Hopp til innhold
Forskrift
Energidepartementet

Forskrift om strømnettselskapenes inntekter

Nettinntektsforskriften

forskrift/2025-01-14-50·36 paragrafer·Sist endret 31. mars 2025·Utforsk grafen
I kraft 2025-02-01Kunngjort 2025-01-22Sist endret ved forskrift/2025-03-31-565
Hjemmel§ 8-5NEM§ 4-11Energiloven

Formål

Denne forskriften skal legge grunnlag for et effektivt kraftmarked og kontroll av nettvirksomheten som et naturlig monopol. Forskriften skal sikre at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris, og at nettet driftes, utnyttes og utvikles på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

Innhold36 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Formål

Denne forskriften skal legge grunnlag for et effektivt kraftmarked og kontroll av nettvirksomheten som et naturlig monopol. Forskriften skal sikre at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris, og at nettet driftes, utnyttes og utvikles på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

Denne forskriften skal sikre et effektivt kraftmarked og kontroll over nettvirksomheten. Målet er at strømmen leveres med riktig kvalitet og pris, og at nettet utvikles på en sikker og fornuftig måte som tar hensyn til både private og allmenne interesser.AI

§ 1-2

Virkeområde

Denne forskriften kommer til anvendelse på omsetningskonsesjonærer med inntektsramme. Forskriften gir regler om metoder for beregning av tillatte og faktiske inntekter og håndtering av avvik mellom disse.

Denne forskriften gjelder for konsesjonærer som har en inntektsramme. Den fastsetter hvordan tillatte og faktiske inntekter skal beregnes, og hvordan man håndterer avvik mellom dem.AI

§ 1-3

Definisjoner

I denne forskrift menes med: a) Avkastning: Nettresultat sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Nettresultatet er gitt ved årlige regulerte inntekter for eget nett justert for avskrevet mindreinntekt fratrukket regulerte kostnader, jf. § 3-1 første ledd bokstav a og b, i eget nett. b) Avkastningsgrunnlag: Gjennomsnittet av inngående og utgående bokført verdi for investert nettkapital, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital. c) Bokført verdi: Bokført verdi for driftsmidler fremkommer som brutto førstegangs historisk anskaffelseskostnad fratrukket akkumulerte avskrivninger, nedskrivninger og eventuelle tilskudd. Anlegg under utførelse inngår ikke i anskaffelseskostnad før anlegget er aktivert. d) Distribusjonsnett: Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kV, med mindre annet er bestemt. e) Investert nettkapital: Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad for anlegg tilhørende distribusjonsnett, jf. bokstav d, regionalnett, jf. bokstav k, og transmisjonsnett, jf. bokstav m. Andel av felles driftsmidler er inkludert. f) Kapitalgrunnlag: Bokført verdi, jf. bokstav c, på investert nettkapital per 31. desember, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital. g) Konsesjonær: Innehaver av omsetningskonsesjon. h) Kundegruppe: En avgrenset gruppe av sluttbrukere, avgrenset ut ifra likheter i brukstid, leveringskvalitet og forbruksnivå. i) Nettselskap: Konsesjonær som eier overføringsnett eller har ansvar for nettjenester. j) Nettjenester: Omfatter en eller flere av følgende: 1) overføring av kraft, herunder drift, vedlikehold og investering i nettanlegg 2) tariffering 3) måling, avregning og kundehåndtering 4) tilsyn og sikkerhet 5) driftskoordinering 6) pålagte beredskapstiltak 7) pålagt energiutredning. k) Regionalnett: Overføringsnett mellom transmisjonsnett og distribusjonsnett. l) Tariffer: Med tariffer forstås alle priser og annen økonomisk godtgjørelse som konsesjonæren fastsetter for tilknytning til og bruk av elektriske nettanlegg. m) Transmisjonsnett: Anlegg i overføringsnettet definert etter energiloven § 1-5.

Se ogsåNettinntektsforskriften § 3-1Energiloven § 1-5referert av 3 →

Kapittel 2. Generelt om inntekter for nettvirksomheten

§ 2-1

Inntekter ved salg av nettjenester

Nettvirksomhetens tillatte inntekter ved salg av nettjenester er årlig inntektsramme for nettvirksomheten, jf. § 2-2, tillagt kostnader som kan dekkes inn som et tillegg, jf. § 2-3, fratrukket avbruddskostnader, jf. § 4-1. Fra avbruddskostnadene skal det trekkes fra beløp som omfattes av individuelle avtaler, jf. § 4-3, og utbetalinger ved svært langvarige avbrudd, jf. § 5-1.

Bestemmelsen forklarer hvordan de tillatte inntektene for salg av nettjenester skal beregnes. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i en årlig inntektsramme, legge til visse kostnader og trekke fra avbruddskostnader.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 2-2Nettinntektsforskriften § 2-3Nettinntektsforskriften § 4-1Nettinntektsforskriften § 4-3referert av 2 →

