fem dersom følgende vilkår er oppfylt: a) den ikke-kommersielle forflytningen av kjæledyr skjer med henblikk på deltaking i konkurranser, utstillinger eller idrettsarrangementer eller trening for slike arrangementer, b) eieren eller personen med fullmakt framlegger skriftlig bevis på at kjæledyrene er registrert enten for å delta på et arrangement som nevnt i bokstav a) eller i en organisasjon som organiserer slike arrangementer, c) kjæledyrene er eldre enn seks måneder gamle. 3. Medlemsstatene kan foreta standardstikkprøvekontroller for å bekrefte at opplysningene framlagt i henhold til nr. 2 bokstav b) er korrekte. 4. Når det høyeste antallet kjæledyr nevnt i nr. 1 overskrides og vilkårene nevnt i nr. 2 ikke er oppfylt, skal disse kjæledyrene oppfylle kravene til dyrehelse fastsatt i direktiv 92/65/EØF for de berørte artene, og medlemsstatene skal påse at dyrene underkastes veterinærkontrollene fastsatt i direktiv 90/425/EØF eller eventuelt 91/496/EØF. 5. For å forhindre at kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i del B i vedlegg I på bedragersk vis kamufleres som ikke-kommersiell forflytning, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 39 for å fastsette regler som angir det høyeste antallet kjæledyr av disse artene som kan ledsage eieren eller en person med fullmakt løpet av én ikke-kommersiell forflytning. 6. Kommisjonen skal framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen av denne artikkel senest 29. juni 2018. På grunnlag av sin rapport skal Kommisjonen når det er nødvendig foreslå endringer av denne forordning. Vedtak 2003/803/EF, vedtak 2004/839/EF og vedtak 2005/91/EF oppheves. 1. Medlemsstater i kategorien som overholder reglene fastsatt i artikkel 2 nr. 2, har ikke lenger rett til å anvende de forebyggende helsetiltakene på hunder som forflyttes til deres territorium, dersom a) vilkåret fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) ikke lenger er oppfylt, eller b) minst én vill rødrev er påvist i løpet av observasjonsperiodene på tolv måneder nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) og den berørte medlemsstaten ikke har inngitt en søknad til Kommisjonen som dokumenterer overholdelse av reglene som ligger til grunn for kategoriseringen fastsatt i artikkel 2 nr. 3 bokstav c), for hele eller deler av sitt territorium, eller c) rapporten nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav c) ikke er framlagt for Kommisjonen innen den fastsatte fristen. 2. Medlemsstater i kategorien som overholder reglene fastsatt i artikkel 2 nr. 3, har ikke lenger rett til å anvende de forebyggende helsetiltakene på hunder som forflyttes til deres territorium eller til deler av deres territorium dersom a) noen av vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), b) og c) ikke lenger er oppfylt, eller b) infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter er påvist i løpet av overvåkingsperiodene nevnt i artikkel 4 nr. 2 bokstav d), eller c) rapporten nevnt i artikkel 4 nr. 2 bokstav e) ikke er framlagt for Kommisjonen innen den fastsatte fristen. 3. Medlemsstater i kategorien som overholder reglene fastsatt i artikkel 2 nr. 4, har ikke lenger rett til å anvende de forebyggende helsetiltakene på hunder som forflyttes til deres territorium eller til deler av deres territorium dersom a) noen av vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 3 bokstav a) og b) og artikkel 4 nr. 3 bokstav c) i) ikke lenger er oppfylt, eller b) infeksjon med Echinococcus multilocularis hos ville hovedverter er påvist i løpet av overvåkingsperiodene nevnt i artikkel 4 nr. 3 bokstav c) ii), eller c) rapporten nevnt i artikkel 4 nr. 3 bokstav c) iii) ikke er framlagt for Kommisjonen innen den fastsatte fristen, eller d) det obligatoriske utryddelsesprogrammet fastsatt i artikkel 2 nr. 4 er avsluttet og den berørte medlemsstaten ikke har inngitt en søknad til Kommisjonen som dokumenterer at reglene som ligger til grunn for kategoriseringen fastsatt i artikkel 2 nr. 3 bokstav c), er overholdt for hele eller deler av dens territorium. 4. I tilfellene nevnt i nr. 1, 2 og 3 skal Kommisjonen tilpasse listen over medlemsstater nevnt i artikkel 3.

