Artikkel 16
Krav til godkjenning av status for avgrensede anlegg for landdyr
Når vedkommende myndighet godkjenner et avgrenset anlegg for landdyr som skal flyttes innenfor samme medlemsstat eller til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i del 9 i vedlegg I til denne forordningen:
a) I nr. 1 når det gjelder karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak.
b) I nr. 2 når det gjelder overvåkings- og bekjempelsestiltak.
c) I nr. 3 når det gjelder lokaler og utstyr.
1. De driftsansvarlige skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 73 nr. 1 og 2 i delegert forordning (EU) 2019/2035 påsettes holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr før utløpet av en frist etter fødselen, som fastsettes av medlemsstaten der dyrene er født. Fristen skal regnes fra dyrenes fødselsdato og skal ikke overstige ni måneder.
2. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte dyr av kamelfamilien eller holdte hjortedyr forlater anlegget der de er født eller anlegget de først ankom, dersom disse dyrene ble flyttet til dette anlegget fra det habitatet hvor de oppholdt seg som viltlevende dyr, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerker nevnt i artikkel 73 nr. 1 og 2 i delegert forordning (EU) 2019/2035.
3. Vedkommende myndighet kan unnta driftsansvarlige som holder rein, fra kravene i nr. 1 og 2, forutsatt at unntaket ikke går ut over dyrenes sporbarhet.
4. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene unnta driftsansvarlige som holder hjortedyr, fra kravene i nr. 1 på følgende vilkår:
a) Dyrene i) ales opp under ekstensive forhold, ii) er ikke vant til regelmessig kontakt med mennesker.
b) Området der dyrene holdes, sikrer en høy grad av isolasjon av dyrene.
c) Unntaket går ikke ut over dyrenes sporbarhet.
Artikkel 16
Godkjenning av alternative identifikasjonsmetoder
1. Dersom en medlemsstat i samsvar med artikkel 62 i delegert forordning (EU) 2019/2035 har godkjent en alternativ identifikasjonsmetode for kontroll av identiteten til holdte hestedyr som er født på medlemsstatens territorium, herunder nedarvede eller ervervede særlige kjennetegn og genmarkører, skal vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, sikre at opplysningene om denne alternative identifikasjonsmetoden er blitt kontrollert før disse opplysningene registreres i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, og den elektroniske databasen.
2. Medlemsstatene kan kreve at det brukes alternative metoder for identitetskontroll basert på genmarkører som et utfyllende tillegg til identifikasjonskravene fastsatt i artikkel 109 nr. 1 bokstav d) ii) i forordning (EU) 2016/429 for hestedyr som er født eller vanligvis oppholder seg i nevnte medlemsstat.
3. Medlemsstatene skal gjøre opplysninger om sine godkjente alternative identifikasjonsmetoder som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, tilgjengelige for Kommisjonen, de øvrige medlemsstatene og allmennheten på nettstedet nevnt i artikkel 4 nr. 1.
4. Dersom en alternativ identifikasjonsmetode, som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, brukes til å identifisere hestedyr, skal opplysningene registreres i det utvidede formatet for identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid.
5. Når det gjelder hestedyr med unike fargemerker, for eksempel sebra, i avgrensede anlegg, kan vedkommende myndighet tillate at et utfylt oversiktsdiagram erstattes med et fotografi av høy kvalitet.
6. Når det brukes en alternativ metode for identitetskontroll, som nevnt i nr. 1, skal den driftsansvarlige skaffe til veie de hjelpemidlene som trengs for å få tilgang til disse identifikasjonsopplysningene, eller eventuelt bære kostnadene eller konsekvensene av forsinkelser i forbindelse med kontroll av hestedyrets identitet.