§ 2-2

Årlig inntektsramme

Reguleringsmyndigheten for energi fastsetter ved enkeltvedtak årlig inntektsramme for nettvirksomheten etter utgangen av det enkelte år, jf. kapittel 3. For fastsettelse av årlig inntektsramme for systemansvarlig gjelder særskilte bestemmelser, jf. kapittel 7. Årlig inntektsramme fastsettes slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Reguleringsmyndigheten for energi bestemmer hvor mye nettvirksomheten kan tjene hvert år. Inntekten skal dekke driftskostnader, avskrivninger og gi en rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift.AI

referert av 1 →

§ 2-3

Tillegg til årlig inntektsramme

Følgende kostnader skal dekkes inn som et tillegg til årlig inntektsramme: a) Kostnader ved kjøp av nettjenester fra andre nettselskaper, og kostnader ved leie av andre nettselskap sine anlegg med inntektsramme. b) Innbetalt eiendomsskatt. c) Endringer i avskrivninger og i avkastning som følge av endret kapitalgrunnlag i forhold til verdiene som inngår i kostnadsgrunnlaget, jf. § 3-1. Dersom endringene er negative skal de trekkes fra årlig inntektsramme. d) Gebyrer nettselskapet er pålagt å betale Elhub. Kostnader ved spesifikke FoU-prosjekter som på forhånd er godkjent av Reguleringsmyndigheten for energi kan dekkes inn som et tillegg til årlig inntektsramme. Tillegget kan ikke overstige 0,3 prosent av nettselskapets kapitalgrunnlag i det aktuelle år.

Bestemmelsen beskriver hvilke utgifter et nettselskap kan legge til i sin årlige inntektsramme. Dette gjelder blant annet visse kjøp av tjenester, eiendomsskatt, gebyrer til Elhub og godkjente forskningsprosjekter.AI

Endret 18. juni 2026 · i kraft 1. september 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 19 mai 2026 nr. 1109 (i kraft 1 sep 2026).

Se ogsåNettinntektsforskriften § 3-1referert av 1 →

§ 2-4

Regulering av inntekter

Tariffene skal beregnes slik at nettvirksomhetens faktiske inntekt over tid ikke overstiger tillatt inntekt, jf. § 2-1. Enhver betaling som avkreves en kunde som følge av vilkår satt av nettselskapet, og hvor nettselskapet kan stå i en form for monopolsituasjon, er å regne som faktisk inntekt for nettvirksomheten, jf. første ledd. Unntatt fra faktisk inntekt er: a) anleggsbidrag, jf. forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer kapittel 16 b) betaling for andre nettjenester, jf. forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer § 17-4, hvor utgiften er av en slik art at den ville vært ført i årsregnskapets balanse dersom den var egenfinansiert fremfor bidragsfinansiert c) betaling for andre nettjenester, jf. forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer § 17-4, og som gjelder nettjenester som nettselskapet ikke plikter å levere som følge av at det innehar konsesjoner etter energiloven. Dersom betaling for nettjenester, etter tredje ledd bokstav c, medfører at nettselskapets tillatte inntekter øker, skal nåverdien av fremtidige inntektsøkninger trekkes fra det som holdes utenfor tillatt inntekt. Inntekter og kostnader forbundet med dette unntaket skal fremkomme i rapporteringen til Reguleringsmyndigheten for energi.

Prisene for nettvirksomheten skal settes slik at de faktiske inntektene ikke blir høyere enn det som er tillatt. Betalinger fra kunder i monopolsituasjoner regnes som inntekt, med visse unntak for anleggsbidrag og spesifikke nettjenester.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 2-1Forskrift for omsetningskonsesjonærer § 17-4referert av 1 →

§ 2-5

Tariffering og håndtering av mer- eller mindreinntekt

Reguleringsmyndigheten for energi fastsetter ved enkeltvedtak årlig mer- eller mindreinntekt for nettvirksomheten. Merinntekt er en positiv differanse mellom faktiske inntekter og tillatte inntekter. Mindreinntekt er en negativ differanse mellom faktiske inntekter og tillatte inntekter. Nettvirksomheten skal håndtere merinntekt og mindreinntekt slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene, og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom beregning av tariffene. Ved beregningen av tariffene skal det tas hensyn til den antatte saldo for mer- eller mindreinntekt med sikte på å styre denne saldoen mot null over tid. Ved beregningen av tariffene skal det tas hensyn til antatte avbruddskostnader. Nettselskapet skal utarbeide og kunne fremlegge en begrunnet og dokumenterbar plan for dette som er vedtatt av selskapets styre. Dersom selskapet ikke har styre, skal planen vedtas av selskapets øverste myndighet. Selskapet skal kunne fremlegge dokumentasjon på at de har tatt hensyn til saldo for mer- eller mindreinntekt når de fastsatte tariffene i hvert enkelt år. Mindreinntekt som nettselskapet ikke skal hente inn eller som overstiger 25 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE på hvert av virksomhetsområdene transmisjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett, skal avskrives i rapporteringen til Reguleringsmyndigheten for energi. For Statnett SF sitt transmisjonsnett gjelder kravet om avskrivning for mindreinntekt som overstiger 35 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE. Det kan i særlige tilfeller søkes om fritak fra hele eller deler av avskrivningsplikten. Reguleringsmyndigheten for energi kan ved enkeltvedtak i særlige tilfeller redusere akkumulert mindreinntekt som ikke overstiger de fastsatte grensene i første punktum. Mer- eller mindreinntekt skal beregnes for transmisjons-, regional- og distribusjonsnett. I forbindelse med vedtak om mindreinntekt som oppstår som følge av sammenslåing av nettselskap, skal Reguleringsmyndigheten for energi fastsette nærmere krav for håndtering av denne.

referert av 2 →

§ 2-6

Renteberegning av mer- og mindreinntekt

Det skal årlig beregnes renter på mer- og mindreinntekt av gjennomsnittet av inngående saldo og utgående saldo før tillegg av årets renter. Årets renter skal legges til ved beregning av utgående saldo for mer- og mindreinntekt. Årsgjennomsnittet av NIBOR nominell rente med en løpetid på 3 måneder med et tillegg på 0,3 prosentpoeng skal legges til grunn ved beregning av rente på mindreinntekt og merinntekt som utgjør inntil 25 prosent av tillatt inntekt eksklusive KILE-fradrag og korrigert KILE. For Statnett SF sitt transmisjonsnett skal denne renten legges til grunn for mindreinntekt og merinntekt som utgjør inntil 35 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE. For overskytende merinntekt på hvert av virksomhetsområdene transmisjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett skal referanserenten etter § 3-3 benyttes. I forbindelse med vedtak om mindreinntekt som oppstår som følge av en sammenslåing av nettselskaper, skal referanserenten etter § 3-3 legges til grunn ved beregningen av rente på denne delen av mindreinntektssaldoen.

