Hopp til innhold
Lov

§ 52.

Kommisjonsloven·Kapittel 2. 2det kapitel. Om kommission.·Sist endret 8. juni 1984
Har kommisjonæren varig oppdrag, har han krav på en rimelig godtgjørelse for tap han lider ved at han som følge av oppdragets opphør ikke får dekning for særlige investeringer i bygninger, lager, maskiner, transportmidler eller liknende, som han har foretatt for oppdraget etter forutgående avtale eller forståelse med kommittenten. Kommisjonæren har likevel ikke krav på slik godtgjørelse dersom kommittenten hadde gyldig grunn til å kalle oppdraget tilbake, fordi kommisjonæren i vesentlig grad har forsømt å oppfylle sine forpliktelser. Kommisjonæren kan heller ikke kreve godtgjørelse dersom han frasier seg oppdraget før tiden, med mindre han hadde gyldig grunn til det fordi kommittenten i vesentlig grad hadde unnlatt å oppfylle sine forpliktelser, eller det for øvrig forelå forhold av en slik art at det ville være urimelig om oppdraget fortsatt skulle bestå. Det samme gjelder dersom oppdraget faller bort ved at det åpnes konkurs i kommisjonærens bo. Opphører oppdraget av grunner som nevnt i annet ledd, taper kommisjonæren også sin rett etter § 29 første ledd til godtgjørelse for utgifter, for så vidt disse som følge av oppdragets opphør blir unyttige for kommittenten. Dette gjelder selv om kommisjonæren ikke har varig oppdrag. Kommisjonæren kan ikke bindende fraskrive seg retten til godtgjørelse for investeringer etter første ledd før oppdraget er opphørt, med mindre dette gjøres i samband med at investeringene foretas.

En kommisjonær med varig oppdrag kan få erstatning for tap ved investeringer i utstyr og bygg når oppdraget avsluttes, dersom dette var avtalt. Denne retten bortfaller hvis kommisjonæren har misligholdt avtalen, slutter uten gyldig grunn eller går konkurs.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 1 juni 1973 nr. 30, 8 juni 1984 nr. 60.

Se ogsåKommisjonsloven § 29

Sammenheng

Se også1
Endringshistorikk1

Koblinger for § 52 i kommisjonsloven.

Les hele loven i sammenheng →