Art 45.
1. Dersom en anmodning om fullbyrding av en bot eller inndragning av et pengebeløp imøtekommes, skal retten eller den myndighet som er utpekt i medhold av artikkel 37, omsette beløpet til mottakerstatens myntenhet etter den vekselkurs som gjelder når avgjørelsen treffes. Den skal således fastsette boten eller det beløp som skal inndras, men kan likevel ikke overskride det maksimumsbeløp som er fastsatt i dens egen lovgivning for samme lovovertredelse, eller dersom det ikke er fastsatt noe maksimumsbeløp, det høyeste beløp som normalt pålegges i mottakerstaten for en slik lovovertredelse.
2. Retten eller den myndighet som er utpekt i medhold av artikkel 37, kan likevel opprettholde bot eller inndragning inntil det beløp som er idømt i avsenderstaten, dersom en slik sanksjon ikke er hjemlet i mottakerstatens lovgivning for samme lovovertredelse, men denne lovgivning gir mulighet for å idømme strengere sanksjoner.
Det samme gjelder dersom den sanksjonen som er idømt i avsenderstaten, overstiger det maksimumsbeløp som er fastsatt i mottakerstatens lovgivning for samme lovovertredelse, men denne lovgivningen gir mulighet for å idømme strengere sanksjoner.
3. Enhver lemping med hensyn til tidspunktet for betalingen eller avdragsvis betaling som er innrømmet i avsenderstaten, skal respekteres av mottakerstaten.