Det skal beregnes årlige renter på mer- og mindreinntekt basert på gjennomsnittet av saldoen. Hvilken rentesats som brukes, avhenger av hvor stor inntekten er sammenlignet med tillatt inntekt og hvilket nettnivå det gjelder.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 3-3

§ 2-7

Meravkastning og mindreavkastning

Reguleringsmyndigheten for energi kan ved enkeltvedtak fastsette mer- eller mindreavkastning for nettvirksomheten. Meravkastning er urimelig høy avkastning, jf. forskrift 24. oktober 2019 nr. 1413 om nettregulering og energimarkedet § 4-5. Mindreavkastning er negativ differanse mellom nettselskapets avkastning fratrukket den minimumsavkastning som fastsettes av Reguleringsmyndigheten for energi. Minimumsavkastningen er 0 prosent beregnet over de siste 5 år. Nettselskapets avkastning beregnes etter definisjonen i § 1-3 bokstav a. Eventuell mer- eller mindreavkastning håndteres på samme måte som mer- eller mindreinntekt, jf. § 2-5.

Reguleringsmyndigheten for energi kan bestemme om et nettselskap har hatt for høy eller for lav avkastning. Meravkastning er urimelig høy avkastning, mens mindreavkastning er avkastning som er lavere enn minimumsavkastningen.AI

Se ogsåNEM § 4-5Nettinntektsforskriften § 1-3 første leddNettinntektsforskriften § 2-5 første ledd

§ 2-8

Fordeling av tillatt inntekt for eget nett på nettnivåer

Nettvirksomheten plikter å se til at fordelingen av tillatt inntekt for eget nett på transmisjons-, regional- og distribusjonsnett skjer etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Nettselskapet skal kunne dokumentere fordelingen.

Nettvirksomheter må fordele tillatt inntekt for eget nett mellom ulike nettnivåer på en objektiv og rettferdig måte. Fordelingen må kunne dokumenteres.AI

referert av 1 →

Kapittel 3. Fastsettelse av inntektsrammer

§ 3-1

Kostnadsgrunnlag

Kostnadsgrunnlaget for det aktuelle år fastsettes med utgangspunkt i følgende innrapporterte verdier for regnskapsåret to år tilbake i tid: a) drifts- og vedlikeholdskostnader, b) avskrivninger på investert nettkapital, c) kapitalgrunnlaget, jf. § 1-3 bokstav f, d) nettap i MWh, e) KILE-beløp, jf. § 4-1. Verdiene i første ledd bokstav a og e skal inflasjonsjusteres. Inflasjonsjusterte pensjonskostnader skal inngå i kostnadsgrunnlaget som et gjennomsnitt av regnskapsårene to til seks år tilbake i tid. Kostnader som er pådratt som følge av overtredelse av lov eller pålegg gitt i medhold av lov skal ikke inngå i kostnadsgrunnlaget

Kostnadsgrunnlaget for et år beregnes ut fra spesifikke verdier rapportert for to år siden. Enkelte kostnader skal inflasjonsjusteres, mens pensjonskostnader beregnes som et gjennomsnitt over flere år. Kostnader fra lovbrudd eller pålegg inkluderes ikke.AI

Endret 18. juni 2026 · i kraft 1. september 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 31 mars 2025 nr. 565.

Se ogsåNettinntektsforskriften § 1-3 første leddNettinntektsforskriften § 4-1referert av 3 →

§ 3-2

Kostnadsnorm

Reguleringsmyndigheten for energi skal årlig fastsette en kostnadsnorm for det enkelte selskap. Kostnadsnormen fastsettes på bakgrunn av sammenlignende effektivitetsanalyser som skal ta hensyn til relevante forskjeller i selskapenes rammebetingelser. I særlige tilfeller kan kostnadsnormen fastsettes etter individuelle vurderinger. Ved fastsettelse av kostnadsnormen skal det i størst mulig utstrekning tas hensyn til relevante samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til selskapets egne kostnader.

Reguleringsmyndigheten for energi bestemmer hvert år hvor mye hvert selskap kan bruke på kostnader. Dette gjøres normalt ved å sammenligne selskaper, men kan i noen tilfeller gjøres gjennom individuelle vurderinger. Samfunnsøkonomiske kostnader skal også tas med i beregningen.AI

Endret 18. juni 2026 · i kraft 1. september 2026
§ 3-3

Referanserente

Reguleringsmyndigheten for energi skal ved fastsettelsen av årlig inntektsramme benytte en referanserente som fremkommer ved: $$r = (1 - G) \cdot [\frac{Rf + Infl + β_{e} \cdot MP}{1 - s}] + G \cdot (Swap + KP)$$ • G: Fast gjeldsandel fastsatt til 60 prosent • Rf: Fast nøytral realrente fastsatt til 1,5 prosent • Infl: Årlig justering for inflasjon beregnet som gjennomsnittet av de to siste årenes faktiske inflasjon basert på KPI og anslag for inflasjon de to neste årene. Alle tall publisert av SSB. Dersom beregnet gjennomsnitt er negativt settes det til • βe: Egenkapitalbeta fastsatt til 0,875 • MP: Fast markedspremie fastsatt til 5 prosent • Swap: Årlig gjennomsnitt av 5-årig swaprente • KP: Årlig gjennomsnittlig bransjespesifikk kredittrisikopremie, som fremkommer av spreaden mellom 5-årige kraftobligasjoner og 5-årige swaprenter for kraftselskap med god kredittkvalitet • s: Skattesats lik gjeldende skattesats for nettselskaper.

