Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Alminnelig tjenesteinstruks for politiet

Politiinstruksen

forskrift/1990-06-22-3963·64 paragrafer·Sist endret 1. januar 2022·Utforsk grafen

I kraft 1990-06-26Sist endret ved forskrift/2021-12-10-3466 fra 2022-01-01

Hjemmel§ 29Politiloven § 31Politiloven

Innhold64 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Del 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Virkeområde m.v.

§ 1-1

Hvem instruksen gjelder for

Denne instruks gjelder for enhver som har eller som er gitt politimyndighet i eller i medhold av politiloven § 15, og ellers for øvrige tilsatte i politiet når det er fastsatt i den enkelte bestemmelse. Med nødvendig tillemping gjelder den også for sysselmesteren, de ansatte hos Sysselmesteren på Svalbard og andre som er gitt politimyndighet på Svalbard. Så langt den passer gjelder instruksen for øvrig for: 1) Personell som utfører politioppgaver under tjeneste i Kystvakten. 2) Mannskap som tjenestegjør i Politireserven i tilfelle denne er oppsatt og beordret til tjeneste. 3) Elever ved Politiskolen. 4) Militært personell ved den norsk-russiske grensen som er tildelt begrenset politimyndighet under utøvelse av grenseoppsyn.

Denne instruksen gjelder for alle med politimyndighet og for andre polititilsette der det er bestemt. Den gjelder også for utvalgte grupper som Kystvakten, Politireserven, politielever og visse militære ved grensen, samt for politimyndighet på Svalbard.AI

Endret 9. august 2005 · i kraft 5. august 2005

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 5 nov 1999 nr. 1145 (§ 1-1 tredje ledd nr. 1 i kraft 5 nov 1999), 5 aug 2005 nr. 850, 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåPolitiloven § 15

§ 1-2

Virkeområde i sak og tid

Denne instruks gjelder når det utføres oppgaver som etter lov eller sedvane påhviler politiet, og ellers bare i tjenestetiden, med mindre annet er fastsatt i den enkelte bestemmelse. Så langt de passer gjelder bestemmelsene i tredje del også for lensmenn og lensmannsbetjenter under utførelse av andre oppgaver lagt til lensmannsbestillingen.

Politiinstruksen gjelder når politiet utfører sine lovbestemte eller sedvanebestemte oppgaver. Ellers gjelder den kun i tjenestetiden, med mindre noe annet er bestemt. Enkelte regler gjelder også for lensmenn og lensmannsbetjenter i andre oppgaver.AI

§ 1-3

Definisjoner

I denne instruks menes med: 1) Politimann: Enhver som utfører polititjeneste helt eller delvis omfattet av denne instruks. 2) Øvrige tilsatte: Enhver uten politimyndighet som er tilsatt i eller som utfører tjeneste for politiet. 3) Politi: Politietaten, lensmannsetaten, Sysselmesteren på Svalbard og Kystvakten. 4) Overordnet: Enhver med høyere grad, og enhver med samme grad som har lenger ansiennitet. 5) Foresatt: Enhver som er bemyndighet til å gi noen en ordre.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike ord og begreper betyr når de brukes i politiinstruksen. Den definerer hvem som regnes som politimann, tilsatt, overordnet eller foresatt, samt hva som utgjør politiet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

Del 2. Grunnleggende bestemmelser om utøvelse av politimyndighet

Kapittel 2. Mål og oppgaver

§ 2-1

Målet med politiets virksomhet

Målet med politiets virksomhet er å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, forfølge lovbrudd og utføre andre oppgaver fastsatt etter lov eller sedvane. I ethvert tilfelle gjør politiet best nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser. Gjennom sin virksomhet skal politiet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme borgernes rettssikkerhet, trygghet og velferd forøvrig.

Politiet skal sørge for offentlig orden og sikkerhet, samt følge opp lovbrudd. Det er viktigere å forebygge at lovbrudd og uro skjer enn å gripe inn etterpå. Politiet skal bidra til at folk er trygge og har rettssikkerhet.AI

§ 2-2

Politiets oppgaver

Politiet skal: 1) Forebygge og motvirke kriminalitet og andre forstyrrelser av den alminnelige orden og sikkerhet. 2) Beskytte person, eiendom og all lovlig virksomhet, opprettholde og gjenopprette den offentlige ro og orden, og enten alene eller sammen med andre offentlige myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige sikkerhet og trygghet i samfunnet. 3) Forfølge straffbare forhold i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av straffeprosessloven og påtaleinstruksen. 4) Yte publikum hjelp og service i nødstilfelle og andre akutte situasjoner, i lovbestemte tilfelle, og ellers når forholdene for øvrig tilsier at bistand er påkrevet. 5) På anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres virksomhet når dette følger lov eller sedvane, og ellers gripe inn av eget initiativ på andre myndighetsområder i tilfelle dette antas nødvendig for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier. 6) Samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt lov eller forskrift ikke er til hinder for dette. 7) Utføre andre oppgaver fastsatt i lov eller som følger av sedvane.

Bestemmelsen beskriver politiets hovedoppgaver. Dette inkluderer å forebygge kriminalitet, beskytte folk og eiendom, etterforske straffbare forhold og hjelpe publikum i akutte situasjoner.AI

Kapittel 3. Politiets virkemidler

§ 3-1

Alminnelige regler om politiinngrep

Ved iverksettelse og gjennomføring av en tjenestehandling, kan politiet gripe inn på den måte og med de midler som er lovlige, og som finnes nødvendige og forholdsmessige i betraktning av situasjonens alvor, tjenestehandlingens art og formål og omstendighetene for øvrig. Politiet skal ikke ta i bruk noe sterkere middel før mildere midler har vært forgjeves forsøkt, eller situasjonen tilsier at slike må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige. Når forholdene tillater det skal målet derfor i første omgang søkes nådd gjennom råd, opplysning og tilrettevisning. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater plikter politiet i ethvert tilfelle å gripe inn på forhånd med forebyggende og regulerende tiltak mot forestående lovbrudd eller fredskrenkelser. Under tjenesteutøvelsen skal politimannen være sannferdig, saklig og upartisk. Det er en alminnelig plikt å besørge tjenesten organisert og utført så effektivt og målrettet som mulig innenfor de angitte rettslige og ressursmessige rammer. Tjenesteutøvelsen skal alltid være basert på respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskes verdighet.

Politiet kan bruke lovlige midler som er nødvendige og forholdsmessige i en situasjon. De skal bruke de mildeste midlene først, som råd og veiledning. Tjenesten skal utføres saklig, upartisk og med respekt for menneskerettighetene.AI

referert av 1 →

§ 3-2

Politiets bruk av makt

Politiet kan benytte makt under iverksettelse og gjennomføring av en tjenestehandling når dette følger av lov eller sedvane, og det ellers finnes klart nødvendig og forsvarlig i betraktning av situasjonens alvor, følgene for den maktanvendelsen rettes mot og forholdene for øvrig. Dessuten må de øvrige vilkår i § 3-1 være oppfylt. Med makt menes her tvangsmessige fysiske inngrep mot person, og mot fast eller rørlig eiendom i tilfelle der denne eiendom blir påført skade. Håndjern eller annet bendsel kan anvendes på person som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller der forholdene gir grunn til frykt for at vedkommende vil utøve vold eller flykte. Dessuten kan slike midler brukes mot person som forsøker å påføre seg skade, og ellers for å hindre forspillelse av bevis. Politiets adgang til å bruke særlige maktmidler av teknisk eller annen art i tjenesten er regulert i egen instruks. I ethvert tilfelle skal vilkårene i første ledd være oppfylt før disse midler tas i bruk. Politiutstyr som nevnt i 3. og 4. ledd skal være godkjent av Justisdepartementet. Dersom politiets bruk av makt medfører skade på person eller eiendom, eller situasjonen tilsier at det kan bli klaget over politiets handlemåte, skal vedkommende politimann innrapportere forholdet til sin foresatte umiddelbart. Denne rapportering bør være skriftlig.

