Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om sikkerhetsklarering og annen klarering

Klareringsforskriften

forskrift/2018-12-20-2054·44 paragrafer·Sist endret 20. juni 2025·Utforsk grafen

I kraft 2019-01-01Kunngjort 2018-12-20Sist endret ved forskrift/2025-06-20-1133

Hjemmel§ 12Arkivlova § 5-2Sikkerhetsloven § 8-1Sikkerhetsloven § 8-12Sikkerhetsloven § 8-14Sikkerhetsloven § 8-15Sikkerhetsloven § 8-16Sikkerhetsloven § 8-3Sikkerhetsloven § 8-6Sikkerhetsloven § 8-7Sikkerhetsloven § 8-9Sikkerhetsloven § 9-3Sikkerhetsloven § 24Arkivlova

Innhold44 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser om sikkerhetsklarering og adgangsklarering

§ 1

Klareringsmyndighet

Forsvaret klarerer nødvendige personer i forsvarssektoren. Sivil klareringsmyndighet klarerer nødvendige personer i sivil sektor. Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste klarerer personer i eller tilknyttet egen virksomhet. Klareringsmyndighetene kan avtale hvem av dem som skal være klareringsmyndighet i enkeltsaker og for grupper av personer. Er det tvil om hvem som er rett klareringsmyndighet, fastsetter Nasjonal sikkerhetsmyndighet hvilken klareringsmyndighet som skal behandle saken. De som utøver klareringsmyndighet, skal ha klarering for det høyeste klareringsnivået vedkommende kan klarere for.

Bestemmelsen forklarer hvem som har ansvar for å utføre sikkerhetsklarering i ulike sektorer. Den fastslår at myndighetene kan avtale hvem som skal klarere i enkeltsaker, og at Nasjonal sikkerhetsmyndighet avgjør tvister om ansvar.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1133.

§ 2

Definisjoner

I forskriften menes med a) nærstående: personer som er i nær familie eller som har annen nær tilknytning som kan ha betydning for om en person er sikkerhetsmessig skikket b) nær familie: 1) ektefelle, partner eller samboer 2) barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn 3) foreldre, steforeldre, adoptivforeldre, fosterforeldre 4) søsken, halvsøsken, stesøsken, adoptivsøsken og fostersøsken c) samboere: personer som lever sammen i et ekteskapslignende forhold d) annen nær tilknytning: tett personlig forhold, regelmessig privat omgang eller annen tilknytning av lignende karakter som personer i nær familie eller samboere e) personkontrollopplysninger: Personopplysninger innhentet i forbindelse med personkontroll etter sikkerhetsloven § 8-5.

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nær familie, samboere og nærstående i forbindelse med sikkerhetsklarering. Den definerer også hva som menes med personkontrollopplysninger.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-5 første leddreferert av 1 →

§ 3

Hvem som kan be om klarering

Autorisasjonsansvarlig i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, kan be klareringsmyndigheten om klarering av nødvendige personer. Trenger personer hos en leverandør klarering, ber oppdragsgiveren om det.

Ansvarlig person i virksomheter underlagt sikkerhetsloven kan be om sikkerhetsklarering for nødvendige personer. Hvis personer hos en leverandør trenger klarering, er det oppdragsgiveren som må be om dette.AI

Kapittel 2. Personkontroll

§ 4

Kontroll og avvisning av en forespørsel om personkontroll

Før klareringsmyndigheten kan be Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å gjennomføre en personkontroll, skal den kontrollere at forespørselen om klarering er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 75. Klareringsmyndigheten skal avvise forespørselen dersom den ikke er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert.

Klareringsmyndigheten må sjekke at en forespørsel om personkontroll er godt nok begrunnet og dokumentert. Hvis dette ikke er på plass, skal forespørselen avvises.AI

Se ogsåVirksomhetsikkerhetsforskriften § 75

§ 5

Hvilke personer som inngår i personkontrollen

De personkontrollene som skal gjennomføres ved sikkerhetsklarering, omfatter a) for KONFIDENSIELT den som skal klareres b) for HEMMELIG den som skal klareres og dennes ektefelle, samboer eller partner c) for STRENGT HEMMELIG den som skal klareres og nær familie. Dersom opplysninger fra personkontrollen gir rimelig grunn til å tro at andre nærstående enn de som er fastsatt i første ledd kan påvirke personens pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, kan også disse inngå i personkontrollen. Personkontrollen ved adgangsklarering omfatter den som skal klareres. Dersom det i personkontrollen fremkommer opplysninger som gir rimelig grunn til å tro at nærstående kan påvirke personens pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, kan det gjennomføres personkontroll også av disse personene.

