Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om hold av pelsdyr

Pelsdyrforskriften

forskrift/2011-03-17-296·41 paragrafer·Sist endret 17. april 2018·Utforsk grafen
I kraft 2011-05-01Kunngjort 2011-03-18Sist endret ved forskrift/2018-04-17-582
HjemmelDeleg. til LMD og FKD etter dyrevelferdsloven§ 18Dyrehelsepersonelloven§ 10Dyrevelferdsloven§ 19Dyrevelferdsloven§ 22Dyrevelferdsloven§ 23Dyrevelferdsloven§ 24Dyrevelferdsloven§ 25Dyrevelferdsloven§ 26Dyrevelferdsloven§ 6Dyrevelferdsloven§ 7Dyrevelferdsloven§ 8Dyrevelferdsloven

Formål

Formålet med forskriften er å fremme god velferd og respekt for pelsdyr ut fra hensynet til disse dyrenes egenart.

Innhold41 paragrafer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Formålet med forskriften er å fremme god velferd og respekt for pelsdyr ut fra hensynet til disse dyrenes egenart.

Forskriften skal sikre at pelsdyr har god velferd. Den skal bidra til at dyrenes egenart blir respektert.AI

§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder dyr som holdes i den hensikt å produsere pelsskinn.

Denne forskriften gjelder for dyr som holdes for å produsere pelsskinn.AI

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 3

Tillatte arter

Følgende arter er tillatt holdt som pelsdyr: a) mink (Mustela vison) b) sølvrevtyper (Vulpes vulpes) c) blårevtyper (Vulpes lagopus) d) krysninger mellom disse revetypene. Individer som ikke er født i pelsdyrhold, skal ikke holdes som pelsdyr.

Regelen bestemmer hvilke dyrearter som er tillatt å ha i pelsdyrhold. Det er kun tillatt med mink, sølvrev, blårev og krysninger mellom disse revetypene. Dyr som ikke er født i pelsdyrhold er ikke tillatt.AI

§ 4

Melding om hold av pelsdyr

Enhver som holder eller skal starte hold av pelsdyr, skal melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde opplysninger om dyreholdet, oppstallingen, driftsformen og kapasiteten, samt om dokumentert kompetanse. Endringer i disse opplysningene skal meldes til Mattilsynet.

Alle som har eller vil starte med pelsdyr, må melde fra til Mattilsynet. Meldingen skal inneholde informasjon om dyreholdet, kompetanse og andre praktiske forhold. Endringer i opplysningene må også meldes inn.AI

§ 5

Kompetanse om hold

Dyreholder skal ha gjennomgått opplæring og kunne dokumentere oppdatert kompetanse om de aktuelle pelsdyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov, håndtering og nødavliving av dyrene, driftsformer for den aktuelle art og bestemmelsene i denne forskriften. Dyreholder skal sørge for at dyrene stelles av et tilstrekkelig antall personer. Alle som utfører arbeid som kan påvirke dyrenes velferd, skal ha kompetanse til å utføre dette på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Dyreholdere må ha opplæring og kunne dokumentere kunnskap om pelsdyrenes behov, håndtering og regelverk. Det skal være nok folk til å stelle dyrene, og alle som jobber med dyrene må ha nødvendig kompetanse.AI

referert av 1 →

§ 6

Avl

Ved avl av pelsdyr skal formålet være robuste og friske dyr med god fysisk og mental funksjon. Ved utvalg av avlsdyr skal det særlig legges vekt på at dyrene er tillitsfulle overfor mennesker, og rolige og ikke spesielt aggressive overfor artsfrender. Avlsdyr skal være testet for tillitsfullhet overfor mennesker før de benyttes i avl. Testingen skal gi pålitelige og dokumenterbare resultater. Dyr med arvelige defekter skal ikke brukes i avl.

Målet med avl av pelsdyr er at dyrene skal være friske, robuste og fungere godt fysisk og mentalt. Avlsdyr skal være testet for tillitsfullhet overfor mennesker og ikke være aggressive. Dyr med arvelige defekter er forbudt å bruke i avl.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
§ 7

Tillitsfulle dyr

Dyreholder skal iverksette tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til å kunne håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Dyreholdere må sørge for at pelsdyr blir tillitsfulle og tamme fra ung alder. Dette er nødvendig for at dyrene skal kunne håndteres og stelles på en måte som ivaretar dyrevelferden.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
§ 8

