Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser

Mineralloven

lov/2025-06-20-107·91 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-07-01Kunngjort 2025-06-20
Næringsrett > Bergverk. Mineraler. Muting

Formål

Loven skal sikre bærekraftig mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser som legger til rette for høyest mulig samlet verdiskaping og å ivareta samfunnets behov for mineraler. Mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser skal skje i et langsiktig perspektiv og skal ivareta hensynet til klima og miljø, annen næringsvirksomhet, lokalmiljøet ellers og naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Innhold91 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Lovens formål

Loven skal sikre bærekraftig mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser som legger til rette for høyest mulig samlet verdiskaping og å ivareta samfunnets behov for mineraler. Mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser skal skje i et langsiktig perspektiv og skal ivareta hensynet til klima og miljø, annen næringsvirksomhet, lokalmiljøet ellers og naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Loven skal sikre at utvinning av mineraler skjer på en bærekraftig måte som skaper verdi og dekker samfunnets behov. Virksomheten skal ta hensyn til klima, miljø, andre næringer, lokalmiljøet og naturgrunnlaget for samisk kultur og samfunnsliv.AI

§ 1-2

Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser. Ved uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut, gjelder kun §§ 2-1, 2-2 og 7-4. Ved vurderingen av om et uttak hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut, skal det legges vekt på a) hvor konkret planen for fremtidig bruk av området er b) hvor viktig det kommersielle aspektet ved uttaket er c) hvor lenge uttaket vil foregå, og hvor langt frem i tid den alternative bruken av grunnområdet ligger. Loven omfatter ikke petroleumsressurser (hydrokarboner). Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fatte enkeltvedtak om hvilke aktiviteter eller uttak av mineraler som omfattes av første og andre ledd.

Loven gjelder for uttak av mineraler og forvaltning av mineralressurser. Den gjelder ikke for petroleumsressurser. For uttak som hovedsakelig er tilrettelegging for annen bruk av området, gjelder kun enkelte utvalgte bestemmelser.AI

Se ogsåMineralloven § 2-1Mineralloven § 2-2Mineralloven § 7-4referert av 2 →

§ 1-3

Lovens geografiske virkeområde

Loven gjelder i riket med unntak av Svalbard og Jan Mayen. Loven gjelder ikke utenfor grensen for privat eiendomsrett i sjø, med mindre aktiviteten har til formål å utvinne mineralforekomster fra innslagspunkt på land og forekomstene befinner seg både innenfor og utenfor grensen for privat eiendomsrett i sjø.

Loven gjelder i Norge, men ikke på Svalbard og Jan Mayen. Den gjelder som hovedregel ikke utenfor privat eiendomsrett i sjø, med mindre mineralene strekker seg fra land og ut i sjøen.AI

referert av 1 →

§ 1-4

Forholdet til annet regelverk, private rettigheter mv

Mineralvirksomhet kan bare utøves innenfor de rammene som er satt i denne loven og annen lovgivning. Tillatelser etter denne loven erstatter ikke krav om arealavklaring eller nødvendige tillatelser etter annen lovgivning, med mindre noe annet går frem av loven. Tillatelser etter denne loven griper ikke inn i og innebærer ingen avgjørelse av private rettsforhold mellom den som får tillatelsen, og andre, med mindre noe annet følger av loven.

Mineralvirksomhet må følge både denne loven og andre lover. En tillatelse etter denne loven gir ikke automatisk rett til arealbruk eller andre lovpålagte tillatelser. Den avgjør heller ikke private rettighetsforhold mellom parter.AI

§ 1-5

Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Loven skal brukes på en måte som følger internasjonale regler for urfolk og minoriteter.AI

§ 1-6

Retten til forekomster

Med statens mineraler menes i denne lov: a) metaller med egenvekt 5 gram/cm3 eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirkonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull, b) metallene titan og arsen og malmer av disse, c) magnetkis og svovelkis. Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde.

Loven skiller mellom mineraler som tilhører staten og mineraler som tilhører grunneieren. De fleste tunge metaller og visse malmer tilhører staten, mens andre mineraler tilhører den som eier grunnen.AI

referert av 1 →

§ 1-7

Definisjoner

I denne loven forstås med a) mineralvirksomhet: leting etter, undersøkelse av og utvinning av mineraler fra naturlig forekommende mineralforekomster og etterlatte masser fra tidligere mineraluttak b) leting: mindre inngripende arbeider i og prøvetaking fra grunnens overflate og geofysiske målinger og andre målinger av grunnen for å identifisere mulige mineralforekomster i grunnen c) undersøkelse: aktivitet som er nødvendig for å kunne vurdere om det finnes en mineralforekomst med rikholdighet, størrelse og kvaliteter som gjør at forekomsten kan antas å være drivverdig eller å bli drivverdig innen rimelig tid d) prøveuttak: uttak fra en mineralforekomst for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet e) utvinning: uttak av mineraler der formålet er å nyttiggjøre seg mineralene f) drift: utvinning samt knusing og annen bearbeiding direkte knyttet til utvinningen og transport av masser i utvinningsområdet g) tiltakshaver: fysisk eller juridisk person som søker om eller driver mineralvirksomhet, med unntak av Norges geologiske undersøkelse h) byggeråstoff: mineraler som benyttes til bygge- og anleggsformål, med unntak av naturstein i) naturstein: bergarter som bearbeides og sorteres til murestein, plater og emner for bruk i utearealer, benkeplater, bygninger, monumenter og lignende j) industrimineraler: mineraler som utnyttes i industrielle prosesser uten å være råstoff til metaller eller byggeråstoff k) lette metaller: metaller med egenvekt under 5 g/cm3 som ikke er statens mineraler jf. § 1-6 første ledd.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i mineralloven betyr. Den definerer aktiviteter som leting, undersøkelse og utvinning, samt hva som regnes som ulike typer mineraler og hvem som er tiltakshaver.AI

Se ogsåMineralloven § 1-6referert av 3 →

§ 1-8

Krav om samordning av saksbehandling

Myndighetene skal sørge for at prosesser for behandling av planer og søknader om tillatelser som kreves for mineralvirksomhet, samordnes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan avholde et dialogmøte for å planlegge behandlingen av en søknad om tillatelse til mineralvirksomhet. Tiltakshaveren, den berørte kommunen og andre relevante myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av samordningen som er nevnt i denne bestemmelsen.

Myndighetene skal sørge for at planer og søknader om mineralvirksomhet behandles effektivt og samordnet. Det kan holdes dialogmøter for å planlegge saksbehandlingen, der tiltakshaver, kommune og relevante myndigheter deltar.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 1-9

Hensynet til nasjonal sikkerhet

Kongen kan gi forskrift om tiltak som er nødvendige for å ivareta hensynet til nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser.

Staten kan lage egne regler for å sikre nasjonal sikkerhet når det gjelder utvinning av mineraler og forvaltning av mineralressurser.AI

Kapittel 2. Krav til mineralvirksomhet

§ 2-1

Krav til forsvarlig mineralvirksomhet

Mineralvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk og skal ivareta hensynet til forsvarlig ressursforvaltning og sikkerhet for personell, miljø og omgivelser. Planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet skal skje slik at inngrep i grunn, naturmangfold og kulturminner og ulemper for nærmiljøet og dets brukere begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig. Mineralvirksomheten må ikke hindre eller vanskeliggjøre annen næringsvirksomhet uten rimelig grunn eller vanskeliggjøre den i urimelig grad. Kravet til forsvarlig mineralvirksomhet gjelder også for mineraluttak som omfattes av rapporteringsplikten i § 7-4.

Mineralvirksomhet skal utføres på en forsvarlig måte som ivaretar sikkerhet, miljø og ressursforvaltning. Inngrep i natur og kulturminner skal begrenses så langt det er praktisk og økonomisk mulig. Virksomheten må ikke hindre andre næringer uten rimelig grunn.AI

Se ogsåMineralloven § 7-4omtalt i 1 kilde →referert av 8 →

§ 2-2

Krav om kompetanse

Tiltakshaveren skal sørge for at mineralvirksomheten utøves med den kompetanse som er nødvendig for å sikre at krav til forsvarlig mineralvirksomhet oppfylles, og for at virksomheten utøves i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven. Kravet om nødvendig kompetanse gjelder også for uttak som omfattes av rapporteringsplikten i § 7-4.

Den som driver mineralvirksomhet må sørge for at arbeidet utføres av folk med riktig kompetanse. Dette er nødvendig for at virksomheten skal være forsvarlig og følge lovens regler.AI

Se ogsåMineralloven § 7-4referert av 8 →

§ 2-3

Plikt til å informere og invitere til dialog

Tiltakshaveren skal invitere til dialog og informere grunneiere, naboer, berørte bruksrettshavere og kommunen om pågående og planlagt mineralvirksomhet. For større mineraluttak og for undersøkelsesarbeid av større omfang eller i områder med vesentlige og motstridende hensyn skal tiltakshaver gjennomføre årlige møter.

De som driver mineralvirksomhet plikter å informere og invitere til dialog med kommunen, naboer, grunneiere og de med bruksrett. Ved større uttak eller undersøkelser i utfordrende områder skal det holdes årlige møter.AI

referert av 2 →

§ 2-4

Plikt til sikring

Tiltakshaveren skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak slik at mineralvirksomheten ikke medfører fare for skade på mennesker, husdyr, tamrein eller eiendom. Plikten til sikring etter første ledd gjelder også for sikring mot fare som har oppstått fra tidligere aktiviteter innenfor området der tiltakshaveren har driftskonsesjon eller utvinner mineraler som ikke krever driftskonsesjon. Sikringsplikten for tidligere aktiviteter gjelder også for tiden etter at tiltakshaverens drift har opphørt. Når mineralvirksomheten opphører, skal tiltakshaveren gjennomføre nødvendige tiltak for varig sikring mot slik fare som er nevnt i første ledd.