Artikkel 16 Unntak fra vilkårene for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr mellom visse stater og territorier Som unntak fra artikkel 10 og 14 kan ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr mellom følgende stater og territorier fortsette på vilkårene fastsatt i de nasjonale reglene i disse statene og territoriene: a) San Marino og Italia, b) Vatikanstaten og Italia, c) Monaco og Frankrike, d) Andorra og Frankrike, e) Andorra og Spania, ◄B►EØS f) og Sverige, ◄EØS►B g) Færøyene og Danmark, h) Grønland og Danmark.

Artikkel 17 Merking av kjæledyr 1. Kjæledyr av artene oppført i del A i vedlegg I skal merkes ved implantering av en signalgiver eller ved en lett leselig tatovering påført før 3. juli 2011. Når signalgiveren nevnt i første ledd ikke oppfyller de tekniske kravene i vedlegg II, skal eieren eller personen med fullmakt stille til rådighet alt utstyr som er nødvendig for å avlese signalgiveren på tidspunktet for kontroller av merkingen fastsatt i artikkel 22 nr. 1 og 2 og artikkel 26 samt identitetskontrollene fastsatt i artikkel 33 og artikkel 34 nr. 1. 2. Kjæledyr av artene oppført i del B i vedlegg I skal merkes eller beskrives idet det tas hensyn til hver arts særtrekk, på en slik måte at det sikres en forbindelse mellom kjæledyret og det tilhørende identifikasjonsdokumentet. Med henblikk på mangfoldet av arter oppført del B i vedlegg I skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 39 om slike artsspesifikke krav til merking eller beskrivelse av kjæledyr av disse artene, idet det tas hensyn til relevante nasjonale krav.

Artikkel 18 Kvalifikasjonskrav ved implantering av signalgivere i kjæledyr Når en medlemsstat har til hensikt å tillate at en annen person enn en veterinær implanterer signalgivere, skal den fastsette regler for de minstekvalifikasjonene disse personene må ha.

Artikkel 19 Forebyggende helsetiltak og vilkår for anvendelsen av dem 1. Når forebyggende helsetiltak er nødvendig for å beskytte menneskers eller kjæledyrs helse med henblikk på å bekjempe andre sykdommer eller infeksjoner enn rabies som kan spres gjennom forflytning av disse kjæledyrene, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 39 om artsspesifikke forebyggende helsetiltak mot slike sykdommer eller infeksjoner. Dersom det i tilfelle av risiko for menneskers eller dyrs helse foreligger tvingende hasteårsaker, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 40 anvendelse på delegerte rettsakter vedtatt i henhold til dette nummer. 2. De artsspesifikke forebyggende helsetiltakene som tillates gjennom en delegert rettsakt vedtatt i henhold til nr. 1, skal bygge på tilstrekkelige, pålitelige og validerte vitenskapelige opplysninger og anvendes i rimelig forhold til risikoen for menneskers og dyrs helse forbundet med ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr som kan rammes av andre sykdommer og infeksjoner enn rabies. 3. De delegerte rettsaktene omhandlet i nr. 1 kan også omfatte a) regler for kategorisering av medlemsstater eller deler av medlemsstater etter deres dyrehelsetilstand og deres overvåkings- og meldingssystemer med hensyn til visse andre sykdommer eller infeksjoner enn rabies, b) de vilkårene som medlemsstatene må oppfylle for fortsatt å kunne anvende de forebyggende helsetiltakene nevnt i nr. 2, c) vilkårene for anvendelse og dokumentasjon av de forebyggende helsetiltakene nevnt i nr. 2 før den ikke-kommersielle forflytningen av kjæledyr, d) vilkårene for under visse særlige omstendigheter å gi unntak fra anvendelsen av de forebyggende helsetiltakene nevnt i nr. 2.

Artikkel 20 Liste over medlemsstater eller deler av medlemsstater nevnt i artikkel 19 nr. 3 bokstav a) Kommisjonen kan gjennom en gjennomføringsrettsakt vedta lister over medlemsstater eller deler av medlemsstatenes territorium som følger reglene for kategorisering av medlemsstater eller deler av medlemsstater som nevnt i artikkel 19 nr. 3 bokstav a). Gjennomføringsrettsakten skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 41 nr. 2.

