Hopp til innhold
Forskrift
Opphevet
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m.

Psykisk helsevernforskriften

forskrift/2011-12-16-1258·70 paragrafer·Sist endret 1. november 2021·Utforsk grafen
I kraft 2012-01-01Kunngjort 2011-12-19Sist endret ved forskrift/2021-10-08-2958 fra 2021-11-01
Denne forskriften er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.
Hjemmel§ 3-1Spesialisthelsetjenesteloven§ 5-4Spesialisthelsetjenesteloven§ 8-3Spesialisthelsetjenesteloven§ 1-3Psykisk helsevernloven§ 1-4Psykisk helsevernloven§ 3-1Psykisk helsevernloven§ 3-10Psykisk helsevernloven§ 3-5Psykisk helsevernloven§ 3-6Psykisk helsevernloven§ 4-3Psykisk helsevernloven§ 4-8Psykisk helsevernloven§ 4-9Psykisk helsevernloven§ 5-9Psykisk helsevernloven§ 6-5Psykisk helsevernloven
Innhold70 paragrafer

Kapittel 1. Øyeblikkelig hjelp, godkjenning av institusjoner og faglig ansvarlig

§ 1

Plikt til å yte øyeblikkelig hjelp

Institusjon eller avdeling som er utpekt til å gi øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 andre ledd, skal straks motta pasienter for undersøkelse og om nødvendig behandling dersom pasientens tilstand anses å være livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter blant annet: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre c) deliriøse tilstander der avrusing ikke er en hovedsak d) psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig.

Utpekte institusjoner og avdelinger plikter å ta imot pasienter med en gang for undersøkelse og behandling. Dette gjelder når tilstanden er livstruende, meget alvorlig, eller når pasienten er til vesentlig fare for andre.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 2

Godkjenning av institusjoner

Institusjoner som skal være ansvarlig for eller kunne anvende tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold, skal ha godkjenning av Helsedirektoratet. Med institusjoner menes også avdelinger ved institusjoner i de tilfeller det vil være aktuelt med egen godkjenning av slike avdelinger. Godkjenning gis til institusjoner som a) eies av eller utfører tjenester etter avtale med regionalt helseforetak og b) oppfyller kravene i § 3 og § 4. Dersom det er nødvendig for å ivareta et forsvarlig tilbud til pasientene, kan institusjoner som ikke oppfyller kravene i § 2 til § 4, likevel gis midlertidig godkjenning. Slik godkjenning kan gis for inntil ett år. Helsedirektoratets vedtak kan påklages til departementet.

Institusjoner som bruker tvang i psykisk helsevern må være godkjent av Helsedirektoratet. Godkjenning gis til institusjoner som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak og oppfyller visse krav. Midlertidig godkjenning kan gis i opptil ett år for å sikre et forsvarlig tilbud.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 3Psykisk helsevernforskriften § 4referert av 2 →

§ 3

Materielle krav

Institusjonen skal være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at kravet til forsvarlig helsehjelp kan ivaretas, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Institusjoner som skal ha ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold skal i tillegg a) så langt det er mulig gi tilbud om enerom b) ha tilstrekkelige og oversiktlige fellesarealer c) ha lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter og opplæringsformål d) ha tilgang på egnede utearealer som skal være i rimelig nærhet av institusjonen e) være fysisk utformet og materielt utstyrt slik at bruk av tvang i størst mulig grad unngås f) være materielt utrustet slik at anvendelse av tvang er forsvarlig g) sørge for at rom som tenkes brukt til isolasjon er egnet til formålet h) ha tilfredsstillende skjermingsmuligheter.

Institusjoner skal være utformet og utstyrt slik at helsehjelpen er forsvarlig. For steder med tvungen behandling gjelder det ekstra krav til blant annet rom, fellesområder, utearealer og utstyr som skal forebygge eller sikre forsvarlig bruk av tvang.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