Den som driver mineralvirksomhet må sørge for at arbeidet ikke utgjør en fare for mennesker, dyr eller eiendom. Dette gjelder også for farer fra tidligere aktiviteter i området og etter at driften er avsluttet.AI

referert av 6 →

§ 2-5

Plikt til opprydding og istandsetting

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og istandsetting innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, istandsettes på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette en frist for når opprydding og istandsetting skal være fullført.

Den som driver mineralvirksomhet må rydde og istandsette området mens arbeidet pågår. Når virksomheten avsluttes, skal naturen og grunnen settes i stand slik at naturen kan fornye seg og området kan brukes videre.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 2-6

Sikkerhet for dekning av kostnader ved sikring, opprydding og istandsetting

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan pålegge tiltakshavere som gjennomfører undersøkelser etter § 4-3, å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 2-4 og oppryddings- og istandsettingstiltak etter § 2-5. Direktoratet skal pålegge tiltakshavere for prøveuttak eller konsesjonspliktig drift å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 2-4 og oppryddings- og istandsettingstiltak etter § 2-5. Direktoratet kan også fatte vedtak om økonomisk sikkerhetsstillelse for utvinning som ikke krever driftskonsesjon. I særlige tilfeller kan direktoratet gjøre helt eller delvis unntak fra krav om økonomisk sikkerhetsstillelse. Direktoratet kan pålegge tiltakshavere å stille sikkerhet til staten for sikringstiltak og oppryddings- og istandsettingsbehov som kan oppstå etter at mineralvirksomheten er avsluttet.

Myndighetene kan kreve at de som driver mineralvirksomhet stiller økonomisk sikkerhet. Dette er for å sikre at kostnader til sikring, opprydding og istandsetting blir dekket, også etter at virksomheten er avsluttet.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 2-4Mineralloven § 2-5referert av 2 →

§ 2-7

Vektlegging av tiltakets virkninger for naturgrunnlaget for samisk kultur mv

Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til mineralvirksomhet som nevnt i §§ 4-3, 4-13, 5-2 eller 6-3 eller tillatelse til ekspropriasjon etter § 9-1 i tradisjonelle samiske områder, skal det legges vesentlig vekt på den virkningen det planlagte tiltaket vil ha for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. I vurderingen etter første ledd skal tiltakets virkninger sees i sammenheng med andre gjennomførte eller planlagte tiltak i området. Det skal også legges vekt på momenter av betydning for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv som kommer frem i konsultasjoner som er gjennomført etter § 2-8. Dersom en søknad om tillatelse som nevnt i første ledd innvilges, kan det settes vilkår for å ivareta hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Ved tildeling av tillatelser til mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder skal virkningen for samisk kultur, næring og samfunnsliv tillegges stor vekt. Man skal se tiltaket i sammenheng med andre inngrep i området og legge vekt på opplysninger fra konsultasjoner. Det kan settes vilkår for tillatelsen for å ivareta disse hensynene.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 4-13Mineralloven § 5-2Mineralloven § 6-3

§ 2-8

Gjennomføring og samordning av konsultasjoner i tradisjonelle samiske områder

Konsultasjoner etter denne loven skal gjennomføres i samsvar med reglene i sameloven kapittel 4. Dersom det skal gjennomføres konsultasjoner om flere vedtak etter loven her i samme sak, skal myndighetene så langt det er mulig, samordne konsultasjonene.

Konsultasjoner i tradisjonelle samiske områder skal følge reglene i sameloven. Myndighetene skal så langt det er mulig samordne konsultasjonene dersom det gjelder flere vedtak i samme sak.AI

referert av 1 →

§ 2-9

Forskrift om krav til mineralvirksomhet

Departementet kan gi forskrift om krav til mineralvirksomhet, herunder om a) krav til forsvarlig mineralvirksomhet og nødvendig kompetanse, jf. § 2-1 og § 2-2 b) det nærmere innholdet i informasjonsplikten, jf. § 2-3 c) plikten til sikring, opprydding og istandsetting, jf. § 2-4 og § 2-5 d) sikkerhet for dekning av kostnader ved sikring, opprydding og istandsetting, jf. § 2-6.

Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan mineralvirksomhet skal drives. Dette gjelder blant annet krav til kompetanse, informasjon, opprydding og økonomisk sikkerhet for kostnader.AI

Se ogsåMineralloven § 2-1Mineralloven § 2-2Mineralloven § 2-3Mineralloven § 2-41 forskrift →

Kapittel 3. Leting

§ 3-1

Leterett

Enhver kan lete etter mineralforekomster på fremmed grunn. Det kreves samtykke fra grunneier og berørte bruksrettshavere til grunnen dersom det skal letes i områder der allmennheten ikke har ferdselsrett etter friluftsloven. Det kreves samtykke fra ansvarlig myndighet dersom det skal letes i områder som tilhører et militært anlegg eller øvingsområde, eller i nedlagte gruveområder, inkludert deponier. Leteretten gjelder med de begrensninger som følger av loven her og av annet regelverk og vedtak om områdevern etter naturmangfoldloven og kulturminneloven. Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse eller drift etter denne loven. Områdebegrensningene etter denne bestemmelsen gjelder ikke ved luftbårne målinger.

Hvem som helst kan lete etter mineraler på andres grunn. Det kreves samtykke fra grunneier i områder uten ferdselsrett, og fra myndigheter ved militære anlegg eller gamle gruveområder. Luftbårne målinger er unntatt fra disse begrensningene.AI

referert av 3 →

§ 3-2

Varslings- og meldeplikt ved leting

Leteren skal varsle grunneier og berørte bruksrettshavere senest to uker før letingen igangsettes. Ved målinger fra luften i tradisjonelle samiske områder skal leteren også varsle Sametinget, statsforvalteren og distriktsstyret for reindriften. Der det er forbundet med urimelig ulempe å muntlig eller skriftlig varsle den enkelte grunneier eller bruksrettshaver individuelt, kan varsling skje på en annen egnet måte. Varselet skal inneholde en angivelse av området det skal letes i, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, tidsrom det skal letes i, og kontaktinformasjon til leteren. Den som skal gjennomføre geofysiske målinger og andre målinger av grunnen etter § 3-1, jf. § 1-7 bokstav b, skal også melde fra til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard senest to uker før arbeidene igangsettes. Meldingen skal være skriftlig og angi hvilke målinger som skal foretas, området der målingene skal foretas, og når målingene skal finne sted.

Den som skal lete etter mineraler må varsle grunneier og andre med bruksrett i tide. Ved målinger fra luften i tradisjonelle samiske områder gjelder utvidede varslingskrav. Geofysiske målinger må også meldes skriftlig til myndighetene.AI

Se ogsåMineralloven § 3-1Mineralloven § 1-7

§ 3-3

Erstatning for skade, ulempe eller merarbeid

Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte økonomisk tap som følge av skade, ulempe eller merarbeid som letingen medfører for grunneier eller berørte bruksrettshavere i området. Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn, jf. § 10-9.

Den som leter etter mineraler må betale for økonomisk tap som følge av skade, ulempe eller merarbeid for grunneier eller andre med bruksrett. Dette gjelder uavhengig av om leteren har skyld i det som skjedde. Uenighet om erstatningen avgjøres ved skjønn.AI

Se ogsåMineralloven § 10-9referert av 3 →

Kapittel 4. Undersøkelse og prøveuttak

§ 4-1

Undersøkelser av mineralforekomster

Bestemmelsene i § 3-1 andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende ved undersøkelser. I områder med anlegg for allmennyttige formål og områder som ligger mindre enn 20 meter fra slike, kan undersøkelse ikke skje uten samtykke fra ansvarlig myndighet. I områder som ligger mindre enn 50 meter fra en bygning som er brukt til boligformål, kan undersøkelse ikke skje uten særskilt samtykke fra grunneiere og berørte bruksrettshavere. Bestemmelsen i § 3-3 gjelder tilsvarende.

Reglene for undersøkelser av mineralforekomster følger i stor grad de samme reglene som for prøveuttak. Det kreves samtykke for å utføre undersøkelser nær allmennyttige anlegg eller bolighus.AI

Se ogsåMineralloven § 3-1Mineralloven § 3-3referert av 2 →

§ 4-2

Rett til undersøkelse av byggeråstoff, naturstein mv

Rett til undersøkelse av grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, etableres ved avtale med grunneier. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon etter § 9-1.

For å undersøke mineraler som ikke er industrimineraler eller lette metaller, må man normalt ha avtale med grunneieren. Hvis man ikke blir enige, kan man søke om ekspropriasjon.AI

Se ogsåMineralloven § 9-1referert av 2 →1 forskrift →

§ 4-3

Tillatelse til undersøkelse av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller krever tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Det samme gjelder undersøkelser av etterlatte masser fra tidligere mineralvirksomhet. Direktoratet kan gi undersøkelsestillatelse dersom a) undersøkelsene slik de er planlagt, oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2 b) undersøkelsesplanen oppfyller kravene i § 4-6 c) søker er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret d) det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis, herunder at det før lovens ikrafttredelse er inngått avtale med grunneier om fremtidig utvinning i området som er rimelig reserve for eksisterende drift, og e) ingen andre har reservert området etter § 4-5 andre ledd eller har undersøkelsestillatelse, utvinningsrett eller driftskonsesjon til statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller i undersøkelsesområdet. Søknaden om undersøkelsestillatelse kan avslås dersom søkeren tidligere har begått alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven eller tidligere minerallovgivning. Direktoratet kan stille vilkår for tillatelsen og fastsette eventuelle begrensninger i aktiviteter og tidspunkter for undersøkelser. Direktoratet skal fastsette undersøkelsesområdet. Området må være avgrenset på en hensiktsmessig måte og ha en størrelse og utforming som kan undersøkes innenfor reglene om undersøkelsestillatelsens varighet etter § 4-8.

Det kreves tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard for å undersøke statens mineraler, industrimineraler, lette metaller og etterlatte masser. Tillatelse gis dersom visse krav til kompetanse, plan, registrering og område er oppfylt.AI

Se ogsåMineralloven § 2-1Mineralloven § 2-2Mineralloven § 4-6Mineralloven § 4-5omtalt i 1 kilde →referert av 17 →

§ 4-4

Innholdet i undersøkelsestillatelse

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 gir rett til nødvendig tilgang til og bruk av grunnen for å foreta undersøkelsen. Fysiske inngrep i overflaten av eiendommen krever samtykke fra grunneieren.

