Lov
§ Art 60. Transitional provisions
Transitional provisions
Unless otherwise declared by a Contracting State at any time, the Convention does not apply to a pre-existing right or interest, which retains the priority it enjoyed under the applicable law before the effective date of this Convention.
For the purposes of Article 1(v) and of determining priority under this Convention:
a) «effective date of this Convention» means in relation to a debtor the time when this Convention enters into force or the time when the State in which the debtor is situated becomes a Contracting State, whichever is the later; and
b) the debtor is situated in a State where it has its centre of administration or, if it has no centre of administration, its place of business or, if it has more than one place of business, its principal place of business or, if it has no place of business, its habitual residence.
A Contracting State may in its declaration under paragraph 1 specify a date, not earlier than three years after the date on which the declaration becomes effective, when this Convention and the Protocol will become applicable, for the purpose of determining priority, including the protection of any existing priority, to pre-existing rights or interests arising under an agreement made at a time when the debtor was situated in a State referred to in sub-paragraph (b) of the preceding paragraph but only to the extent and in the manner specified in its declaration.
Med mindre en konvensjonsstat på ethvert tidspunkt erklærer noe annet, skal konvensjonen ikke gjelde for en eksisterende rettighet eller sikkerhetsrett, som beholder den prioritet den etter gjeldende lovgivning har før den dag denne konvensjon får virkning.
Ved anvendelse av artikkel 1 bokstav v) og fastsettelse av prioritet etter denne konvensjon
a) menes med «den dag denne konvensjon får virkning»: med hensyn til en debitor, det tidspunkt denne konvensjon trer i kraft eller det tidspunkt staten der debitor befinner seg blir en konvensjonsstat, alt etter hvilket tidspunkt som kommer sist, og
b) anses debitor å befinne seg i staten der den har sin hovedadministrasjon eller, dersom den ikke har noen hovedadministrasjon, sitt forretningssted eller, dersom den har mer enn ett forretningssted, sitt hovedforetak eller, dersom den ikke har noe forretningssted, sitt vanlige bosted.
En konvensjonsstat kan i sin erklæring etter nr. 1 angi et tidspunkt, som ligger minst tre år fram i tid fra det tidspunkt erklæringen får virkning, da denne konvensjon og protokollen skal ta til å gjelde med hensyn til fastsettelse av prioritet, herunder beskyttelse av eventuell eksisterende prioritet, for eksisterende rettigheter eller sikkerhetsretter som er stiftet i henhold til en avtale inngått på et tidspunkt da debitor befant seg i en stat som nevnt i bokstav b) i foregående ledd, men bare i den grad og på den måte som er angitt i erklæringen.