referert av 1 →

§ 4

Krav til bemanning

Institusjonen skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen til at institusjonen til enhver tid kan tilby diagnostisk kompetanse og de mest sentrale anerkjente behandlingsformer for institusjonens pasientgruppe. Dette skal omfatte a) lege som er spesialist i psykiatri b) psykolog som er spesialist i klinisk psykologi c) kvalifisert personell med tilstrekkelig medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til at medisinsk eller psykologisk behandling og observasjon kan gjennomføres forsvarlig. Institusjoner som skal ha ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold skal alltid a) kunne tilkalle lege som er spesialist i psykiatri b) ha kvalifisert personell med tilstrekkelig medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til stede. Institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold av en viss varighet skal i tillegg a) ha tilgang på kvalifisert personell for å kunne gi et godt tilbud om miljø- og fritidsaktiviteter b) ha tilgang på kvalifisert personell for å sikre tilbud om nødvendig opplæring. I psykisk helsevern for barn og ungdom skal legen være spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykologen være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Institusjoner som har ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold skal ha nok personell og faglig kompetanse til i størst mulig grad å kunne forhindre bruk av tvang. Dersom tvang likevel benyttes, skal institusjonen ha tilstrekkelig personell til at tvangen blir forsvarlig.

Institusjoner i psykisk helsevern skal ha ansatte med riktig kompetanse for å kunne gi diagnostikk og anerkjent behandling. Ved tvungent vern og observasjon stilles det særskilte krav til tilgjengelig personell og fagmiljø for å sikre forsvarlig behandling og forebygge tvang.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

referert av 1 →

§ 5

Faglig ansvarlig

Den enkelte institusjon skal sørge for en forsvarlig organisering av vedtakskompetent personell og utpeke en eller flere faglig ansvarlige. Faglig ansvarlig for vedtak etter forskriften skal ha tilfredsstillende kunnskaper i helse- og omsorgslovgivningen, med særlig vekt på psykisk helsevernloven. Lege som skal være faglig ansvarlig etter psykisk helsevernloven § 1-4, skal være spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri. Psykolog som skal være faglig ansvarlig etter psykisk helsevernloven § 1-4, skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde i klinisk voksenpsykologi eller barne- og ungdomspsykologi. Psykologen skal ha minst 2 års relevant praksis fra institusjon eller avdeling som er godkjent for å ha ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Nedre grense for godkjenning av et arbeidsforhold er 6 måneder. Praksisen skal dokumenteres. Psykolog kan ikke ha det faglige ansvaret for vedtak etter psykisk helsevernloven § 4-4 andre ledd bokstav a og § 4-8 andre ledd bokstav c om bruk av legemidler. Helsedirektoratet kan dispensere fra andre og tredje ledd når særlige hensyn tilsier det. Helsedirektoratet kan delegere myndigheten til statsforvalteren.

Hver institusjon må ha faglig ansvarlige personer med god kunnskap om lovverket. Leger og psykologer som skal ha dette ansvaret, må ha spesifikk spesialistutdanning og i noen tilfeller dokumentert praksis.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

referert av 1 →

§ 6

Veiledningsplikt

Den som treffer vedtak etter psykisk helsevernloven plikter å sørge for at pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende får nødvendig informasjon om sine rettigheter, herunder rettigheter etter psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven og denne forskriften. Veiledningsplikten gjelder tilsvarende overfor offentlige myndigheter der disse har rettigheter etter psykisk helsevernloven.

Den som gjør vedtak etter psykisk helsevernloven må gi pasienten og pårørende nødvendig informasjon om rettighetene sine. Dette gjelder også for offentlige myndigheter som har rettigheter etter loven.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

Kapittel 2. Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern m.m.

§ 7

Begjæring om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Offentlig myndighet som etter psykisk helsevernloven § 3-6 kan begjære tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, er a) kommunelegen eller dennes stedfortreder b) den kommunale helse- og omsorgstjenesten c) sosialtjenesten der den på forhånd har hatt kontakt med pasienten d) politiet dersom pasienten allerede er i politiets varetekt, eller det dreier seg om å avverge vesentlig fare for pasientens eller andres liv eller helse, eller når politiets bistand er nødvendig for å få han eller henne under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern e) ansvarlig fengselsmyndighet når pasienten er innsatt i anstalt under kriminalomsorgen. Den som fremsetter begjæringen skal ha kjennskap til saken og pasientens situasjon. Begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal a) være skriftlig, datert og adressert til institusjonen b) inneholde pasientens navn, fødselsdato og adresse c) angi hvem som har fremsatt begjæringen og hvilket forhold vedkommende har til pasienten d) mottas av institusjonen senest samtidig med pasienten.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan be om tvungen legeundersøkelse, observasjon eller psykisk helsevern. Den setter krav til at den som ber om dette må kjenne saken og pasientens situasjon, og beskriver hva en slik skriftlig begjæring skal inneholde.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 8

