Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om krav til museumsbane

Museumsbaneforskriften

forskrift/2014-12-10-1574·48 paragrafer·Sist endret 1. januar 2017·Utforsk grafen
I kraft 2015-01-01Kunngjort 2014-12-12Sist endret ved forskrift/2016-12-19-1739 fra 2017-01-01
Hjemmel§ 1-6Tillatelsesforskriften§ 4Jernbaneloven§ 5Jernbaneloven§ 6Jernbaneloven

Formål

Formålet med denne forskriften er å fastsette minimumskrav for å sikre at virksomhetene arbeider systematisk og proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås.

Innhold48 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Formålet med denne forskriften er å fastsette minimumskrav for å sikre at virksomhetene arbeider systematisk og proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås.

Forskriften skal sikre at jernbanevirksomheter jobber systematisk og proaktivt med sikkerhet. Målet er å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået for å unngå jernbaneulykker og alvorlige hendelser.AI

§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder for drift av museumsbane.

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder når man driver en museumsbane.AI

§ 3

Definisjoner

I forskriften her forstås med: a) alvorlig jernbanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en jernbaneulykke, b) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem, c) jernbanehendelse: enhver annen hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften, og som innvirker på sikkerheten, d) jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger, herunder som medfører at noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører betydelig skade på jernbanemateriell, på infrastruktur, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø, og alle andre lignende ulykker, e) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet, f) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane med eller uten egen trekkraft, g) museumsbane: jernbane hvor formålet ikke er gods- eller persontransport, men en demonstrasjon av jernbane, kjøretøy eller lignende fra en gitt tidsperiode. Demonstrasjonen av virksomheten kan foregå ved at det transporteres gods eller personer, h) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivå i overensstemmelse med fastlagte mål, i) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker forvaltning av deres virksomhet, j) skift: kjøretøy som flyttes under skifting, k) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog, l) tog: trekkraftkjøretøy med eller uten vogner som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed, m) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togframføringen.

Kapittel 2. Sikkerhetsstyringssystem

§ 4

Krav om sikkerhetsstyringssystem

Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å etablere en helhetlig styring av virksomheten for å kunne drive sikkert. Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av virksomheten og skal inneholde bestemmelser som er nødvendige for å ha kontroll med alle vesentlige risikoer forbundet med virksomheten. Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og tilstrekkelig kjent av alle som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten.

Alle jernbanevirksomheter må ha et system for sikkerhetsstyring for å sikre en trygg drift. Systemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse og art, og skal dokumentere hvordan man har kontroll på viktige risikoer. De som jobber med sikkerhet, må kjenne til dette systemet.AI

§ 5

Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte: a) bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og følges opp, b) bestemmelser om drift og vedlikehold som ivaretar tilfredsstillende sikkerhet, c) krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten, d) beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens organisasjon, herunder instrukser for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten, e) beredskapsplan og beredskapsøvelser, f) rutiner for oppfølging av jernbaneulykke, alvorlig jernbanehendelse, jernbanehendelse og avvik fra jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere virkningene av ulykken, hendelsen eller avviket, undersøkelse av årsak og fastsettelse av tiltak for å hindre gjentagelse og g) årlig oppsummering av foregående års sikkerhetsarbeid, h) bestemmelser som sikrer at de medisinske, psykologiske og helsemessige kravene i kapittel 7 oppfylles.

Museumsbaner må ha et system for sikkerhetsstyring. Dette systemet skal sikre at risiko blir håndtert, at personell har riktig kompetanse, og at det finnes planer for beredskap og oppfølging av ulykker.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

Kapittel 3. Krav til forvaltning av infrastruktur

§ 6

Generelle krav til forvaltning av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til rette for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.

Jernbanevirksomheten må sørge for at skinnegangen og utstyret alltid er i en tilstand som gjør driften sikker. Kun kjøretøy som passer sammen med infrastrukturen har lov til å kjøre der.AI

§ 7

Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)

Jernbanevirksomheten skal utforme og drifte infrastrukturen samt drive trafikkstyring, slik at kjøring av tog på en strekning eller på et spor kontrolleres på en måte som sikrer at et tog ikke kjører inn på en strekning eller et spor der det befinner seg kjøretøy (romblokkprinsippet).