Rutiner og journal

Dyreholder skal ha skriftlige rutiner som sikrer overholdelse av dyrevelferdslovgivningens krav, herunder for a) forebygging og avdekking av sykdom og skader b) håndtering og sosialisering av dyrene c) testing av avlsdyr for tillitsfullhet d) tilrettelegging for ønsket sosial kontakt mellom dyr e) bruk av stimulerende aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger f) bruk av fleksible oppstallingssystemer g) fôring av avlsdyr h) hygienisk lagring av fôr i) kontroll med tekniske innretninger og plan for alternative løsninger j) håndtering av skrotter. Dyreholder skal føre journal over a) dyrene i anlegget b) tidspunkt for avvenning c) aggresjon mellom dyr og tiltak for å redusere slik aggresjon d) sykdom, skader, behandling, kontakt med veterinær, medisinbruk og dødelighet. Kjente eller sannsynlige årsaker til skader og dødelighet skal angis e) all avliving. Opplysningene i journalen skal være tilgjengelige for Mattilsynet i minst tre år.

Dyreholdere må ha skriftlige rutiner for hvordan dyrevelferden ivaretas i det daglige arbeidet. Det skal føres journal over dyrene, helsetilstand og avliving. Journalen skal oppbevares slik at Mattilsynet har tilgang til den i minst tre år.AI

Endret 19. april 2018 · i kraft 17. april 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582.

referert av 1 →

§ 9

Forbud mot livdyrutstillinger

Det er forbudt å arrangere aktiviteter der levende pelsdyr vises frem, og som for dyrene innebærer transport til og fremvisning i fysisk immobilisert tilstand i et fremmed miljø. Det er også forbudt å la pelsdyr delta i slike aktiviteter.

Det er forbudt å arrangere aktiviteter der levende pelsdyr blir fraktet og vist frem mens de holdes fast i et fremmed miljø. Det er også forbudt å la pelsdyr delta i slike arrangementer.AI

§ 9a

Avliving og pelsing av pelsdyr

Pelsdyr skal avlives og pelses i samsvar med forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avliving av dyr. Pelsing skal foregå ute av syne for andre dyr og på en måte som ikke uroer andre dyr.

Pelsdyr skal avlives og pelses etter gjeldende regler for avliving av dyr. Pelsing må skje skjult for andre dyr og på en måte som ikke skaper uro.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013).

Kapittel III. Anlegg og oppholdssted

§ 10

Krav til anlegg for hold av pelsdyr

Anlegg for hold av pelsdyr skal: a) legges til steder uten sjenerende støykilder i nærheten og med liten risiko for akutt støypåvirkning b) ha egnet underlag og utstyr til forsvarlig gjødselhåndtering c) ha egnet sted for hygienisk lagring av fôr d) ha frostfri og automatisk drikkevannsforsyning e) være tilrettelagt for å kunne gjennomføre smitteforebyggende tiltak, herunder ha smittesluse og plass til vask og desinfeksjon f) være egnet for å kunne gjennomføre godt renhold. Anlegg hvor pelsdyrhusene ikke er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha inngjerding som sikrer mot rømming og inntrenging av fremmede dyr som kan skade eller skremme pelsdyrene. Pelsdyrhus som er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha sluse i tilknytning til utgangsdørene som sikrer mot rømming. Der det er flere pelsdyrhus i anlegget, skal det være plass nok mellom husene til å kunne fjerne gjødsel, rydde snø med mer. Alle pelsdyrhus skal ha tett tak. Det skal til enhver tid være avsatt tilstrekkelig antall særskilte plasser for syke dyr og dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell. Enkelte slike plasser skal ha mulighet for oppvarming.

Anlegg for pelsdyr skal være utformet slik at dyrene har det trygt, rent og med tilgang til vann. Det stilles krav til hygiene, smittevern, sikring mot rømming og egne plasser for syke dyr.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 11