Reglene bestemmer hvem som blir undersøkt ved sikkerhetsklarering. Avhengig av sikkerhetsnivået kan kontrollen gjelde kun den som skal klareres, eller også inkludere partner og nær familie. I visse tilfeller kan også andre nærstående kontrolleres.AI

§ 6

Sikkerhetsklarering – krav til egenopplysninger

Den som skal sikkerhetsklareres, skal på skjema fastsatt av Sivil klareringsmyndighet samtykke til personkontrollen. På skjemaet kan Sivil klareringsmyndighet be den som skal klareres, opplyse om a) personalia b) nåværende og tidligere statsborgerskap, eventuelt om pass uten statsborgerskap c) bostedsadresser og opphold utenfor Norge d) sivil status og familieforhold e) utdanning og arbeidsforhold f) man har vært anmeldt, siktet eller tiltalt for straffbare forhold, eller er blitt ilagt strafferettslige og disiplinære reaksjoner i Norge eller i utlandet g) eiendom eller andre økonomiske interesser man har eller har hatt i utlandet h) man selv eller noen i nær familie som man deler bosted med, sender eller mottar penger eller andre ytelser til eller fra utlandet i) tilknytning til andre stater j) man har vært i kontakt med personer, organisasjoner eller grupper i Norge eller utlandet som kan ha vært involvert i organisert kriminalitet eller i spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger k) forhold som kan føre til at man selv eller nærstående, jf. § 2 bokstav a, utsettes for trusler slik at man kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser l) økonomiske forhold m) forhold til rus- og dopingmidler n) helsetilstand og bruk av medisiner o) andre forhold som kan gi grunn til å frykte at man selv vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser p) referanser q) kjennskap om forhold angitt i bokstav f til j om nærstående, jf. § 2 bokstav a. Har den som skal klareres, slik kjennskap som angitt i første ledd bokstav q, kan Sivil klareringsmyndighet be om at relasjonen til den nærstående beskrives. Sivil klareringsmyndighet kan be den som skal klareres for HEMMELIG, NATO SECRET eller tilsvarende, om opplysninger i første ledd bokstav a til c og i om nåværende ektefelle, partner eller samboere. Sivil klareringsmyndighet kan be den som skal klareres for STRENGT HEMMELIG, COSMIC TOP SECRET eller tilsvarende, om opplysninger i første ledd bokstav a til c og i om personer angitt i § 2 bokstav b nr. 1 til 4.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1133.

Se ogsåKlareringsforskriften § 2referert av 1 →

§ 7

Adgangsklarering – krav til egenopplysninger

Den som skal adgangsklareres, skal på skjema fastsatt av Sivil klareringsmyndighet samtykke til personkontrollen. På skjemaet kan Sivil klareringsmyndighet be den som skal klareres, opplyse om de forholdene som fremgår av § 6 første ledd bokstav a, c og e. Fra den som skal gis utvidet adgangsklarering, kan Sivil klareringsmyndighet be om opplysninger som følger av § 6 første ledd bokstav a til e og i til k.

Personer som skal ha adgangsklarering må samtykke til en personkontroll via et bestemt skjema. Sivil klareringsmyndighet kan be om ulike typer egenopplysninger, og kravene til informasjon er mer omfattende for utvidet adgangsklarering.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1133.

Se ogsåKlareringsforskriften § 6 første ledd

§ 8

Registeropplysninger til personkontrollen ved sikkerhetsklarering

Som ledd i personkontrollen ved en sikkerhetsklarering, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger fra a) politiets registre b) registre hos Politiets sikkerhetstjeneste c) Skatteetatens registre d) Nasjonal sikkerhetsmyndighets egne registre e) Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret f) Utlendingsdirektoratets registre g) registre hos namsmyndighetene h) Kartverkets registre i) Brønnøysundregistrene j) registre med gjeldsinformasjon eller kredittopplysninger hos foretak som regnes som gjeldsinformasjonsforetak eller kredittopplysningsforetak etter gjeldsinformasjonsloven k) registre hos private inkassatorer som har bevilgning etter inkassoloven. Til personkontrollen av nærstående kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger som kreves etter første ledd bokstav a til f.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan hente inn og dele opplysninger fra en rekke offentlige og private registre i forbindelse med personkontroll ved sikkerhetsklarering. For nærstående kan det hentes opplysninger fra et begrenset utvalg av disse registrene.AI

referert av 3 →

§ 9

Registeropplysninger til personkontrollen ved adgangsklarering

Som ledd i personkontrollen ved en adgangsklarering, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger fra a) politiets registre b) registre hos Politiets sikkerhetstjeneste c) Skatteetatens registre d) Nasjonal sikkerhetsmyndighets egne registre e) Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Til personkontrollen ved en utvidet adgangsklarering kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet i tillegg til opplysningene i første ledd innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger fra a) Utlendingsdirektoratets registre b) namsmyndighetens registre c) Kartverkets registre d) registre med gjeldsinformasjon eller kredittopplysninger hos foretak som regnes som gjeldsinformasjonsforetak eller kredittopplysningsforetak etter gjeldsinformasjonsloven e) registre hos private inkassatorer som har bevilgning etter inkassoloven. Til personkontrollen av nærstående ved en utvidet adgangsklarering kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger innhentet etter første ledd og andre ledd bokstav a.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan hente inn og dele opplysninger fra ulike offentlige og private registre når noen skal sikkerhetsklareres. Ved utvidet klarering kan det hentes flere typer opplysninger, og det kan også hentes informasjon om nærstående.AI

referert av 1 →

§ 10

Innhenting av personkontrollopplysninger fra andre stater

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan innhente fra andre staters myndigheter tilsvarende opplysninger som fastsatt i § 8 og 9 for de respektive klareringene. En forespørsel om opplysninger til en personkontroll skal bare inneholde personens navn, fødselsdato, adresse i den aktuelle staten eller andre faktiske opplysninger som er nødvendige for å identifisere personen.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har lov til å be myndigheter i andre land om opplysninger for personkontroll. En slik forespørsel skal kun inneholde informasjon som er nødvendig for å identifisere personen.AI