Bestemmelsen fastsetter hvordan reguleringsmyndigheten for energi skal beregne referanserenten når den årlige inntektsrammen fastsettes. Beregningen baserer seg på en matematisk formel med faste verdier for gjeldsandel, realrente og markedspremie, samt variable faktorer som inflasjon, swaprenter og skattesats.AI

referert av 2 →

§ 3-4

Referansepris på kraft

Reguleringsmyndigheten for energi skal ved fastsettelsen av årlig inntektsramme benytte en årlig referansepris på kraft. Den årlige referanseprisen er en volumveid månedspris tillagt et påslag på 11 NOK/MWh. Månedspris er gjennomsnittlig aktuell lokal områdepris fra en utpekt markedsplassoperatør etter energiloven § 4-5a. Som grunnlag for vekt benyttes månedlig brutto forbruk for alminnelig forsyning slik den fremkommer i Statistisk sentralbyrås tabell om elektrisitetsbalanse.

Reguleringsmyndigheten for energi bruker en årlig referansepris på kraft når den årlige inntektsrammen fastsettes. Denne prisen beregnes som en volumveid månedspris med et bestemt påslag.AI

Se ogsåEnergiloven § 4-5 areferert av 1 →

§ 3-5

Fastsettelse av årlig inntektsramme for eget nett

Ved fastsettelse av årlig inntektsramme skal 30 prosent av kostnadsgrunnlaget inngå i beregningen, når det er tatt hensyn til: a) Fastsatt referanserente jf. § 3-3 og b) referanseprisen på kraft jf. § 3-4. Ved fastsettelsen av årlig inntektsramme skal 70 prosent av kostnadsnormen inngå i beregningen. Ved feil i datagrunnlaget for enkeltvedtak om fastsettelse av nettselskapenes inntektsrammer kan vedtaket endres etter klage eller omgjøres uten klage også til skade for den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, uavhengig av begrensningene i forvaltningsloven § 34 og § 35, dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, jf. forskrift 24. oktober 2019 nr. 1413 om nettregulering og energimarkedet § 4-5. Dette skal gjøres i form av korreksjon i enkeltvedtak om inntektsramme senest det andre påfølgende inntektsrammeåret. Reguleringsmyndigheten for energi kan etter søknad eller på eget tiltak i særlige tilfeller fastsette inntektsrammen på annet grunnlag enn det som fremkommer av første eller annet ledd.

Denne regelen bestemmer hvordan den årlige inntektsrammen for et nett skal beregnes basert på kostnadsgrunnlag og kostnadsnorm, samt referanserente og referansepris på kraft. Ved feil i dataene kan vedtaket endres eller omgjøres. I særlige tilfeller kan inntektsrammen fastsettes på et annet grunnlag.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 3-3Nettinntektsforskriften § 3-4Forvaltningsloven § 34Forvaltningsloven § 35

Kapittel 4. Kostnader ved ikke levert energi (KILE)

§ 4-1

Justerte inntektsrammer ved KILE

Årlig inntektsramme skal kvalitetsjusteres som følge av avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere. Dette gjelder avbruddskostnader for avbrudd som skyldes feil eller planlagte utkoblinger i høyspenningsanlegg eller feil i fordelingstransformator, avbrudd hvor feil i lavspenningsanlegg medfører utkobling i høyspenningsanlegg samt avbrudd ved samtidig, manuell utkobling av alle lavspenningskurser på samme fordelingstransformator, rapportert i henhold til forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet. Nettselskapenes totale avbruddskostnader fremkommer ved å summere kostnadene for alle avbrudd innenfor året. Kostnad for ett enkelt avbrudd fremkommer av § 4-2. Avbruddskostnader som følge av systemvernutløsning som kompenseres økonomisk etter vedtak av systemansvarlig, jf. forskrift 7. mai 2002 nr. 448 om systemansvaret i kraftsystemet, inngår ikke i KILE-ordningen. Avbruddskostnader som følge av rasjonering, jf. energiloven § 6-2, inngår ikke i KILE-ordningen, men skal fremkomme i nettselskapets rapportering til Reguleringsmyndigheten for energi. Hvem som er ansvarlig og berørt konsesjonær ved avbrutt effekt, ikke levert energi og KILE er definert i forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet § 2A-3.