Artikkel 32 Unntak fra vilkårene i artikkel 6, 9, 10 og 14 1. Som unntak fra vilkårene fastsatt i artikkel 6, 9, 10 og 14 kan medlemsstatene i unntakstilfeller tillate ikke-kommersiell forflytning til sitt territorium av kjæledyr som ikke oppfyller vilkårene i nevnte artikler, forutsatt at a) eieren har søkt om tillatelse på forhånd og bestemmelsesmedlemsstaten har innvilget en slik tillatelse, b) kjæledyrene holdes isolert under offentlig tilsyn så lenge som er nødvendig for å oppfylle disse vilkårene, men ikke lenger enn seks måneder, i) på et sted som er godkjent av vedkommende myndighet og ii) i samsvar med det som er angitt i tillatelsen. 2. Tillatelsen nevnt i nr. 1 bokstav a) kan omfatte en tillatelse til transitt gjennom en annen medlemsstat, forutsatt at transittmedlemsstaten gitt bestemmelsesmedlemsstaten sitt forhåndssamtykke til dette.

Artikkel 33 Dokument- og identitetskontroll som skal foretas ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller et territorium eller en tredjestat oppført på listen i henhold til artikkel 13 nr. 1 og artikkel 15 1. Uten at artikkel 16 berøres, og for å kontrollere samsvar med kapittel II, skal medlemsstatene foreta dokument- og identitetskontroll på en likebehandlende måte av kjæledyr som er gjenstand for ikke-kommersiell forflytning til deres territorium fra en annen medlemsstat eller fra et territorium eller en tredjestat oppført i henhold til artikkel 13 nr. 1 og eventuelt artikkel 15. 2. Ved enhver ikke-kommersiell forflytning til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller et territorium eller en tredjestat oppført i henhold til artikkel 13 nr. 1 og, eventuelt, artikkel 15, skal eieren eller personen med fullmakt på anmodning fra vedkommende myndighet med ansvar for kontrollene i nr. 1 i denne artikkel a) framvise kjæledyrets identifikasjonsdokument, slik det kreves i henhold til denne forordning, som viser samsvar med kravene til slik forflytning, og b) stille kjæledyret til rådighet for denne kontrollen.

Artikkel 34 Dokument- og identitetskontroll som skal foretas ved ikke-kommersiell forflytning fra et annet territorium eller en annen tredjestat enn de som er oppført i henhold til artikkel 13 nr. 1 og artikkel 15 1. For å kontrollere samsvar med kapittel III skal vedkommende myndighet i en medlemsstat foreta en dokument- og identitetskontroll ved reisendes innførselssted av kjæledyr som omfattes av ikke-kommersiell forflytning til en medlemsstat fra et annet territorium eller en annen tredjestat enn de som er oppført i henhold til artikkel 13 nr. 1 og eventuelt artikkel 15. 2. Eieren eller personen med fullmakt skal ved innreise til en medlemsstat fra et annet territorium eller en annen tredjestat enn de som er oppført i henhold til artikkel 13 nr. 1, og eventuelt artikkel 15, kontakte vedkommende myndighet som er til stede på innførselsstedet med henblikk på kontrollen nevnt i nr. 1, og skal a) framvise kjæledyrets identifikasjonsdokument, slik det kreves i henhold til denne forordning, som viser samsvar med kravene til slik forflytning, og b) stille kjæledyret til rådighet for denne kontrollen. 3. Medlemsstatene skal utarbeide og ajourføre en liste over reisendes innførselssteder. 4. Medlemsstatene skal påse at vedkommende myndighet som de har utpekt til å foreta kontrollen fastsatt i nr. 1 a) er fullstendig underrettet om reglene fastsatt i kapittel III, og at vedkommende myndighets tjenestemenn har fått den nødvendige opplæring til å gjennomføre dem, b) føre register over samtlige kontroller som er foretatt og av forekomster av manglende samsvar som er avdekket i disse kontrollene, og c) dokumentere kontrollene som er foretatt i den relevante rubrikken i identifikasjonsdokumentet der slik dokumentasjon er nødvendig ved ikke-kommersiell forflytning til en medlemsstat som fastsatt i artikkel 24 nr. 1.