En undersøkelsestillatelse gir rett til å få tilgang til og bruke grunnen for å utføre undersøkelser. Det kreves samtykke fra grunneieren dersom det skal gjøres fysiske inngrep i overflaten av eiendommen.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-5

Krav til innhold i søknad om undersøkelsestillatelse, saksbehandling mv

Søknad om undersøkelsestillatelse etter § 4-3 skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som skal stilles, herunder a) søkerens foretaksnavn og kontaktinformasjon b) en angivelse av det geografiske området søknaden gjelder c) dokumentasjon på samtykke fra grunneiere og berørte bruksrettshavere dersom det skal undersøkes i områder som er nevnt i § 3-1 andre ledd og § 4-1 første ledd tredje punktum d) forslag til undersøkelsesplan, jf. § 4-6. Søkeren får reservert søknadsområdet fra det tidspunktet søknaden er mottatt hos Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, og frem til søknaden er behandlet. Forslag til undersøkelsesplan og dokumentasjon som nevnt i første ledd bokstav c kan ettersendes senest tre måneder etter at søknaden om undersøkelsestillatelse ble sendt inn. Søknaden og undersøkelsesplanen skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneiere og berørte bruksrettshavere. Søknad om undersøkelse i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget. Søkeren skal varsle berørte naboer om søknaden og undersøkelsesplanen.

Søknad om undersøkelsestillatelse skal inneholde nødvendig informasjon for å vurdere tillatelsen og eventuelle vilkår. Området blir reservert når søknaden er mottatt. Søknaden og planen skal ut på høring og til offentlig ettersyn.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 3-1Mineralloven § 4-1Mineralloven § 4-6referert av 9 →

§ 4-6

Undersøkelsesplan

Undersøkelsesplanen skal gi nødvendige opplysninger om a) hvilke undersøkelser som planlegges b) hvilke mineraler undersøkelsene tar sikte på å avdekke forekomster av c) hvor undersøkelsene skal gjennomføres d) planlagt tidsrom for når undersøkelsene skal gjennomføres e) den eksisterende bruken av området f) planstatus for området etter plan- og bygningsloven g) tiltakets virkning i området søknaden gjelder, og omgivelsene, herunder kulturmiljøet, andre næringer, naturmiljøet i området og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse h) planlagte kostnader og investeringer. Dersom andre undersøkelser planlegges ved eventuell forlengelse av undersøkelsestillatelsen, skal undersøkelsesplanen gi en overordnet beskrivelse av disse. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan kreve at undersøkelsesplanen gir andre relevante opplysninger. I områder der tiltakshaver har tillatelse til prøveuttak etter § 4-13, gjelder ikke krav om undersøkelsesplan. Dersom det foretas vesentlige endringer i undersøkelsesplanen, skal revidert undersøkelsesplan sendes til direktoratet for godkjenning.

En undersøkelsesplan skal beskrive hva, hvor og når mineralundersøkelser skal skje, samt hvilke mineraler det letes etter og hvordan området påvirkes. Ved store endringer i planen må en ny plan godkjennes. Planen er ikke nødvendig dersom man allerede har tillatelse til prøveuttak.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 53 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåMineralloven § 4-13referert av 9 →

§ 4-7

Varslings- og meldeplikt før oppstart av undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Tiltakshaver etter § 4-3 skal varsle grunneiere og berørte bruksrettshavere og gi melding til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard om oppstart av undersøkelsesarbeider minst fire uker før disse igangsettes. Varsel og melding skal inneholde nødvendig informasjon om undersøkelsene som skal finne sted. Ved opphold i arbeidene i mer enn ett år må det sendes nytt varsel minst fire uker før arbeidene gjenopptas.

Den som skal undersøke mineraler, må varsle grunneiere, bruksrettshavere og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Dette skal skje minst fire uker før arbeidet starter og inneholde nødvendig informasjon. Nytt varsel kreves dersom arbeidet har stått stille i over ett år.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3referert av 3 →

§ 4-8

Varigheten av undersøkelsestillatelse

Tillatelse til undersøkelser etter § 4-3 har en varighet på tre år fra vedtaksdatoen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan etter søknad forlenge undersøkelsestillatelsen med inntil tre år av gangen forutsatt at a) videre undersøkelser er nødvendige for å avklare om det foreligger en drivverdig forekomst av statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller b) tiltakshaver har oppfylt plikter gitt i eller med hjemmel i denne loven c) arbeidene som inngår i undersøkelsesplanen, jf. § 4-6, er utført på en tilfredsstillende måte, eller at manglende utføring skyldes særlige forhold og tiltakshaver kan sannsynliggjøre at området vil bli undersøkt ved en forlengelse av undersøkelsestillatelsen. Søknaden må være kommet inn til direktoratet senest tre måneder før undersøkelsestillatelsen opphører. Undersøkelsestillatelsen gjelder frem til søknad om forlengelse av undersøkelsestillatelse eller søknad om utvinningsrett etter § 5-2 er endelig avgjort i forvaltningen. Ved forlengelse av undersøkelsestillatelsen etter andre ledd skal tiltakshaver oppdatere undersøkelsesplanen, jf. § 4-6. Tiltakshaver kan ved forlengelsen redusere undersøkelsesområdet. Hvis den oppdaterte undersøkelsesplanen innebærer vesentlige endringer, skal planen legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring som fastsatt i § 4-5 tredje ledd. Undersøkelsestillatelsen kan maksimalt vare i 15 år.

En tillatelse til undersøkelser varer i tre år, men kan forlenges med inntil tre år av gangen. Forlengelse krever at undersøkelser er nødvendige, at plikter er oppfylt og at arbeidet er utført tilfredsstillende. Den totale varigheten kan maksimalt være 15 år.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 4-6Mineralloven § 5-2Mineralloven § 4-5referert av 5 →

§ 4-9

Overdragelse av undersøkelsestillatelse

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 kan overdras etter godkjenning fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Søknad om godkjenning må inneholde nødvendige opplysninger om erververen. Direktoratet skal avslå en søknad om overdragelse dersom erververen ikke oppfyller kravet i § 4-3 andre ledd bokstav c. § 4-3 tredje ledd gjelder tilsvarende. Det kan settes som vilkår for overdragelse at pålegg gitt av direktoratet med hjemmel i loven er oppfylt før overdragelse skjer. Ved overdragelse av undersøkelsestillatelse trer erververen inn i alle overdragerens rettigheter og plikter etter eller med hjemmel i denne loven og undersøkelsestillatelsen.

En tillatelse til å undersøke mineraler kan overføres til andre dersom Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard godkjenner det. Den som overtar tillatelsen, overtar også alle rettigheter og plikter.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3referert av 6 →

§ 4-10

Karanteneperiode etter opphør av undersøkelsestillatelse mv

I områder hvor tillatelse til undersøkelse etter § 4-3 opphører uten at det er gitt utvinningsrett, kan det i en karanteneperiode på seks måneder fra det tidspunktet tillatelsen opphører, ikke gis ny undersøkelsestillatelse. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan ikke behandle søknader om undersøkelsestillatelse i karanteneperioden. Ved karanteneperiodens utløp gjelder reglene i § 4-3. Før utløpet av karanteneperioden kan direktoratet beslutte at området skal lyses ut særskilt. Direktoratet skal fastsette en frist for å søke om undersøkelsestillatelse. Vilkårene for tildeling av undersøkelsestillatelse etter § 4-3 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. Direktoratet kan fastsette saklige og objektive kriterier som skal benyttes ved valg mellom flere søkere til det utlyste området.

Når en tillatelse til undersøkelser opphører uten at det er gitt utvinningsrett, innføres en karanteneperiode på seks måneder. I denne perioden kan det normalt ikke gis ny undersøkelsestillatelse, med mindre direktoratet velger å lyse ut området særskilt.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-11

Forskrift om undersøkelsestillatelse

Departementet kan gi forskrift om undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, blant annet om a) krav til søknad om undersøkelsestillatelse, jf. § 4-5 b) saksbehandlingen, inkludert høring og offentlig ettersyn, jf. § 4-5 c) undersøkelsesplanen, jf. § 4-6 d) undersøkelsesområdet, jf. § 4-3 femte ledd e) krav til søknad om overdragelse, jf. § 4-9.

Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan man søker om og får tillatelse til å undersøke ulike typer mineraler og metaller. Dette inkluderer regler for selve søknaden, saksbehandlingen og planene for undersøkelsene.AI

Se ogsåMineralloven § 4-5Mineralloven § 4-6Mineralloven § 4-3Mineralloven § 4-91 forskrift →

§ 4-12

Undersøkelse etter og kartlegging av mineraler som gjennomføres av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse kan gjennomføre undersøkelse etter og kartlegging av mineraler uten krav om undersøkelsesrett etter § 4-2 eller undersøkelsestillatelse etter § 4-3. Inngrep som kan medføre vesentlig skade på eiendommen, kan bare foretas med samtykke til dette fra grunneiere og berørte bruksrettshavere. Aktiviteter etter denne bestemmelsen skal oppfylle kravene i §§ 2-1 til 2-5. I områder der det er gitt undersøkelsestillatelse eller utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller eller driftskonsesjon, kan Norges geologiske undersøkelse bare foreta undersøkelser og kartlegging med samtykke fra den som har slik tillatelse. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, grunneiere og berørte bruksrettshavere skal varsles om oppstart av kartlegging og undersøkelser etter denne bestemmelsen minst fire uker før aktivitetene igangsettes. Varselet skal inneholde nødvendig informasjon om aktivitetene som skal finne sted. Bestemmelsen i § 3-3 gjelder tilsvarende.