Togtrafikken skal styres slik at det er trygt. Det skal være kontroll på kjøringen slik at et tog ikke kjører inn på et spor eller en strekning der det allerede står et annet kjøretøy.AI

§ 8

Signalprinsipper

Jernbanevirksomheten skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering.

Jernbanevirksomheten må ha bestemte regler for hvilke signaler som er tillatte og hvor disse skal plasseres.AI

§ 9

Kontroll og vedlikehold av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med infrastrukturen, og utføre nødvendig vedlikehold. Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter. Jernbanevirksomheten skal ha kontroll på utført vedlikehold.

Jernbanevirksomheten må kontrollere og vedlikeholde infrastrukturen. Det skal være faste minimumskrav til sikkerhet for systemer og deler. Alt vedlikehold som blir gjort skal være kontrollert.AI

§ 10

Teknisk dokumentasjon

Jernbanevirksomheten skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming. For infrastruktur der dokumentasjonen i henhold til første ledd ikke er fullstendig, skal jernbanevirksomheten ha tilgjengelig tilstrekkelig kompetanse om infrastrukturen, herunder teknisk utforming, vedlikeholdsbehov, bruksmessige forutsetninger og begrensninger m.m.

Jernbanevirksomheten må ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen skal beskrive forutsetninger og begrensninger for infrastrukturens utforming. Hvis dokumentasjonen mangler, må virksomheten ha nok kompetanse om infrastrukturen.AI

§ 11

Register over infrastrukturen

Jernbanevirksomheten skal ha et register over systemer, deler og komponenter som inngår i infrastrukturen. Registeret skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.

Jernbanevirksomheten må ha en oversikt over alle systemer, deler og komponenter i infrastrukturen. Registeret skal vise hvor hver enkelt del befinner seg.AI

§ 12

Trafikkstyring

All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes slik at virksomheten drives sikkert. Når framføring skjer etter romblokkprinsippet, skal trafikkstyringen bl.a. sikre at det til enhver tid er oversikt over de enkelte togs retning, posisjon og rekkefølge. På spor som ikke er bekreftet fri for tog, kan framføring skje på sikt dersom hastigheten begrenses slik at toget kan stoppe på halvparten av synlig strekning. Den som driver trafikkstyring skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere med togbetjening.

Trafikk på museumsbaner skal styres og overvåkes for å sikre trygg drift. Ved kjøring på sikt må farten være så lav at toget kan stoppe innen halvparten av det man ser. Den som styrer trafikken må ha utstyr for kommunikasjon med togbetjeningen.AI

§ 13

Bestemmelser for sikker trafikkavvikling

Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens sikringsstandard. Bestemmelsene skal ivareta en sikker trafikkavvikling under alle driftssituasjoner. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om skifting. Bestemmelsene skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og deres betydning i trafikkavviklingen, ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer.

Jernbanevirksomheter må ha regler for hvordan trafikken skal styres for å sikre trygg drift i alle situasjoner. Reglene skal blant annet dekke skifting, signaler, ansvar og kommunikasjon.AI

Kapittel 4. Krav til trafikkvirksomhet

§ 14

Generelle krav til trafikkvirksomhet

Jernbanevirksomheten skal sørge for at trafikken foregår sikkert. Forutsetninger og begrensninger knyttet til kjøretøyets utforming skal legges til grunn for prosedyrer for drift og vedlikehold av kjøretøy.

Jernbanevirksomheten har ansvar for at trafikken er sikker. Rutiner for drift og vedlikehold av kjøretøy skal baseres på hvordan kjøretøyene er utformet og hvilke begrensninger de har.AI

§ 15

Kontroll og vedlikehold av kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med kjøretøy og utføre nødvendig vedlikehold. Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter. Jernbanevirksomheten skal dokumentere utført vedlikehold.

Selskapet som driver jernbanevirksomheten må kontrollere og vedlikeholde kjøretøyene sine. Det skal være faste minimumskrav til sikkerhet for deler og systemer. Alt vedlikehold som blir gjort skal dokumenteres.AI

§ 16

Teknisk dokumentasjon

Jernbanevirksomheten skal ha oppdatert teknisk dokumentasjon for kjøretøy, herunder alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av kjøretøy. Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming. For museumsmateriell der dokumentasjonen i henhold til første ledd ikke er fullstendig skal jernbanevirksomheten ha tilgjengelig tilstrekkelig kompetanse om kjøretøy, herunder teknisk utforming, vedlikeholdsbehov, bruksmessige forutsetninger og begrensninger m.m.