Politiet kan bruke fysisk makt mot personer eller eiendom når det er lovlig, nødvendig og forsvarlig. Bruk av håndjern er tillatt ved vold, fluktfare, fare for selvskade eller for å sikre bevis. Maktbruk som fører til skade eller klage skal rapporteres til leder.AI

Noter (1)

Note 1Politidirektoratet iflg. vedtak 16 nov 2000 nr. 1154 .

Se ogsåPolitiinstruksen § 3-11 forskrift →

Del 3. Alminnelige regler for politimenns personlige forhold og opptreden

Kapittel 4. Personlig forhold.

§ 4-1

Vandel

Politimannens vandel skal være uklanderlig. Ellers skal det opptres slik både i og utenfor tjenesten at politimannen oppnår den respekt og tillit hos borgerne som stillingen krever. Enhver politimann må være seg bevisst at resultatet av egne tjenestehandlinger ofte avhenger av den tillit han nyter blant almenheten, og at egen klanderverdig adferd ikke bare går ut over ham selv, men også skader politiets anseelse i sin alminnelighet.

En politimann skal ha en plettfri vandel. Oppførselen skal være slik at politiet beholder befolkningens tillit og respekt, både i og utenfor arbeidstiden.AI

§ 4-2

Boplikten m.v

En politimann plikter å bosette seg på tjenestestedet eller i rimelig nærhet av dette med mindre annet er bestemt. I ethvert tilfelle må avstanden mellom bopel og tjenestested være tjenestemessig forsvarlig i betraktning av tjenesteområdets utstrekning, tjenestestedets beliggenhet og de stedlige forhold for øvrig. En politimann skal uten opphold gi den foresatte melding om sin bopel til enhver tid. Med bopel menes her det sted vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile og ellers oppholder seg i sin fritid. Justisdepartementet håndhever boplikten overfor politimestrene. For øvrige embetsmenn og tjenestemenn i politiet tillegger dette politimesteren. Statsforvalteren forestår denne håndhevelse overfor tjenestemenn i lensmannsetaten. Når det finnes påkrevet av tjenestemessige grunner, kan politimesteren bestemme at en politimann på forhånd må varsle sin foresatte ved fravær fra bopel i fritiden som overskrider en bestemt varighet. Politimannen skal varsle den foresatte snarest mulig når har på grunn av sykdom, annen arbeidsudyktighet eller andre forhold ikke kan tiltre eller utføre pliktig tjeneste.

Politifolk må bo på eller i nærheten av arbeidsstedet sitt, med mindre noe annet er bestemt. Avstanden må være forsvarlig ut fra hvor tjenestestedet ligger. De må alltid informere lederen sin om hvor de bor.AI

Noter (2)

EndringEndret ved instruks 10 des 2021 nr. 3466 (i kraft 1 jan 2022).
Note 1Politidirektoratet iflg. vedtak 16 nov 2000 nr. 1154 .

1 forskrift →

Kapittel 5. Forholdet til publikum.

§ 5-1

Alminnelige retningslinjer

Enhver politimann må betrakte seg som allmennhetens beskytter, hjelper og veileder. Det skal ikke rådes over borgerne eller foreskrives regler for deres virksomhet og innbyrdes samkvem, med mindre dette følger av lov eller sedvane.

Politiet skal opptre som beskyttere, hjelpere og veiledere for folk. De kan ikke bestemme over borgerne eller diktere hvordan folk skal leve sammen, med mindre det står i lov eller sedvane.AI

§ 5-2

Opptreden i tjenesten

I tjenesten skal en politimann opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever. En politimann må ikke la seg provosere ved motstand eller fornærmelser. Uten en rolig opptreden kan han ikke opprettholde sin autoritet og vente nødvendig bistand og støtte fra den besindige del av publikum. Under tjenesteutførelsen er det ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Likeså er alle slags skjellsord forbudt. En politimann skal opptre høflig mot enhver, og dersom noen ber om eller ses å trenge hjelp, skal det ytes den bistand tjenesten tillater og som politimannen ellers ser seg i stand til.

Politiet skal opptre rolig, behersket og høflig i tjenesten. De har ikke lov til å bruke skjellsord eller sårende uttrykk, og skal ikke la seg provosere. Politiet skal hjelpe personer som trenger det, så langt tjenesten tillater det.AI

§ 5-3

Opptreden i egne forhold, habilitetskrav m.v

En politimann må ikke hevde politimyndighet i egne forhold eller når han ifølge lov eller forskrift er ugild av andre grunner, med mindre inngrep antas påkrevet for å beskytte person eller eiendom mot overhengende fare, eller formålet med en uoppsettelig tjenestehandling kan forspilles ved opphold.

En politimann kan ikke bruke politimyndighet i private forhold eller når vedkommende er ugild. Unntaket er hvis det er nødvendig for å beskytte folk eller ting mot akutt fare, eller hvis en viktig tjenestehandling ellers vil mislykkes.AI

§ 5-4

Legitimasjon av politimyndighet

Under utøvelse av politimyndighet skal en politimann alltid ha politilegitimasjon med seg. På forlangende fra den person tjenestehandlingen direkte angår, plikter politimannen å opplyse grad og navn, men bare så langt tjenesteforholdene på stedet tillater dette. En politimann som ikke er i uniform plikter å legitimere sin politimyndighet, såfremt han ikke er kjent av den som forlanger det.

Politiet skal alltid ha med legitimasjon når de utfører oppgaver. De plikter å oppgi navn og grad hvis personen saken gjelder ber om det, så lenge situasjonen tillater det. Sivilkledde politifolk må vise legitimasjon hvis de ikke er kjent for personen.AI

§ 5-5

Taushetsplikt og opplysninger til almenheten

Enhver som er tilsatt i eller som utfører tjeneste for politiet plikter å hindre at andre får adgang til eller kunnskap om det han i arbeidet får vite om polititjenesten og organiseringen av denne i sin alminnelighet, med mindre opplysningene er alminnelig kjent eller alment tilgjengelige. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten. Opplysningene kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste for andre. Politiets taushetsplikt ved behandling av straffesaker er regulert i politiregisterloven. For politiets øvrige virksomhet gjelder bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Med de begrensninger som følger av lov, og så langt det ellers finnes mulig og tjenestemessig forsvarlig, skal politiet på forespørsel gi almenheten og massemedia opplysninger om etaten og dens arbeid. For øvrig påligger det politiet å gi slik informasjon av eget initiativ når dette finnes påkrevet eller hensiktsmessig, og ressursene og arbeidssituasjonen ellers tillater det. Denne opplysningsvirksomhet skal ha et forebyggende siktemål, og dessuten være et bidrag til å fremme forståelse for politiets oppgaver og styrke tilliten mellom politi og publikum. Det må ikke gis opplysninger til almenheten og massemedia uten etter fullmakt fra politimesteren eller med hans særlige tillatelse.

Ansatte i politiet har taushetsplikt om polititjenesten og organiseringen av denne, også etter at jobben er avsluttet. Politiet skal gi informasjon til publikum og media når det er forsvarlig og tillatelse er gitt fra politimesteren.AI

Endret 27. september 2013 · i kraft 1. januar 2014

Noter (1)

EndringEndret ved vedtak 27 sep 2013 nr. 1140 som endret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1450 (i kraft 1 juli 2014).

Kapittel 6. Politimannens forhold innad i etaten.

§ 6-1

Politimannens forhold til foresatte og overordnede. Plikt og ansvar

Enhver politimann skal i tjenesten opptre høflig mot overordnede og foresatte, og vise disse den nødvendige respekt. En politimann plikter å adlyde ordre fra en foresatt med mindre ordren klart antas ulovlig eller åpenbart ikke angår tjenesten. Dersom han er i tvil om lovligheten, skal den foresatte gjøres oppmerksom på dette hvis tiden og omstendighetene ellers tillater det. Dette gjelder også når politimannen kjenner til omstendigheter av betydning for hensiktsmessigheten. Den foresatte er ansvarlig for lovmessigheten av de ordrer har gir. Den foresatte svarer også for gjennomføringen når ordren uttrykkelig eller underforstått regulerer denne, og ellers når han unnlater å ha den kontroll med utførelsen som etter forholdene anses nødvendig og mulig. I ethvert tilfelle utfører en politimann på eget ansvar de tjenesteoppdrag han blir pålagt.