Norges geologiske undersøkelse kan lete etter og kartlegge mineraler uten vanlig tillatelse. Store inngrep krever samtykke fra grunneiere, og det må varsles i god tid før oppstart. I områder med eksisterende utvinningsrett eller tillatelse kreves samtykke for å utføre undersøkelser.AI

Se ogsåMineralloven § 4-2Mineralloven § 4-3Mineralloven § 2-1Mineralloven § 2-5referert av 1 →

§ 4-13

Tillatelse til prøveuttak

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi en tidsbegrenset tillatelse til prøveuttak til tiltakshaver etter §§ 4-2, 4-3, 5-1 eller 5-2. Tillatelse til prøveuttak kan kun gis for den mengden som er nødvendig for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet. Direktoratet kan sette vilkår for tillatelsen. Direktoratet kan gi tillatelse til prøveuttak dersom a) søker har fått samtykke fra grunneieren og berørte bruksrettshavere til å gjennomføre prøveuttaket eller har fått slik rett ved ekspropriasjon etter § 9-1 b) prøveuttaket, slik det er planlagt, oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2 c) prøveuttaksplanen oppfyller kravene i § 4-15 d) søker er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret. Søknaden om tillatelse til prøveuttak kan avslås dersom søkeren tidligere har begått alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven eller tidligere minerallovgivning.

Myndighetene kan gi tidsbegrenset tillatelse til å ta ut prøver av mineraler for å vurdere forekomsten. Tillatelsen krever samtykke fra grunneier eller ekspropriasjon, og at søkeren er et registrert foretak med riktig kompetanse og plan.AI

Se ogsåMineralloven § 4-2Mineralloven § 4-3Mineralloven § 5-1Mineralloven § 5-2referert av 8 →

§ 4-14

Søknad om tillatelse til prøveuttak

Søknad om tillatelse til prøveuttak skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som skal stilles, herunder a) dokumentasjon på at søkeren har undersøkelsesrett, undersøkelsestillatelse eller utvinningsrett til mineralforekomsten b) dokumentasjon på samtykke eller ekspropriasjonsvedtak som nevnt i § 4-13 bokstav a c) forslag til prøveuttaksplan, jf. § 4-15 d) forslag til økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting av prøveuttaksområdet. Søknaden skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneier og berørte bruksrettshavere. Søknad om prøveuttak i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget. Søkeren skal varsle berørte naboer om søknaden.

Søknad om prøveuttak av mineraler må inneholde nødvendige opplysninger for å vurdere tillatelsen og vilkår. Dette inkluderer dokumentasjon på rettigheter, samtykke, plan for uttaket og økonomisk sikkerhet for opprydding. Søknaden sendes på høring til relevante myndigheter og berørte parter.AI

Se ogsåMineralloven § 4-13Mineralloven § 4-15referert av 1 →

§ 4-15

Prøveuttaksplan

Prøveuttaksplanen skal gi nødvendige opplysninger om a) formålet med og størrelsen på prøveuttaket b) området der prøveuttaket skal foregå, og kart som viser plasseringen av uttaket c) planlagt tidsrom for når prøveuttaket skal gjennomføres d) planlagt adkomst til prøveuttaksområdet e) den eksisterende bruken av området f) tiltakets virkning i området søknaden gjelder, og omgivelsene, herunder kulturmiljøet, andre næringer, naturmiljøet i området og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse g) hvordan prøveuttaket skal foregå og avsluttes på en måte som ivaretar sikkerheten for personell, miljø og omgivelser h) planlagt håndtering av masser fra prøveuttaket.

En plan for prøveuttak skal inneholde detaljer om hva som skal gjøres, hvor det skal skje, og når det skal gjennomføres. Den skal beskrive hvordan området brukes i dag, hvilke virkninger tiltaket har og hvordan sikkerhet og masser skal håndteres.AI

referert av 3 →

§ 4-16

Overdragelse av tillatelse til prøveuttak

En tillatelse til prøveuttak kan overdras sammen med undersøkelsestillatelse eller undersøkelsesrett. Bestemmelsen i § 4-9 gjelder tilsvarende.

En tillatelse til å ta prøver kan overføres til andre dersom den følger med en undersøkelsestillatelse eller undersøkelsesrett.AI

Se ogsåMineralloven § 4-9referert av 1 →

§ 4-17

Forskrift om prøveuttak

Departementet kan gi forskrift om prøveuttak, herunder om krav til søknad om tillatelse til prøveuttak, jf. § 4-14, og prøveuttaksplanen, jf. § 4-15.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan prøveuttak skal gjennomføres. Dette inkluderer regler for søknader om tillatelse og krav til prøveuttaksplanen.AI

Se ogsåMineralloven § 4-14Mineralloven § 4-151 forskrift →

Kapittel 5. Utvinningsrett til mineraler

§ 5-1

Utvinningsrett til byggeråstoff, naturstein mv

Utvinning av grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, krever avtale med grunneier. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan tiltakshaver søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e. Tiltakshaver blir eier av mineralene når de er tatt ut fra grunnen, med mindre et annet tidspunkt er avtalt med grunneieren.

For å utvinne visse mineraler må man ha avtale med grunneieren. Hvis man ikke blir enige, kan man søke om ekspropriasjon. Den som utvinner mineralene eier dem når de er tatt ut av grunnen, med mindre noe annet er avtalt.AI

Se ogsåMineralloven § 9-1referert av 1 →1 forskrift →

§ 5-2

Utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3 eller rett til å gjøre undersøkelser etter § 5-3 fjerde ledd, kan søke Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard om utvinningsrett til forekomster av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Dersom søkeren kan sannsynliggjøre at det finnes én eller flere forekomster av mineralene som nevnt i første ledd i undersøkelsesområdet som har en slik rikholdighet, størrelse og kvalitet at de kan antas å være drivverdige eller å bli drivverdige innen rimelig tid, har søkeren krav på utvinningsrett til de drivverdige forekomstene. Ved vurderingen av drivverdighet etter dette leddet er det mineralenes verdi på det tidspunktet direktoratet behandler søknaden, som skal legges til grunn. Utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller krever avtale med grunneier i tillegg til utvinningsrett etter første ledd. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e. Tildeling av utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller fra etterlatte masser fra tidligere mineraluttak forutsetter ikke undersøkelsestillatelse i området. Utvinningsrett kan ikke gis dersom andre enn søker har undersøkelsestillatelse, utvinningsrett eller driftskonsesjon i området. Departementet kan gi forskrift om krav til søknader om utvinningsrett og om saksbehandlingen i forbindelse med tildelingen av utvinningsrett etter denne bestemmelsen.

Personer med undersøkelsestillatelse kan søke om rett til å utvinne statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Man har krav på utvinningsrett dersom forekomstene er drivverdige. For industrimineraler og lette metaller må man i tillegg ha avtale med grunneier.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 5-3Mineralloven § 9-1omtalt i 1 kilde →referert av 12 →2 forskrifter →

§ 5-3

Innholdet i utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Den som har utvinningsrett til statens mineraler, kan a) ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet b) ta ut forekomster av grunneiers mineraler så langt det er nødvendig for å ta ut forekomsten av statens mineraler c) nyttiggjøre seg ikke-drivverdige forekomster av grunneiers mineraler som er tatt ut i medhold av første ledd bokstav b, mot vederlag etter § 10-3. Utvinner får eiendomsrett til mineralene når de er tatt ut fra grunnen. Den som har utvinningsrett til industrimineraler og lette metaller, kan a) ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av industrimineraler og lette metaller i utvinningsområdet b) ta ut og nyttiggjøre seg ikke-drivverdige forekomster av statens mineraler så langt det er nødvendig for å ta ut forekomsten av industrimineraler og lette metaller, mot vederlag etter § 10-3. Utvinner får eiendomsrett til mineralene når de er tatt ut fra grunnen, med mindre et annet tidspunkt er avtalt. Ved vurderingen av drivverdighet etter første og andre ledd er det mineralenes verdi på det tidspunktet Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard behandler en søknad om driftskonsesjon etter § 6-3, som skal legges til grunn. Utvinningsretten gir rett til å gjennomføre undersøkelser i rettighetsområdet. Bestemmelsene om tilgang til og bruk av grunnen i § 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. Dersom det skal gjennomføres undersøkelser, skal det utarbeides en undersøkelsesplan, jf. § 4-6. Før oppstart av undersøkelsene skal undersøkelsesplanen godkjennes av direktoratet, som kan bestemme at undersøkelsesretten skal være tidsbegrenset. Varslings- og meldeplikten i § 4-7 gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen forklarer hva den som har utvinningsrett kan gjøre i et område. Den gir rett til å ta ut mineraler og gjennomføre undersøkelser i grunnen. Den som utvinner mineralene, blir eier av dem når de er tatt ut fra grunnen.AI

Se ogsåMineralloven § 10-3Mineralloven § 6-3Mineralloven § 4-4Mineralloven § 4-6referert av 3 →

§ 5-4

Samordnet utvinning

Der forskjellige rettighetshavere har rett til ulike deler av den samme mineralforekomsten, og det av hensyn til god ressursforvaltning, kostnader eller miljøet klart er rasjonelt å samordne utvinningen av forekomsten, kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard gi rettighetshaverne pålegg om utarbeiding av plan for samordnet utvinning. Det samme gjelder der det vil være klart rasjonelt med samordnet utvinning av flere mineralforekomster.

Myndighetene kan pålegge flere rettighetshavere å lage en felles plan for utvinning av mineraler. Dette gjelder når det er fornuftig med tanke på miljø, kostnader eller ressursforvaltning.AI

referert av 1 →

§ 5-5

Området for utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Utvinningsrett etter § 5-2 skal gis for nærmere angitte geografiske områder. Området må være avgrenset på en hensiktsmessig måte og ha en hensiktsmessig størrelse og utforming. Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, herunder om størrelse og utforming.