Krav til oppholdsenhet

Oppholdsenheter for pelsdyr skal være tilpasset antallet dyr og være så store, komplekse og fleksible at dyrene kan bevege seg og ligge naturlig og utføre variert aktivitet. Det skal tas hensyn til dyrenes artstypiske behov, særlig ut fra deres alder og kjønn, og tid på året. Pelsdyr skal holdes i fleksible oppstallingssystemer der det kan åpnes mellom oppholdsenheter, eller mellom oppholdsenheter og annet egnet areal. Underlag, vegger, tak og innredninger der dyrene oppholder seg, skal være utformet og vedlikeholdt slik at god dyrevelferd i størst mulig grad sikres. Utstyr og innredning som benyttes i forbindelse med fôr- og drikkevannsforsyning, må være utformet og plassert slik at: a) fôr og vann er lett tilgjengelig for dyrene b) fôr og vann ikke forurenses c) skadelig konkurranse mellom dyrene hindres så langt råd er. Oppholdsenheten skal til enhver tid være beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer dyrene til lek, gnaging, utforsking og variert fysisk aktivitet. Halm alene til mink er ikke tilstrekkelig som aktivitetsobjekt. Aktivitetsobjektene må skiftes tilstrekkelig ofte for å sikre mulighet for variert aktivitet. Alle avvente dyr skal ha tilgang til liggehylle eller annen permanent innretning som er plassert høyt i oppholdsenheten, og som er utformet slik at dyret kan iaktta omgivelsene og innta en bekvem hvilestilling. Alle dyr skal ha tilgang til skjul hele året. Drektige tisper og tisper med valper skal ha egen redekasse. Underlaget skal være egnet for dyrene til å bevege seg på ut fra art, alder, størrelse og vekt. Valpene skal ikke kunne falle gjennom. Det skal være enkelt å foreta grundig inspeksjon av samtlige dyr.

Oppholdsstedet for pelsdyr skal være stort og variert nok til at dyrene kan bevege seg og ligge naturlig. Det skal tas hensyn til dyrenes behov basert på art, alder, kjønn og årstid. Miljøet skal inneholde aktivitetsobjekter, skjul og utstyr som sikrer god dyrevelferd.AI

Endret 19. april 2018 · i kraft 17. april 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582.

referert av 1 →

§ 12

Klima

Pelsdyr skal ha beskyttelse mot ugunstige værforhold, herunder høy lufttemperatur med fare for oppheting. Dyrene skal holdes i et tørt miljø med god ventilasjon og lav støvkonsentrasjon. Det skal ikke være gasser i konsentrasjoner som er ubehagelig eller skadelig for dyrene. Pelsdyrhus som er lukket med tette yttervegger, skal om nødvendig ha mekanisk ventilasjonssystem.

Pelsdyr skal beskyttes mot dårlig vær og for høy temperatur. Dyrene skal bo tørt, ha god ventilasjon, lite støv og være skjermet for skadelige gasser. Hus med tette vegger kan kreve mekanisk ventilasjon.AI

§ 13

Lys og støy

Pelsdyr skal sikres naturlig døgnrytme gjennom året, og gis tilgang til tilstrekkelig dagslys. Det skal benyttes tilstrekkelig kunstig belysning til å kunne gjennomføre forsvarlig tilsyn og stell. Dyrene skal ikke utsettes for permanent kunstig belysning. Dyrene skal ikke utsettes for unødig varig eller plutselig støy.

Pelsdyr skal ha naturlig døgnrytme og nok dagslys. Det må være nok lys til stell og tilsyn, men lyset skal ikke være på hele tiden. Dyrene skal beskyttes mot unødig støy.AI

§ 14

Utstyr og tekniske innretninger

Utstyr og tekniske innretninger, herunder drikkevannsforsyning, skal etterses og vedlikeholdes jevnlig. Ved feil skal dyrenes velferd ivaretas ved alternative løsninger inntil utbedring er foretatt.

Utstyr og tekniske anlegg for pelsdyr, inkludert vannforsyning, skal sjekkes og vedlikeholdes regelmessig. Hvis noe går i stykker, må dyrenes velferd sikres med andre løsninger frem til feilen er rettet.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
§ 15

Brannsikring

Materialer, konstruksjoner, installasjoner og utstyr skal utformes og vedlikeholdes med tanke på å forebygge brann. Egnet brannslukkingsutstyr i tilstrekkelig antall skal være tilgjengelig i alle pelsdyranlegg. Pelsdyrhus med tette yttervegger og omfattende elektriske installasjoner skal ha brannvarslingsanlegg.

Pelsdyranlegg skal bygges og vedlikeholdes for å forebygge brann. Det skal være nok brannslukkingsutstyr tilgjengelig, og visse typer pelsdyrhus må ha brannvarslingsanlegg.AI

Kapittel IV. Tilsyn og stell

§ 16

Tilsyn og stell

Dyreholder skal sikre at samtlige dyr får godt tilsyn og stell minst to ganger per døgn. Fra tiden omkring fødsel og til avvenning skal tispe og valper ha hyppigere tilsyn. Det samme gjelder valpekull fra avvenning til endelig oppsplitting. Syke og skadde dyr og dyr som viser unormal atferd, skal også ha hyppigere tilsyn. Pelsdyr skal ha kloettersyn månedlig og klorøkt ved behov.

