§ Art 44. Jurisdiction to make orders against the Registrar

The courts of the place in which the Registrar has its centre of administration shall have exclusive jurisdiction to award damages or make orders against the Registrar. Where a person fails to respond to a demand made under Article 25 and that person has ceased to exist or cannot be found for the purpose of enabling an order to be made against it requiring it to procure discharge of the registration, the courts referred to in the preceding paragraph shall have exclusive jurisdiction, on the application of the debtor or intending debtor, to make an order directed to the Registrar requiring the Registrar to discharge the registration. Where a person fails to comply with an order of a court having jurisdiction under this Convention or, in the case of a national interest, an order of a court of competent jurisdiction requiring that person to procure the amendment or discharge of a registration, the courts referred to in paragraph 1 may direct the Registrar to take such steps as will give effect to that order. Except as otherwise provided by the preceding paragraphs, no court may make orders or give judgments or rulings against or purporting to bind the Registrar. Domstolene på stedet der registreringsmyndigheten har sin hovedadministrasjon, skal ha enekompetanse til å behandle erstatningssaker mot registreringsmyndigheten eller treffe beslutning om tiltak overfor den. Når en person unnlater å svare på en anmodning som er fremmet i samsvar med artikkel 25, og vedkommende ikke lenger eksisterer eller ikke kan oppspores, slik at den ikke kan pålegges å sørge for at registreringen slettes, skal domstolene nevnt i foregående ledd være enekompetente til, på anmodning fra debitor eller framtidig debitor, å pålegge registreringsmyndigheten å slette registreringen. Når en person unnlater å etterkomme en beslutning truffet av en domstol som har kompetanse etter denne konvensjon eller, når det dreier seg om en nasjonal sikkerhetsrett, en beslutning truffet av en kompetent domstol, som pålegger vedkommende å sørge for at en registrering endres eller slettes, kan domstolene nevnt i nr. 1 pålegge registreringsmyndigheten å treffe nødvendige tiltak for å etterkomme beslutningen. Med mindre det er bestemt noe annet i de foregående ledd, kan ingen domstol treffe beslutning eller avsi dom eller kjennelse mot registreringsmyndigheten.