Nettselskapenes årlige inntektsramme blir justert basert på kostnader ved strømbrudd for kundene. Dette gjelder visse typer feil og planlagte utkoblinger, men ikke ved rasjonering eller systemvernutløsning som kompenseres separat.AI

Endret 1. april 2025 · i kraft 31. mars 2025

Se ogsåNettinntektsforskriften § 4-2 første leddEnergiloven § 6-2Leveringskvalitetsforskriften § 2A-3referert av 3 →

§ 4-2

Avbruddskostnader

Spesifikke avbruddskostnader, kP,ref, angitt i 2017-kroner per kW for hver kundegruppe beregnes for et ikke varslet avbrudd på referansetidspunktet på bakgrunn av følgende kostnadsfunksjoner, der t er avbruddets varighet: Kundegruppe Kostnadsfunksjon for kP,ref (t = avbruddsvarighet angitt i timer) < 1 min ≥ 1 min og < 1 timer ≥ 1 timer og < 4 timer ≥ 4 timer og < 8 timer ≥ 8 timer Jordbruk 5,6 + 16,1 * t 5,6 + 16,1 * t 21,4 + 17,5 * (t – 1) 74,2 + 16,1* (t – 4) 74,2 + 16,1 * (t – 4) Industri 38,2 38,2 + 95,2 * t 132,6 + 92,5 * (t–1) 410,3 + 62,5 * (t – 4) 660,9 + 41 * (t – 8) Handel og tjenester 18 31,5 + 189,2 * t 220,3 + 102,4 * (t – 1) 527,2 + 158,8 * (t – 4) 1162,2 + 115,1 * (t – 8) Offentlig virksomhet 7,9 67,4 + 127,2 * t 194,5 + 31,4 * (t – 1) 288,9 + 58,2 * (t – 4) 521,5 + 19,8 * (t – 8) Industri med eldrevne prosesser 55,1 + 3,1 * t 55,1 + 3,1 * t 55,1 + 3,1 * t 102,3 + 3,1 * t 102,3 + 3,1 * t Kundegruppe Kostnadsfunksjon for kP,ref (t = avbruddsvarighet angitt i timer) < 1 min ≥ 1 min og < 2 timer ≥ 2 timer og < 6 timer ≥ 6 timer og < 12 timer ≥ 12 timer og < 24 timer ≥ 24 timer og < 72 timer ≥ 72 timer Husholdning 8,8 8,8 + 14,7 * t 38,4 + 21,9 * (t – 2) 126,0 + 13,0 * (t – 6) 204+20,1 * (t – 12) 445,5 + 13,3 * (t – 24) 1081,5 + 13,3 * (t – 72) Referansetidspunktene for de respektive kundegruppene er: Jordbruk Husholdning Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Industri med eldrevne prosesser Torsdag i januar kl. 06:00 Hverdag i januar kl. 17:00 Hverdag i januar kl. 10:00 Hverdag i januar kl. 10:00 Hverdag i januar kl. 10:00 Hverdag i januar kl. 10:00 Kostnaden (Kj) for et vilkårlig avbrudd på tidspunkt j, skal beregnes som: • Kj = kP,ref · fK,m · fK,d · fK,h · Pref der • Kj = kostnad i kr for avbrudd på tidspunkt j der • Pref = avbrutt effekt i rapporteringspunktet dersom tilsvarende avbrudd hadde skjedd på referansetidspunktet (kWh/h), se annet ledd • kP,ref = spesifikk avbruddskostnad (i kr/kW) på referansetidspunktet for en gitt varighet, se første ledd • fK,m = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) i måned m, se fjerde ledd • fK,d = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) på dag d, se femte ledd • fK,h = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) i time h, se sjette ledd. Korreksjonsfaktoren fK,m er gitt ved følgende verdier for ulike kundegrupper for ulike måneder: Måned Jordbruk Husholdning Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Industri med eldrevne prosesser Januar 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Februar 1,10 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Mars 1,10 0,90 0,87 1,00 0,67 1,00 April 1,10 0,90 0,87 1,00 0,67 1,00 Mai 0,90 0,80 0,87 1,00 0,67 1,00 Juni 0,90 0,70 0,86 1,02 0,51 1,00 Juli 0,90 0,60 0,86 1,02 0,51 1,00 August 0,90 0,60 0,86 1,02 0,51 1,00 September 1,00 0,70 0,88 1,06 0,58 1,00 Oktober 1,00 0,90 0,88 1,06 0,58 1,00 November 1,10 0,90 0,88 1,06 0,58 1,00 Desember 1,10 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Når avbruddets varighet berører mer enn én av tidsperiodene gitt i kolonne 1, skal et vektet gjennomsnitt av korreksjonsfaktorene benyttes. Korreksjonsfaktoren fK,d er gitt ved følgende verdier for ulike kundegrupper for ulike ukedager: Ukedag Jordbruk Husholdning Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Industri med eldrevne prosesser Hverdag 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Lørdag 1,10 1,15 0,13 0,45 0,30 1,00 Søn-/helligdager 1,10 1,15 0,14 0,11 0,29 1,00 Når avbruddets varighet berører mer enn én av tidsperiodene gitt i kolonne 1, skal et vektet gjennomsnitt av korreksjonsfaktorene benyttes. Korreksjonsfaktoren fK,h er gitt ved følgende verdier for ulike kundegrupper for ulike klokkeslett: Klokkeslett Jordbruk Husholdning Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Industri med eldrevne prosesser 0000–0600 0,80 0,65 0,12 0,11 0,43 1,00 0600–0800 1,00 1,05 1,00 1,00 1,00 1,00 0800–0900 0,90 1,05 1,00 1,00 1,00 1,00 0900–1200 0,90 0,75 1,00 1,00 1,00 1,00 1200–1600 0,70 0,75 1,00 1,00 1,00 1,00 1600–1800 1,00 1,05 1,00 1,00 1,00 1,00 1800–2000 1,00 1,05 0,14 0,30 0,31 1,00 2000–2100 0,80 1,05 0,14 0,29 0,31 1,00 2100–2400 0,80 0,80 0,14 0,29 0,31 1,00 Når avbruddets varighet berører mer enn én av tidsperiodene gitt i kolonne 1, skal et vektet gjennomsnitt av korreksjonsfaktorene benyttes. Den totale kostnaden for et avbrudd på et vilkårlig tidspunkt j, skal multipliseres med følgende faktor for den respektive kundegruppe dersom avbruddet er varslet: Kundegruppe Varslet avbrudd - spesifikk avbruddskostnad multipliseres med faktor: Jordbruk 0,80 Husholdning 0,50 Industri 0,50 Handel og tjenester 0,70 Offentlig virksomhet 0,82 Industri med eldrevne prosesser 1,00 De totale avbruddskostnadene skal justeres årlig for den generelle pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet ved bruk av Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI). Avbruddskostnaden ved serier av avbrudd under én og samme driftsforstyrrelse beregnes som summen av kostnaden for avbruddene hver for seg, begrenset oppad til kostnaden ved ett sammenhengende avbrudd. Dersom nettselskap har inngått avtale om individuelle avbruddssatser for utbetaling til sluttbruker i henhold til § 4-3, skal avbruddssatsen settes lik den avtalte satsen for avbrutt effekt eller ikke levert energi som berører denne sluttbrukeren.