Politimenn skal være høflige og vise respekt mot sine ledere. De skal følge ordre, med mindre ordren er ulovlig eller ikke gjelder jobben. Politimannen har likevel et eget ansvar for oppdragene han utfører.AI

§ 6-2

Politimannens tjenesteplikt i sin fritid

En politimann plikter å gjøre tjeneste i sin fritid når: 1) En foresatt beordrer det, med mindre politimannen kan kreve seg fritatt etter arbeidsmiljøloven § 49 nr. 2. 2) Omstendighetene krever at det gripes inn uten opphold for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier. 3) Umiddelbart inngrep anses strengt nødvendig for å: a) Forebygge eller stanse utførelsen av et grovt lovbrudd, eller b) Pågripe personer ettersøkt som mistenkt for slike handlinger, sålangt dette ikke strir mot bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Tjenesteplikt etter første ledd nr. 2 og 3 gjelder bare dersom politimannen er i en slik tilstand at tjenestehandlingen vil kunne utføres på en forsvarlig måte. Når en politimann har grepet inn i tilfelle som nevnt under pkt. 2 og 3 ovenfor, skal den foresatte underrettes snarest mulig. Hvis han har handlet i et annet distrikt, skal også den stedige politimyndighet varsles om forholdet.

Politi kan bli pålagt å jobbe i fritiden hvis en leder beordrer det, eller hvis situasjonen krever umiddelbar innsats for å redde liv, helse og verdier. De kan også gripe inn for å stoppe grove lovbrudd eller pågripe mistenkte, forutsatt at det skjer på en forsvarlig måte.AI

§ 6-3

Kollegiale forhold. Rapporteringsplikt

Enhver politimann skal gjennom sin tjenesteutførelse og i personlige forhold til andre politimenn opptre slik at han fremmer den etiske standard og den faglige dyktighet både hos den enkelte og i etaten som sådan. Den enkelte politimann skal også yte sitt bidrag til at det indre samarbeid blir så godt som mulig, og ellers så åpent som tjenesten tillater. Dersom en politimann kommer til kunnskap om at en annen politimann har begått en ulovlig handling i tjenesten, skal han uten opphold melde dette til sin foresatte. Enhver politimann er på forlangende av sin foresatte pliktig til å gi forklaring om andre politimenns forhold, med mindre bestemmelsene om fritak for vitneplikt i straffeprosessloven kan påberopes.

Politimenn skal opptre etisk, bidra til faglig dyktighet og samarbeide godt med kolleger. Det er plikt til å rapportere ulovlige handlinger begått av kolleger i tjenesten til nærmeste leder.AI

referert av 1 →

Del 4. Alminnelige tjenesteregler

Kapittel 7. Bestemmelser av generell karakter

§ 7-1

Vaktjournal

Politiet skal føre en vaktjournal ved hvert enkelt tjenestested. Journalen skal føres etter reglene i politiregisterforskriften kapittel 53.

Politiet skal ha en vaktjournal på hvert eneste tjenestested. Det er egne regler i politiregisterforskriften for hvordan denne journalen skal føres.AI

Endret 27. september 2013 · i kraft 1. januar 2014

Noter (1)

EndringEndret ved vedtak 27 sep 2013 nr. 1140 som endret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1450 (i kraft 1 juli 2014).

1 forskrift →

§ 7-2

Politimannens stedlige tjenesteområde

Med mindre annet fastsettes skal en politimann tjenestegjøre i det distrikt han er ansatt i eller beordret til, jfr. politiloven § 14. Etter omstendighetene kan en politimann også handle i et annet politidistrikt når dette antas påkrevd for å beskytte person eller eiendom mot overhengende fare. Dette gjelder også andre uoppsettelige tjenestehandlinger der formålet kan forspilles ved opphold. Ellers kan det bare utføres tjenestehandlinger i annet distrikt når dette er avtalt med den stedlige politimyndighet. Ved tjenestegjøring i annet distrikt skal den foresatte om mulig underrettes på forhånd. Ellers gis slik underretning uten opphold etter utførelsen. Den foresatte plikter å varsle den stedlige politimyndighet om forholdet. Det stedlige virkeområde ved behandling av saker eller gjennomføring av tiltak etter straffeprosessloven er regulert i påtaleinstruksen § 1-3.

Politifolk skal normalt jobbe i sitt eget distrikt. De kan imidlertid handle i andre distrikter ved akutt fare for folk og eiendom, eller ved andre hasteoppdrag. I andre tilfeller kreves avtale med det lokale politiet.AI

Se ogsåPolitiloven § 14 første ledd Påtaleinstruksen § 1-3

§ 7-3

Politimannens plikt til å søke bistand fra og til å bistå andre politimenn

Dersom en politimann ikke selv eller med de midler som has for hånden, klarer å utføre en pliktig tjenestehandling, skal det snarest mulig søkes hjelp hos andre politimenn. Politimannen bør ikke påkalle hjelp fra privatpersoner under tjenesten med mindre dette antas strengt nødvendig for å gjennomføre en pågripelse eller oppklare et lovbrudd, eller for å avverge angrep mot eller annen fare for person eller eiendom. På anmodning og ellers når andre politimenn antas å trenge hjelp, plikter enhver politimann å yte bistand, så lenge dette ikke medfører en tilsidesetting av andre og viktigere tjenesteplikter.

Politifolk plikter å be om hjelp fra kolleger når de ikke klarer å utføre oppgavene sine selv. De skal som hovedregel ikke bruke privatpersoner til hjelp, med mindre det er strengt nødvendig. Politifolk skal også hjelpe hverandre så lenge det ikke går ut over viktigere oppgaver.AI

§ 7-4

Politibistand fra annet distrikt

Når annet ikke er bestemt, plikter politiet i forskjellige distrikter på anmodning å yte hverandre bistand så langt tjenesteforholdene i eget distrikt gjør dette mulig. Det tilligger politimesteren å avgjøre om slik bistand skal begjæres eller ytes. Med mindre annet bestemmes, avgjøres anmodninger om bistand mellom lensmannsdistrikter i samme politidistrikt av vedkommende lensmann. Når tiden er knapp eller forholdene for øvrig tilsier det, kan anmodningen rettes direkte til vedkommende underordnede politimann. Denne plikter å innhente forholdsordre fra sin foresatte når dette følger av tjenestesituasjonen, og ellers når han er i tvil om eller hvordan anmodningen skal etterkommes. I tilfelle anmodningen etterkommes uten den foresattes vitende, skal denne varsles så snart bistanden er utført.

Politidistrikter skal hjelpe hverandre dersom tjenesteforholdene tillater det. Politimesteren avgjør som hovedregel om hjelp skal be om eller gis, men i hastesaker kan forespørselen gå direkte til en politimann.AI

§ 7-5

Underretning til den foresatte

Før en politimann utfører en tjenestehandling utenfor et gitt oppdrag eller utenfor vedkommendes vanlige pliktområde, skal det innhentes forholdsordre fra den foresatte når tiden og forholdene forøvrig tillater dette. Ellers skal denne underrettes snarest mulig etter utførelsen. Dersom politimannen mottar pålegg direkte fra retten, påtalemyndigheten eller fra annet offentlig organ med lovhjemlet direktivmyndighet, skal det snarest mulig, og i et hvert fall etter utførelsen gis melding til den foresatte om forholdet.