Artikkel 35 Tiltak ved manglende samsvar avdekket i kontrollene fastsatt i artikkel 33 og 34 1. Når det i kontrollene fastsatt i artikkel 33 og 34 avdekkes at et kjæledyr ikke oppfyller vilkårene fastsatt i kapittel II eller III, skal vedkommende myndighet etter samråd med den offentlige veterinæren og eventuelt med eieren eller personen med fullmakt, beslutte å a) sende kjæledyret tilbake til avsenderstaten eller -territoriet, b) holde kjæledyret isolert under offentlig kontroll fram til det oppfyller vilkårene fastsatt kapittel II eller III, eller c) som en siste utvei, når det ikke er mulig å sende det tilbake eller praktisk å isolere det, avlive kjæledyret etter gjeldende nasjonale regler for vern av kjæledyr på avlivingstidspunktet. 2. Når ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til Unionen avvises av vedkommende myndighet, skal kjæledyrene isoleres under offentlig kontroll til a) de enten sendes tilbake til avsenderstaten eller -territoriet, eller b) det gjøres et annet forvaltningsvedtak om disse kjæledyrene. 3. Tiltakene nevnt i nr. 1 og 2 får anvendelse for eierens regning uten noen mulighet for økonomisk godtgjøring for eieren eller personen med fullmakt.

Artikkel 36 Beskyttelsestiltak 1. Når rabies eller en annen sykdom eller infeksjon enn rabies forekommer eller spres i en medlemsstat, på et territorium eller i en tredjestat, og vil kunne utgjøre en alvorlig trussel mot menneskers eller dyrs helse, kan Kommisjonen på eget initiativ eller etter anmodning fra en medlemsstat umiddelbart og etter situasjonens alvor vedta følgende tiltak gjennom en gjennomføringsrettsakt: a) Midlertidig stoppe ikke-kommersiell forflytning eller transitt av kjæledyr fra hele eller deler av den berørte medlemsstaten eller det berørte territoriet eller den berørte tredjestaten. b) Fastsette særlige vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr fra hele eller deler av den berørte medlemsstaten, territoriet eller tredjestaten. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 41 nr. 2. 2. Når det av behørig begrunnede tvingende hasteårsaker er nødvendig for å håndtere en alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter etter framgangsmåten nevnt i artikkel 41 nr. 3 som får anvendelse umiddelbart.

Artikkel 37 Opplysningsplikt 1. Medlemsstatene skal gi allmennheten klar og enkel tilgang til opplysninger om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr og reglene fastsatt i denne forordning for kontroll av at disse kravene er oppfylt. 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal særlig omfatte følgende: a) De kvalifikasjonene som kreves av personene som implanterer signalgivere i henhold til artikkel 18. b) Fullmakten til å gi unntak fra vilkåret om rabiesvaksinasjon for unge kjæledyr av artene oppført i del A i vedlegg I i henhold til artikkel 7 og 11. c) Vilkårene for ikke-kommersiell forflytning til medlemsstatenes territorium av kjæledyr i) som ikke oppfyller kravene i artikkel 6, 9, 10 eller 14, ii) som kommer fra visse stater og territorier på vilkår fastsatt i deres nasjonale regler som fastsatt i artikkel 16. d) Listen over reisendes innførselssteder utarbeidet i henhold til artikkel 34 nr. 3, herunder vedkommende myndighet utpekt til å foreta kontroller som fastsatt i artikkel 34 nr. 4. e) Vilkårene for ikke-kommersiell forflytning til medlemsstatens territorium av kjæledyr av artene oppført i del B i vedlegg I fastsatt i deres nasjonale regler i henhold til artikkel 9 nr. 3 og artikkel 14 nr. 3. f) Opplysninger om vaksiner mot rabies som vedkommende myndighet har gitt markedsføringstillatelse for i henhold til nr. 1 bokstav b) i vedlegg III, særlig om den tilhørende vaksinasjonsprotokollen. 3. Medlemsstatene skal opprette Internett-sider med opplysningene nevnt i nr. 1, og gi Kommisjonen adressen til disse nettsidene. 4. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene ved å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut på sin egen Internett-side a) lenkene til medlemsstatenes Internett-sider og b) opplysningene nevnt i nr. 2 bokstav b), d) og e) i denne artikkel, og opplysningene som er gjort tilgjengelige for allmennheten som nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav b) på eventuelle ytterligere språk.