Dyreholdere må sørge for at alle dyr får tilsyn og stell minst to ganger i døgnet. Enkelte grupper, som valper, syke dyr eller dyr med unormal atferd, krever hyppigere tilsyn. Pelsdyr skal ha månedlig kloettersyn og klorøkt når det er behov for det.AI

§ 17

Fôr og vann

Pelsdyr skal ha fôr av god kvalitet i tilstrekkelige mengder og med en sammensetning som dekker næringsbehovet ut fra art, alder, fysiologisk tilstand og tid på året. Det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd. Dyrene skal fôres minst en gang i døgnet. Fra valpene begynner å ta til seg fast føde til kullet deles opp, skal de fôres minst to ganger i døgnet. Dyrene skal til enhver tid ha tilgang til drikkevann av god kvalitet. Overvekt som har negativ innvirkning på dyrets bevegelsesevne og helse, skal forebygges. Avlsdyr skal velges ut så tidlig som mulig og fôres slik at behovet for stor vektreduksjon fram mot paring faller bort. Dersom det er nødvendig å redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved å benytte fôr med lavere energiinnhold eller ved å øke dyrenes fysiske aktivitet. Den tiden dyrene bruker til å ete, skal ikke reduseres.

Pelsdyr skal ha fôr og vann av god kvalitet i mengder som dekker deres behov. Det er krav om fôring minst én gang daglig, mens valper skal fôres minst to ganger. Overvekt skal forebygges, og eventuell vektreduksjon skal skje uten at etetiden begrenses.AI

Endret 19. april 2018 · i kraft 17. april 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582.

referert av 1 →

§ 18

Forbud mot bruk av visse stoffer

Bruk av vekstfremmende og pelsmodnende stoffer, herunder melatonin, er ikke tillatt.

Det er forbudt å bruke stoffer som fremmer vekst eller modning av pels. Dette inkluderer bruk av melatonin.AI

Endret 3. mai 2011 · i kraft 1. mai 2011
§ 19

Håndtering og innfanging

All håndtering av pelsdyr skal foregå på en skånsom måte av trenet personell. Dyrene skal så langt mulig håndteres for hånd og av personell dyrene kjenner. Dyr skal løftes og bæres med understøttelse av kroppen. Fikseringsutstyr skal kun brukes unntaksvis dersom det er helt nødvendig av hensyn til dyret eller den som håndterer dyret. Dyr som har sluppet ut av pelsdyrhuset, skal fanges inn snarest mulig. Feller for innfanging av rømte dyr skal tilsees minst to ganger om dagen.

Pelsdyr skal håndteres skånsomt av opplært personell, helst for hånd og av folk dyrene kjenner. Dyrene skal støttes under kroppen når de løftes. Rømte dyr skal fanges raskt, og feller skal sjekkes minst to ganger daglig.AI

Endret 3. mai 2011 · i kraft 1. mai 2011
§ 20

Avvenning

Valpene skal avvennes på en slik måte at hensynet til både valpenes og mordyrets velferd ivaretas best mulig. Avvenning skal tidligst skje ved sju ukers alder, med mindre hensynet til mordyrets eller valpenes velferd tilsier noe annet. I tiden før avvenning skal mordyret gis mulighet til å trekke seg unna valpene.

Valper skal avvennes på en måte som ivaretar velferden til både valpene og morderdyret. Avvenning skal tidligst skje ved sju ukers alder, med mindre velferden tilsier noe annet. Morderdyret skal kunne trekke seg unna valpene før avvenningen.AI

§ 21

Sosial kontakt med andre dyr

Alle dyr skal gis adgang til ønsket sosial kontakt med andre dyr i anlegget. Valper skal oppstalles to eller flere sammen fra avvenning og fram til pelsing. Enkeltvis oppstalling av valper kan likevel skje dersom det er nødvendig for å unngå slåssing og skader. Slik enkeltvis oppstalling av revevalper skal som hovedregel ikke skje før ved 4 måneders alder. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å redusere konkurranse og aggresjon mellom dyr som holdes sammen. Dyr som ikke aksepterer hverandre, skal holdes atskilt. Ved gruppehold av rev som er eldre enn 3 måneder, skal hvert enkelt dyr ha egen fôringsplass. Ved hold av pelsdyr i familiegrupper skal det legges til rette for at mordyrets velferd blir ivaretatt.