En politimann skal vanligvis be om ordre fra lederen sin før oppgaver utenfor vanlige pliktområder utføres. Dersom dette ikke er mulig, skal lederen informeres etterpå. Melding skal også gis når politiet får direkte pålegg fra retten eller andre myndigheter.AI

§ 7-6

Politimannens alminnelige rapporteringsplikt. Rapportskriving

Når en politimann i eller utenfor tjenesten får kunnskap om opplysninger eller forhold som kan være av betydning for politiet i sin alminnelighet eller av interesse for tjenesteutførelsen enkelttilfelle, skal vedkommende politimyndighet eller den foresatte varsles uten opphold, med mindre dette vil stride mot forskrifter fastsatt i eller i medhold av lov. Rapporter og meldinger skal avgis til den foreskrevne adressat, og ellers til den foresatte som har krevet dem. For øvrig skal disse utformes i samsvar med de rapportskrivingsnormer og øvrige retningslinjer som gjelder til enhver tid.

Politiansatte plikter å varsle ledelsen eller politimyndigheten om opplysninger som er viktige for politiet eller tjenesteutførelsen. Dette gjelder uavhengig av om de er på jobb eller ikke. Rapporter skal følge gjeldende normer og sendes til riktig mottaker.AI

Kapittel 8. Vern om samfunnsinteresser, fellesgoder og enkeltindivider.

§ 8-1

Politiets alminnelige verneoppgaver

Politiet skal forebygge forstyrrelser av den alminnelige orden og fred, og om nødvendig sørge for at denne blir gjenopprettet, og videre hindre uberettigede krenkelser av den enkeltes person og frihet. Det skal også gripes inn mot beskadigelse av offentlig eller privat eiendom, samt mot urenslighet og uanstendig opptreden på offentlig sted. Dessuten plikter politiet å forebygge og motvirke alt som kan utsette almenheten eller den enkelte for fare eller unødig ulempe. Når forholdene tilsier det skal politiet samarbeide med de offentlige særorganer som er opprettet for å ivareta sikkerheten på spesielle sektorer i samfunnet.

Politiet skal sørge for ro, orden og fred i samfunnet. De skal hindre at folk blir utsatt for fare, ulemper eller krenkelser, og stoppe skadeverk og uanstendig opptreden på offentlige steder.AI

§ 8-2

Ordensforstyrrelser m.v. på offentlig sted

Når det oppstår slagsmål, oppløp, sammenstimling e.l. som hindrer ferdselen på offentlig sted, eller den alminnnelige orden og fred blir forstyrret på annen måte, skal politiet gripe inn for å beskytte den som lider eller frykter overlast, og ellers gjenopprette ordenen og sikre ferdselen med de midler og på den måte som er nødvendig og forsvarlig etter omstendighetene. Politiet plikter videre å gripe inn mot krenkende opptreden i ord eller handling på offentlig sted. Når ordensmessige hensyn tilsier det kan politiet gi pålegg om rydding og rengjøring på eller ut mot sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Plakater m.v. oppsatt uten tillatelse eller med ulovlig innhold kan også påbys fjernet. Dersom slike pålegg ikke etterkommes, kan politiet besørge renhold m.v. utført for den ansvarliges regning.

Politiet skal gripe inn ved slagsmål, oppløp eller annen urolighet på offentlige steder for å gjenopprette ro og orden. De skal beskytte folk mot overlast og gripe inn mot krenkende opptreden. Politiet kan også pålegge folk å rydde eller fjerne ulovlige plakater.AI

§ 8-3

Fare, ulempe, hindring o.l. på offentlig sted

Under tjenestegjøring på offentlig sted skal politiet ha sin oppmerksomhet rettet mot alt som er eller kan være til unødig ulempe for ferdselen, eller som utsetter almenheten for fare eller eiendom for beskadigelse. Når fare eller mangler konstateres, skal politiet umiddelbart ta kontakt med eieren eller andre ansvarlige og påby forholdet rettet uten opphold. Hvis situasjonen tilsier det, skal politiet gripe inn straks med nødvendige forholdsregler i form av vakt, avsperring e.l. Politiet skal påse at lover og lovhjemlede forskrifter om ferdselen på offentlig sted blir overholdt, og i tilfelle gripe inn slik at trafikken kan avvikles uten fare eller unødig hindring. Om nødvendig skal det også treffes tiltak for å forebygge risiko eller ulempe forbundet med transport eller oppbevaring av farlige gjenstander eller stoffer. På samme måte skal politiet også gripe inn mot enhver faresituasjon av annen art.

Politiet skal følge med på offentlige steder for å hindre fare, skader på eiendom eller unødig ulempe for ferdselen. De kan pålegge ansvarlige å rette opp feil, eller gripe inn med tiltak som avsperring for å sikre tryggheten.AI

§ 8-4

Politimannens plikter ved brann

Når en politimann oppdager eller får vite at brann er brutt ut eller truer med å bryte ut, skal han straks varsle beboere og andre som er eller kan bli utsatt for fare. Han skal videre forvisse seg om at brannvesenet er varslet, og i tilfelle selv sørge for slikt varsel, med mindre ilden blir slukket eller brannfaren avverget straks på en etter forholdene betryggende måte. Politimannen plikter å oppholde seg på brannstedet inntil brannvesenet kommer, og der gjøre det han kan for å redde liv eller yte annen hjelp til tilskadekomne. Han skal også søke å begrense ilden så langt han er i stand til det, og ellers bistå ved redning av eiendeler. Politimannen skal være særlig oppmerksom på om det finnes eksplosive eller lett antennelige stoffer på eller i nærheten av brannstedet, og i så fall treffe de avvergende tiltak omstendighetene tillater. På samme måte skal han søke å lokalisere ildens arnested, og så vidt mulig sørge for at spor som kan tjene til forklaring av brannårsaken blir sikret eller betryggende bevart på annen måte. Politiet skal rydde plass for brannvesenet og ellers ha ansvaret for den alminnelige orden og sikkerhet på brannstedet. Dette skal også sperres av i nødvendig utstrekning. Om nødvendig skal politiet skaffe transport og annen hjelp til tilskadekomne eller andre som er rammet. Gjenstander som er brakt ut av brannstedet kan overlates til eieren eller til andre berettigede så snart etterforskningsmessige hensyn tillater det. Politiet plikter å holde nødvendig vakt på brannstedet til all fare er over og trafikken kan passere uhindret, og ellers inntil åstedsgranskningen er avsluttet eller bevisene betryggende sikret på annen måte. Hvis ressursene og forholdene ellers tillater det, bør politiet i rimelig grad bistå med vakt over eiendeler eller brannsted inntil det er mulig for rette vedkommende selv å overta ansvaret.

§ 8-5

Demonstrasjoner, opptog o.l. på offentlig sted

Politiet skal ikke forby demonstrasjoner, opptog, møter, forsamlinger, stands o.l. på offentlig sted med mindre det er grunn til frykt for at disse kan gi opphav til voldsomheter eller liknende forstyrrelser av den alminnelige ro, orden og sikkerhet, eller når det formål som tilsiktes fremmet eller måten dette skjer på, strir mot lov. Politiet skal så vidt mulig medvirke til at lovlige demonstrasjoner o.l. på offentlig sted kan avvikles uforstyrret, og ellers til minst mulig hindring for den øvrige ferdsel. Politiet kan også fastsette nærmere vilkår for avviklingen så langt dette finnes påkrevet for å forebygge slike krenkelser som nevnt i 1. ledd, og ellers for å opprettholde ordenen og trygge den alminnelige sikkerhet. Ved avgjørelsen av om slike arrangementer bør forbys eller gjennomføringen reguleres, skal det tas hensyn til om politiet vil være i stand til å trygge avviklingen, samt bevare eller gjenopprette ordenen og sikkerheten forøvrig, eller om andre vektige samfunnshensyn taler mot at arrangementet finner sted. Forvaltningsloven gjelder ved politiets behandling av søknader eller meldinger om slike arrangementer.

