Hopp til innhold
Forskrift

§ 2a-2. Definisjoner

Produktforskriften·Kapittel 2a. Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter)·Sist endret 1. juli 2013

Definisjoner

Med EE-produkter i kapittel 2a menes a) elektrisk og elektronisk utstyr som er avhengig av elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å fungere tilfredsstillende b) utstyr for generering, overføring og måling av slik kraft og slike felt som er konstruert for bruk med en merkespenning på høyst 1000 volt for vekselstrøm og 1500 volt for likestrøm. Med avhengig i første ledd menes behov for elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å oppfylle minst en tilsiktet funksjon. Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som produserer et EE-produkt, eller som får slikt utstyr konstruert eller produsert, og som markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke. Med importør menes enhver fysisk eller juridisk person etablert i EØS-området som bringer et EE-produkt fra et land utenfor EØS-området i omsetning på EØS-markedet. Med distributør menes enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er produsenten eller importøren, og som gjør et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet. Med gjøre tilgjengelig på markedet menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag. Med bringe i omsetning menes å gjøre et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet for første gang. Med eksport menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området. Med omsetning menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag. Med homogent materiale menes et tvers igjennom ensartet materiale eller et materiale bestående av en kombinasjon av materialer, som ikke kan skilles eller deles opp i ulike materialer ved mekaniske handlinger, som f.eks. skruing, skjæring, knusing, maling og sliping.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2013 nr. 811 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrifter 16 jan 2017 nr. 39, 25 juni 2019 nr. 918.

Les hele forskriften i sammenheng →