Se ogsåKlareringsforskriften § 8

§ 11

Behandlingsansvarliges plikter ved utlevering av opplysninger

Behandlingsansvarlig skal utlevere opplysninger til personkontroller uten ugrunnet opphold. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avtaler med hver behandlingsansvarlig hvordan opplysningene skal utleveres. Dersom opplysningenes kvalitet er usikker, skal den behandlingsansvarlige opplyse Nasjonal sikkerhetsmyndighet om det før opplysningene utleveres.

Den som er ansvarlig for opplysningene, skal utlevere disse til personkontroller uten ugrunnet opphold. Det skal gis beskjed dersom kvaliteten på opplysningene er usikker før de utleveres.AI

§ 12

Utlevering og bruk av opplysninger mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiet og Politiets sikkerhetstjeneste

Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste skal inngå avtale med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om politiets og Politiets sikkerhetstjenestes utlevering av opplysninger som innhentes fra etterretnings- og arbeidsregistre til bruk i klareringssaker, og om Nasjonal sikkerhetsmyndighets utlevering av opplysninger til Politiets sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven § 8-12. Uenighet om utlevering og bruk av opplysningene avgjøres av Justis- og beredskapsdepartementet.

Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste skal ha avtale med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om utveksling av opplysninger til bruk i klareringssaker. Hvis det oppstår uenighet om utlevering og bruk av opplysningene, avgjøres dette av Justis- og beredskapsdepartementet.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-12referert av 2 →

§ 13

Vurdering av personkontrollopplysninger

For at en personkontroll skal kunne brukes i en sikkerhetsklarering, skal alle registeropplysningene som kreves etter § 8 for de siste ti årene om alle som inngår i personkontrollen, være tilgjengelig for klareringsmyndigheten. For at en personkontroll skal kunne brukes i en adgangsklarering, skal alle registeropplysningene som kreves etter § 9 for de siste fem årene om alle som inngår i personkontrollen, være tilgjengelig for klareringsmyndigheten. For at en personkontroll skal kunne brukes i en klarering av en person som har oppholdt seg i utlandet, må Norge ha et sikkerhetssamarbeid med oppholdsstatene som gjør det mulig for Nasjonal sikkerhetsmyndighet å innhente registeropplysningene angitt i § 8 og § 9 fra disse statenes myndigheter. Dersom Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke kan innhente registeropplysninger fra en annen stat, skal klareringsmyndigheten vurdere om opplysningene som stammer fra andre kilder, og som er mulig å verifisere på en enkel måte, kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger. Er det grunn til å tro at mangelen i personhistorikk har liten betydning for vurderingen om personen er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten vurdere om klarering likevel kan gis. I vurderingen skal klareringsmyndigheten ta hensyn til blant annet a) bakgrunnen for den manglende personhistorikken b) hvilken type klarering og hvilket klareringsnivå saken gjelder c) hvilke stater den manglende personhistorikken er knyttet til d) om den manglende personhistorikken gjelder den som skal klareres, eller dennes nærstående e) relasjonen mellom den nærstående og den som skal klareres, dersom den manglende personhistorikken gjelder en nærstående.

Reglene bestemmer hvilke registeropplysninger som må være tilgjengelige for at en personkontroll skal kunne brukes til sikkerhets- eller adgangsklarering. Ved opphold i utlandet kreves sikkerhetssamarbeid med oppholdsstatene. Manglende opplysninger kan i noen tilfeller kompenseres eller vurderes som mindre betydningsfulle.AI

Se ogsåKlareringsforskriften § 8 Klareringsforskriften § 9referert av 1 →

§ 14

Personer med tjeneste i utlandet for den norske stat og deres nærstående

Kan ikke kravet i § 13 første til tredje ledd om opplysninger om den som skal klareres eller dennes nærstående oppfylles som følge av tjeneste i utlandet for den norske stat, kan manglende opplysninger ikke alene begrunne at en klarering nektes.