Se ogsåNettinntektsforskriften § 4-3referert av 3 →

§ 4-3

Individuelle avtaler om direkte utbetaling

Konsesjonær kan inngå avtale med sluttbruker om utbetaling av avbruddskostnader for avbrudd som omfattes av § 4-1. For at en slik avtale skal være gyldig må følgende vilkår være oppfylt: a) Avtalen skal være skriftlig og inngått før avbrudd finner sted. b) Det skal avtales en avbruddssats i kr per kW eller kr per kWh for ulike avbruddsvarigheter for henholdsvis varslet og ikke varslet avbrudd. Avbruddssatsen skal beregnes på bakgrunn av informasjon om sluttbrukerens forventede kostnader ved ulike avbruddsvarigheter og ulike tidspunkt avbruddet inntreffer. Det skal fremgå hvilke forutsetninger beregningen av satsene bygger på. c) Hvert målepunkt som omfattes av avtalen må ha et forventet årlig energiuttak større enn 400 000 kWh. Ved avbrudd skal konsesjonæren betale sluttbrukeren et beløp som tilsvarer den avtalte sats multiplisert med beregnet mengde avbrutt effekt eller ikke levert energi. Dersom vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, kommer § 4-2 første til åttende ledd til anvendelse.

Nettbedriften kan avtale direkte utbetaling av erstatning for strømbrudd med kunden. Avtalen må være skriftlig, inngått på forhånd og gjelde målepunkter med et visst årlig energiuttak.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 4-1Nettinntektsforskriften § 4-2 første leddreferert av 3 →

Kapittel 5. Utbetalinger ved svært langvarige avbrudd (USLA)

§ 5-1

Utbetaling til sluttbrukere ved svært langvarige avbrudd

Husholdninger og fritidsboliger skal få utbetalt en kompensasjon når de har hatt avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Kompensasjonen per målepunkt er: a) for husholdninger: 500 kroner ved avbrudd på 12 timer og deretter en sats på 40 kroner per time, b) for fritidsboliger: 125 kroner ved avbrudd på 12 timer og deretter en sats på 10 kroner per time. Et samlet årlig krav kan ikke overstige forventet innbetalt nettleie for inneværende år. Forventet innbetalt nettleie er forventet årsforbruk i kWh multiplisert med gjeldende sats for energileddet i tillegg til fastleddet. Sluttbruker som selv er skyld i at et avbrudd varer over 12 timer har ikke krav på kompensasjon. Kompensasjonen skal utbetales sluttbruker innen 12 uker etter at strømtilførselen ble gjenopprettet.

Husholdninger og fritidsboliger har krav på kompensasjon ved strømbrudd som varer i mer enn 12 timer. Beløpet avhenger av boligtype og varighet, men kan ikke overstige forventet årlig nettleie. Man får ikke utbetaling dersom man selv er skyld i avbruddet.AI

referert av 4 →

§ 5-2

Registrering og beregning av svært langvarig avbrudd

Varigheten for et svært langvarig avbrudd regnes fra det tidspunkt nettselskapet visste eller burde ha visst at avbrudd har funnet sted. Avbruddet opphører når normal forsyning er gjenopprettet. Flere påfølgende avbrudd regnes som sammenhengende om ikke normal forsyning opprettholdes i minimum to timer sammenhengende. Dersom sluttbruker selv har bidratt til å forlenge varigheten av avbruddet, kan nettselskapet redusere avbruddets varighet tilsvarende ved beregning av kompensasjonsbeløpet etter § 5-1. Nettselskapet kan ikke i noe tilfelle legge til grunn en redusert varighet ut over dette.

Reglene bestemmer hvordan tiden for et svært langvarig strømavbrudd beregnes. Tiden regnes fra nettselskapet visste om feilen til strømmen er tilbake. Hvis kunden selv har bidratt til at avbruddet varte lenger, kan dette trekkes fra i beregningen.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 5-1referert av 1 →

§ 5-4

Forholdet mellom ansvarlig og berørt konsesjonær

Berørt konsesjonær i henhold til forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet § 2A-3 skal forestå utbetaling til sluttbruker etter § 5-1 første ledd. Berørt konsesjonær kan kreve det til sluttbruker utbetalte beløp tilbake fra ansvarlig konsesjonær.