Dyr skal ha mulighet til sosial kontakt med andre dyr. Valper skal som regel bo sammen, med mindre det er nødvendig for å unngå skader. Det skal tas grep for å minske aggresjon, og dyr som ikke går overens skal holdes fra hverandre.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)

referert av 3 →

§ 22

Forebyggende helsearbeid

Dyreholder skal forebygge sykdom og skade hos dyrene, herunder bittskader som dyrene kan påføre hverandre. Dyrene skal beskyttes mot spredning av smittsom sykdom gjennom nødvendige vaksinasjonsprogram og hensiktsmessige smittehygieniske rutiner. Det skal tas nødvendige forholdsregler mot fugler og andre skadedyr. Parasittbelastningen skal overvåkes. Dersom det er nødvendig, skal dyrene behandles mot parasitter.

Dyreholdere plikter å forebygge sykdom, skader og smitte hos pelsdyrene sine. Dette innebærer bruk av vaksiner, hygiene, tiltak mot skadedyr og kontroll av parasitter.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
§ 23

Sykdom og skade

Dyreholder skal sørge for at syke og skadde dyr umiddelbart får forsvarlig behandling, om nødvendig utført av veterinær. Syke og skadde dyr skal oppstalles på egnet plass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives så snart som mulig. Døde dyr skal umiddelbart fjernes og håndteres på en smittehygienisk forsvarlig måte.

Dyreholdere må sørge for at syke og skadde dyr raskt får riktig behandling, eventuelt av veterinær. Dyr skal bo på egnet plass hvis det er til det beste for dem. Dyr som lider unødig skal avlives, og døde dyr må fjernes på en hygienisk måte.AI

Endret 3. mai 2011 · i kraft 1. mai 2011
§ 24

Renhold

Oppholdsenhet, innredning og gjenstander som dyrene kommer i kontakt med, skal rengjøres og desinfiseres ved behov. Gjødsel skal ikke bli liggende i oppholdsenheten eller være til sjenanse for dyrene. Strø- og redemateriale skal holdes rent og tørt og skiftes ut ved behov. Det skal være tilfredsstillende renhold og ryddighet på anlegget for øvrig.

Områder, utstyr og gjenstander der pelsdyr oppholder seg, skal rengjøres og desinfiseres når det er nødvendig. Gjødsel skal fjernes slik at den ikke er til sjenanse for dyrene. Strø og redemateriale skal være rent og tørt, og hele anlegget skal holdes ryddig.AI

Endret 3. mai 2011 · i kraft 1. mai 2011

Kapittel V. Særskilte bestemmelser for mink

§ 24a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 24b

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 25

Oppholdsenhetens størrelse

Mink skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året. Hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan. Høyden på hvert plan skal være minst 45 cm. I minkhus bygget før 1. mai 2011 med lav takhøyde kan deler av høyden over et øvre planareal på minst 0,20 m2 være lavere enn 45 cm. Takhøyden i minkhuset skal likevel utnyttes slik at den delen av høyden som er lavere enn 45 cm, blir minst mulig. Utenom skjul og redekasse skal: a) voksne mink som er lettere enn 4,2 kg, ha et gulvareal på minst 0,27 m2 per dyr b) voksne mink som er 4,2 kg eller tyngre, ha et gulvareal på minst 0,47 m2 per dyr. I tiden mellom pelsing og valping, med unntak av paringstiden, skal dyrene ha adgang til et tilleggsareal på minst 75 % av minste tillatte areal, som kan være i et øvre plan. I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul på minst 0,27 m2 : a) én tispe med valper før avvenning b) ett avvent valpekull yngre enn 11 uker c) én tispe med én valp etter avvenning av kullet d) to valper eldre enn 11 uker. I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul på minst 0,27 m2 pluss minst 0,09 m2 for hvert dyr over to: a) grupper på tre eller flere valper eldre enn 11 uker b) grupper på én tispe med flere enn én valp eldre enn 11 uker.

Reglene bestemmer hvor stor plass mink skal ha i oppholdsenheten sin. Det er krav til takhøyde og gulvareal basert på dyrenes vekt, alder og om de er i grupper eller har valper.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011).

referert av 1 →

§ 26

Bunnetting

Bunnetting til mink skal være enten plastbelagt, galvanisert eller rustfri. Tråden i bunnettingen skal ha tykkelse på minimum 1,8 mm. Maskene i bunnettingen skal være firkantete og maksimalt 1 x 1,5 tommer. Fram mot avvenning skal valper ha bunnetting som er finmasket og plastbelagt.