Jernbanevirksomheter må ha oppdatert teknisk dokumentasjon som bekrefter at kjøretøyene følger gjeldende standarder og beskriver begrensninger ved utformingen. For museumsmateriell uten fullstendig dokumentasjon må virksomheten ha tilgang på tilstrekkelig fagkompetanse om kjøretøyene.AI

§ 17

Register over kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal ha et register over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Registeret skal som et minimum identifisere kjøretøy individuelt.

Jernbanevirksomheten må ha en oversikt over alle kjøretøyene de bruker. Registeret skal gjøre det mulig å skille hvert enkelt kjøretøy fra hverandre.AI

§ 18

Nødkommunikasjon

I tog skal det være utstyr for nødkommunikasjon, slik at det er gjensidig mulighet for kontakt mellom ansvarlig i toget og den som driver trafikkstyring.

Tog skal ha utstyr for nødkommunikasjon. Dette skal sikre at den ansvarlige i toget og den som styrer trafikken kan kontakte hverandre.AI

§ 19

Bestemmelser for togframføring

Jernbanevirksomheten skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring. Bestemmelsene skal være avstemt med gjeldende regler for den aktuelle infrastruktur og skal minst inneholde bestemmelser om sammensetting av tog, bremsekraft, aksellast, lasteprofil, metervekter, tillatte hastigheter, sikring av last m.m. Jernbanevirksomheten skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for evakuering og selvberging i tilfelle brann og andre ulykker.

Jernbanevirksomheter må ha egne regler for hvordan tog skal kjøres, som må stemme overens med reglene for skinnegangen. De skal også ha planer for hvordan folk skal evakueres og hvordan man berger seg selv ved brann eller andre ulykker.AI

§ 20

Kontrollrutiner

Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser for prøving av togenes bremser samt kontrollrutiner som sikrer at kjøretøy til enhver tid er i full driftssikker stand.

Jernbanevirksomheten må ha regler for å teste togenes bremser. Det skal også finnes rutiner som sikrer at kjøretøyene alltid fungerer trygt og pålitelig.AI

Kapittel 5. Krav til infrastruktur

§ 21

Generelle krav til infrastruktur

Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives sikkert.

Anlegget og utstyret på museumsbanen skal være laget slik at driften foregår på en sikker måte.AI

§ 22

Trasé m.m

Trasé, under- og overbygning samt sporgeometri skal utformes og vedlikeholdes slik at muligheten for avsporinger minimaliseres. Sikkerhetsmessige grenseverdier for sporfeil, herunder vindskjevhet, sporutvidelser, høyde- og sidefeil skal fastsettes i forhold til kjøretøy som tillates brukt på strekningen og strekningens tillatte kjørehastigheter. Ved parkering skal kjøretøy sikres slik at det ikke utilsiktet kommer ut i spor der det kjøres tog.

Banen og sporene skal bygges og holdes ved like for å hindre at tog sporer av. Grenser for sporfeil bestemmes ut fra hvilke tog som brukes og farten på strekningen. Tog som parkeres må sikres slik at de ikke ruller ut i spor med trafikk.AI

§ 23

Plattformer m.m

Plattformer og atkomst til disse skal være utformet og utstyrt, herunder skiltet og oppmerket, slik at ferdsel til plattform, opphold på plattform og av- og påstigning til tog kan foregå på en sikker måte.

Plattformer og veien frem til dem skal være utformet, utstyrt og merket slik at det er trygt å bevege seg dit, oppholde seg der og gå av og på toget.AI

§ 24

Tunneler og broer m.m

Tunneler og broer skal utformes og utstyres slik at det gir muligheter for evakuering og selvberging i tilfelle av brann og andre ulykker. Gangbaner på broer skal være skjermet med rekkverk. Gangbaner skal være fri for hindringer i høyden og bredden slik at evakuering kan foregå på en sikker måte.