Den berørte konsesjonæren skal betale ut penger til sluttbrukeren. Etterpå kan den berørte konsesjonæren kreve disse pengene tilbake fra den ansvarlige konsesjonæren.AI

Se ogsåLeveringskvalitetsforskriften § 2A-3Leveringskvalitetsforskriften § 5-1

§ 5-5

Fravikelighet

Reglene i dette kapittelet kan fravikes ved avtale som nevnt i forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet § 1-3.

Reglene i dette kapittelet kan settes til side dersom det er gjort en avtale om dette. Avtalen må være i tråd med bestemte regler om leveringskvalitet i kraftsystemet.AI

Se ogsåLeveringskvalitetsforskriften § 1-3

Kapittel 6. Omfordeling av årlige inntektsrammer i eget nett

§ 6-1

Overdragelse av nettanlegg

Dersom kjøper eller selger ved overdragelse av eksisterende nettanlegg blir enige om en endring av årlig inntektsramme, skal Reguleringsmyndigheten for energi orienteres skriftlig om de økonomiske konsekvenser for inntektsrammene senest tre uker etter at konsesjon i henhold til energiloven kapittel 3 er meddelt. Orienteringen skal være signert av avtalepartene og være vedlagt en oversikt over endringer i avtalepartenes årlige inntektsramme, endringer i mer- og mindreinntekt og endringer i kostnadsgrunnlaget, jf. § 3-1. På grunnlag av orienteringen fastsetter Reguleringsmyndigheten for energi ved enkeltvedtak ny årlig inntektsramme og ny mer- og mindreinntekt for kjøper og selger med virkning fra det år partene blir enige om, men ikke tidligere enn det år orienteringen er mottatt. Partenes samlede årlige inntektsramme endres ikke som følge av overdragelsen.

Ved salg av nettanlegg kan kjøper og selger avtale endringer i sine årlige inntektsrammer. Reguleringsmyndigheten for energi skal varsles skriftlig om dette, og fastsetter deretter nye rammer gjennom et vedtak. Den samlede inntektsrammen for begge parter skal forbli uendret.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 3-1referert av 1 →

§ 6-2

Endring av bokført verdi ved overdragelse av nettanlegg

Ved omfordeling av inntektsramme etter § 6-1, skal avtalepartenes bokførte kapital justeres med driftsmiddelets bokførte verdi. Eventuell gevinst eller tap, dvs. differansen mellom salgspris og driftsmiddelets bokførte verdi, påvirker ikke nettselskapets årlige inntektsramme for eget nett.

Når inntektsrammer omfordeles, skal den bokførte verdien av anlegget justeres hos partene. Eventuell gevinst eller tap ved salget påvirker ikke selskapets årlige inntektsramme.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 6-1

§ 6-3

Oppkjøp og sammenslåing

Ved oppkjøp eller sammenslåing legges summen av de årlige inntektsrammene for de nettselskapene som er involvert til grunn for beregning av ny årlig inntektsramme. Dersom sammenslåingen medfører en reduksjon i den samlede årlige inntektsrammen, kan nettselskapet søke Reguleringsmyndigheten for energi om kompensasjon for det fremtidige inntektstapet knyttet til sammenslåingen. Reguleringsmyndigheten for energi skal informeres skriftlig om konsekvensene for de årlige inntektsrammene, mer- og mindreinntekt og kostnadsgrunnlaget av både kjøper og selger, senest tre uker etter at de nødvendige tillatelser fra myndighetene er gitt. På grunnlag av den skriftlige orienteringen fastsetter Reguleringsmyndigheten for energi ved enkeltvedtak nye årlige inntektsrammer og mer- og mindreinntekt for avtalepartene med virkning fra det år partene blir enige om, men ikke tidligere enn det år orienteringen er mottatt.

Når nettselskaper kjøper opp hverandre eller slår seg sammen, blir deres inntektsrammer lagt sammen til en ny ramme. Selskapet kan søke om kompensasjon dersom sammenslåingen fører til lavere inntekter.AI

Kapittel 7. Årlig inntektsramme for systemansvarlig nettselskap

§ 7-1

Generelt om den økonomiske reguleringen av systemansvarlig nettselskap

Den som er tildelt oppgaven som systemansvarlig for det norske kraftsystemet, reguleres med en samlet inntektsramme som inkluderer både kostnader knyttet til nettvirksomheten og kostnader knyttet til utøvelsen av systemansvaret. For fastsettelsen av årlig inntektsramme for systemansvarlig nettselskap gjelder kapittel 2, 3, 4 og 6 så langt de passer.

Selskapet som har systemansvaret for det norske kraftsystemet får en samlet inntektsramme. Denne rammen skal dekke utgifter til både nettvirksomhet og systemansvaret.AI

§ 7-2

Rapportering

Systemansvarlig skal etter nærmere bestemmelse av Reguleringsmyndigheten for energi rapportere om forhold som har betydning for den økonomiske reguleringen av systemansvarlig og en samfunnsmessig rasjonell utøvelse av systemansvaret. Rapporteringen skal deles inn i en hovedrapport som skal publiseres, og det skal utarbeides en grunnlagsrapportering som inneholder all informasjon som Reguleringsmyndigheten for energi etterspør etter første ledd. Reguleringsmyndigheten for energi kan be om ytterligere opplysninger om forhold knyttet til den økonomiske reguleringen og en samfunnsmessig rasjonell utøvelse av systemansvaret.