Hvis man mangler opplysninger på grunn av tjeneste i utlandet for den norske stat, kan ikke dette alene føre til at man får avslag på klarering.AI

Se ogsåKlareringsforskriften § 13

Kapittel 3. Sikkerhetsklarering og adgangsklarering

§ 15

Når et departement kan fatte vedtak om adgangsklarering og utvidet adgangsklarering

Hvert departement kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering der et objekt eller en infrastruktur kan være et mål for ikke-statlig terror, attentat eller annen alvorlig kriminalitet. Kan objektet eller infrastrukturen være mål for statlig sabotasje eller andre tilsiktede anslag fra en annen stat, kan departementet fatte vedtak om krav til utvidet adgangsklarering. Departementenes vedtak skal sendes Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Departementer kan bestemme at det kreves adgangsklarering for steder som kan være mål for terror eller alvorlig kriminalitet. Dersom et sted kan være mål for sabotasje fra en annen stat, kan det kreves utvidet adgangsklarering.AI

§ 16

Forholdet mellom adgangsklarering og sikkerhetsklarering

Den som er sikkerhetsklarert for KONFIDENSIELT eller høyere er også klarert for adgang til skjermingsverdige objekt eller infrastruktur med krav om adgangsklarering.

Personer som har sikkerhetsklarering på nivået KONFIDENSIELT eller høyere, har automatisk adgangsklarering. Dette gjelder for skjermingsverdige objekt eller infrastruktur.AI

§ 17

Vurderingsgrunnlaget for adgangsklarering

En avgjørelse om adgangsklarering skal minst bygge på forholdene i sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav a, b, d, l og m. I vurderingen av forhold angitt i bokstav a skal det særlig legges vekt på opplysninger om ikke-statlig terror, attentat eller annen alvorlig kriminalitet. En avgjørelse om utvidet adgangsklarering skal minst bygge på forholdene i sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav a, b, d, l, m, k og n. I vurderingen av forhold angitt i bokstav a skal det særlig legges vekt på opplysninger om statlig sabotasje, attentat eller liknende.

Bestemmelsen fastslår hva som skal legges til grunn når man vurderer om noen kan få adgangsklarering eller utvidet adgangsklarering. Ved vanlig klarering vektlegges alvorlig kriminalitet og terror, mens det ved utvidet klarering legges særlig vekt på statlig sabotasje og attentat.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-4 første ledd

§ 18

Grunnlaget for vurdering av tilknytning og sikkerhetsmessig betydning

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal utarbeide sikkerhetsmessige vurderinger av relevante staters betydning for norske sikkerhetsinteresser i klareringssaker. Klareringsmyndigheten skal legge vekt på vurderingene i saker der personer som inngår i personkontrollen har tilknytning til andre stater.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurderer hvordan ulike stater påvirker norske sikkerhetsinteresser. Denne vurderingen skal brukes når personer som sjekkes har tilknytning til andre land.AI

§ 19

Sikkerhetssamtale

Formålet med en sikkerhetssamtale etter sikkerhetsloven § 8-4 tredje ledd er å innhente opplysninger til vurderingen av om personen er sikkerhetsmessig skikket etter sikkerhetsloven § 8-4. Innholdet i sikkerhetssamtalen skal dokumenteres med lydopptak. Ønsker klareringsmyndigheten i stedet å dokumentere samtalen med audiovisuelt opptak, kreves det samtykke fra den som skal klareres. Den som innkalles til en sikkerhetssamtale har rett til å stille med bisitter som personlig støtte. Bisitteren skal ikke ta del i dialogen under samtalen. En bisitter kan uttale seg dersom bisitteren mener at samtalen gjennomføres på en utilbørlig måte. En bisitter skal på forhånd meldes til klareringsmyndigheten. Nærstående til den som vurderes klarert, kan ikke være bisitter. Klareringsmyndigheten kan avvise en bisitter dersom det er forhold i tilknytning til bisitteren som gjør det nødvendig, eller samtalen vil omhandle sikkerhetsgradert informasjon som bisitteren ikke kan autoriseres for. Bisitter skal undertegne en taushetserklæring før sikkerhetssamtalen gjennomføres.

Sikkerhetssamtalen brukes til å vurdere om en person er sikkerhetsmessig skikket. Samtalen skal tas opp med lyd, og det kreves samtykke for videoopptak. Den som blir intervjuet kan ha med en bisitter som støtte.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-4 første ledd

§ 20

Betydningen av forhold som er vurdert ved en tidligere klareringsavgjørelse

Med mindre særlige sikkerhetshensyn taler for det, kan forhold som har vært vurdert ved tidligere klareringsavgjørelser ikke alene danne grunnlag for helt eller delvis å avslå å klarere.

Ting som ble vurdert i en tidligere beslutning om sikkerhetsklarering kan normalt ikke være den eneste grunnen til at man får avslag på en ny klarering. Dette gjelder med mindre det foreligger spesielle sikkerhetshensyn.AI

§ 21

Vurdering av om lavere klareringsnivå kan gis og bruk av vilkår

Dersom klarering ikke kan gis for det klareringsnivået autorisasjonsansvarlig har bedt om, skal klareringsmyndigheten vurdere om det kan gis klarering for et lavere nivå. Blir det satt vilkår etter sikkerhetsloven § 8-6, skal disse være egnet til å redusere risikoen ved å gi personen klarering.