Tunneler og broer skal være utformet slik at folk kan komme seg ut i sikkerhet ved brann eller ulykker. Gangbaner på broer skal ha rekkverk og være fri for hindringer for å sikre trygg evakuering.AI

§ 25

Planoverganger

Planoverganger skal være tilrettelagt for sikker passering for veifarende. Det skal ikke bygges nye planoverganger. Det kan likevel bygges planoverganger på områder som er stengt for alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger på anleggsområder.

Planoverganger skal være trygge for folk som ferdes på veien. Det er i utgangspunktet forbudt å bygge nye planoverganger, men det er unntak for områder stengt for vanlig ferdsel og midlertidige løsninger på anleggsområder.AI

§ 26

Signalanlegg

Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Signaler skal plasseres slik at det klart går fram hvilke spor signalene gjelder for, og signalbildet skal være synlig for togets fører i god tid før signalpassering.

Signalanlegg skal være laget slik at de går i sikker tilstand dersom noe går galt. Signalene må plasseres slik at det er tydelig hvilket spor de gjelder for, og fører skal kunne se signalet i god tid før det passeres.AI

§ 27

Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur

Før infrastruktur settes i drift skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta infrastrukturen i bruk. Dersom det senere foretas endring av infrastrukturen, herunder signalprinsipper, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk infrastrukturen, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.

Statens jernbanetilsyn må gi tillatelse før jernbaneinfrastruktur kan settes i drift. Endringer i infrastrukturen skal meldes til tilsynet, som avgjør om det trengs ny tillatelse.AI

§ 28

Melding om ny eller endret infrastruktur

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om ny eller endret infrastruktur så tidlig som mulig. Meldingen skal minst inneholde: a) navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson, b) planlagt fremdrift i prosjektet, c) systembeskrivelse, d) sikkerhetsplan, e) oversikt over planlagt anvendte standarder og f) risikovurdering.

Statens jernbanetilsyn skal få beskjed så tidlig som mulig dersom infrastruktur på museumsbanen er ny eller endres. Meldingen skal inneholde spesifikk informasjon om prosjektet, sikkerhet og risiko.AI

§ 29

Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk

Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk skal minst inneholde: a) beskrivelse av ferdig infrastruktur, b) oversikt over verifikasjoner, c) sikkerhetsrapport, d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik fra standarder og de sikkerhetsmessige vurderingene som ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene, e) oversikt over utførte risikovurderinger med samlet oversikt over forutsetninger og anbefalinger fra risikovurderingene samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp og f) sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP). Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter og oppfølging av disse vedlegges.

Denne regelen fastsetter hva en søknad om å ta jernbaneinfrastruktur i bruk må inneholde. Den krever dokumentasjon på sikkerhet, risiko, standarder og oppfølgingsplaner. Rapporter fra uavhengige parter skal legges ved hvis slike er brukt.AI

Kapittel 6. Krav til kjøretøy

§ 30

Generelle krav til kjøretøy

Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives sikkert. Kjøretøy skal være identitetsmerket samt teknisk og bruksmessig merket.

Kjøretøy skal være utformet og vedlikeholdt slik at driften er sikker. De skal i tillegg ha merking som viser identitet, tekniske data og bruksområde.AI

§ 31

Kompatibilitet med infrastrukturen

Kjøretøy skal være dokumentert kompatibelt med infrastrukturen det skal brukes på, herunder profil, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem.

Kjøretøy må være dokumentert tilpasset infrastrukturen de brukes på. Dette gjelder blant annet profil, strøm, signaler og kommunikasjon.AI

§ 32

Bremser

Tog og skift skal ha tilstrekkelig bremseevne for å kunne stanse under alle forhold innenfor en maksimal bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Dersom bremsesystemene ikke er konstruert slik at de feiler til sikker tilstand, skal jernbanevirksomheten ha bestemmelser som ivaretar at bremser tilsettes ved feil. Kjøretøy skal ha parkeringsbrems eller annet utstyr for sikker parkering av kjøretøyet. Enmannsbetjent trekkraftkjøretøy skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene om føreren faller i søvn eller mister bevisstheten.

Tog og skift må ha nok bremsekraft til å stoppe innenfor en bestemt lengde. Bremsene skal fungere sikkert selv ved feil, og kjøretøy må ha parkeringsbrems. Tog med kun én fører må ha et system som bremser automatisk hvis føreren mister bevisstheten.AI

Endret 10. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1409 (i kraft 1 jan 2016).
§ 33

Nødutstyr

Kjøretøy skal ha nødutstyr om bord tilpasset kjøretøyets bruk. Nødutstyr og plassering av dette skal være merket. Kjøretøy som benyttes når det ikke er dagslys skal ha nødlys.

