1. Dersom straffeforfølging i begge stater er avhengig av begjæring om påtale, skal slik begjæring framsatt i den anmodende stat ha samme gyldighet som en begjæring framsatt i den anmodete stat.
2. Dersom begjæring om påtale bare er nødvendig i den anmodete stat, kan denne stat gå til straffeforfølging selv om slik begjæring ikke er framsatt, såframt den person som kan framsatte den ikke har reist innsigelse innen en måned fra den dag han mottok underretning fra den kompetente myndighet om sin rett til å reise innsigelse.
Hvis begge stater krever en påtalebegjæring, gjelder en begjæring fra det anmodende landet like mye som en fra det anmodete landet. Hvis kun det anmodete landet krever det, kan forfølging likevel starte dersom den som kunne innsigelse ikke gjør det innen fristen etter å ha fått beskjed om retten sin.AI