§ Art 31.

1. I det tilfelle som er nevnt i artikkel 30 nr. 2 skal de stater det gjelder, i et hvert tilfelle etter å ha vurdert de forhold som er nevnt i artikkel 8, så vidt mulig søke å komme til enighet om hvem av dem som skal fortsette straffeforfølgingen alene. Under disse forhandlinger skal vedkommende stater utsette avgjørelse av realiteten, likevel uten å være forpliktet til å forlenge utsettelsen lengre enn 30 dager etter at de har gitt melding som nevnt i artikkel 30 nr. 2. 2. Reglene i nr. 1 er ikke bindende: a) for den stat som sender melding som er nevnt i artikkel 30 nr. 2 i tilfelle hovedforhandling er åpnet der i nærvær av tiltalte før meldingen ble sendt; b) for den stat som meldingen er sendt til i tilfelle hovedforhandling er åpnet der i nærvær av tiltalte før meldingen ble mottatt.