Reglene bestemmer hvilke materialer og mål bunnettingen til mink skal ha. Det er særskilte krav til bunnettingen for valper frem mot avvenning.AI

Endret 3. mai 2011 · i kraft 1. mai 2011
§ 27

Skjul, redekasse og halm

Skjulet skal være laget av materiale som ikke leder varme, eksempelvis tre. Det skal ha nettingtak, tette vegger med en egnet inngangsåpning og trekkfritt gulv. Det skal gi tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold. Skjulet skal være tilpasset antallet dyr slik at de kan innta en naturlig liggestilling samtidig. Skjulet skal regelmessig forsynes med isolerende, tørt, rent og egnet redemateriale i tilstrekkelige mengder. Skjulet kan brukes som redekasse. Redekassen skal ha tett, trekkfritt liggeunderlag og isolerende egenskaper som er tilpasset minkvalpenes varmebehov. Redekassen skal til enhver tid ha rikelige mengder isolerende, tørt, rent og egnet redemateriale. Mink skal ha tilgang til halm så langt det er hensiktsmessig.

Mink skal ha et skjul som beskytter mot vær og vind, og som er stort nok til at alle dyrene kan ligge naturlig samtidig. Skjulet og redekasser skal ha tørt, rent og isolerende materiale. Mink skal i tillegg ha tilgang til halm når det er hensiktsmessig.AI

Endret 19. april 2018 · i kraft 17. april 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582.
§ 28

Hold av mink i bærbart bur eller felle

Innenfor pelsdyranlegget skal mink holdes i bærbart bur eller felle bare ved behov og aldri lenger enn nødvendig.

Mink i et pelsdyranlegg kan kun holdes i bærbart bur eller felle når det er behov for det. Dette skal ikke skje lenger enn det er nødvendig.AI

Kapittel VI. Særskilte bestemmelser for rev

§ 29

Oppholdsenhetens størrelse

Rev skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året. Hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan. Høyden på hvert plan skal være minst 75 cm. I revehus bygget før 1. mai 2011 med lav takhøyde kan høyden over et øvre planareal være lavere enn 75 cm, men må være høyt nok til at dyrene kan stå oppreist. Takhøyden i revehuset skal likevel utnyttes best mulig. I oppholdsenheter med mer enn ett plan, skal nedre plan ha et gulvareal på minst 0,8 m2 . Hvert øvre planareal skal ha gulvareal på minst 0,4 m2 . Voksne rever som er lettere enn 20 kg, skal ha et gulvareal på minst 1,2 m2 per dyr. Voksne rever som er 20 kg eller mer, skal ha et gulvareal på minst 2,0 m2 per dyr. I tiden mellom pelsing og paring skal dyrene dessuten ha adgang til et tilleggsareal som er minst like stort. For avlshanner gjelder tilleggskravet også etter paring og så lenge som mulig. I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 1,2 m2 : a) én paret tispe b) én tispe med valpekull yngre enn 3 uker c) én tispe med én valp etter avvenning av kullet d) to valper eldre enn 11 uker e) valper som oppstalles enkeltvis etter § 21 annet ledd. For a og b kreves redekasse i tillegg til gulvarealet. I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 2,0 m2 : a) én tispe med ikke-avvent valpekull eldre enn 3 uker b) ett avvent valpekull yngre enn 11 uker. I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 1,2 m2 pluss minst 0,5 m2 for hvert dyr over to: a) grupper på tre eller flere valper eldre enn 11 uker b) grupper på én tispe med flere enn én valp eldre enn 11 uker.

Bestemmelsen setter krav til størrelsen og høyden på oppholdsenhetene for rev. Den fastsetter minimumskrav til gulvareal basert på dyrenes vekt, alder og livssituasjon, samt krav til takhøyde.AI

Endret 7. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)

Se ogsåPelsdyrforskriften § 21referert av 2 →

§ 30

Bunnetting

Bunnetting for rev skal være plastbelagt. Maskestørrelsen på bunnetting skal være maksimalt 1x2 tommer for firkantnetting eller 5/4 tommer for sekskantnetting. Med en maskestørrelse på 1x1 tommer for firkantnetting eller 5/4 tommer for sekskantnetting skal tråden ha en tykkelse på minimum 2,1 mm. Med en maskestørrelse på 1x2 tommer for firkantnetting skal tykkelsen på tråden være minimum 3,5 mm. Når valpene begynner å komme ut av redekassen, skal det være et finmasket eller tett underlag mellom redekasse og fôringsplass, så lenge det er hensiktsmessig.