Kjøretøy skal ha nødutstyr som passer til bruken, og dette utstyret skal være merket og plasseringen vist. Kjøretøy som brukes i mørket skal ha nødlys.AI

§ 34

Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Før kjøretøy tas i bruk på infrastrukturen, skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta kjøretøyet i bruk. Dersom det senere foretas en endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.

Statens jernbanetilsyn må gi tillatelse før et kjøretøy kan tas i bruk på infrastrukturen. Endringer på kjøretøyet skal meldes til tilsynet, som avgjør om det trengs ny tillatelse.AI

§ 35

Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy skal minst inneholde: a) navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson, b) systembeskrivelse, c) oversikt over relevante standarder som kjøretøy er bygget etter, samt eventuelle avvik fra disse standardene og d) sikkerhetsvurderingsrapport som bekrefter sikker integrering mellom kjøretøy og infrastruktur.

Denne regelen fastslår hva en søknad om å ta i bruk et kjøretøy må inneholde. Den krever informasjon om kontaktperson, systembeskrivelse, standarder og en sikkerhetsvurdering.AI

Kapittel 7. Krav til helse

§ 36

Arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter operativt personell som utfører arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten, for eksempel fører, trafikkstyrer, sikkerhetsvakt mv. Slikt personell må ha gjennomført helseundersøkelse og oppfylle kravene til helse i dette kapitlet. Personell som nevnt i første ledd skal informere jernbanevirksomheten om sin egen helsetilstand dersom vedkommende er kjent med eller mistenker at helsetilstanden er endret slik at kravene ikke lenger er oppfylt. Dersom det er tvil om arbeidsoppgavene fortsatt kan utføres uten fare for trafikksikkerheten vises det til § 41.

Personell som gjør oppgaver som påvirker trafikksikkerheten, må ha bestått helseundersøkelser og oppfylle helsekrav. De plikter å si fra til jernbanevirksomheten dersom helsen endrer seg slik at kravene ikke lenger er møtt.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåMuseumsbaneforskriften § 41referert av 2 →

§ 37

Helseundersøkelse

Den som skal utføre eller opplæres til å utføre arbeidsoppgaver som nevnt i § 36 skal gjennomgå en helseundersøkelse. Helseundersøkelsen skal utføres av en lege.

Personer som skal utføre eller lære opp til visse arbeidsoppgaver må gjennomgå en helseundersøkelse. Denne undersøkelsen skal gjøres av en lege.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåMuseumsbaneforskriften § 36

§ 38

Første gangs helseundersøkelse

Den som skal utføre eller opplæres til å utføre arbeidsoppgaver som nevnt i § 36 skal gjennomgå en helseundersøkelse som minst skal omfatte: a) en generell undersøkelse, b) undersøkelser av sansefunksjoner (syn, hørsel, fargesans), c) en analyse av urin- eller blodprøve for eventuelt å avdekke diabetes og eventuelle andre forhold som måtte følge av den kliniske undersøkelsen, herunder bruk av narkotiske stoffer. Det skal også gjennomføres en psykologisk undersøkelse som skal omfatte: a) kognitive egenskaper, b) psykomotoriske egenskaper, c) atferdsmessige og personlige egenskaper.

Personer som skal utføre eller lære opp til visse arbeidsoppgaver, må gjennomgå en helseundersøkelse. Denne skal sjekke allmenntilstand, sanser og helse via prøver, samt inkludere en psykologisk vurdering.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåMuseumsbaneforskriften § 36

§ 39

Periodiske undersøkelser

Det skal gjennomføres minst en helseundersøkelse: a) hvert femte år for personale opp til 40 år, b) hvert tredje år for personale mellom 41 og 62 år, c) hvert år for personale over 62 år. Legen skal gjennomføre hyppigere helseundersøkelser dersom helsetilstanden til den ansatte krever det.