Utvinningsrett til mineraler gis for bestemte geografiske områder. Området skal ha en fornuftig størrelse, utforming og avgrensning. Departementet kan fastsette regler for hvordan slike områder skal være.AI

Se ogsåMineralloven § 5-21 forskrift →

§ 5-6

Opphør av utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller opphører når a) utvinningen faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og søknad om driftskonsesjon etter § 6-3 ikke er sendt til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt b) utvinningen ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt, uten at drift er satt i gang c) det har gått ett år fra driftskonsesjonen falt bort. Fristen etter første ledd bokstav a og b kan forlenges etter § 5-7. Ved avslag på søknad om driftskonsesjon etter § 6-3 eller søknad om forlengelse etter § 5-7 opphører utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget. Søknader som ikke er innkommet innen fristene som følger av bokstav a til c, vil ikke behandles. Tiltakshaver beholder sin rett til den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om driftskonsesjon, inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 5-7 er utløpt.

Reglene bestemmer når retten til å utvinne mineraler opphører. Dette skjer dersom man ikke søker om driftskonsesjon, ikke starter drift eller dersom konsesjonen faller bort innen visse tidsfrister.AI

Se ogsåMineralloven § 6-3Mineralloven § 5-7referert av 1 →

§ 5-7

Forlengelse av utvinningsrett

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan forlenge fristene etter § 5-6 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen. Forlengelse av fristene bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. En søknad om forlengelse må være kommet inn til direktoratet innen fristene i § 5-6 første ledd bokstav a til c.

Myndighetene kan forlenge fristen for utvinningsrett med opptil ti år av gangen. Forlengelse gis normalt hvis mineralforekomsten regnes som en rimelig reserve for den som søker. Søknaden må sendes innen fastsatte frister.AI

Se ogsåMineralloven § 5-6referert av 2 →

§ 5-9

Tinglysing

Utvinningsrett til statens mineraler skal tinglyses i grunnboken. Overdragelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift. Departementet kan gi forskrift om tinglysing av utvinningsrett og rettsstiftelser i utvinningsretten etter første og andre ledd.

Retten til å utvinne statens mineraler skal tinglyses i grunnboken. Dette gjelder også når retten overføres til andre eller når det opprettes andre rettigheter i utvinningsretten.AI

1 forskrift →

Kapittel 6. Drift av mineraluttak

§ 6-1

Meldepliktig utvinning

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster over 500 m3 og opp til 10 000 m3 skal meldes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard minst fire uker før driften blir satt i gang.

Planlagt utvinning av mineraler mellom 500 m3 og 10 000 m3 må meldes inn. Meldingen skal sendes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 6-2

Mineralutvinning som krever driftskonsesjon

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3 krever konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Prøveuttak etter § 4-13 krever ikke driftskonsesjon. Dersom særlige forhold tilsier det, kan direktoratet fastsette at det skal kreves driftskonsesjon for samlet utvinning under grensen etter første ledd. Direktoratet kan fravike enkeltkrav til innhold i søknad fastsatt i § 6-4 første ledd.

Utvinning av mineraler over 10 000 m3 krever konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Prøveuttak trenger ikke slik konsesjon. Direktoratet kan kreve konsesjon selv om mengden er under grensen.AI

Se ogsåMineralloven § 4-13Mineralloven § 6-4omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 6-3

Tildeling av driftskonsesjon

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi driftskonsesjon dersom a) virksomheten, slik den er planlagt, oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2 b) driftsplanen oppfyller kravene i § 6-5 c) tiltakshaveren har utvinningsrett i området det søkes om driftskonsesjon for d) tiltakshaveren er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret e) tiltakshaveren ikke tidligere har begått alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven eller tidligere minerallovgivning. Konsesjonsområdet skal fastsettes i driftskonsesjonen. Det kan settes vilkår for konsesjonen. Driftskonsesjonen kan tidsbegrenses. Før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon, skal konsesjonsområdet være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven.

Myndighetene kan gi tillatelse til drift av mineraluttak hvis visse krav til drift, kompetanse og utvinningsrett er oppfylt. Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret og ikke ha begått alvorlige lovbrudd. Området må være avklart etter plan- og bygningsloven.AI

Se ogsåMineralloven § 2-1Mineralloven § 2-2Mineralloven § 6-5referert av 6 →

§ 6-4

Søknad om driftskonsesjon

En søknad om driftskonsesjon skal inneholde all informasjon som er nødvendig for å ta stilling til om vilkårene i § 6-3 er oppfylt, inkludert a) angivelse av området søknaden gjelder b) dokumentasjon av utvinningsrett når det søkes om tillatelse til utvinning av grunneiers mineraler c) opplysninger om områdets status etter plan- og bygningsloven d) beskrivelse av tiltakets virkning på området søknaden gjelder, og omgivelsene, inkludert kulturmiljøet, andre næringer, naturmiljøet i området og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse, og tiltakshaverens vurdering og håndtering av risikoelementer e) driftsplan f) beskrivelse av prosjektets økonomi og tiltakshaverens finansielle evne g) forslag til økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting etter §§ 2-4 og 2-5. Søknaden skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneiere, berørte bruksrettshavere og andre som kan berøres direkte av den planlagte driften. Søknad om drift i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget.

En søknad om driftskonsesjon må inneholde all nødvendig informasjon for at myndighetene skal kunne vurdere saken. Søknaden skal legges ut offentlig og sendes på høring til berørte parter og offentlige instanser.AI

Se ogsåMineralloven § 6-3Mineralloven § 2-4Mineralloven § 2-5referert av 3 →

§ 6-5

Driftsplan

Driftsplanen skal beskrive hvordan utvinningen skal drives i hele driftsperioden, og hvordan uttaket skal avsluttes. Planen skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Ved vurderingen av hvilke driftsmetoder og hvilken teknologi som skal benyttes, skal kostnaden for tiltakshaveren veies opp mot effekten av tiltaket.

En driftsplan skal beskrive hvordan utvinningen av mineraler skal foregå og avsluttes. Planen skal baseres på de beste tilgjengelige metodene og teknologiene, der kostnader veies opp mot effekten av tiltakene.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 6-6

Melding om oppstart og stans av konsesjonspliktig drift

Den som har driftskonsesjon, skal melde fra til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard før drift a) startes b) stanses midlertidig i mer enn fire måneder på en måte som avviker fra godkjent driftsplan c) gjenopptas etter midlertidig stans d) avsluttes.

Den som har tillatelse til å drive mineraluttak, må sende melding til myndighetene når driften starter, avsluttes eller gjenopptas. Det skal også meldes fra ved midlertidig stans i mer enn fire måneder dersom dette avviker fra driftsplanen.AI

§ 6-7

Revisjon av driftskonsesjon og driftsplan

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan kreve at vilkårene i driftskonsesjonen revideres når det har gått ti år siden konsesjonen ble gitt eller revidert. Det samme gjelder for driftsplanen når det har gått fem år siden driftsplanen sist ble godkjent. Dersom det foretas vesentlige endringer i driften eller driftsplanen, skal tiltakshaver på eget initiativ sende revidert driftsplan til direktoratet for godkjenning.

Myndighetene kan kreve at vilkårene i en driftskonsesjon eller driftsplanen blir oppdatert etter bestemte tidsintervaller. Hvis det skjer store endringer i driften, må tiltakshaver selv sende inn en ny driftsplan for godkjenning.AI

referert av 1 →

§ 6-8

Bortfall av driftskonsesjon

Driftskonsesjonen faller bort dersom a) driften ikke har startet senest fem år etter at driftskonsesjon ble tildelt b) driften blir stanset i mer enn to år c) utvinningsretten til grunneiers mineraler bortfaller d) utvinningsretten til statens mineraler bortfaller e) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 9-1 første ledd bokstav d. I tilfeller som er nevnt i første ledd bokstav a til c, kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter søknad forlenge driftskonsesjonen med inntil tre år av gangen fra tidspunktet da bortfall ellers ville ha skjedd. Det kan settes vilkår for forlengelsen.

En tillatelse til å drive mineraluttak kan falle bort hvis driften ikke starter i tide, stanser for lenge eller utvinningsretten opphører. I enkelte tilfeller kan man søke om å få forlenget tillatelsen.AI

Se ogsåMineralloven § 9-1referert av 1 →

§ 6-9

Overdragelse av driftskonsesjon

Driftskonsesjon etter denne loven og lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser kan overdras. Overdragelse krever godkjenning fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Direktoratet skal avslå søknad om overdragelse dersom den som søker om å overta driftskonsesjonen, ikke oppfyller vilkårene for å få driftskonsesjon. Det kan settes som vilkår for overdragelse at pålegg gitt av direktoratet med hjemmel i loven er oppfylt før overdragelse skjer. Dokumentasjon av avtale om overdragelse av driftskonsesjonen og dokumentasjon av utvinningsrett skal være vedlagt søknaden. Ved overdragelse av driftskonsesjon trer erververen inn i alle overdragerens rettigheter og plikter etter eller med hjemmel i denne loven og vedtaket om driftskonsesjon.

En driftskonsesjon kan overdras til andre, men dette krever godkjenning fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Den som overtar, må oppfylle kravene til konsesjon og overtar alle rettigheter og plikter.AI

referert av 2 →

§ 6-10

Avslutningskontroll

Ved avslutning av drift som krever driftskonsesjon etter § 6-2, skal Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard gjennomføre en avslutningskontroll for å kontrollere at tiltakshaver har avsluttet driften i samsvar med driftsplanen.

Når drift som krever driftskonsesjon avsluttes, skal Direktoratet for mineralforvaltning og Bergmesteren for Svalbard gjennomføre en kontroll. Formålet er å sjekke at driften er avsluttet slik det står i driftsplanen.AI

Se ogsåMineralloven § 6-2referert av 2 →

§ 6-11

Forskrift om drift

Departementet kan gi forskrift om drift, herunder om a) krav til meldingen for meldepliktig utvinning, jf. § 6-1 b) unntak fra krav om driftskonsesjon etter § 6-2 og krav om at utvinning som er unntatt krav om driftskonsesjon, skal være omfattet av krav om driftsplan c) krav til søknaden om driftskonsesjon, driftsplanen og overdragelse av driftskonsesjon, jf. §§ 6-4, 6-5 og 6-9 d) gjennomføringen av avslutningskontroll ved avslutning av konsesjonspliktig drift, jf. § 6-10.

Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan uttak av mineraler skal foregå. Dette gjelder blant annet krav til meldinger, søknader, driftsplaner og kontroll når driften avsluttes.AI

Se ogsåMineralloven § 6-1Mineralloven § 6-2Mineralloven § 6-4Mineralloven § 6-51 forskrift →

Kapittel 7. Rapportering og forvaltning av opplysninger og materiale

§ 7-1

Rapportering fra målinger av grunnen

Tiltakshavere som gjennomfører geofysiske målinger og andre målinger av grunnen for å identifisere mulige mineralforekomster i grunnen, jf. § 1-7 bokstav b, skal rapportere om målingene og resultatene fra målingene til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter at de er gjennomført.

De som gjør geofysiske eller andre målinger av grunnen for å finne mineraler, må rapportere om dette. Rapporteringen skal gjelde både målingene og resultatene, og sendes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.AI

Se ogsåMineralloven § 1-7referert av 3 →

§ 7-2

Rapportering fra undersøkelser

Tiltakshavere med følgende tillatelser skal årlig rapportere om omfanget av og resultatene fra sine undersøkelser til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard: a) undersøkelsestillatelse etter § 4-3 b) utvinningsrett etter § 5-2 c) tillatelse til prøveuttak etter § 4-13. Når en tillatelse eller rett som nevnt i første ledd opphører, skal tiltakshaveren levere sluttrapport til direktoratet innen tre måneder. I tillegg skal tiltakshaveren vederlagsfritt overlevere et representativt utvalg av prøvematerialet. Dersom tiltakshaveren får andre rettigheter til området etter denne loven, kan prøvematerialet ikke kreves overlevert før rettighetene opphører. Direktoratet kan forlenge fristen med inntil seks måneder dersom det er særlige grunner til det. Direktoratet kan pålegge den som avslutter undersøkelser av eller drift på grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, sluttrapportering som etter andre ledd.

De som har tillatelser til mineralundersøkelser, utvinning eller prøveuttak skal rapportere årlig om arbeidet sitt. Når en tillatelse opphører, må det leveres en sluttrapport og prøvemateriale. Direktoratet kan også pålegge sluttrapportering ved avslutning av drift på visse typer mineraler.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 5-2Mineralloven § 4-13referert av 5 →

§ 7-3

Rapportering fra drift

Tiltakshavere for et meldepliktig uttak etter § 6-1 og tiltakshavere som har driftskonsesjon etter § 6-3, skal årlig rapportere om driften til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Når driften avsluttes eller driftskonsesjon etter § 6-3 opphører, skal tiltakshaveren levere sluttrapport til direktoratet innen tre måneder. Sluttrapporten skal inneholde den informasjonen som er nødvendig for at direktoratet skal kunne kontrollere at driften er avsluttet i samsvar med driftsplanen og krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven. I tillegg kan direktoratet kreve at tiltakshaveren vederlagsfritt skal overlevere et representativt utvalg av prøvematerialet. Direktoratet kan forlenge fristen med inntil seks måneder dersom det er særlige grunner til det. Rapporteringsplikten etter dette leddet gjelder tilsvarende når driftskonsesjon faller bort etter § 6-8.

De som driver meldepliktig uttak eller har driftskonsesjon, må sende årlige rapporter til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Når driften avsluttes, skal det leveres en sluttrapport.AI

Se ogsåMineralloven § 6-1Mineralloven § 6-3Mineralloven § 6-8referert av 3 →

§ 7-4

Rapportering om uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet

Den som er ansvarlig for et uttak som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut, jf. § 1-2 andre ledd, skal rapportere om uttaket til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard dersom uttaket overstiger 5000 m3.

Den som er ansvarlig for uttak av mineraler som hovedsakelig skjer for å tilrettelegge for annen bruk av området, må rapportere dette. Rapportering skal skje til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard hvis uttaket er over 5000 m3.AI

Se ogsåMineralloven § 1-2referert av 5 →

§ 7-5

Forskrift om rapportering

Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikt etter §§ 7-1 til 7-4, blant annet om rapportenes innhold og format og unntak fra rapporteringspliktene.

Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler for rapportering. Dette gjelder blant annet hva rapportene skal inneholde, hvordan de skal se ut og hvem som kan slippe å rapportere.AI

Se ogsåMineralloven § 7-1Mineralloven § 7-41 forskrift →

§ 7-6

Pålegg om overlevering av materiale og opplysninger

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan der det er nødvendig, gi pålegg om at materiale og opplysninger som tiltakshaveren har eller utarbeider om planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet etter denne loven, skal overleveres vederlagsfritt til direktoratet eller til den som departementet utpeker. Materialet og opplysningene skal overleveres på den måten og i den formen som direktoratet bestemmer, så langt det er rimelig. Direktoratet kan også kreve at slikt materiale og slike opplysninger skal være tilgjengelige i Norge. Direktoratet kan også gi pålegg etter denne bestemmelsen til den som utfører arbeid for tiltakshaveren.

Myndighetene kan kreve at den som driver mineralvirksomhet leverer ut informasjon og materiale om planlegging og gjennomføring av arbeidet. Dette skal skje gratis og på en måte myndighetene bestemmer. Kravet kan også rettes mot de som jobber for den som driver virksomheten.AI

§ 7-7

Taushetsplikt om geologiske forhold

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard eller andre forvaltningsorgan, plikter å hindre at informasjon om geologiske forhold som er innrapportert etter §§ 7-1 og 7-2, gjøres tilgjengelig for andre uten samtykke fra tiltakshaveren. Taushetsplikten etter første ledd opphører når rettighetshaver ikke lenger har undersøkelsesrett eller utvinningsrett i området. Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at direktoratet utveksler informasjon om geologiske forhold med Norges geologiske undersøkelse.

Personer som jobber for mineralforvaltningen har taushetsplikt om innrapporterte geologiske forhold. Informasjonen kan ikke deles uten samtykke fra tiltakshaveren. Taushetsplikten opphører når rettighetene til området faller bort.AI

Se ogsåMineralloven § 7-1Mineralloven § 7-2

§ 7-8

Forvaltning av informasjon

Tiltakshaver skal sørge for forsvarlig oppbevaring av materiale og opplysninger som skal rapporteres etter dette kapittelet.

Den som utfører et tiltak må sørge for at materiale og opplysninger som skal rapporteres, blir oppbevart på en forsvarlig måte.AI

Kapittel 8. Internkontroll og tilsyn

§ 8-1

Internkontroll

Tiltakshaver skal etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak for å sikre at mineralvirksomheten gjennomføres forsvarlig og i samsvar med tillatelser etter denne loven, og at bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven blir oppfylt.

Den som driver mineralvirksomhet må ha faste rutiner for kontroll. Dette skal sikre at arbeidet utføres forsvarlig og i tråd med loven og gjeldende tillatelser.AI

referert av 1 →

§ 8-2

Tilsyn med mineralvirksomhet

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard er tilsynsmyndighet etter loven og fører tilsyn med at tiltakshaver overholder bestemmelser og vedtak gitt i eller med hjemmel i loven.

Direktoratet for mineralforvaltning og Bergmesteren for Svalbard har ansvaret for å føre tilsyn med mineralvirksomhet. De kontrollerer at de som driver virksomheten følger lovens regler og vedtak.AI

referert av 1 →

§ 8-3

Plikt til å gi opplysninger mv. ved tilsyn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi pålegg om at tiltakshaver vederlagsfritt skal gi opplysninger, overlevere dokumenter og annet materiale og gjennomføre rimelige tiltak som er nødvendige for at direktoratet skal kunne utføre oppgavene sine etter loven. Når særlige grunner tilsier det, kan direktoratet pålegge andre enn tiltakshaver å gi opplysninger og overlevere dokumenter og annet materiale etter første ledd.

Direktoratet for mineralforvaltning kan kreve at de som utfører tiltak gir informasjon, dokumenter og gjør nødvendige tiltak uten betaling. I spesielle tilfeller kan også andre personer pålegges å gi slike opplysninger og dokumenter.AI

referert av 1 →

§ 8-4

Plikt til å gi tilgang til områder og nødvendig bistand ved tilsyn

Tiltakshaver skal gi Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard uhindret tilgang til områder, innretninger og utstyr i tilknytning til mineralvirksomheten, slik at direktoratet kan gjennomføre tilsynet. Tiltakshaver skal vederlagsfritt gi nødvendig bistand ved gjennomføring av tilsynet.

Den som driver mineralvirksomhet må gi Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard fri tilgang til områder, utstyr og innretninger. Det skal også gis gratis hjelp slik at tilsynet kan gjennomføres.AI

referert av 1 →

§ 8-5

Forskrift om internkontroll og tilsyn

Departementet kan gi forskrift om internkontroll og tilsyn, herunder om a) internkontroll, jf. § 8-1 b) innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn, jf. § 8-2 c) opplysnings-, dokumentasjons- og tiltaksplikten ved tilsyn, jf. § 8-3 d) plikt til å gi tilgang til områder, innretninger og utstyr, jf. § 8-4

Departementet har myndighet til å lage detaljerte regler for hvordan internkontroll og tilsyn skal gjennomføres. Dette inkluderer regler for rapportering, dokumentasjon og tilgang til områder og utstyr.AI

Se ogsåMineralloven § 8-1Mineralloven § 8-2Mineralloven § 8-3Mineralloven § 8-41 forskrift →

Kapittel 9. Ekspropriasjon

§ 9-1

Ekspropriasjon av rettigheter

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi tillatelse til ekspropriasjon av a) undersøkelsesrett til mineraler b) grunn og rettigheter som er nødvendige for undersøkelser av mineraler c) grunn og rettigheter som er nødvendige for prøveuttak av mineraler d) utvinningsrett til grunneiers mineraler e) grunn og rettigheter som er nødvendige for utvinning av mineraler f) grunn og rettigheter som er nødvendige for bearbeiding av mineraler i naturlig forbindelse med driften. Når det er gitt tillatelse til ekspropriasjon av undersøkelsesrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan ikke grunneier inngå avtale om undersøkelsesrett eller utvinningsrett til disse mineralene i undersøkelsesområdet med andre enn den som har fått tillatelse til ekspropriasjon, før det er gått ti år siden ekspropriasjonen. Dette gjelder likevel ikke dersom den som har ekspropriert undersøkelsesretten, samtykker, eller der undersøkelsesarbeidet har opphørt. Tillatelse til ekspropriasjon av utvinningsrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan bare gis til den som har undersøkelsesrett til disse mineralene etter avtale eller ekspropriasjonsvedtak som er mindre enn ti år gammelt. Dette gjelder likevel ikke der ingen andre har slik undersøkelsesrett til området og undersøkelser ikke er nødvendig for å påvise at det finnes en drivverdig forekomst av grunneiers mineraler.

