Hopp til innhold
Lov
Nynorsk

§ 2. Notarialforretningar

Lov om notarius publicus·Sist endret 1. januar 2018

Notarialforretningar

Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi. Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova § 141. Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa av notarialforretningar. Kongen kan i forskrift gi reglar om gebyr for forretningar etter lova her. Gebyret tilkjem staten. Gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.

Bestemmelsen forklarer hva en notarialforretning er, som for eksempel å bekrefte underskrifter eller kopier. Den slår fast at staten fastsetter gebyrene for disse tjenestene og at gebyrene kan kreves inn som tvangsgrunnlag.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 21 juni 2013 nr. 93 (ikr. 1 juli 2013), 16 juni 2017 nr. 66 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 1 sep 2017 nr. 1328).

Se ogsåDomstolloven § 141omtalt i 2 kilder

Sammenheng

Utfyllende forskrifter2
Se også1
Nevnt i2
Endringshistorikk1

Koblinger for § 2 i lov-om-notarius-publicus.

Les hele loven i sammenheng →