Personale på museumsbaner må gjennomgå regelmessige helseundersøkelser. Hvor ofte dette skjer avhenger av personens alder, men legen kan kreve hyppigere sjekker ved behov.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).
§ 40
Minstekrav til den periodiske helseundersøkelsen Periodisk helseundersøkelse skal minst inneholde: a) en generell undersøkelse, b) undersøkelser av sansefunksjoner (syn, hørsel og fargesans), c) en analyse av urin- eller blodprøve for eventuelt å avdekke diabetes og eventuelle andre forhold som måtte følge av den kliniske undersøkelsen, herunder bruk av narkotiske stoffer.

Regelen fastslår hva en periodisk helseundersøkelse må inneholde. Den skal dekke generell helse, sansefunksjoner og analyser av urin eller blod.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).
§ 41

Supplerende helseundersøkelser og/eller psykologiske vurderinger

I tillegg til den regelmessige helseundersøkelsen skal det gjennomføres en særskilt supplerende helseundersøkelse og/eller psykologisk vurdering dersom det foreligger rimelig grunn til å tvile på den ansattes fysiske eller psykiske skikkethet, eller dersom det foreligger rimelig grunn til å mistenke misbruk av legemidler, bruk av narkotiske stoffer eller alkohol over de tillatte grensene. Det vil særlig være tilfelle etter en hendelse eller en ulykke. Jernbanevirksomhetene skal ha systemer for å sikre at slike supplerende undersøkelser og vurderinger blir gjennomført.

Ansatte kan bli pålagt ekstra helseundersøkelser eller psykologiske vurderinger dersom det er grunn til å tvile på deres fysiske eller psykiske skikkethet. Dette gjelder også ved mistanke om rusmisbruk eller etter en ulykke.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

§ 42

Allmenne krav

Det skal foreligge fysisk og psykisk skikkethet til å utføre arbeidsoppgavene på en slik måte at det ikke innebærer en fare for trafikksikkerheten. Det skal ikke foreligge sykdom, helseplager eller andre forhold som kan føre til: a) plutselig bevisstløshet, b) nedsatt oppmerksomhet eller konsentrasjon, c) plutselig arbeidsudyktighet, d) nedsatt balanse- eller koordineringsevne, e) betydelig begrenset bevegelsesevne.

Personer som utfører arbeidsoppgaver må være fysisk og psykisk skikket slik at trafikksikkerheten ikke utsettes for fare. Det er ikke tillatt med sykdom eller helseplager som kan føre til plutselig bevisstløshet, nedsatt oppmerksomhet, arbeidsudyktighet eller svekket koordinering og bevegelse.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).
§ 43

Synskrav

Synsfunksjonen skal være så god at trafikksikkerhetsmessig informasjon kan oppfattes uten vanskelighet. Følgende krav gjelder: a) synsstyrke på avstand med eller uten korreksjon: 0,8 (høyre øye + venstre øye – målt hver for seg), minst 0,3 for det svakeste øyet, b) største tillatte korreksjon: langsynthet +5/nærsynthet –8, c) syn på kort og mellomlang avstand: tilstrekkelig med eller uten korreksjon, d) kontaktlinser er tillatt, e) normalt fargesyn: påvist gjennom bruk av en godkjent prøve, som f.eks. Ishihara, supplert ved en annen godkjent prøve dersom det er nødvendig, f) synsfelt: normalt (ikke noe avvik som påvirker den oppgaven som skal utføres), g) syn på begge øyne: effektivt, h) binokulært syn: effektivt, i) kontrastfølsomhet: god, j) ingen progressiv øyensykdom, k) øyeimplantater, keratotomi og keratektomi er bare tillatt dersom de kontrolleres årlig eller med en hyppighet som legen fastsetter. Legen kan i særlige tilfeller tillate verdier som ligger utenfor ovennevnte krav etter å ha innhentet uttalelse fra en øyelege.

Personell på museumsbaner må ha et syn som er godt nok til at trafikkinformasjon oppfattes uten vanskelighet. Det stilles konkrete krav til synsstyrke, fargesyn, synsfelt og helsetilstand i øynene. Legen kan i spesielle tilfeller tillate avvik etter uttalelse fra øyelege.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).
§ 44

Hørselskrav

Hørselsfunksjonen skal være så god at trafikksikkerhetsmessig informasjon kan oppfattes uten vanskelighet. Tilfredsstillende hørsel som bekreftes av et toneaudiogram, det vil si tilstrekkelig god hørsel til å kunne føre en telefonsamtale og høre varsellyder og radiomeldinger. Bruk av høreapparat er tillatt.