Bunnetting for rev må være plastbelagt og ha bestemte krav til maskestørrelse og trådtjukkelse. Det skal være et finmasket eller tett underlag mellom redekasse og fôringsplass når valpene kommer ut av redekassen, dersom dette er hensiktsmessig.AI

Endret 27. januar 2017 · i kraft 24. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 jan 2017 nr. 74.
§ 31

Skjul og redekasse

Dyrene skal til enhver tid kunne søke skjul fra sine artsfrender og ha en lun og skjermet liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold. Skjulet skal minst ha tre tette vegger, være stort nok til at dyrene kan innta en naturlig liggestilling, og være plassert i oppholdsenheten eller oppå som toppmontert kasse. Skjulet skal være slik utformet at det ikke hindrer dyrene å ha utsyn til omgivelsene i alle retninger fra oppholdsenheten. Redekasse kan brukes som skjul. Hver avlstispe skal ha tilgang til minst én redekasse, som hun skal ha mulighet til å bli kjent med så snart som mulig etter paring. Drektige tisper skal holdes tilstrekkelig atskilt fra hverandre til å unngå unødig stress. Redekassen skal ha tak som kan tas av, tette vegger med minst én inngangsåpning og tett gulv med varmeisolerende egenskaper. Redekassen skal være tilpasset valpenes temperaturbehov. Redekassen skal være stor nok til at tispen og valpene kan innta en naturlig liggestilling samtidig.

Rever skal alltid ha tilgang til et lun og skjermet skjul som beskytter mot vær og vind. Avlstisper skal ha egne redekasser tilpasset deres og valpenes behov. Drektige tisper skal holdes fraskilt for å unngå stress.AI

Endret 3. mai 2011 · i kraft 1. mai 2011

referert av 1 →

§ 32

Bruk av nakketang og munnlås

Rutinemessig bruk av nakketang er ikke tillatt. Dersom det er nødvendig, kan gummiert eller på annen måte polstret nakketang likevel brukes ved sykdomsbehandling, brunstmåling, inseminering og under selve avlivingen. Bruk av munnlås eller annet kjevefikseringsutstyr som reduserer eller hindrer revens mulighet til å pese, er forbudt.

Det er ikke lov å bruke nakketang som en fast rutine, men polstret nakketang kan brukes i visse spesielle situasjoner. Utstyr som hindrer reven i å pese, som munnlås, er strengt forbudt.AI

§ 32a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel VII. Administrative bestemmelser

§ 33

Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. dyrevelferdsloven § 30 for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til dyrevelferdsloven § 32 til § 35.

Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med pelsdyrhold. De kan fatte vedtak for å sikre at reglene i forskriften og dyrevelferdsloven blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 41).

Se ogsåDyrevelferdsloven § 30Dyrevelferdsloven § 32Dyrevelferdsloven § 35

§ 34

Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at dette ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Mattilsynet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i denne forskriften. Dette er mulig så lenge unntaket ikke bryter med Norges internasjonale avtaler eller EØS-avtalen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 42).

referert av 1 →

§ 35

Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrevelferdsloven § 37 og dyrehelsepersonelloven § 37.

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften eller beslutninger tatt på grunnlag av den. Straffen følger bestemmelsene i dyrevelferdsloven og dyrehelsepersonelloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 43).

Se ogsåDyrevelferdsloven § 37

§ 36

Overgangsbestemmelser

I revehus som er bygget før 1. mai 2011, skal a) voksne rever som er lettere enn 12 kg, ha et gulvareal på minst 0,8 m2 per dyr inntil § 29, sjette ledd første punktum trer i kraft, jf. § 37 fjerde ledd bokstav a. b) valper som oppstalles enkeltvis etter § 21 annet ledd, ha et gulvareal på minst 0,8 m2 inntil § 29 sjuende ledd bokstav e trer i kraft, jf. § 37 fjerde ledd bokstav b.

Reglene fastsetter minimumskrav til gulvareal for rever og valper i revehus som ble bygget før 1. mai 2011. Dette gjelder for voksne rever under 12 kg og for valper som oppstalles enkeltvis.AI

Endret 19. april 2018 · i kraft 17. april 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 44), 24 jan 2017 nr. 74, 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582.