Myndighetene kan gi tillatelse til å tvangsinnløse rettigheter til grunn og mineraler for undersøkelser, utvinning og bearbeiding. I visse tilfeller kan grunneier hindres i å avtale med andre om mineralene i en periode på ti år.AI

referert av 10 →

§ 9-2

Alminnelige ekspropriasjonsregler

Om ikke annet er bestemt, gjelder oreigningslova og ekspropriasjonserstatningslova tilsvarende ved ekspropriasjon etter § 9-1.

Når det skjer ekspropriasjon etter denne loven, gjelder reglene i oreigningslova og ekspropriasjonserstatningslova dersom det ikke er bestemt noe annet.AI

Se ogsåMineralloven § 9-1

§ 9-3

Erstatning ved ekspropriasjon

Ved ekspropriasjon etter § 9-1 første ledd bokstav a, b, c, e og f skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova. Ved ekspropriasjon etter § 9-1 første ledd bokstav d skal erstatningen fastsettes på grunnlag av verdien av mineralet etter markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet i ekspropriasjonserstatningslova §§ 5 og 6. Dette gjelder også dersom ekspropriasjonstillatelse er gitt med grunnlag i en annen lov. Erstatningen skal settes til et beløp per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette. Det kan fastsettes et minstebeløp som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse. Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp. Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom en eiendom eller rettighet i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstått, eller dersom andre særlige grunner foreligger. Når det har gått ti år fra ekspropriasjonserstatningen ble fastsatt ved skjønn, kan hver av partene kreve at erstatning fastsatt som årlige beløp fastsettes ved nytt skjønn dersom utviklingen har ført til at den fastsatte erstatningen ikke lenger er rimelig. Hvis ekspropriasjonstillatelsen gir rett til ekspropriasjon av rettigheter for den tid mineralvirksomheten foregår, og mineralvirksomheten opphører, faller kravet på erstatning bort fra utløpet av det kalenderåret virksomheten opphører.

Bestemmelsen forklarer hvordan erstatning skal beregnes og betales når rettigheter eksproprieres etter mineralloven. Hovedregelen er årlige beløp, men i visse tilfeller kan det gis engangserstatning. Erstatningen kan i noen tilfeller justeres etter ti år dersom den ikke lenger er rimelig.AI

Se ogsåMineralloven § 9-1Ekspropriasjonserstatningslova § 5Ekspropriasjonserstatningslova § 6referert av 1 →

Kapittel 10. Gebyr, vederlag og skjønn

§ 10-1

Behandlings- og tilsynsgebyr

Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader og for tilsyn etter denne loven.

Departementet har lov til å bestemme gebyrer for å behandle søknader og utføre tilsyn etter mineralloven.AI

1 forskrift →

§ 10-2

Årlig vederlag til staten for undersøkelsestillatelse og utvinningsrett til statens mineraler

Den som søker om og den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3 eller utvinningsrett etter § 5-2 til statens mineraler, skal betale et årlig vederlag til staten. Første vederlag skal betales før reservasjon for undersøkelsestillatelse gis av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter § 4-5, eller før utvinningsrett etter § 5-2 gis. Vederlaget skal deretter betales forskuddsvis. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å betale vederlag etter dette leddet. Rettighetene faller bort dersom tiltakshaveren ikke har betalt vederlag i samsvar med første ledd. Departementet kan gi forskrift om størrelsen på det årlige vederlaget og om frister og betalingen.

De som søker om eller har rett til å undersøke eller utvinne statens mineraler, må betale et årlig vederlag til staten. Vederlaget skal betales på forskudd. Hvis vederlaget ikke blir betalt, faller rettighetene bort.AI

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 5-2Mineralloven § 4-5referert av 1 →1 forskrift →

§ 10-3

Vederlag til grunneier ved utvinning av statens mineraler

Den som har utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller etter § 5-2, skal betale grunneier et årlig vederlag på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes og nyttiggjøres av statens mineraler og ikke-drivverdige forekomster av grunneiers mineraler som tas ut sammen med statens mineraler etter § 5-3 første ledd bokstav c. Er det flere grunneiere i utvinningsområdet, fordeles vederlaget mellom dem etter eierbrøk i området som utvinningsretten dekker. Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn, jf. § 10-9. Departementet kan gi forskrift om beregningen av vederlaget og om betalingen og dokumentasjon.

Den som henter ut statens mineraler skal betale grunneier et årlig vederlag basert på omsetningsverdien. Vederlaget deles mellom flere grunneiere etter eierbrøk. Uenighet om beløpet avgjøres ved skjønn.AI

Se ogsåMineralloven § 5-2Mineralloven § 5-3Mineralloven § 10-9referert av 3 →1 forskrift →

§ 10-4

Vederlag til grunneier ved samordnet utvinning av forekomster

Ved samordnet utvinning av statens mineraler og grunneiers mineraler etter § 5-4 der disse er drivverdige hver for seg, fastsettes vederlag for grunneiers mineraler ved avtale. Oppnås det ikke enighet om vederlagets størrelse, skal dette fastsettes ved skjønn, jf. § 10-9.

Når statens og grunneiers mineraler utvinnes sammen, skal betaling til grunneier avtales. Hvis man ikke blir enige om summen, avgjøres beløpet ved skjønn.AI

Se ogsåMineralloven § 5-4Mineralloven § 10-9referert av 1 →

§ 10-5

Vederlag til staten for utvinning av statens mineraler

Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler, skal betale et årlig vederlag til staten.

Departementet kan bestemme at personer eller selskaper som utvinner statens mineraler må betale en årlig sum til staten.AI

1 forskrift →

§ 10-6

Erstatning for tap i tradisjonelle samiske områder

Hvis mineralvirksomhet foregår i tradisjonelle samiske områder, skal tiltakshaveren betale erstatning for økonomisk tap som følge av inngrep i naturgrunnlaget for tradisjonelle samiske næringer. Erstatningen skal betales etter alminnelige regler om ekspropriasjonserstatning, med mindre noe annet avtales mellom partene.

Den som driver mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder, må betale erstatning for økonomisk tap som følge av inngrep i naturgrunnlaget for tradisjonelle samiske næringer. Erstatningen følger vanlige regler for ekspropriasjon, med mindre partene avtaler noe annet.AI

§ 10-7

Avgift ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder

Når statens mineraler utvinnes i tradisjonelle samiske områder, skal tiltakshaveren betale en årlig avgift til statskassen i samsvar med Stortingets vedtak. Departementet kan gi forskrift om innbetaling og kontroll av avgiften.

Den som utvinner statens mineraler i tradisjonelle samiske områder, må betale en årlig avgift til statskassen. Beløpet bestemmes av Stortinget, og departementet kan lage regler for hvordan pengene skal betales og kontrolleres.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10-8

Vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder

Ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder skal berørte samiske rettighetshavere gis et årlig vederlag som tilsvarer innbetalt avgift etter § 10-7 første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om utbetaling og fordeling av vederlaget etter bestemmelsen her.

Samiske rettighetshavere skal ha et årlig vederlag når statens mineraler utvinnes i tradisjonelle samiske områder. Beløpet skal tilsvare innbetalt avgift. Departementet kan lage nærmere regler for hvordan pengene utbetales og fordeles.AI

Se ogsåMineralloven § 10-7omtalt i 1 kilde →

§ 10-9

Fordeling av utgifter ved skjønn med grunnlag i mineralloven

Nødvendige utgifter til gjennomføringen av skjønn etter § 3-3, § 4-1 andre ledd, § 4-12 femte ledd, § 9-3 fjerde ledd, § 10-3 første ledd og § 10-4 dekkes av tiltakshaver. Ved overskjønn kan likevel skjønnsretten fastsette en annen fordeling dersom det vil være sterkt urimelig at tiltakshaver dekker utgiftene. Utgifter til gjennomføringen av skjønn etter § 10-3 andre ledd fordeles mellom partene etter reglene i skjønnsprosessloven § 43. Skjønnsretten kan foreta de bevisundersøkelser av eiendommen som den finner nødvendig. Fører bevisundersøkelsen til tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.

Tiltakshaver skal normalt betale utgiftene til skjønn, men skjønnsretten kan endre dette ved overskjønn hvis det er sterkt urimelig. Enkelte typer skjønn har andre regler for fordeling av kostnader. Skjønnsretten kan undersøke eiendommen, og eventuelle tap ved slike undersøkelser erstattes.AI

Se ogsåMineralloven § 3-3Mineralloven § 4-1Mineralloven § 4-12Mineralloven § 9-3referert av 3 →

Kapittel 11. Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

§ 11-1

Pålegg om stans, retting og umiddelbar iverksetting

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi pålegg om å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser i denne loven eller vedtak gitt med hjemmel i denne loven eller lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser. Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i medhold av første ledd, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige, kan direktoratet iverksette tiltaket uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge overhengende fare eller det foreligger andre særlige grunner. Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.

Myndighetene kan kreve at ulovlige forhold innen mineralforvaltning rettes eller stanses. Ved akutt fare eller spesielle grunner kan myndighetene gjennomføre tiltakene selv. Den ansvarlige må betale for utgiftene til slike tiltak.AI

referert av 1 →

§ 11-2

Endring og tilbakekall av tillatelse mv

Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse gitt med hjemmel i denne loven eller lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser, eller sette nye vilkår og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom a) det foreligger alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven b) tiltakshaver ikke etterkommer pålegg etter § 11-1 c) vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen, er bortfalt d) det følger av ellers gjeldende omgjøringsregler. Ved avgjørelser etter første ledd skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som en endring eller et tilbakekall vil påføre tiltakshaveren, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet ellers vil medføre.