Hvis man ikke kan få det klareringsnivået som er ønsket, skal det vurderes om et lavere nivå kan gis. Eventuelle vilkår som settes må være egnet til å redusere risikoen ved å gi klarering.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-6

§ 22

Karantenetid før ny klareringsvurdering

Dersom klareringsmyndigheten ikke innvilger klarering i samsvar med det den autorisasjonsansvarlige har bedt om, skal klareringsmyndigheten så langt det er hensiktsmessig, fastsette en karantenetid. Personen kan ikke vurderes på nytt før karantenetiden har utløpt og det foreligger en ny begrunnet og dokumentert forespørsel om klarering. Karantenetiden kan ikke være lenger enn fem år. Karantenetiden er bindende for andre klareringsmyndigheter. Karantenetiden hindrer likevel ikke at en avgjørelse kan omgjøres etter forvaltningsloven § 35.

Hvis en person ikke får den sikkerhetsklareringen som er bedt om, kan det bli bestemt en karantenetid. Personen kan ikke vurderes på nytt før denne tiden er ute og det foreligger en ny begrunnet forespørsel. Karantenetiden gjelder også for andre klareringsmyndigheter.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 35referert av 1 →

§ 23

Melding om klareringsavgjørelse

Klareringsmyndigheten skal gi melding om klareringsavgjørelser til autorisasjonsansvarlig og til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Karantenetid etter § 22 eller vilkår etter sikkerhetsloven § 8-6 skal fremgå av meldingen. Meldingen til autorisasjonsansvarlig om helt eller delvis avslag på klareringer, skal gis individuelt. I melding om helt eller delvis avslag til den som har vært vurdert klarert, skal opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste eller politiets etterretnings- og arbeidsregistre ikke inngå uten tillatelse fra den som har gitt opplysningene. Utleveringen av opplysningene eller bruk på annen måte kan heller ikke stride mot avtale etter § 12.

Myndigheten skal gi melding om avgjørelser om sikkerhetsklarering til ansvarlig person og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Ved avslag skal meldingen til ansvarlig person gis individuelt. Opplysninger fra politiet kan ikke inkluderes i avslag til personer som allerede var klarert uten tillatelse.AI

Se ogsåKlareringsforskriften § 22 Sikkerhetsloven § 8-6 Klareringsforskriften § 12

§ 24

Innsyn i opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste, politiet og lydopptak eller audiovisuelt opptak av egen sikkerhetssamtale

Klareringsmyndigheten kan ikke gi innsyn i opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste eller politiets etterretnings- og arbeidsregistre uten tillatelse fra den som har gitt opplysningene. Innsyn i opplysningene eller bruk på annen måte kan heller ikke stride mot avtale etter § 12. Innsyn i lydopptak eller audiovisuelt opptak av egen sikkerhetssamtale gis kun ved oppmøte hos klareringsmyndigheten.

Klareringsmyndigheten kan ikke gi innsyn i opplysninger fra politiet eller Politiets sikkerhetstjeneste uten tillatelse fra kilden. Lyd- og bildeopptak av egen sikkerhetssamtale kan kun ses eller høres ved personlig oppmøte.AI

Se ogsåKlareringsforskriften § 12

§ 25

Oppnevning av advokater etter sikkerhetsloven § 8-15

Forsvarsdepartementet oppnevner advokater etter sikkerhetsloven § 8-15. Advokatene skal sikkerhetsklareres og autoriseres av Sivil klareringsmyndighet.

Forsvarsdepartementet utpeker advokater i henhold til sikkerhetsloven. Disse advokatene må ha sikkerhetsklarering og autorisasjon fra Sivil klareringsmyndighet.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-15

§ 26

Gyldighetstid for sikkerhetsklarering og adgangsklarering

En sikkerhetsklarering og adgangsklarering er gyldig i inntil fem år, dersom ikke annet følger av avtale mellom Norge og en annen stat eller internasjonal organisasjon. Klareringsmyndigheten kan på forespørsel i særlige tilfeller forlenge gyldighetstiden med inntil ett år. Omfatter en personkontroll opplysninger om ektefelle, partner eller samboer og den klarerte inngår nytt ekte-, partner- eller samboerskap, skal klareringsmyndigheten gjennomføre en kontroll av den nye ektefellen, partneren eller samboeren og vurdere om klareringen opprettholdes. Opprettholdes klareringen, gjelder klareringens opprinnelige gyldighetstid.

Sikkerhets- og adgangsklareringer er normalt gyldige i inntil fem år. Myndigheten kan i spesielle tilfeller forlenge dette med inntil ett år. Ved nytt partnerskap må den nye partneren kontrolleres for at klareringen skal opprettholdes.AI

§ 27

Unntak fra krav om klarering

Når det er særlig behov for det, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjøre unntak fra kravet om klarering etter sikkerhetsloven § 8-1 andre ledd. Et departement som har fattet vedtak om krav til adgangsklarering etter sikkerhetsloven § 8-3, kan på tilsvarende grunnlag og vilkår gjøre unntak fra eget vedtak. I vurderingen av om det foreligger et særlig behov skal det legges vekt på om behovet for tilgang er større enn den risiko som manglende klarering vil innebære for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet og departementer kan i visse tilfeller gi unntak fra krav om sikkerhetsklarering og adgangsklarering. Unntak kan gis dersom behovet for tilgang er større enn risikoen for nasjonale sikkerhetsinteresser.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-1 Sikkerhetsloven § 8-3