Personell skal ha god nok hørsel til at viktig sikkerhetsinformasjon kan oppfattes uten problemer. Dette inkluderer evnen til å føre telefonsamtaler og høre varsellyder og radiomeldinger. Det er lov å bruke høreapparat.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).
§ 45

Rusmidler mv

Det skal ikke foreligge misbruk av legemidler, bruk av narkotika eller avhengighet av eller misbruk av alkohol. Legemidler som kan påvirke reaksjonsevne, konsentrasjonsevne eller vurderingsevne kan bare benyttes etter særskilt vurdering og anvisning av lege.

Det er ikke lov med misbruk av alkohol, legemidler eller bruk av narkotika. Legemidler som påvirker reaksjons-, konsentrasjons- eller vurderingsevnen krever særskilt vurdering og anvisning fra lege.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).
§ 46

Overgangsordning

For personell som omfattes av dette kapitlet og som ved ikrafttredelse oppfyller krav til helse etter forskrift 18. desember 2002 nr. 1678, gjelder denne forskriftens krav fra og med neste periodiske helseundersøkelse, men senest fra 1. januar 2022. Unntak fra krav til helse gitt i medhold av forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 før ikrafttredelse av denne forskriften, gjelder til de utløper, men ikke utover 1. januar 2022. Kravet i § 5 h må være oppfylt innen 1. april 2017.

Bestemmelsen beskriver hvordan overgangen til nye helsekrav skal skje for personell. Tidligere helseattester og unntak gjelder frem til en bestemt dato eller neste helseundersøkelse.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåMuseumsbaneforskriften § 5

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

§ 47

Unntak

Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier det.

Statens jernbanetilsyn har mulighet til å gi dispensasjon fra reglene i denne forskriften. Dette kan skje i enkelttilfeller hvis det finnes særlige grunner for det.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 36).
§ 48

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. desember 2006 nr. 1356 om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane, og sidespor m.m. (kravforskriften).

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2015. Samtidig sluttet en tidligere forskrift om krav til sporvei, tunnelbane, forstadsbane og sidespor å gjelde.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 37).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Forskriften skal sikre at jernbanevirksomheter jobber systematisk og proaktivt med sikkerhet. Målet er å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået for å unngå jernbaneulykker og alvorlige hendelser.

Åpne § 1
Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder når man driver en museumsbane.

Åpne § 2
Må en jernbanevirksomhet ha et sikkerhetsstyringssystem?

Alle jernbanevirksomheter må ha et system for sikkerhetsstyring for å sikre en trygg drift. Systemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse og art, og skal dokumentere hvordan man har kontroll på viktige risikoer. De som jobber med sikkerhet, må kjenne til dette systemet.

Åpne § 4
Hva skal et sikkerhetsstyringssystem for museumsbaner inneholde?

Museumsbaner må ha et system for sikkerhetsstyring. Dette systemet skal sikre at risiko blir håndtert, at personell har riktig kompetanse, og at det finnes planer for beredskap og oppfølging av ulykker.

Åpne § 5
Hvilke krav stilles til tilstanden på infrastrukturen?

Jernbanevirksomheten må sørge for at skinnegangen og utstyret alltid er i en tilstand som gjør driften sikker. Kun kjøretøy som passer sammen med infrastrukturen har lov til å kjøre der.

Åpne § 6
Hvordan skal togkjøringen på sporene kontrolleres?

Togtrafikken skal styres slik at det er trygt. Det skal være kontroll på kjøringen slik at et tog ikke kjører inn på et spor eller en strekning der det allerede står et annet kjøretøy.

Åpne § 7
Må jernbanevirksomheten ha prinsipper for signaler?

Jernbanevirksomheten må ha bestemte regler for hvilke signaler som er tillatte og hvor disse skal plasseres.

Åpne § 8
Hvem har ansvar for å vedlikeholde infrastrukturen?

Jernbanevirksomheten må kontrollere og vedlikeholde infrastrukturen. Det skal være faste minimumskrav til sikkerhet for systemer og deler. Alt vedlikehold som blir gjort skal være kontrollert.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2016

  2. 2015