Myndighetene kan endre eller trekke tilbake en tillatelse til mineralutvinning ved alvorlige lovbrudd, manglende oppfølging av pålegg eller hvis grunnlaget for tillatelsen forsvinner. Ved slike beslutninger skal det tas hensyn til økonomisk tap og andre ulemper for den som har tillatelsen.AI

Se ogsåMineralloven § 11-1referert av 1 →

§ 11-3

Tvangsmulkt

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette tvangsmulkt for gjennomføring av pålegg gitt med hjemmel i loven innen den fristen direktoratet fastsetter. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med et pålegg om retting og løper da fra fristen for retting er oversittet. Hvis tvangsmulkten ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis et eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, tilfaller statskassen og løper inntil det ulovlige forholdet er rettet. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper inntil den ansvarlige har dokumentert at pålegget er oppfylt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes blant annet under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader pålegget antas å medføre.

Myndighetene kan bruke tvangsmulkt for å sikre at pålegg i loven blir gjennomført. Beløpet betales til staten og løper frem til forholdet er rettet eller dokumentert oppfylt.AI

referert av 2 →

§ 11-4

Overtredelsesgebyr

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan ilegge overtredelsesgebyr i form av et pengebeløp til statskassen til den som a) har, gjør eller setter i verk mineralvirksomhet i strid med bestemmelser eller tillatelser gitt i eller med hjemmel i denne loven b) ikke utfører kontroll av egen mineralvirksomhet i samsvar med bestemmelser eller tillatelser gitt i eller med hjemmel i denne loven c) tross skriftlige pålegg ikke oppfyller pliktene etter §§ 2-1 og 2-2 om krav til forsvarlig mineralvirksomhet og nødvendig kompetanse d) tross skriftlige pålegg ikke oppfyller sikrings- og oppryddingsplikten etter §§ 2-4 og 2-5 e) tross skriftlige pålegg ikke oppfyller rapporteringsplikten etter kapittel 7 f) gir uriktige eller villedende opplysninger til departementet eller direktoratet g) ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud gitt med hjemmel i denne loven, når departementet eller direktoratet først skriftlig har opplyst om at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne fristen er oversittet. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i denne loven når det i forskrift er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelsen kan medføre overtredelsesgebyr. Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. For foretak er skyldkravet uaktsomhet. Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er, og graden av skyld. Den overtredelsesgebyret rettes mot, skal varsles særskilt før det treffes vedtak om gebyr, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn tre uker. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr faller bort fem år etter at overtredelsen har opphørt, med mindre tilsynsmyndigheten innen denne fristen gir forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr.

Se ogsåMineralloven § 2-1Mineralloven § 2-2Mineralloven § 2-4Mineralloven § 2-5referert av 2 →

§ 11-5

Forskrift om forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

Departementet kan gi forskrift om forvaltningstiltak og administrative sanksjoner, herunder om a) nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall, jf. § 11-2 b) tvangsmulkt, blant annet om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og inndrivelse og ettergivelse av påløpt tvangsmulkt, jf. § 11-3 c) overtredelsesgebyr, blant annet om størrelsen på overtredelsesgebyret, om renter og tilleggsgebyr dersom gebyret ikke blir betalt ved forfall, og om inndrivelse og ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr, jf. § 11-4.

Departementet har lov til å lage detaljerte regler for forvaltningstiltak og sanksjoner. Dette gjelder blant annet regler for endring og tilbakekall, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.AI

Se ogsåMineralloven § 11-2Mineralloven § 11-3Mineralloven § 11-4 første ledd1 forskrift →

Kapittel 12. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

§ 12-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Fra den tiden loven trer i kraft, oppheves lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser.

Denne bestemmelsen bestemmer når loven begynner å gjelde og hvem som avgjør dette. Den slår også fast at en tidligere lov om mineralressurser opphører å gjelde når den nye loven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1. juli 2026 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1108 .
§ 12-2

Overgangsbestemmelser

Søknader innkommet før denne lovens ikrafttredelse skal behandles etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser med forskrifter. Dersom søkeren ønsker det og søknadsbehandlingen ikke har startet, kan søknaden likevel behandles etter loven her. For undersøkelsesrett til statens mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser kapittel 4 gjelder følgende: -) Undersøkelsesrett til statens mineraler med best prioritet regnes som undersøkelsestillatelse etter lovens § 4-3, med varighet på tre år fra lovens ikrafttredelse. Undersøkelser på industrimineraler og lette metaller i samme område krever likevel samtykke fra grunneier de tre første årene etter lovens ikrafttredelse. Krav til undersøkelsesplan i § 4-6 og rapportering etter § 7-2 gjelder fra første søknad om forlengelse etter § 4-8. -) Undersøkelsesretter som ikke har førsteprioritet når loven trer i kraft, er omfattet av overgangsbestemmelsen i bokstav b første strekpunkt dersom de rykker opp til førsteprioritet senest tre år etter lovens ikrafttredelse. Etter denne fristen faller undersøkelsesretter som ikke har førsteprioritet, bort. Krav om vederlag etter § 10-2 gjelder for undersøkelsesretter uavhengig av prioritet. I områder der undersøkelser på industrimineraler eller lette metaller er påbegynt eller planlagt før lovens ikrafttredelse, kan grunneieren eller den som har avtale med grunneieren, undersøke industrimineraler og lette metaller uten krav om undersøkelsestillatelse etter § 4-3 de første fem årene etter lovens ikrafttredelse. I områder der undersøkelser på industrimineraler eller lette metaller er påbegynt eller planlagt før lovens ikrafttredelse, kan det kun gis undersøkelsestillatelse etter § 4-3 til statens mineraler de første fem årene etter lovens ikrafttredelse. Utvinningsrett og utmål gitt etter tidligere regelverk regnes som utvinningsrett etter § 5-2 fra lovens ikrafttredelse. Krav om godkjent undersøkelsesplan etter § 5-3 fjerde ledd tredje og fjerde punktum og plikt til rapportering etter § 7-2 fra undersøkelser med hjemmel i § 5-3 fjerde ledd inntrer tre år etter lovens ikrafttredelse. Eksisterende drift med konsesjon etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser kan fortsette på de vilkårene som gjelder etter driftskonsesjonen. Direktoratet kan kreve revisjon av driftskonsesjonen og driftsplanen i samsvar med § 6-7 i loven her. Eksisterende drift med konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv., lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster, lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster og lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. kan ved lovens ikrafttredelse fortsette på de vilkårene som gjelder etter konsesjonen. Etter fem år fra lovens ikrafttredelse kan departementet kreve at det etter en rimelig frist søkes om driftskonsesjon etter denne lovens kapittel 6. For eksisterende drift i tradisjonelle samiske områder kan det innkreves vederlag etter denne loven § 10-7 om avgift ved utvinning av statens mineraler fem år etter lovens ikrafttredelse. Departementet kan fastsette forlenget frist etter denne bestemmelsen bokstav b og f. Direktoratet kan i særlige tilfeller fastsette forlenget frist i denne bestemmelsen bokstav b og f. Departementet kan fastsette overgangsregler.

Se ogsåMineralloven § 4-3Mineralloven § 4-6Mineralloven § 7-2Mineralloven § 4-8referert av 1 →

§ 12-3

Endringer i andre lover

Når loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det skal gjøres endringer i andre lover når mineralloven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med mineralloven?

Loven skal sikre at utvinning av mineraler skjer på en bærekraftig måte som skaper verdi og dekker samfunnets behov. Virksomheten skal ta hensyn til klima, miljø, andre næringer, lokalmiljøet og naturgrunnlaget for samisk kultur og samfunnsliv.

Åpne § 1-1
Hva handler denne loven om?

Loven gjelder for uttak av mineraler og forvaltning av mineralressurser. Den gjelder ikke for petroleumsressurser. For uttak som hovedsakelig er tilrettelegging for annen bruk av området, gjelder kun enkelte utvalgte bestemmelser.

Åpne § 1-2
Gjelder denne loven på Svalbard?

Loven gjelder i Norge, men ikke på Svalbard og Jan Mayen. Den gjelder som hovedregel ikke utenfor privat eiendomsrett i sjø, med mindre mineralene strekker seg fra land og ut i sjøen.

Åpne § 1-3
Må jeg følge andre lover enn mineralloven når jeg driver mineralvirksomhet?

Mineralvirksomhet må følge både denne loven og andre lover. En tillatelse etter denne loven gir ikke automatisk rett til arealbruk eller andre lovpålagte tillatelser. Den avgjør heller ikke private rettighetsforhold mellom parter.

Åpne § 1-4
Hvordan skal loven brukes i forhold til urfolk?

Loven skal brukes på en måte som følger internasjonale regler for urfolk og minoriteter.

Åpne § 1-5
Hvem eier metaller med egenvekt på 5 gram/cm3 eller mer?

Loven skiller mellom mineraler som tilhører staten og mineraler som tilhører grunneieren. De fleste tunge metaller og visse malmer tilhører staten, mens andre mineraler tilhører den som eier grunnen.

Åpne § 1-6
Hva regnes som mineralvirksomhet?

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i mineralloven betyr. Den definerer aktiviteter som leting, undersøkelse og utvinning, samt hva som regnes som ulike typer mineraler og hvem som er tiltakshaver.

Åpne § 1-7
Skal saksbehandlingen av søknader om mineralvirksomhet samordnes?

Myndighetene skal sørge for at planer og søknader om mineralvirksomhet behandles effektivt og samordnet. Det kan holdes dialogmøter for å planlegge saksbehandlingen, der tiltakshaver, kommune og relevante myndigheter deltar.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 73 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)

Stortinget · 8. juni 2026

Innst. 436 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 1. juni 2026

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Mineralloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.