§ 28

Register over avgjørelser om personklarering

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ha et register over alle klareringsavgjørelser som skal inneholde informasjon om a) klareringsstatus b) vilkår knyttet til klareringen c) den klarertes tilknytning til andre stater d) hvilken virksomhet som har bedt om klareringen e) den klarertes autorisasjonsstatus, når den er tilgjengelig. Opplysninger om klareringsstatus kan utleveres til klareringsmyndigheter og autorisasjonsansvarlige.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal føre et register over alle avgjørelser om personklarering. Registeret inneholder informasjon om status, vilkår, tilknytning til andre stater, hvem som ba om klareringen og eventuell autorisasjonsstatus. Opplysninger om status kan deles med klareringsmyndigheter og autorisasjonsansvarlige.AI

§ 29

Utlevering av opplysninger om klarering og fra personkontroll til andre staters myndigheter

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan informere et annet lands myndigheter eller en internasjonal organisasjon om at en person har klarering, og for hvilken sikkerhetsgrad klareringen gjelder. Bare dersom det er av sikkerhetsmessig betydning for det landet eller den organisasjonen som etterspør informasjonen, og Norge har et sikkerhetsmessig samarbeid med staten eller organisasjonen, kan det gis opplysninger om vilkår i en klarering og om avslag, tilbakekall, nedsettelse eller suspensjon av en klarering. Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan utlevere opplysninger fra registre angitt i § 8 om norske statsborgere, og om personer som har eller har hatt opphold i Norge, til et annet lands myndighet som Norge har et sikkerhetssamarbeid med, til bruk i deres personkontroller.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan informere andre land eller organisasjoner om en person har sikkerhetsklarering. Opplysninger om avslag eller vilkår kan kun gis dersom det er nødvendig for sikkerheten og det finnes et samarbeid. Opplysninger fra registre kan utleveres til land Norge samarbeider med for bruk i personkontroller.AI

Se ogsåKlareringsforskriften § 8

§ 30

Bevaring, kassasjon og avlevering av dokumenter i klareringssaker

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal fastsette instruks om bevaring, kassasjon og avlevering av dokumenter i saker om personkontroll og klarering som behandles av klareringsmyndighetene og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Instruksen skal godkjennes av Riksarkivaren.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal lage regler for hvordan dokumenter i klareringssaker skal oppbevares, kastes eller leveres videre. Disse reglene må godkjennes av Riksarkivaren.AI

§ 31

Dekning av kostnader ved klarering

Klareringsmyndigheten dekker egne kostnader ved klarering, med mindre annet er avtalt med autorisasjonsansvarlig. Klareringsmyndigheten dekker rimelige og nødvendige utgifter til reise og opphold for den som skal klareres. Utgifter til bisitter under sikkerhetssamtalen dekkes ikke. Klareringsmyndigheten dekker utgifter til bruk av særskilt oppnevnt advokat etter sikkerhetsloven § 8-15.

Klareringsmyndigheten betaler for egne kostnader og rimelige utgifter til reise og opphold for den som skal klareres. Utgifter til bisitter dekkes ikke, mens utgifter til særskilt oppnevnt advokat dekkes.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-15

Kapittel 4. Leverandørklarering

§ 32

Klareringsmyndighet for leverandørklarering

Nasjonal sikkerhetsmyndighet klarerer norske leverandører i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Utenlandske leverandører klareres av myndighetene i sitt hjemland.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har ansvaret for å klarere norske leverandører ved sikkerhetsgraderte innkjøp. Utenlandske leverandører skal klareres av myndighetene i landet der de kommer fra.AI

§ 33

Vurderingsgrunnlaget for leverandørklarering

Før en leverandørklarering kan gis, skal leverandøren oppfylle kravene i sikkerhetsloven og virksomhetsikkerhetsforskriften. I tillegg kan det i vurderingen av om leverandørklareringen skal gis, legges vekt på a) økonomiske forhold, også risikoen for insolvens b) organisasjonsform og eierstruktur c) om virksomheten er registrert med straffbare forhold d) om det foreligger andre forhold som kan gi grunn til å tro at leverandøren vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. Før en leverandørklaring kan gis, skal virksomhetens leder og styremedlemmer klareres for det samme nivå som det er bedt om leverandørklarering for. En leverandørklarering kan likevel gis dersom det styremedlem eller virksomhetens leder som ikke kan klareres, gir avkall på retten til innsyn i den sikkerhetsgraderte informasjonen eller tilgangen til objekter eller infrastruktur som gjør det nødvendig med leverandørklarering, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 83. Dokumentasjon for at det er gitt avkall, skal sendes til klareringsmyndigheten.