Politiet skal som hovedregel ikke forby demonstrasjoner og lignende på offentlig sted. Forbud kan gis dersom det er frykt for voldsomheter, alvorlige forstyrrelser av ro og orden, eller hvis formålet eller metoden er lovstridig.AI

§ 8-6

Offentlige møter, forsamlinger o.l

Etter begjæring skal politiet yte nødvendig bistand for å opprettholde ro og orden ved rettsmøter, valgting, fylkesting, kommunestyremøter, utskrivningsmøter og andre offentlige møter som almenheten har adgang til. Ved møter og forsamlinger som avholdes offentlig, men i privat lokale eller på privat grunn, har politiet rett til å være til stede, men bør ikke gripe inn for å opprettholde ro og orden eller for å regulere trafikken på stedet uten når arrangøren ber om bistand. Når forholdene krever det, skal likevel politiet gripe inn for å hindre at noen lider overlast eller når den offentlige orden eller sikkerhet utsettes for fare.

Politiet skal hjelpe til med å holde ro og orden på offentlige møter når de blir bedt om det. Ved offentlige møter i private lokaler skal politiet som hovedregel ikke gripe inn med mindre arrangøren ber om det, eller det er nødvendig for å hindre fare og overlast.AI

§ 8-7

Politiets adgang til å gå inn på privat grunn

Under tjenesteutførelsen kan en politimann ikke gå inn på privat grunn eller inn i privat hus eller lokale som ikke står under politiets særlige tilsyn, men mindre: 1) Han skal forkynne stevning eller å avgi annen tjenestlig meddelelse. 2) Han skal foreta pågripelse, ransaking, beslag eller iverksette andre tvangsmidler i samsvar med regler fastsatt i eller i medhold av lov. 3) Han må gå inn for å forebygge, stanse eller etterforske et lovbrudd som er gjenstand for offentlig påtale, eller en straffbar handling betinget av privat påtale når den påtaleberettigede begjærer dette, eller når det er gitt at inngrep ikke er uønsket. 4) Han må gå inn for å opprettholde den offentlige ro, orden og sikkerhet eller avverge fare for almenheten, eller for enkeltpersoner som befinner seg på stedet. Uten stasjonssjefens samtykke kan politiet ikke gå inn på område undergitt diplomatisk ukrenkelighet.

Hovedregelen er at politiet ikke kan gå inn på privat grunn eller i private lokaler. Det finnes likevel unntak dersom politiet skal levere meldinger, bruke tvangsmidler, bekjempe lovbrudd eller sikre offentlig ro og sikkerhet.AI

referert av 1 →

§ 8-8

Politiets adgang til å fjerne personer fra privat grunn

Når det følger av lov eller sedvane, kan politiet fjerne personer fra privat hus eller grunn under gjennomføring av tiltak som nevnt i § 8-7. Ellers kan politiet fjerne uvedkommende personer fra slike steder bare når dette begjæres av eieren eller av en som opptrer på eierens vegne. Om mulig bør det her kreves skriftlig begjæring. Før anmodningen etterkommes, skal vedkommende person, fortrinnsvis i politiets nærvær, være gjort kjent med at han er uønsket på stedet. Etter , omstendighetene bør politiet oppfordre ham til å forlate området frivillig og opplyse at han kan bli fjernet med makt dersom oppfordringen ikke følges. Eieren eller hans representant bør så vidt mulig være tilstede, når politiet griper inn etter slik begjæring. Dersom personens rett til å forbli på stedet er omtvistet, eller den kan være tvilsom av andre grunner, skal politiet ikke etterkomme anmodningen.

Politiet kan fjerne personer fra privat grunn hvis loven tillater det, eller hvis eieren ber om det. Personen skal som regel få beskjed om at de er uønsket og oppfordres til å gå frivillig. Politiet skal ikke fjerne noen dersom det er tvilsomt om personen har rett til å være der.AI

Se ogsåPolitiinstruksen § 8-7

Kapittel 9. Frihetsberøvelse av personer som forstyrrer den offentlige orden og fred.

§ 9-1

Alminnelige retningslinjer

Politiet kan pågripe og sette i arrest personer som på grunn av beruselse eller annen adferd forstyrrer den offentlige ro og orden eller forulemper andre, når dette følger av lov eller sedvane, og det ellers finnes nødvendig og forsvarlig i betraktning av forstyrrelsens eller krenkelsens art, vedkommendes alder, mulighetene for annen betryggende anbringelse og forholdene for øvrig. Personer som nyter diplomatisk immunitet, kan ikke innbringes, pågripes eller settes i arrest. Berusede personer bør i regelen ikke pågripes når de har kjent bopel eller oppholdssted og antas i stand til å komme seg dit ved egen hjelp uten ytterligere ordensforstyrrelser. Ordensforstyrrere ellers bør bare pågripes når de unnlater å etterkomme politiets oppfordring om å forholde seg rolig eller begi seg bort fra stedet, med mindre omstendighetene tilsier umiddelbar anholdelse av disse. Enhver pågripelse skal gjennomføres så skånsomt som forholdene tillater, og uten å vekke unødig oppsikt. Den pågrepne skal opplyses om grunnen til frihetsberøvelsen så snart dette er mulig Politiet skal uten opphold søke den pågrepne identifisert, og i et hvert fall bør identifikasjon være foretatt før løslatelse finner sted.

Politiet kan pågripe og arrestere personer som forstyrrer den offentlige ro og orden eller forulemper andre, dersom det er nødvendig og forsvarlig. Pågripelser skal skje skånsomt, og personen skal få vite hvorfor de blir pågrepet.AI

§ 9-2

Fremstillingsplikt m.v

Politimannen skal uten opphold fremstille den pågrepne eller forelegge pågripelsen for vaktsjefen, som avgjør om vedkommende skal settes i arrest, og i tilfelle på hvilken måte anbringelsen skal gjennomføres. Politimann som tjenestegjør alene, forelegger spørsmålet om innsettelse for sin foresatte når han er i tvil om eller på hvilken måte denne bør finne sted. Foreldre eller foresatte skal varsles når arrestanten er under 18 år. Etter anmodning fra arrestanten skal pårørende, advokat eller tredje person varsles uten unødig opphold. I andre tilfelle bør det gis varsel til arrestantens husstand når særlige grunner taler for det. Når politiet har pågrepet en militærperson, skal dennes nærmeste militære foresatte underrettes snarest mulig. Blir en utenlandsk statsborger pågrepet, satt i arrest eller tilbakeholdt på annen måte, skal denne gjøres kjent med sin rett til å begjære vedkommende konsulære stasjon underrettet, og hvis dette ønskes skal politiet straks sørge for slik melding.

Politiet skal raskt avgjøre om en pågrepet person skal settes i arrest. Foreldre skal varsles hvis personen er under 18 år, og andre pårørende eller advokat varsles etter ønske. Utenlandske statsborgere skal informeres om retten til å kontakte konsulær stasjon.AI

Endret 30. juni 2006 · i kraft 1. juli 2006

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 751 (i kraft 1 juli 2006).

§ 9-3

Visitasjon av arrestanter

Før noen innsettes i arrest, skal vedkommende visiteres og fratas penger, verdisaker, alkohol og andre berusende eller bedøvende midler, samt gjenstander egnet til å skade ham selv eller andre. Det skal føres journal over det som fratas vedkommende. Ved løslatelsen skal eiendelene tilbakeleveres, dog ikke alkohol og andre gjenstander når disse i følge lov kan holdes tilbake.

Alle som settes i arrest skal sjekkes for gjenstander før innsettelse. Penger, verdisaker og farlige ting skal tas fra personen og føres i en journal. Tingene skal leveres tilbake ved løslatelse, med unntak av alkohol og andre lovlige unntak.AI

§ 9-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 9-5

Løslatelse m.v

Den arresterte skal løslates så snart grunnen for frihetsberøvelsen er bortfalt og dette ellers anses forsvarlig i betraktning av vedkommendes tilstand og forholdene for øvrig. Er det behov for avhør av arrestanten, bør dette så vidt mulig foretas før løslatelse finner sted. Den foresatte skal varsles uten opphold når en arrestant påstår å ha vært utsatt for en straffbar handling eller annen klanderverdig adferd under frihetsberøvelsen, eller når det er grunn til mistanke om at slike forhold har funnet sted. Den foresatte sørger for videre underretning til politimesteren eller den han har utpekt, og iverksetter for øvrig de midlertidige tiltak som er nødvendig for å sikre at bevis ikke forspilles eller går til grunne på annen måte. Ellers skal det forholdes i samsvar med gjeldende forskrifter om etterforskning av straffbare forhold i tjenesten, jf. påtaleinstruksen kapittel 34. Politiet plikter å varsle egnet offentlig hjelpe- eller støtteorgan når arrestanten ber om det, eller når vedkommende finnes å ha sterkt behov for slik hjelp.