Det systemansvarlige nettselskapet må rapportere om økonomiske forhold og utøvelsen av systemansvaret. Rapporteringen består av en offentlig hovedrapport og en grunnlagsrapport med etterspurt informasjon.AI

Kapittel 8. Øvrige bestemmelser

§ 8-1

Tilsyn

Reguleringsmyndigheten for energi fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i denne forskrift blir overholdt. Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi Reguleringsmyndigheten for energi nødvendige opplysninger for utøvelse av myndighet etter denne forskriften.

Reguleringsmyndigheten for energi kontrollerer at reglene i denne forskriften blir fulgt. Alle må gi myndigheten nødvendige opplysninger, selv om det foreligger taushetsplikt.AI

§ 8-2

Pålegg og tvangsmulkt

Reguleringsmyndigheten for energi kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av denne forskrift. For overtredelse av pålegg gitt i medhold av første ledd kan Reguleringsmyndigheten for energi fastsette tvangsmulkt etter energiloven § 10-3 første ledd.

Reguleringsmyndigheten for energi kan gi pålegg for å sikre at forskriften følges. Hvis et slikt pålegg ikke blir gjennomført, kan myndigheten bestemme at det skal betales tvangsmulkt.AI

Se ogsåEnergiloven § 10-3

§ 8-3

Overtredelsesgebyr

Ved overtredelse av bestemmelsene i § 2-1, § 2-4, § 2-5, § 2-8, § 4-2, § 4-3, § 5-1, § 5-2, § 5-3, samt enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan Reguleringsmyndigheten for energi ilegge overtredelsesgebyr etter energiloven § 10-7 annet ledd nr. 4.

Reguleringsmyndigheten for energi kan gi overtredelsesgebyr dersom bestemte regler i forskriften eller enkeltvedtak basert på disse reglene blir brutt.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 2-1Nettinntektsforskriften § 2-4Nettinntektsforskriften § 2-5 første leddNettinntektsforskriften § 2-8referert av 1 →

§ 8-4

Administrativ inndragning av ulovlig utbytte

Ved overtredelse av bestemmelsene nevnt i § 8-3, kan Reguleringsmyndigheten for energi fatte vedtak om inndragning av utbytte etter energiloven § 10-8 første ledd.

Reguleringsmyndigheten for energi kan vedta at ulovlig utbytte skal inndras dersom bestemte regler er brutt.AI

Se ogsåNettinntektsforskriften § 8-3Energiloven § 10-8

§ 8-5

Dispensasjon

Reguleringsmyndigheten for energi kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften og vilkår satt i konsesjoner gitt av Reguleringsmyndigheten for energi i medhold av energiloven.

Reguleringsmyndigheten for energi kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i denne forskriften. De kan også gi unntak fra vilkår som er fastsatt i konsesjoner gitt etter energiloven.AI

§ 8-6

Klage

Vedtak fattet av Reguleringsmyndigheten for energi kan påklages til Energiklagenemnda. Klagen stiles til Energiklagenemnda og sendes til Reguleringsmyndigheten for energi til forberedende klagebehandling.

Vedtak fra Reguleringsmyndigheten for energi kan påklages til Energiklagenemnda. Klagen sendes til Reguleringsmyndigheten for energi, som foretar en forberedende behandling.AI

§ 8-7

Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. februar 2025.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. februar 2025.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften skal sikre et effektivt kraftmarked og kontroll over nettvirksomheten. Målet er at strømmen leveres med riktig kvalitet og pris, og at nettet utvikles på en sikker og fornuftig måte som tar hensyn til både private og allmenne interesser.

Åpne § 1-1
Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for konsesjonærer som har en inntektsramme. Den fastsetter hvordan tillatte og faktiske inntekter skal beregnes, og hvordan man håndterer avvik mellom dem.

Åpne § 1-2
Hva utgjør de tillatte inntektene ved salg av nettjenester?

Bestemmelsen forklarer hvordan de tillatte inntektene for salg av nettjenester skal beregnes. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i en årlig inntektsramme, legge til visse kostnader og trekke fra avbruddskostnader.

Åpne § 2-1
Hvem bestemmer den årlige inntektsrammen for nettvirksomheten?

Reguleringsmyndigheten for energi bestemmer hvor mye nettvirksomheten kan tjene hvert år. Inntekten skal dekke driftskostnader, avskrivninger og gi en rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift.

Åpne § 2-2
Kan nettselskapet få dekket eiendomsskatt gjennom inntektsrammen?

Bestemmelsen beskriver hvilke utgifter et nettselskap kan legge til i sin årlige inntektsramme. Dette gjelder blant annet visse kjøp av tjenester, eiendomsskatt, gebyrer til Elhub og godkjente forskningsprosjekter.

Åpne § 2-3
Kan nettvirksomheten tjene mer enn det som er tillatt?

Prisene for nettvirksomheten skal settes slik at de faktiske inntektene ikke blir høyere enn det som er tillatt. Betalinger fra kunder i monopolsituasjoner regnes som inntekt, med visse unntak for anleggsbidrag og spesifikke nettjenester.

Åpne § 2-4
Hvordan beregnes renter på mer- og mindreinntekt?

Det skal beregnes årlige renter på mer- og mindreinntekt basert på gjennomsnittet av saldoen. Hvilken rentesats som brukes, avhenger av hvor stor inntekten er sammenlignet med tillatt inntekt og hvilket nettnivå det gjelder.

Åpne § 2-6
Hvem kan fastsette mer- eller mindreavkastning for nettvirksomheten?

Reguleringsmyndigheten for energi kan bestemme om et nettselskap har hatt for høy eller for lav avkastning. Meravkastning er urimelig høy avkastning, mens mindreavkastning er avkastning som er lavere enn minimumsavkastningen.

Åpne § 2-7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025