For å få leverandørklarering må leverandøren oppfylle visse sikkerhetskrav. Myndighetene kan også vurdere økonomi, eierskap og straffbare forhold. Leder og styremedlemmer må normalt klareres, men klarering kan gis dersom de som ikke kan klareres gir avkall på innsyn.AI

Se ogsåVirksomhetsikkerhetsforskriften § 83

§ 34

Egenopplysninger fra leverandøren

En leverandør som skal klareres, skal gi samtykke til å bli kontrollert og i skjema fastsatt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet gi opplysninger om a) leverandørens navn, adresse og eierstruktur b) utenlandske eierinteresser i leverandøren c) leverandørens eierinteresser i utlandet d) navn, fødselsnummer og statsborgerskap for virksomhetens leder e) pågående oppdrag for utenlandske oppdragsgivere, med opplysninger om oppdragsgivere og hvilken andel av leverandørens omsetning oppdragene utgjør. Leverandøren skal sammen med skjemaet levere skisser eller tegninger over lokalene som skal brukes til behandling og oppbevaring av sikkerhetsgradert informasjon.

En leverandør som skal klareres må gi samtykke til kontroll og opplyse om eierforhold, ledelse og utenlandske oppdrag i et bestemt skjema. Det skal også leveres tegninger av lokalene der sikkerhetsgradert informasjon behandles og oppbevares.AI

§ 35

Andre kilder for leverandørklarering

I tillegg til å innhente opplysninger fra leverandøren kan klareringsmyndigheten innhente opplysninger om leverandøren fra a) politiets registre b) registre hos Politiets sikkerhetstjeneste c) Skatteetatens registre d) Brønnøysundregistrene e) registre med kredittopplysninger hos foretak som regnes som kredittopplysningsforetak f) registre hos private inkassatorer som har bevilling etter inkassoloven g) klareringsmyndighetens egne registre.

Klareringsmyndigheten kan hente informasjon om en leverandør fra flere ulike kilder. Dette inkluderer både offentlige registre og private opplysningsforetak i tillegg til informasjon fra leverandøren selv.AI

referert av 1 →

§ 36

Kontroll av om leverandøren oppfyller sikkerhetskravene

Før leverandøren kan klareres, skal klareringsmyndigheten kontrollere at leverandøren oppfyller kravene til sikkerhetsstyring og beskyttelse av skjermingsverdige verdier i sikkerhetsloven og virksomhetsikkerhetsforskriften som gjelder for anskaffelsen. Dersom leverandøren ikke oppfyller kravene til sikkerhetsstyring eller ikke har gjennomført tilstrekkelige sikkerhetstiltak, skal en leverandørklarering ikke gis eller gis på vilkår. Klareringsmyndigheten skal kontrollere leverandøren på nytt dersom det i klareringens gyldighetstid er nødvendig ut fra en risikovurdering, er nødvendig som ledd i en reklarering eller dersom leverandøren selv ber om det. Er det gjennomført tilsyn med leverandøren, skal klareringsmyndigheten innhente en rapport fra tilsynsmyndigheten om tilsynet. Leverandøren skal motta skriftlig varsel før klareringsmyndigheten gjennomfører en stedlig kontroll. Kontrollen kan likevel gjennomføres uten varsel dersom det av sikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre kontrollen uten at leverandøren varsles. Klareringsmyndigheten skal utarbeide en rapport fra kontrollen. Kontrollen etter første og andre ledd kan etter avtale med klareringsmyndigheten gjennomføres av oppdragsgiveren. Dersom det følger av sikkerhetsavtale mellom Norge og annen stat eller internasjonal organisasjon at kontrollen skal gjennomføres av andre, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 84 andre ledd, skal klareringsmyndigheten be myndighetene i staten om å gjennomføre kontrollen.

Klareringsmyndigheten skal kontrollere at en leverandør oppfyller sikkerhetskravene før klarering gis. Hvis kravene ikke er møtt, gis ikke klarering eller gis med vilkår. Kontroller kan gjentas ved behov, og kan i noen tilfeller utføres av oppdragsgiver eller andre stater.AI

Se ogsåVirksomhetsikkerhetsforskriften § 84

§ 37

Tilbakekall av leverandørklarering

Dersom leverandøren ikke retter brudd på kravene fastsatt i eller med hjemmel i sikkerhetsloven innen en fastsatt frist, kan leverandørklareringen kalles tilbake. Er et brudd vesentlig, kan klareringsmyndigheten tilbakekalle leverandørklareringen uten at det settes en frist.

En leverandørklarering kan trekkes tilbake hvis kravene i sikkerhetsloven ikke blir fulgt. Ved mindre brudd gis det først en frist for å rette opp forholdet, mens vesentlige brudd kan føre til umiddelbar tilbaketrekking.AI

referert av 1 →

§ 38

Leverandørklareringers gyldighetstid

En leverandørklarering kan gis for inntil fem år, med mindre annet følger av avtale mellom Norge og en annen stat eller internasjonal organisasjon.