En arrestert skal slippes ut så snart grunnen for arrestasjonen er borte og det er forsvarlig. Politiet skal varsle overordnede ved mistanke om lovbrudd under arrestasjonen, og kan kontakte hjelpeorganer hvis arrestanten trenger det.AI

§ 9-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 9-7

Renhold m.v. i arrestlokalene

Renholdet av cellene og de tilstøtende arrestlokaler skal foretas i samsvar med retningslinjer fastsatt av de stedlige helsemyndigheter, og ellers så ofte forholdene gjør det påkrevet.

Vask og renhold av arrestceller og andre arrestlokaler skal følge regler fra lokale helsemyndigheter. Det skal også vaskes så ofte det er nødvendig.AI

§ 9-8

Frihetsberøvelse ellers

Med nødvendig tilpasning gjelder bestemmelsene i dette kapittel også når politiet foretar frihetsberøvelser i andre tilfelle.

Reglene for frihetsberøvelse i dette kapittelet gjelder også når politiet fengsler eller holder tilbake personer i andre situasjoner, med nødvendige tilpasninger.AI

Kapittel 10. Vern om lovlydigheten i samfunnet.

§ 10-1

Forebyggelse av lovbrudd

Politiet skal forebygge og motvirke straffbare handlinger. Når forholdene tillater det, plikter enhver politimann å gripe inn mot forestående eller sannsynlige lovbrudd. Ellers plikter politiet å organisere og drive forebyggende virksomhet for å påvirke og hvis mulig endre forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander. Herunder skal politiet søke samarbeid med aktuelle offentlige myndigheter og private organisasjoner m.v.

Politiet skal jobbe for å hindre at lovbrudd skjer. De skal gripe inn mot sannsynlige lovbrudd når det er mulig, og drive forebyggende arbeid i samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

§ 10-2

Inngrep mot lovovertredere

Hvis en politimann treffer noen i ferd med å utføre en straffbar handling, plikter han å gripe inn uten opphold for å stanse handlingen eller hindre at den blir gjentatt.

Politiet må gripe inn med en gang hvis de ser noen begå et lovbrudd. Formålet er å stanse handlingen eller hindre at det skjer igjen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

§ 10-3

Politimannens plikter og opptreden på åstedet for en straffbar handling

Når en politimann kommer til åstedet for en straffbar handling, skal han først hjelpe eller besørge hjelp til personer som har kommet til skade, og ellers sette i verk det som er mulig for å hindre at andre blir skadet. Dernest skal åstedet sperres av og påkrevet vakthold opprettes. Hvis mulig skal det også treffes andre nødvendige tiltak for å sikre at åstedet bevares urørt inntil grundigere granskning kan iverksettes. Etter omstendighetene skal det likevel foretas sikring av spor som kan bli ødelagt eller gå til grunne på annen måte. For øvrig plikter politimannen å iverksette den etterforskning situasjonen tilsier, og særlig samle inn og notere alle opplysninger, herunder spesielt personalia på vitner og andre av mulig interesse for oppklaringen av saken. Så langt forholdene tillater, skal også andre bevismidler i åstedets nærhet søkes sikret eller bevart betryggende på annen måte. Politimannen skal på egnet måte orientere sin foresatte eller lederen av åstedsundersøkelsen om de tiltak som er satt i verk på eller omkring åstedet. Likeså skal det gis meddelelse om foretatte observasjoner og innsamlede opplysninger.

Politiet skal først hjelpe skadde og hindre flere skader på et åsted. Deretter skal stedet sperres av og bevis sikres før det undersøkes nærmere. Politiet skal også samle inn opplysninger om vitner og informere lederen sin om tiltakene.AI

Endret 27. september 2013 · i kraft 1. januar 2014

§ 10-4

Politiets behandling av straffesaker

Politiets etterforskning og straffesaksbehandling for øvrig skal foregå i samsvar med de bestemmelser som følger av straffeprosessloven og påtaleinstruksen.

Politiets etterforskning og behandling av straffesaker skal skje etter reglene i straffeprosessloven og påtaleinstruksen.AI

§ 10-5

Samarbeid med offentlige granskningskommisjoner

Politiet plikter å bistå og ellers gi opplysninger til offentlig oppnevnte granskningskommisjoner så langt dette ikke vil stride mot bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov.

Politiet skal samarbeide med og gi informasjon til offentlige granskningskommisjoner. Dette gjelder så lenge det ikke bryter med andre lover.AI

§ 10-6

Etterforskning av likfunn

Politiet plikter å ta hånd om lik som blir funnet og har ansvaret for at dette blir identifisert. Når det er rimelig grunn til å undersøke om døden kan være forvoldt ved en straffbar handling eller en ulykke, bør så vidt mulig både liket og funnstedet bevares urørt og nødvendig vakthold opprettes inntil etterforskningsarbeidet kan påbegynnes. Politiet skal uten opphold søke å bringe klarhet i de omstendigheter som kan være egnet til å kaste lys over dødsårsaken. Ved funn av lik plikter politiet å underrette eller besørge underretning til de pårørende.

Politiet skal ta hånd om og identifisere døde personer som blir funnet. De skal undersøke dødsårsaken og varsle pårørende. Hvis det er mistanke om ulykke eller straffbare forhold, skal funnstedet og liket bevares urørt.AI

referert av 1 →

§ 10-7

Fremstilling av personer i retten

Etter begjæring fra retten, påtalemyndigheten eller annet offentlig organ, plikter politiet å fremstille og holde vakt over pågrepne og varetektsinnsatte i retten så langt dette følger av lov eller sedvane. Ved fremstilling av domsinnsatte gjelder § 11-1, 1. ledd, 2. setning tilsvarende. Politiet har den samme plikt når det gjelder personer, som tross lovlig stevning med opplysning om adgang til tvangsavhenting, uteblir fra et rettsmøte uten gyldig grunn, eller personer som det er grunn til å frykte vil utebli fra en bestemt hovedforhandling.

Politiet plikter å bringe og vakte pågrepne, varetektsinnsatte og domsinnsatte i retten når dette er forespurt. Dette gjelder også personer som ikke møter til rettsmøte uten gyldig grunn, eller som man frykter ikke vil møte til hovedforhandling.AI

Se ogsåPolitiinstruksen § 11-1

§ 10-8

Ro og orden i og utenfor rettslokalet

Etter anmodning fra retten plikter politiet å opprettholde ro og orden i og utenfor rettslokalet under rettsforhandlingene. Politiet plikter også etter anmodning å håndheve rettens beslutning om lukkede dører. Likeså skal politiet hjelpe til ved gjennomføringen av andre beslutninger truffet av retten.

Politiet skal sørge for ro og orden i og utenfor rettslokalet når retten ber om det. De skal også gjennomføre rettens beslutninger, som for eksempel lukkede dører.AI

Kapittel 11. Transport av pågrepne og innsatte.

§ 11-1

Transportplikten

Politiet plikter å transportere pågrepne og varetektsinnsatte personer. Når sikkerhetsmessige hensyn gjør det påkrevet eller når det er i politiets interesse, skal politiet etter anmodning også bistå fengselsvesenet med transport av domsinnsatte. Politimesteren eller den han gir fullmakt, treffer nærmere bestemmelse om den enkelte fangetransport. Ordre om slik transport skal gis på fastsatt blankett.

