§ Art 9. Virkningen av overføring for fullbyrdingslandet

1. De kompetente myndighetene i fullbyrdingslandet skal: a) fortsette fullbyrdingen av den strafferettslige reaksjonen umiddelbart eller gjennom en domstolsavgjørelse eller et forvaltningsvedtak på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 10, eller b) gjennom en rettslig eller administrativ avgjørelse omgjøre den strafferettslige reaksjonen som er idømt i domslandet, til en sanksjon som er fastsatt i loven i fullbyrdingslandet for samme overtredelse, på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 11. 2. Når den blir anmodet om det, skal fullbyrdingslandet meddele domslandet før overføring av den domfelte hvilken av de nevnte framgangsmåtene den akter å følge. 3. Fullbyrdingen av den strafferettslige reaksjonen skal skje i henhold til fullbyrdingslandets lovgivning, og denne staten alene skal være kompetent til å treffe alle påkrevde avgjørelser. 4. En stat som i henhold til egen nasjonal lovgivning ikke kan gjøre bruk av en av de framgangsmåtene som er nevnt i første ledd for å fullbyrde reaksjoner som en annen Part har ilagt utilregnelige domfelte, og som er rede til å motta slike personer til videre behandling, kan ved en erklæring til Europarådets generalsekretær opplyse om den framgangsmåten den vil følge i slike saker. Art 9. 1. En domfelt som er blitt fengslet i avsenderstaten og er blitt overført til mottakerstaten med henblikk på fullbyrding, kan ikke siktes, tiltales, domfelles eller fengsles med henblikk på fullbyrding av straff eller sikkerhetstiltak eller undergis noen annen begrensning i sin personlige frihet for noen annen lovovertredelse begått før overføringen enn den som ligger til grunn for den dom som skal fullbyrdes, unntatt i følgende tilfelle: a) Når den stat som har overført ham samtykker. Det skal framsettes anmodning om samtykke, vedlagt alle relevante dokumenter og en utskrift av enhver forklaring domfelte måtte ha avgitt angående vedkommende lovovertredelse. Samtykke skal gis når den lovovertredelse anmodningen gjelder i seg selv ville gi adgang til utlevering etter den anmodende stats lovgivning, eller når utlevering ville være utelukket bare på grunn av straffens størrelse. b) Når domfelte, selv om han har hatt mulighet for det, ikke har forlatt den stat han er blitt overført til innen 45 dager etter sin endelige løslatelse, eller han er vendt tilbake til denne stats territorium etter å ha forlatt det. 2. Mottakerstaten kan likevel treffe ethvert tiltak som er nødvendig for å fjerne vedkommende fra sitt territorium, eller som etter dens lovgivning er nødvendig for å avbryte foreldelse, herunder rettsforfølgning uten at vedkommende er til stede.