Forskrift

Klima- og miljødepartementet

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks

Q: Når begynner kvalitetsnormen for villaks å gjelde?

Kvalitetsnormen for villaks gjelder fra nå av. (Se Artikkel 6.)

forskrift/2013-09-20-1109·6 paragrafer·Sist endret 1. januar 2014·Utforsk grafen

I kraft 2013-09-20Kunngjort 2013-09-24Sist endret ved forskrift/2013-12-19-1757 fra 2014-01-01

Formål

Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks.

Art. 1

Formål og virkeområde

Denne normen skal bidra til at viltlevende atlantisk laks ivaretas og bygges opp igjen. Målet er å sikre mangfold i arten og utnytte mulighetene for produksjon og høsting. Den gir myndighetene retningslinjer for hva som er god kvalitet for villaks.AI

Art. 2

Normens innhold

Kvalitetsnormen fastsetter grenseverdier for kvaliteten til villaksbestander basert på bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og genetiske integritet, jf. vedlegg I, II og III.

Kvalitetsnormen bestemmer hvilke grenseverdier som gjelder for kvaliteten på villaksbestander. Dette vurderes ut fra bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og genetiske integritet.AI

Art. 3

Kvalitetsmål

Målet er at minimum god kvalitet for den enkelte villaksbestand opprettholdes eller nås snarest mulig. Det godtas at en villaksbestand har dårligere enn god kvalitet dersom dette skyldes at produksjonskapasiteten i vassdraget er redusert på grunn av fysiske inngrep og tillatt drift av disse er iverksatt før normen trådde i kraft, jf. normens vedlegg II-a. Vedtak om endringer i tidligere gitte tillatelser gitt av ansvarlig myndighet etter relevant lov, kan gi grunnlag for oppnåelse av en bedre kvalitet. Når det gjelder annen eksisterende virksomhet, kan berørte departementer og Klima- og miljødepartementet i samråd beslutte at målet fravikes når viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til villaksen. Fjerde ledd siste punktum gjelder tilsvarende. I tilfeller hvor hensynet til andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til en villaksbestand, kan målet om god kvalitet fravikes ved tillatelse til ny aktivitet av den aktuelle vedtaksmyndighet. For bestander i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder gjelder likevel de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om disse, samt lakse- og innlandsfiskloven § 7 første ledd, fullt ut ved siden av kvalitetsnormen. I tilfeller hvor målet om god kvalitet er fraveket ved en gitt tillatelse jf. fjerde ledd, oppdateres om nødvendig målet for den aktuelle bestanden slik at det er tilpasset effekten av den aktuelle påvirkningen. Slik oppdatering gjøres av Klima- og miljødepartementet i samråd med berørte departementer. Sametinget konsulteres i tråd med prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget når beslutninger om å fravike målet berører bestander som det er knyttet samiske interesser til.

Målet er at alle bestander av villaks skal ha minst god kvalitet. Det er mulig å fravike dette målet dersom viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til villaksen eller på grunn av eldre fysiske inngrep i vassdraget.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

Se ogsåLakse- og innlandsfiskloven § 7

Art. 4

Klassifisering og overvåking av kvalitetsnormen

Klima- og miljødepartementet fastsetter hvilke villaksbestander som skal klassifiseres etter kvalitetsnormen. Klassifisering og overvåking etter kvalitetsnormen skal utføres av vitenskapelig fagmiljø med særskilt kompetanse på villaks som pekes ut av Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet skal publisere oppdaterte oversikter over kvaliteten for de enkelte bestandene.

Klima- og miljødepartementet bestemmer hvilke villaksbestander som skal klassifiseres. Utvalgte fagmiljøer står for selve klassifiseringen og overvåkingen, mens Miljødirektoratet publiserer oversikten over kvaliteten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

Art. 5

Endring av kvalitetsnormen

Artikkel 1 til 5 og vedlegg II-b kan endres av Kongen. Øvrige endringer kan foretas av Klima- og miljødepartementet.

Bestemmelsen fastslår hvem som har myndighet til å endre kvalitetsnormen. Enkelte deler kan endres av Kongen, mens andre endringer kan gjøres av Klima- og miljødepartementet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

Art. 6

Ikrafttredelse

Kvalitetsnormen for villaks trer i kraft straks.

