§ Art 21.

1. Når den anmodende stat har anmodet om straffeforfølging, kan den ikke lenger straffeforfølge den mistenkte person for lovbrudd som anmodningen gjelder, eller fullbyrde en dom som tidligere er avsagt mot ham i denne stat for det samme lovbrudd. Inntil den anmodete stats avgjørelse av anmodningen om straffeforfølging er mottatt, har imidlertid den anmodende stat i behold sin rett til alle tiltak med hensyn til straffeforfølging som ikke innebærer at saken bringes inn for retten, eller at den administrative myndighet som måtte være kompetent, avgjør saken. 2. Retten til straffeforfølging og fullbyrding går tilbake til den anmodende stat: a) dersom den anmodete stat underretter den om en avgjørelse i samsvar med artikkel 10 om ikke å foreta noe i anledning av anmodningen; b) dersom den anmodete stat underretter den om en avgjørelse i samsvar med artikkel 11 om å avslå anmodningen; c) dersom den anmodete stat underretter den om en avgjørelse i samsvar med artikkel 12 om å trekke tilbake godkjenningen av anmodningen; d) dersom den anmodete stat underretter den om en avgjørelse om ikke å innlede straffeforfølging eller å avbryte den; e) dersom den anmodende stat trekker tilbake sin anmodning før den anmodete stat har underrettet den om sin avgjørelse om å ta anmodningen til følge.