(1) I forhold til konvensjonen skal en parts utsagn og opptreden ellers tolkes i samsvar med hans hensikt dersom den andre parten forsto eller ikke kunne være uvitende om meningen.
(2) Dersom foregående ledd ikke kan anvendes, skal en parts utsagn og opptreden ellers tolkes i samsvar med den forståelse som en fornuftig person i samme egenskap og stilling som den andre parten ville hatt under de samme forhold.
(3) Når en skal fastslå hensikten til en part og den forståelse en fornuftig person ville ha hatt, tas det omsyn til alle relevante forhold i saken, derunder forhandlinger, eventuell praksis som partene har fulgt seg imellom, handelsbruk samt partenes etterfølgende opptreden.