Artikkel 38 Endring av vedlegg For å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelig utvikling og vern av menneskers og dyrs helse skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 39 for å endre vedlegg II til IV.

Artikkel 39 Utøvelse av delegert myndighet 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel. 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 5 nr. 5, artikkel 17 nr. 2 annet ledd, artikkel 19 nr. 1 første ledd og artikkel 38 skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 28. juni 2013. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal automatisk forlenges med perioder av samme varighet med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode. 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 5 nr. 5, artikkel 17 nr. 2 annet ledd, artikkel 19 nr. 1 første ledd og artikkel 38 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft. 4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette. 5. En delegert rettsakt som er vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 5, artikkel 17 nr. 2 annet ledd, artikkel 19 nr. 1 første ledd og artikkel 38 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelser innen en frist på to måneder fra den dag Europaparlamentet og Rådet fikk underretning om rettsakten, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av nevnt frist har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Artikkel 40 Framgangsmåte for behandling av hastesaker 1. Delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel, trer i kraft umiddelbart og får anvendelse så lenge det ikke gjøres innsigelse i samsvar med nr. 2. I meldingen til Europaparlamentet og Rådet om en delegert rettsakt skal det grunngis hvorfor framgangsmåten for behandling av hastesaker er anvendt. 2. Europaparlamentet eller Rådet kan gjøre innsigelse mot en delegert rettsakt etter framgangsmåten i artikkel 39 nr. 5. I så fall skal Kommisjonen snarest oppheve rettsakten etter at Europaparlamentet og Rådet har underrettet om beslutningen om innsigelse.

Artikkel 41 Komitéframgangsmåte 1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved artikkel 58 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011. 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse. Dersom uttalelse fra komiteen skal innhentes etter skriftlig framgangsmåte, skal framgangsmåten avsluttes uten resultat når komiteens leder beslutter det eller et simpelt flertall av komitémedlemmene ber om det innenfor tidsfristen for å avgi uttalelse. 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 8 i forordning (EU) nr. 182/2011, sammenholdt med forordningens artikkel 5, anvendelse.

Artikkel 42 Sanksjoner Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner mot overtredelser av denne forordning og treffe alle de tiltakene som er nødvendige for å sikre at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal omgående underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og om alle senere endringer av den.

1. Forordning (EF) nr. 998/2003 oppheves, med unntak av del B avsnitt 2 og del C i vedlegg II som skal fortsette å gjelde til gjennomføringsrettsakene vedtatt i henhold til artikkel henholdsvis nr. 1 og 2 i denne forordning trer i kraft. Henvisninger i denne forordning til listen i gjennomføringsrettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 13 nr. 1 eller 2 skal utformes som henvisninger til listen over tredjestater og territorier fastsatt i henholdsvis del B avsnitt 2 og del C i vedlegg II til forordning (EF) nr. 998/2003 inntil disse gjennomføringsrettsaktene trer i kraft. 2. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg V. 3. Opphevingen av forordning (EF) nr. 998/2003 berører ikke opprettholdelsen av delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1152/2011 av 14. juli 2011 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 med hensyn til forebyggende helsetiltak for å bekjempe infeksjon med Echinococcus multilocularis hos hunder, som ble vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 1 annet ledd i nevnte forordning. ◄B ►EØS

1. Som unntak fra artikkel 21 nr. 1 skal identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 6 bokstav d) anses å være i samsvar med denne forordning dersom det er a) utarbeidet i samsvar med standardpasset fastsatt ved vedtak 2003/803/EF og b) utstedt før 29. desember 2014. 2. Som unntak fra artikkel 25 nr. 1 og artikkel 27 bokstav a) skal identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstav e) anses å være i samsvar med denne forordning dersom det er a) utarbeidet i samsvar med standardsertifikatet fastsatt i vedlegg II til beslutning 2011/874/EU, eller eventuelt standardpasset fastsatt i vedtak 2003/803/EF, og b) utstedt før 29. desember 2014. ◄EØS ►B

Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 29. desember 2014. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 12. juni 2013. For Europaparlamentet For Rådet M. SCHULZ L. CREIGHTON President President