En leverandørklarering er som hovedregel gyldig i opptil fem år. Det finnes unntak dersom det foreligger avtaler med andre stater eller internasjonale organisasjoner.AI

§ 39

Register over leverandørklareringer og sikkerhetsgraderte anskaffelser

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ha et register over alle leverandørklareringer som skal inneholde informasjon om a) klareringsstatus b) vilkår knyttet til klareringen c) leverandørens tilknytning til andre stater d) hvilken oppdragsgiver som har bedt om klareringen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ha et register over alle sikkerhetsgraderte anskaffelser. Registeret skal inneholde opplysningene som oppdragsgiver har innmeldt i samsvar med virksomhetsikkerhetsforskriften § 86.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal føre register over alle leverandørklareringer og sikkerhetsgraderte anskaffelser. Registrene skal inneholde spesifisert informasjon om klareringene og opplysninger meldt inn av oppdragsgiver.AI

Se ogsåVirksomhetsikkerhetsforskriften § 86

§ 40

Utlevering av opplysninger om leverandørklarering til andre staters myndigheter eller internasjonale organisasjoner

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan informere et annet lands myndigheter eller en internasjonal organisasjon om en leverandør har klarering, og for hvilken sikkerhetsgrad. Dersom det er av sikkerhetsmessig betydning for det landet eller organisasjonen som ber om det, og Norge har et sikkerhetsmessig samarbeid med staten eller organisasjonen, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet også informere om registeropplysninger, opplysninger om vilkår i en klarering og om avslag, tilbakekall, nedsettelse eller suspensjon av en klarering.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan gi andre land eller internasjonale organisasjoner informasjon om en leverandørs klarering og sikkerhetsgrad. Under visse vilkår kan de også dele registeropplysninger, vilkår for klareringen eller informasjon om avslag og suspensjon.AI

Kapittel 5. Særbestemmelser for domstolene

§ 41

Klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig i domstolene

I saker for domstolene hvor det kan bli gitt opplysninger om sikkerhetsgradert informasjon, er høyesterettsjustitiarius klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for Høyesterett og førstelagmannen i lagmannsrettene. Justitiarius er også klageinstans for klareringsavgjørelser fattet av lavere rettsinstanser. Førstelagmannen i hver lagmannsrett er a) klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for sin lagmannsrett b) klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for sorenskriverne og for øverste leder i særdomstolene. c) klareringsmyndighet for øvrige ansatte i de lavere rettsinstansene. Sorenskriveren og øverste leder i særdomstolene er autorisasjonsansvarlig for egen domstol. Kravet om klarering gjelder meddommere, administrativt ansatte, prosessfullmektiger, aktor, forsvarer og alle andre som kan få tilgang til opplysninger om sikkerhetsgradert informasjon.

Bestemmelsen fastslår hvem som har myndighet til å gi sikkerhetsklarering og hvem som er ansvarlig for autorisasjon i domstolene. Reglene gjelder for alle som kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon i rettssaker.AI

§ 42

Utpeking av domstoler for enkeltstående rettergangsskritt i straffesaker

Enkeltstående rettergangsskritt i straffesaker hvor det kan bli gitt sikkerhetsgradert informasjon, skal bare foretas ved domstoler som høyesterettsjustitiarius utpeker. Før justitiarius fatter sin avgjørelse, skal uttalelse innhentes fra riksadvokaten.

Enkelte steg i straffesaker med sikkerhetsgradert informasjon kan bare skje ved domstoler som høyesterettsjustitiarius velger ut. Riksadvokaten skal uttale seg før dette valget tas.AI

§ 43

Anvendelse av sikkerhetsloven § 3-1 , § 3-4 og § 3-6

Sikkerhetsloven § 3-1, § 3-4 og § 3-6 gjelder ikke i saker om autorisasjon og klarering for domstolene.

Visse regler i sikkerhetsloven gjelder ikke når det er snakk om autorisasjon og klarering for domstolene.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 3-1 Sikkerhetsloven § 3-4 Sikkerhetsloven § 3-6

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 44

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2019. Samtidig oppheves forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2019. Samtidig sluttet en eldre forskrift om personellsikkerhet fra 2001 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem klarerer personer i forsvarssektoren?

Åpne § 1

Hvem regnes som nær familie?

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som nær familie, samboere og nærstående i forbindelse med sikkerhetsklarering. Den definerer også hva som menes med personkontrollopplysninger.

Åpne § 2

Hvem kan be om klarering for ansatte i en virksomhet?

Åpne § 3

Hva må sjekkes før det blir bedt om en personkontroll?

Klareringsmyndigheten må sjekke at en forespørsel om personkontroll er godt nok begrunnet og dokumentert. Hvis dette ikke er på plass, skal forespørselen avvises.

Åpne § 4

Hvem blir kontrollert ved en klarering på nivå KONFIDENSIELT?

Åpne § 5

Må jeg samtykke til personkontroll for å få adgangsklarering?

Åpne § 7

Hvilke registre kan brukes til personkontroll ved sikkerhetsklarering?

Åpne § 8

Hvilke registre kan brukes ved en vanlig adgangsklarering?

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 23. juni 2025i kraft 20. juni 2025Endr. i klareringsforskriften3 §§ endret: § 1, § 2, § 7Justis- og beredskapsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 165 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Stortinget · 13. februar 2020