Kvalitetsnormen for villaks gjelder fra nå av.AI

Vedlegg

Vedlegg I til kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks – Klassifisering av kvalitet for villaksbestander i Norge

Kvalitetsnormen for villaks utgjøres av to delnormer: a) Gytebestandsmål og høstingspotensial b) Genetisk integritet. Gytebestandsmålet er den mengden hunnlaks, målt i vekt, som må gyte for at et optimalt antall smolt kan forlate elva hvert år. Høstingspotensial vurderes i forhold til det som anses å være «normalt høstingsnivå» for en bestand. Med «normalt høstingsnivå» menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle ett gitt år på bakgrunn av kunnskap om naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet. Genetisk integritet vurderes på bakgrunn av artshybridisering, seleksjon og grad av genetisk påvirkning fra oppdrettslaks (målt med genetiske markører). Bestander som er etablert eller reetablert med utgangspunkt i ikke-stedegen stamme i løpet av de siste 100 år, skal bare klassifiseres etter vedlegg II (gytebestandsmål og høstingspotensial). Der det er grunnlag for det, kan det også klassifiseres etter elementene artshybridisering og seleksjon (jf. vedlegg III). Delnormene vurderes som to dimensjoner (akser), hvor oppnåelse av gytebestandsmål i forhold til høstingsnivå utgjør den ene aksen og genetisk integritet utgjør den andre aksen. Når disse kombineres, er den dårligste av de to vurderingene styrende for fastsettelse av status. Kvalitetsnormen sammenfatter på denne måten alle vurderingene som er gjort av bestandens kvalitet. Metodikk for klassifisering av delnorm a) gytebestandsmål og høstingspotensial og delnorm b) genetisk integritet er vist i henholdsvis vedlegg II og III.

Vedlegg II til kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks – Klassifisering av delnorm gytebestandsmål og høstingspotensial

a) Gytebestandsmål Måloppnåelse klassifiseres etter gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse over fem år. Delnormen er utformet med differensierte krav til oppnåelse av gytebestandsmål tilpasset ulike bestandsstørrelser, fra naturlig små til naturlig store bestander: Naturlig stor bestand (Gytebestandsmål > 250 hunner):Middels stor bestand (Gytebestandsmål 25–250 hunner):Små bestander (Gytebestandsmål < 25 hunner): For alle gruppene av bestandsstørrelser inkluderes effekten av eventuell fiskekultivering som et tilleggskriterium. Der kultivering medfører redusert effektiv bestandsstørrelse (lavt antall stamfisk som gir opphav til høy andel kultivert fisk i smoltbestanden) klassifiseres bestanden en klasse lavere enn tilfellet ville ha vært med kun naturlig reproduksjon. Inngrep som har medført redusert produksjonskapasitet, synliggjøres i kvalitetsnormen selv om det er etablert en ny stabil tilstand og det fra før er gitt tillatelse til inngrepet. Dette gjøres ved at måloppnåelsen i vassdrag hvor vann er bortført klassifiseres etter følgende system: Netto reduksjon i vanndekt areal (%) 5–15 16–30 31–60 > 60 Antall klasser nedskriving 1 2 3 4 b) Høstingspotensial Med «normalt høstingsnivå» ett gitt år menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle på bakgrunn av naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet. Høstingsnivå i % av normalt beregnes ut fra kg fisk.

Vedlegg III til kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks – Klassifisering av delnorm genetisk integritet

Delnorm genetisk integritet består av elementene: artshybridisering, grad av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks og seleksjon. Dersom én av disse elementene tilsier at god kvalitet i delnormen ikke er oppnådd, gjelder dette for hele delnormen genetisk integritet.Artshybridisering:Grad av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks (målt med genetiske markører):Seleksjon:

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne normen?

Åpne § Artikkel 1

Hva bestemmer kvalitetsnormen for villaksbestander?

Kvalitetsnormen bestemmer hvilke grenseverdier som gjelder for kvaliteten på villaksbestander. Dette vurderes ut fra bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og genetiske integritet.

Åpne § Artikkel 2

Hva er det generelle kvalitetsmålet for villaksbestander?

Åpne § Artikkel 3

Hvem bestemmer hvilke villaksbestander som skal klassifiseres?

Åpne § Artikkel 4

Hvem kan endre Artikkel 1 til 5?

Bestemmelsen fastslår hvem som har myndighet til å endre kvalitetsnormen. Enkelte deler kan endres av Kongen, mens andre endringer kan gjøres av Klima- og miljødepartementet.

Åpne § Artikkel 5

Når begynner kvalitetsnormen for villaks å gjelde?

Kvalitetsnormen for villaks gjelder fra nå av.

Åpne § Artikkel 6