Uttalelse etter legeundersøkelse

Legens skriftlige uttalelse etter psykisk helsevernloven § 3-1 skal gi opplysninger om a) hvem som har begjært legeundersøkelsen b) tidspunkt og sted for undersøkelsen c) pasientens syn på tilbud om psykisk helsevern d) relevante pasientopplysninger som legen har mottatt fra andre e) de observasjoner av medisinsk eller annen art som er gjort, herunder om det antas å foreligge en alvorlig sinnslidelse f) hvilket grunnlag som anses å være til stede for å etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 og § 3-3. Opplysninger fra legeundersøkelsen skal legges ved i lukket konvolutt, eller sendes direkte fra den lege som har foretatt undersøkelsen.

Denne regelen fastslår hva en lege må skrive i en uttalelse etter en undersøkelse om tvungent psykisk helsevern. Den beskriver hvilken informasjon som skal være med og hvordan uttalelsen skal sendes.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

referert av 2 →

§ 9

Tvungen legeundersøkelse. Delegering

Det skal fremgå av kommunelegens vedtak om tvungen legeundersøkelse etter psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd hvem som har fremsatt begjæring om undersøkelsen og hvem som har gitt uttalelse i saken. Kommunelegen kan, i sitt fravær, delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse til kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog. Delegering kan også skje til lege eller klinisk psykolog som den aktuelle kommune har avtale med. Selve undersøkelsen bør gjennomføres av en annen lege enn den som fattet vedtaket.

Vedtak om tvungen legeundersøkelse skal vise hvem som ba om undersøkelsen og hvem som har uttalt seg. Kommunelegen kan gi andre leger eller kliniske psykologer fullmakt til å treffe slike vedtak. Undersøkelsen bør gjøres av en annen lege enn den som tok beslutningen.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 10

Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Underretning

Den faglig ansvarlige for vedtak skal påse at skriftlig uttalelse fra lege foreligger, jf. § 8. Legeuttalelsen skal ikke være eldre enn 10 dager. Ved øyeblikkelig hjelp kan pasienten mottas på grunnlag av muntlig uttalelse fra lege. En skriftlig uttalelse skal likevel foreligge innen 24 timer etter pasientens ankomst til institusjonen. Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal treffes snarest og senest innen 24 timer etter at pasienten er kommet til institusjonen, jf. psykisk helsevernloven § 3-3a. Den underretning om vedtaket som skal gis etter reglene i forvaltningsloven § 27, skal gis både til pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende. Dersom offentlig myndighet har framsatt begjæring etter § 7, skal også denne underrettes om vedtaket. I tillegg til veiledningen som skal gis etter reglene i forvaltningsloven § 17 tredje og fjerde ledd, skal underretningen om vedtaket opplyse om pasientens rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter psykisk helsevernloven § 1-7. Gjenpart av vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern og de dokumenter vedtaket bygger på, skal sendes kontrollkommisjonen.

Det kreves legeuttalelse for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Vedtaket skal tas raskt etter ankomst, og pasient og pårørende skal få beskjed. Vedtaket og dokumentene skal sendes til kontrollkommisjonen.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 998, 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 8Psykisk helsevernforskriften § 27Psykisk helsevernforskriften § 7Psykisk helsevernforskriften § 17

§ 11

Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon

Den faglig ansvarlige skal vurdere om pasienten behøver døgnkontinuerlig omsorg og behandling, eller om det er bedre for pasienten å bo i egen bolig eller har opphold i annen institusjon, for eksempel i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten, under gjennomføringen av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. I vurderingen skal det legges vekt på om det kan etableres et samarbeid med det lokale behandlingsapparatet som gjør det forsvarlig at pasienten ikke har opphold i godkjent institusjon. Det skal legges særlig vekt på pasientens eget ønske. Det skal også tas hensyn til pasientens sykdom, bo- og familiesituasjon, sosiale situasjon og individuelle behov samt pasientens pårørende og deres situasjon. I tillegg til vurderingen etter første ledd, må pasienten enten a) ha en kjent sykdomshistorie og det på bakgrunn av pasientens symptomer og tidligere kunnskap om pasientens sykdomsforløp, er utvilsomt hvilken behandling pasienten trenger, eller b) ha vært observert i institusjon med døgnopphold og observasjonen har klargjort pasientens diagnose og hva slags behandlingsopplegg som må anses nødvendig. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan ikke omfatte tvangstiltak på pasientens bopel. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon kan ikke etableres eller gjennomføres dersom pasienten er bostedsløs.