Se ogsåPelsdyrforskriften § 29Pelsdyrforskriften § 37 første leddPelsdyrforskriften § 21

§ 37

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. mai 2011. Samtidig oppheves forskrift 20. september 1998 nr. 901 om hold av pelsdyr. Følgende bestemmelser trer ikke i kraft før 1. desember 2012: a) § 5 kompetanse om hold b) § 34 kompetanse om avliving c) § 37 annet ledd andre og tredje punktum og § 38 tredje ledd annet punktum om at elektrisk utstyr og innretninger med gass til avliving skal være forsynt med instrumenter for kontroll og varsling ved svikt. Følgende bestemmelser trer ikke i kraft før 1. januar 2015 for pelsdyrhus og innredning som er bygget før 1. mai 2011: a) § 8 første ledd bokstav f om skriftlige rutiner for bruk av fleksible oppstallingssystemer b) § 10 første ledd bokstav d om frostfri og automatisk drikkevannsforsyning c) § 11 tredje ledd om fleksible oppstallingssystemer d) § 11 sjuende ledd om liggehylle til alle avvente dyr, når det gjelder mink e) § 17 tredje ledd om tilgang til drikkevann av god kvalitet til enhver tid for samtlige pelsdyr f) § 21 annet ledd første punktum om oppstalling av valper to eller flere sammen, når det gjelder for valper av sølvrevtyper eldre enn 4 måneder g) § 25 første ledd om adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal og femte ledd siste punktum om tilleggsareal til mink h) § 29 sjette ledd første og annet punktum om minste gulvareal for voksen rev som veier 12 kg eller mer i) § 29 første ledd om adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal og sjette ledd tredje og fjerde punktum om tilleggsareal til rev j) § 31 første til fjerde ledd om utforming av skjul til rev. Følgende bestemmelser trer ikke i kraft før 1. januar 2018 for pelsdyrhus og innredning som er bygget før 1. mai 2011: a) § 29 sjette ledd første punktum om minste gulvareal for voksen rev som er lettere enn 12 kg b) § 29 sjuende ledd bokstav e om minste gulvareal til valper som oppstalles enkeltvis.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 45), 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582.

Se ogsåPelsdyrforskriften § 5Pelsdyrforskriften § 34Pelsdyrforskriften § 8Pelsdyrforskriften § 10referert av 1 →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med pelsdyrforskriften?

Forskriften skal sikre at pelsdyr har god velferd. Den skal bidra til at dyrenes egenart blir respektert.

Åpne § 1
Hvilke dyr gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for dyr som holdes for å produsere pelsskinn.

Åpne § 2
Hvilke dyrearter er lov å ha som pelsdyr?

Regelen bestemmer hvilke dyrearter som er tillatt å ha i pelsdyrhold. Det er kun tillatt med mink, sølvrev, blårev og krysninger mellom disse revetypene. Dyr som ikke er født i pelsdyrhold er ikke tillatt.

Åpne § 3
Må jeg gi beskjed hvis jeg skal starte med pelsdyr?

Alle som har eller vil starte med pelsdyr, må melde fra til Mattilsynet. Meldingen skal inneholde informasjon om dyreholdet, kompetanse og andre praktiske forhold. Endringer i opplysningene må også meldes inn.

Åpne § 4
Må en dyreholder kunne bevise at de har fått opplæring?

Dyreholdere må ha opplæring og kunne dokumentere kunnskap om pelsdyrenes behov, håndtering og regelverk. Det skal være nok folk til å stelle dyrene, og alle som jobber med dyrene må ha nødvendig kompetanse.

Åpne § 5
Hva skal være formålet når man avler på pelsdyr?

Målet med avl av pelsdyr er at dyrene skal være friske, robuste og fungere godt fysisk og mentalt. Avlsdyr skal være testet for tillitsfullhet overfor mennesker og ikke være aggressive. Dyr med arvelige defekter er forbudt å bruke i avl.

Åpne § 6
Hva skal dyreholder gjøre for at dyrene blir tamme?

Dyreholdere må sørge for at pelsdyr blir tillitsfulle og tamme fra ung alder. Dette er nødvendig for at dyrene skal kunne håndteres og stelles på en måte som ivaretar dyrevelferden.

Åpne § 7
Hva skal dyreholderen ha skriftlige rutiner for?

Dyreholdere må ha skriftlige rutiner for hvordan dyrevelferden ivaretas i det daglige arbeidet. Det skal føres journal over dyrene, helsetilstand og avliving. Journalen skal oppbevares slik at Mattilsynet har tilgang til den i minst tre år.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2018

    • 19. april 2018i kraft 17. april 2018Endr. i pelsdyrforskriften8 §§ endret: § 8, § 11, § 17, § 24a, § 24b, § 27, § 32a, § 36Landbruks- og matdepartementet

  2. 2017

  3. 2011

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 186 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 14. februar 2023

Innst. 613 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 28. mai 2021

Innst. 151 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 20. desember 2016

Innst. 151 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 20. desember 2016

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.