Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring

Mesterbrevloven

lov/1986-06-20-35·11 paragrafer·Sist endret 20. desember 2022·Utforsk grafen
I kraft 1987-01-15Sist endret ved lov/2022-12-20-122
Næringsrett > HåndverkSkoler, universiteter og forskning > Skoler. Privatskoler
Innhold11 paragrafer
§ 1
Kongen kan bestemme at det for fag innen håndverk og annen næring skal kunne utstedes mesterbrev til personer som tilfredsstiller nærmere fastsatte kvalifikasjonskrav. Den som tildeles mesterbrev får rett til å kalle seg mester. Uten gyldig mesterbrev må ingen tillegge seg eller sin virksomhet betegnelsen mester i forbindelse med angivelse av et bestemt fag. Heller ikke må noen tillegge seg en betegnelse som sedvanlig bare brukes av næringsdrivende med mesterbrev eller som av andre grunner er egnet til å fremkalle forveksling med slike næringsdrivende eller deres virksomhet. Mesterbrevnemnda kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsen i tredje ledd. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og ileggelse av overtredelsesgebyr. Forskriften kan inneholde bestemmelser om rente og tilleggsbetaling dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, og om at også andre enn den som er ilagt overtredelsesgebyret, er ansvarlig for at det blir betalt. Den som vedvarende, gjentatt, forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer denne paragrafen eller bestemmelser gitt i forskrift til loven, kan straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke.

Loven bestemmer hvem som kan kalle seg mester innen håndverk og næring. Det er forbudt å bruke tittelen mester eller lignende betegnelser uten gyldig mesterbrev. Brudd på reglene kan føre til gebyr eller bøter.AI

Endret 26. mars 2010 · i kraft 26. mars 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2008 nr. 122 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1440), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →6 forskrifter →

§ 2
Kongen tildeler etter søknad mesterbrev til den som oppfyller de kvalifikasjonskrav som blir stilt i medhold av denne lov.

Kongen gir mesterbrev til personer som søker om dette og som oppfyller lovens krav til kvalifikasjoner.AI

referert av 2 →

§ 3
Mesterbrev kan nektes tildelt eller tilbakekalles fra den som under utøving av næringsvirksomhet har gjort seg skyldig i mislige forhold eller har vist grov forsømmelighet. Tildelt mesterbrev kan dessuten tilbakekalles om innehaveren ikke lenger oppfyller de kvalifikasjonskrav som nevnt i § 2.

Mesterbrev kan nektes eller tas tilbake dersom personen har gjort seg skyldig i mislige forhold eller har vært grovt forsømmelig i næringsvirksomhet. Det kan også trekkes tilbake hvis kvalifikasjonskravene ikke lenger er oppfylt.AI

Se ogsåMesterbrevloven § 2

§ 4
Vedtak etter §§ 1 fjerde og femte ledd, 2, 3 og 9 første og andre ledd kan påklages til en av Kongen særskilt oppnevnt klageinstans som avgjør saken.

Visse vedtak etter mesterbrevloven kan påklages. En klageinstans oppnevnt av Kongen skal behandle og avgjøre saken.AI

Endret 19. desember 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2008 nr. 122 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1440).

Se ogsåMesterbrevloven § 1

§ 5
Kongen kan bestemme at søker om mesterbrev skal betale et behandlingsgebyr og at innehavere av mesterbrev skal betale et årsgebyr. Kongen bestemmer hvem som skal innkreve og disponere midlene. Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt, bortfaller retten til å kalle seg mester.

Det kan kreves gebyr for å søke om og beholde et mesterbrev. Hvis årsgebyret ikke betales innen én måned etter varsel, mister man retten til å kalle seg mester.AI

Endret 26. mars 2010 · i kraft 26. mars 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).
§ 6
Kongen kan delegere sin myndighet etter §§ 1-3 og § 9 til en mesterbrevnemnd som oppnevnes av Kongen. Mesterbrevnemnda skal bestå av 5 medlemmer, herav oppnevnes 1 medlem etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, 1 medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge, 2 medlemmer etter forslag fra Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og 1 medlem etter forslag fra vedkommende departement.

Kongen kan flytte sin myndighet i visse saker til en mesterbrevnemnd. Denne nemnda består av fem medlemmer som oppnevnes etter forslag fra ulike organisasjoner og departementet.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 20 des 2022 nr. 122.
  • Note 1Se res. 12 des 1986 nr. 2187 .

