§ 11. Pensjon til ervervsufør

Ved fullstendig tap av ervervsevnen har den som har fylt 18 år rett til full pensjon. For person i gruppe 1 utgjør pensjonen 75 pst. av den arbeidsinntekt som det må antas at han ville ha hatt om han ikke var blitt rammet av skaden eller sykdommen, dog slik at den likevel ikke skal være lavere eller høyere enn bestemte beløp som fastsettes av Stortinget. For ungdom som på grunn av ufullendt utdannelse eller manglende praksis har liten eller ingen arbeidsinntekt på skadetiden kan det fastsettes stigende pensjon eller på annen måte tas omsyn til arbeidsinntekt som det må antas at han ville ha oppnådd i framtiden. For personer i gruppe 2 og 3 utgjør fullpensjonen bestemte beløp som fastsettes av Stortinget. Er ervervsevnen bare delvis tapt, nedsettes pensjonen i forhold til tapet av ervervsevne. Når det finnes rimelig, kan det også tilstås pensjon til den som ennå ikke har fylt 18 år. Pensjonen fastsettes skjønnsmessig under omsyn til alle foreliggende omstendigheter og må ikke overstige det for gruppe 3 fastsatte beløp. Pensjon for ervervsuførhet fastsettes i alminnelighet når sykebehandlingen er slutt. Pensjonen kan fastsettes foreløpig for bestemte tidsrom. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av pensjonen, kan den prøves på nytt og endres. Forhøyelse av pensjonen kan bare kreves for tiden etter at krav om det er framsatt. Pensjon med mulige tillegg løper fra og med den dag sykebehandlingen er slutt og til og med månedsdagen etter den berettigedes død.