Artikkel 13. Endring og tilpasning av vedlegg I og II

1. Vedlegg I og II kan tilpasses eller ajourføres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, samtidig som det tas hensyn til: a) behovet for å gjennomgå på nytt anbefalingene i del B nr. 2 i vedlegg I, b) erfaringene fra gjennomføringen av HACCP-baserte systemer i henhold til artikkel 5, c) den teknologiske utviklingen og de praktiske konsekvensene av den samt forbrukernes forventninger når det gjelder næringsmidlenes sammensetning, d) vitenskapelige råd, særlig nye risikovurderinger, e) mikrobiologiske kriterier og temperaturkriterier for næringsmidler. 2. Det kan gis unntak fra vedlegg I og II, særlig for å lette gjennomføringen av artikkel 5 for små foretak, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, idet det tas hensyn til de relevante risikofaktorene, forutsatt at disse unntakene ikke er til hinder for at målene i denne forordning oppnås. 3. EØS- stater kan i samsvar med nr. 4-7 i denne artikkel vedta nasjonale tiltak for å tilpasse kravene fastsatt i vedlegg II, dersom dette ikke setter oppnåelsen av målene i denne forordning i fare. 4. a) De nasjonale tiltakene nevnt i nr. 3, skal ha som mål: i) å gjøre det mulig å fortsatt bruke tradisjonelle metoder i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen av næringsmidler, eller ii) å oppfylle behovene til næringsmiddelforetak som ligger i regioner med særlige geografiske begrensninger. b) I andre tilfeller får de anvendelse bare på virksomhetenes oppføring, planløsning og utstyr. 5. EØS- stater som ønsker å vedta nasjonale tiltak som nevnt i nr. 3, skal underrette EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og de andre EØS-statene om dette. Hver underretning skal inneholde: a) en detaljert beskrivelse av kravene som denne EØS-staten anser det som nødvendig å tilpasse, samt angivelse av tilpasningens art, b) en beskrivelse av de næringsmidlene og virksomhetene som berøres, c) en begrunnelse for tilpasningen, herunder når det er relevant, et sammendrag av den fareanalysen som er utført, samt hvilke tiltak som må treffes for å sikre at tilpasningen ikke setter målene i denne forordning i fare, og d) alle andre relevante opplysninger. 6. De andre EØS-statene skal ha en frist på tre måneder fra de mottar underretningen nevnt i nr. 5, til å sende skriftlige merknader til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Når det gjelder tilpasningene nevnt i nr. 4 bokstav b), skal denne fristen forlenges til fire måneder dersom en EØS-stat ber om det. Kommisjonen kan, og skal når den mottar skriftlige merknader fra én eller flere medlemstater, rådspørre medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 14 nr. 1. Kommisjonen kan etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 nr. 2, beslutte om de påtenkte tiltakene kan gjennomføres, om nødvendig etter at det er foretatt hensiktsmessige endringer. Kommisjonen kan om nødvendig foreslå allmenne tiltak i samsvar med nr. 1 eller 2 i denne artikkel. 7. En EØS-stat kan vedta nasjonale tiltak om tilpasning av kravene i vedlegg II bare: a) i samsvar med en beslutning vedtatt i henhold til nr. 6, eller b) dersom Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan (ESA) én måned etter utløpet av fristen nevnt i nr. 6, ikke har underrettet EØS-statene om at den har mottatt skriftlige merknader eller at den har til hensikt å foreslå at det vedtas en beslutning i henhold til nr. 6.