Se ogsåMesterbrevloven § 9omtalt i 1 kilde →referert av 1 →8 forskrifter →

§ 7
Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov.

Kongen har myndighet til å bestemme nærmere regler for hvordan denne loven skal utfylles og gjennomføres.AI

§ 8
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring. Kongen kan likevel bestemme at reglene i nevnte lov og forskrifter gitt i medhold av den, skal gjelde inntil videre for enkelte fag eller deler av fag.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Samtidig oppheves en tidligere lov om handverksnæring, men kongen kan bestemme at enkelte regler fra den gamle loven fortsatt skal gjelde for utvalgte fag.AI

Noter (2)
  • Note 1Fra 15 jan 1987 iflg. res. 12 des 1986 nr. 2175 .
  • Note 2Gjelder inntil videre for rørleggerfaget i kommuner hvor loven er innført. Jf. kgl res. 12 des 1986 nr. 2175 .

1 forskrift →

§ 9
Den som før denne lov trer i kraft innehar handverksbrev eller håndverksrett etter håndverksloven av 19. juni 1970 eller er godkjent som entreprenør i husbygging i mur og stein eller i tre etter entreprenørloven av 24. oktober 1952, tildeles mesterbrev ved å la seg registrere hos den som tildeler mesterbrev etter § 2, jfr. § 6. Når særlige grunner gjør det rimelig kan mesterbrev også tildeles søker som uten å ha de i foregående ledd nevnte kvalifikasjoner, driver håndverksvirksomhet og har lang praksis i faget når loven her trer i kraft. Søknad om registrering etter første – og om mesterbrev etter annet ledd – må sendes innen ett år etter denne lovs ikrafttreden. Når særlige grunner gjør det rimelig kan det gjøres unntak fra søknadsfristen.

Personer med visse eldre handverksbrev eller godkjenninger som entreprenør kan få mesterbrev ved registrering. Det er også mulig å få mesterbrev basert på lang praksis i faget dersom det er rimelig.AI

Noter (1)
  • Note 1Inkurie: Skal være lov 19. juni 1970 nr. 59 , som er opphevet ved lov 17 juli 1998 nr. 61 fra 1 aug 1999.

Se ogsåMesterbrevloven § 2Mesterbrevloven § 6referert av 1 →

§ 10
Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres disse endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover endres når denne loven begynner å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan kalle seg mester?

Loven bestemmer hvem som kan kalle seg mester innen håndverk og næring. Det er forbudt å bruke tittelen mester eller lignende betegnelser uten gyldig mesterbrev. Brudd på reglene kan føre til gebyr eller bøter.

Åpne § 1
Kan et overtredelsesgebyr brukes som grunnlag for utlegg?

Et overtredelsesgebyr etter denne loven fungerer som et tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at gebyret kan kreves inn tvangsmessig.

Åpne § 1a
Hvordan får man tildelt mesterbrev?

Kongen gir mesterbrev til personer som søker om dette og som oppfyller lovens krav til kvalifikasjoner.

Åpne § 2
Kan man miste mesterbrevet hvis man har oppført seg mislig i jobben?

Mesterbrev kan nektes eller tas tilbake dersom personen har gjort seg skyldig i mislige forhold eller har vært grovt forsømmelig i næringsvirksomhet. Det kan også trekkes tilbake hvis kvalifikasjonskravene ikke lenger er oppfylt.

Åpne § 3
Kan jeg klage på vedtak etter mesterbrevloven?

Visse vedtak etter mesterbrevloven kan påklages. En klageinstans oppnevnt av Kongen skal behandle og avgjøre saken.

Åpne § 4
Må jeg betale for å søke om mesterbrev?

Det kan kreves gebyr for å søke om og beholde et mesterbrev. Hvis årsgebyret ikke betales innen én måned etter varsel, mister man retten til å kalle seg mester.

Åpne § 5
Hvem kan overføre myndigheten sin til en mesterbrevnemnd?

Kongen kan flytte sin myndighet i visse saker til en mesterbrevnemnd. Denne nemnda består av fem medlemmer som oppnevnes etter forslag fra ulike organisasjoner og departementet.

Åpne § 6
Hvem kan gi forskrifter til denne loven?

Kongen har myndighet til å bestemme nærmere regler for hvordan denne loven skal utfylles og gjennomføres.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2010

  2. 2008

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 86 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 29. november 2022

Lovvedtak 22 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) �

Stortinget · 10. desember 2012

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 148 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. februar 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

10 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Mesterbrevloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.