Politiet har plikt til å transportere personer som er pågrepne eller i varetekt. De kan også hjelpe fengselsvesenet med å flytte domfelte dersom det er nødvendig av sikkerhetshensyn eller i politiets interesse.AI

referert av 1 →

§ 11-2

Alminnnelige regler for utføringen

Transporter bør så vidt mulig utføres av erfarne politimenn. Ved transportoppdrag som antas spesielt krevende, bør det velges transportførere med særlig skikkethet for oppgaven. Antallet transportførere fastsettes i det enkelte tilfelle på bakgrunn av det antall som skal transporteres, sikkerhetsrisikoen, den transportertes kjønn og personlige forhold ellers, reisemåten og omstendighetene for øvrig.

Transport av pågrepne og innsatte skal så langt som mulig gjøres av erfarne politimenn. Ved krevende oppdrag skal det velges spesielt skikkede førere. Antall førere bestemmes ut fra risiko, reisemåte og den transportertes personlige forhold.AI

§ 11-3

Transportmåte og sikkerhetstiltak

Transportmåten og sikkerhetstiltakene ellers fastsettes etter det som anses nødvendig i det enkelte tilfelle. Når det foreligger fluktfare bør det brukes transportjern eller håndjern. Før transporten påbegynnes, skal vedkommende alltid visiteres. Så langt det er forenlig med sikkerhetstiltakene, skal transporten utføres slik at den vekker minst mulig oppmerksomhet.

Politiet bestemmer transportmåte og sikkerhetstiltak basert på hva som er nødvendig i hver enkelt situasjon. Personen skal alltid visiteres før transporten starter, og transporten skal skje så diskré som mulig.AI

§ 11-4

Transportførerens oppgaver m.v

Transportføreren skal på forhånd gis nødvendig orientering om transportoppdraget, herunder særlig farlighet og fluktrisiko. Under transporten skal den transporterte holdes under tilsyn og kontroll. Vedkommende skal ikke gis anledning til kontakt med utenforstående. Den transporterte må ikke på noe tidspunkt være alene, med mindre transportføreren på forhånd har forvisset seg om at flukt eller annet uregelmessig forhold ikke kan skje. Vedkommende må ikke tillates å nyte alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under reisen. I tilfelle den transporterte klarer å flykte, og vedkommende ikke straks pågripes, skal transportføreren uten opphold varsle det stedlige politi og sine foresatte.

Reglene beskriver hvordan politiet skal frakte pågrepne og innsatte. Den transporterte skal være under tilsyn, ikke ha kontakt med andre og ikke få bruke alkohol eller rusmidler. Transportføreren må varsle politiet og ledelsen ved flukt.AI

§ 11-5

Andre transporter

Så langt de passer gjelder disse regler også for andre transporter som utføres av politiet.

Reglene for transport av pågrepne og innsatte gjelder også for andre transporter politiet utfører, dersom reglene passer for situasjonen.AI

Kapittel 12. Hjelp og service til publikum.

§ 12-1

Politiets plikt til å yte publikum hjelp og veiledning

Politiet plikter å bistå publikum med veiledning og hjelp så langt tjenesten og omstendighetene ellers tillater dette. Enhver politimann må være seg bevisst at en forekommende og tjenestevillig opptreden bidrar til at publikum får en positiv og tillitsfull holdning til politiet. Så langt de passer, gjelder pliktene etter 1. og 2. ledd også for øvrige tilsatte i politiet.

Politiet skal hjelpe og veilede publikum så langt det er mulig ut fra situasjonen. Ansatte i politiet skal opptre tjenestevillig for å skape tillit hos folk.AI

§ 12-2

Politiets plikter i ulykkestilfelle

Politiet plikter å sette iverk, lede og organisere ettersøknings- og/eller redningsaksjoner av en hvilken som helst art og i samsvar med organisasjonsplan for redningstjenesten fastsatt ved kgl.res. av 4. juli 1980. Hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret, eller den ansvarlige myndighet ikke er tilgjengelig, skal politiet også ellers forestå redning av person som er eller står i fare for å bli skadet, og i tilfelle gjøre det som er mulig for å begrense skaden eller avverge faren, og for øvrig sørge for opprettholdelse av den alminnelige orden og sikkerhet på stedet. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater, kan politiet også bistå ved berging av gods. Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en ulykke. Ved drukningsulykker skal politiet iverksette og lede sokning etter den forulykkede så langt dette finnes rimelig og hensiktsmessig. § 10-6 kommer til anvendelse dersom noen er omkommet ved ulykken. For øvrig påligger det politiet å varsle eller besørge varslet pårørende til personer som er saknet eller kommet til skade, med mindre dette ansvar tilligger annen offentlig myndighet eller institusjon.

Politiet har plikt til å organisere og lede redningsaksjoner og lete etter personer som har kommet bort. De skal også hjelpe til med å begrense skader og varsle pårørende dersom ingen andre myndigheter har ansvaret.AI

Se ogsåPolitiinstruksen § 10-6

§ 12-3

Politiets plikt til å hjelpe syke personer

Politiet skal hjelpe eller besørge hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, når ingen pårørende eller andre vedkommende er til stede og kan ta seg av dem. Antatte sinnslidende skal behandles med stor varsomhet og så vidt mulig ikke forlates uten tilsyn. Politiets videre befatning med slike personer er regulert i særlig forskrift. Så fremt forholdene tilsier det, skal politiet straks tilkalle eller besørge tilkalt lege når noen finnes i bevisstløs tilstand, også når beruselse er årsaken. Politiet har den samme plikt overfor personer som er rammet av alvorlig sykdom eller legemsskade når disse ikke er istand til å skaffe seg legehjelp på egen hånd.

Politiet skal hjelpe syke personer som ikke kan ta vare på seg selv hvis ingen pårørende er til stede. Personer med antatte sinnslidelser skal behandles varsomt. Politiet skal tilkalle lege ved bevisstløshet, alvorlig sykdom eller legemsskade dersom personen ikke kan skaffe hjelp selv.AI

§ 12-4

Politiets plikter overfor barn

Hvis politiet får kunnskap om at noen under 15 år lever under forhold som må antas å innebære alvorlig risiko for vedkommendes helse eller utvikling, skal barnets foresatte, eller dersom dette ikke antas mulig eller tilrådelig, det stedlige barnevern underrettes uten opphold. I akutte tilfelle med fare for liv eller helbred skal politiet ta hånd om vedkommende og sørge for umiddelbar avlevering til de foresatte eller, hvis forholdene tilsier det, til barnevernsnemnda. På anmodning fra barnets foresatte skal politiet også bistå med å sette disse i forbindelse med egnede offentlige eller private hjelpe- eller støtteorganer. Politiet plikter å underrette kommunens barneverntjeneste om straffbare handlinger begått mot barn, jf. politiregisterforskriften § 10-3. Politiet plikter å ta hånd om og veilede barn som har forvillet seg, slik at disse kan bli gjenforenet med sine foresatte så snart dette er praktisk mulig.

Politiet skal varsle foresatte eller barnevern hvis barn under 15 år lever under forhold med alvorlig risiko for helse eller utvikling. Ved akutt fare for liv og helse skal politiet ta hånd om barnet. Politiet skal også hjelpe barn som har forvillet seg.AI

Endret 27. september 2013 · i kraft 1. januar 2014

Noter (1)

EndringEndret ved vedtak 27 sep 2013 nr. 1140 som endret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1450 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåPolitiregisterforskriften § 10-3

Del 5. Politiets forhold til annen offentlig myndighet

Kapittel 13. Politiets bistand til annen offentlig myndighet.

§ 13-1

Alminnelig bistand til og vern av annen offentlig myndighet

På anmodning skal politiet yte annen offentlig myndigHet alminnelig bistand når dette følger av lov eller sedvane. Herunder påligger det politiet å gi vern og hjelp dersom organets tjenestemenn blir truet, hindret eller forulempet på annen måte under sin virksomhet.

Politiet skal hjelpe andre offentlige myndigheter dersom loven eller vanlig praksis tilsier det. Dette inkluderer å beskytte og hjelpe ansatte i slike organer hvis de blir truet, hindret eller utsatt for annen ubehag i jobben sin.AI

§ 13-2

Tvangsgjennomføring av rettslige beslutninger og forvaltningsvedtak

Politiet plikter på anmodning å bistå namsmyndigheten ved tvangsfullbyrding av krav, og ellers yte annen offentlig myndighet bistand ved tvangsmessig gjennomføring av lovlig fattede forvaltningsvedtak og andre offentlig beslutninger når dette følger av lov eller annet tvangsgrunnlag. Politiet skal også forestå uttransportering av utlendinger i samsvar med beslutning truffet med hjemmel i utlendingsloven.

Politiet skal hjelpe namsmyndigheten med tvangsinnkreving av krav. De skal også hjelpe andre myndigheter med å gjennomføre lovlige vedtak og beslutninger når loven tillater det, samt sørge for utsendelse av utlendinger.AI

§ 13-3

Forholdet til særlige kontrollmyndigheter

Politiet har i alminnelighet ingen plikt til å føre tilsyn med eller gripe inn på virksomhetsområder der det finnes særskilte offentlige kontrollorganer, med mindre dette begjæres av vedkommende myndighet. Politiet plikter likevel å gripe inn uten opphold når et forhold medfører alvorlig forstyrrelse av den offentlige orden eller stor fare for almenheten eller enkeltpersoner. Når det gripes inn uten begjæring, skal vedkommende myndighet underrettes snarest mulig. Ellers har politiet en alminnelig plikt til å gi den særlige kontrollmyndighet melding om mangler og lovstridige forhold man i tjenesten kommer til kunnskap om:

Politiet skal normalt ikke føre tilsyn der det finnes egne kontrollorganer, med mindre de blir bedt om det. De må likevel gripe inn ved stor fare eller alvorlig uorden, og skal da varsle kontrollmyndigheten.AI

§ 13-4

Politiets behandling av bistandsanmodninger

Anmodninger om politibistand skal rettes til det stedlige politi hvis annet ikke er bestemt. Dersom det er tvil om eller på hvilken måte begjæringen skal etterkommes, skal om mulig forholdsordre fra den foresatte innhentes før bistand ytes. I de tilfelle bistandsanmodningen tilsier fysisk maktbruk fra politiets side, skal avgjørelsen treffes av politimesteren dersom tiden og situasjonen tillater dette. I slike tilfelle bør politiet i alminnelighet kreve skriftlig begjæring. Med mindre anmodningen kommer fra namsmyndigheten, plikter politiet å kontrollere det rettslige grunnlag for denne, herunder om den er avgitt av kompetent myndighet, om de formelle krav er oppfylt og ellers påse at begjæringen ikke bygger på en åpenbart uriktig rettsoppfatning. Når omstendighetene tilsier det, skal også begjæringens faktiske grunnlag kontrolleres.

Reglene beskriver hvordan politiet skal håndtere forespørsler om hjelp fra andre offentlige myndigheter. Politiet skal kontrollere at forespørslen er lovlig og sendt fra riktig instans. Ved bruk av fysisk makt skal politimesteren som hovedregel ta avgjørelsen.AI

§ 13-5

Gjennomføring av bistanden

Politiet avgjør selv på hvilken måte og med hvilke midler bistandsoppdraget skal gjennomføres. Herunder kan politiet benytte de tiltak som er nødvendige og forholdsmessige i betraktning av oppdragets art og situasjonen forøvrig, når dette ellers er i samsvar med lov eller sedvane. Når politiet bistår ved tvangsgjennomføring av et forvaltningsvedtak, bør i alminnelighet vedkommende myndighet være representert på stedet mens bistanden ytes. Om mulig skal politiet her forhåndsvarsle den berørte om at fysisk makt kan bli benyttet. Hvis forholdene tillater det skal vedkommende deretter gis anledning til å gjennomføre vedtaket frivillig.

Politiet bestemmer selv hvordan de skal utføre bistandsoppdrag og hvilke midler som brukes. Tiltakene må være nødvendige og forholdsmessige. Ved tvang skal politiet etter muligheten varsle om maktbruk og gi mulighet for frivillig gjennomføring.AI

Kapittel 14. Militær bistand til politiet.

§ 14-1

Vilkår for å begjære militær bistand

Politiet kan søke bistand hos Forsvaret ved naturkatastrofer, i redningstilfelle eller i liknende situasjoner. Forsvarets ansvar i den sivile redningstjenesten er regulert i kgl.res. av 11. januar 1980. Politiet kan videre søke bistand fra Forsvaret for uskadeliggjøring eller fjerning av eksplosiver. Annen militær bistand kan søkes når det følger av lov og ellers i samsvar med direktiv for Forsvarets bistand til politiet i fred. Som hovedregel kan slik bistand bare søkes når de sivile ressurser ikke strekker til.

Politiet kan be om hjelp fra Forsvaret ved naturkatastrofer, redningsaksjoner eller for å fjerne eksplosiver. Som hovedregel skal sivile ressurser prøves først.AI

§ 14-2

Begjæringsmyndighet. Retningslinjer for gjennomføringen

Det tilligger politimesteren å avgjøre om det skal søkes bistand hos Forsvaret. Dersom ikke annet er bestemt, skal bistandsanmodningen rettes igjennom Justisdepartementet. Den militære enhet som bistår politiet er underlagt politimesterens ledelse. Den militære sjef viderefører politimesterens beslutninger gjennom ordrer på militær side. De militære mannskapene skal meddeles politimyndighet og utstyres med egnet politilegitimasjon når forholdene tilsier at de kan bli pålagt å anvende makt eller iverksette andre regulerende polititiltak overfor sivile personer. Våpeninstruksen og annet regelverk om utøvelse av politimyndighet gjelder også for de militære mannskaper som bistår politiet.

Politimesteren bestemmer om Forsvaret skal bistå politiet. Militære enheter som hjelper politiet, styres av politimesteren. De militære mannskapene får politimyndighet og må følge politiets regler for maktbruk.AI

Kapittel 15. Politiets plikt til å samarbeide med annen offentlig myndighet.

§ 15-1

Politiets alminnelige samarbeidsplikt

Politiet skal samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner når deres oppgaver berører politiets virkefelt og lov eller forskrift ikke er til hinder for dette. Særlig påligger det politiet å innlede et nært samarbeid med skole- og sosialmyndighetene og snarest underrette disse om forhold av antatt interesse for deres virksomhet.

Politiet skal samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner når oppgavene deres overlapper. De skal spesielt ha et nært samarbeid med skole- og sosialmyndighetene og gi beskjed om ting som er av interesse for dem.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder politiinstruksen for?

Åpne § 1-1

Når gjelder instruksen for politiet?

Åpne § 1-2

Hvem regnes som politi?

Åpne § 1-3

Hva er målet med politiets arbeid?

Åpne § 2-1

Hva er politiets oppgaver når det gjelder kriminalitet?

Bestemmelsen beskriver politiets hovedoppgaver. Dette inkluderer å forebygge kriminalitet, beskytte folk og eiendom, etterforske straffbare forhold og hjelpe publikum i akutte situasjoner.

Åpne § 2-2

Hvilke krav stilles til midlene politiet bruker ved inngrep?

Åpne § 3-1

Når har politiet lov til å bruke makt?

Åpne § 3-2

Hvordan skal en politimanns vandel være?

En politimann skal ha en plettfri vandel. Oppførselen skal være slik at politiet beholder befolkningens tillit og respekt, både i og utenfor arbeidstiden.

Åpne § 4-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2013
- 27. september 2013i kraft 1. januar 2014Endr. i politiinstruksen4 §§ endret: § 5-5, § 7-1, § 10-3, § 12-4Justis- og beredskapsdepartementet
2006
- 30. juni 2006i kraft 1. juli 2006Endr. i politiinstruksen3 §§ endret: § 9-2, § 9-4, § 9-6Justis- og politidepartementet
2005
- 9. august 2005i kraft 5. august 2005Endr. i politiinstruksen1 §§ endret: § 1-1Justis- og politidepartementet

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Politiinstruksen.

Delegering til POD etter politiinstruksenjf. § 3-2 +3