Den faglig ansvarlige skal vurdere om tvungen observasjon eller psykisk helsevern kan gjennomføres uten døgnopphold i institusjon. Dette krever at pasientens diagnose og behandlingsbehov er avklart, og at pasienten har en bolig.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 12

Vedtak om overføringer, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 og § 5-4

Ved overføring til annen døgninstitusjon eller annen form for tvungent psykisk helsevern i eller under ansvar av institusjon som nevnt i psykisk helsevernloven § 3-5, skal det treffes særskilt vedtak. Statsforvalteren avgjør i tvilstilfeller om en overføring omfattes av bestemmelsen her. Den underretning om vedtaket som skal gis etter reglene i forvaltningsloven § 27, skal straks gis både til pasienten, hans eller hennes nærmeste pårørende og påtalemyndigheten. I tillegg til veiledningen som skal gis etter reglene i forvaltningsloven § 17 tredje og fjerde ledd, skal underretningen om vedtaket opplyse om pasientens rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter psykisk helsevernloven § 1-7.

Det skal gjøres et eget vedtak når en person flyttes til en annen institusjon eller annen form for tvungent psykisk helsevern. Pasienten, pårørende og påtalemyndigheten skal få beskjed med en gang. Pasienten har rett til hjelp fra advokat eller fullmektig.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 27Psykisk helsevernforskriften § 17

§ 13

Kontrollundersøkelser

Undersøkelse etter psykisk helsevernloven § 4-9 skal gjennomføres av den faglig ansvarlige. Undersøkelsen skal omfatte en redegjørelse for pasientens individuelle plan. Dersom det ikke er utarbeidet individuell plan for pasienten, skal årsaken til dette oppgis. Resultatet av kontrollundersøkelsen skal inntas i pasientens journal og sendes kontrollkommisjonen i kopi.

Den faglig ansvarlige skal gjennomføre kontrollundersøkelser. Undersøkelsen skal inneholde informasjon om pasientens individuelle plan, eller forklare hvorfor en slik plan mangler. Resultatet skal journalføres og sendes til kontrollkommisjonen.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

referert av 1 →

§ 14

Begjæring om forlengelse av tvungent psykisk helsevern

Begjæring om samtykke til forlengelse av tvungent psykisk helsevern skal være mottatt av kontrollkommisjonen senest 4 uker før det tvungne vernet opphører, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd.

En begjæring om å forlenge tvungent psykisk helsevern må sendes til kontrollkommisjonen. Denne må være mottatt senest 4 uker før det nåværende tvungne vernet opphører.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

Kapittel 3. Skjerming, undersøkelse og behandling uten eget samtykke og tvangsmidler

IInnledende bestemmelse

§ 15

Vern om personlig integritet. Pasientens rett til medvirkning

Restriksjoner og tvang skal ikke være mer omfattende eller inngripende enn det som er strengt nødvendig for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for tiltaket. Tiltaket kan bare iverksettes dersom det gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket, jf. psykisk helsevernloven § 4-2. Før det iverksettes tiltak etter dette kapittelet, skal pasienten gis så stor innflytelse som mulig. Pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom ulike tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Forsøk på å etablere frivillig samarbeid med pasienten skal fortsette også etter at tiltaket er iverksatt.

Tvang og restriksjoner skal være så lite inngripende som mulig og kun brukes når nytten er klart større enn ulempene. Pasienten skal ha så mye innflytelse som mulig og rett til å være med på å velge behandlingsmetode.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

IISkjerming

§ 16

Vilkår for skjerming

Skjerming skal være begrunnet i behandlingsmessige hensyn eller i hensyn til andre pasienter, jf. psykisk helsevernloven § 4-3. Behandlingsmessige hensyn vil blant annet kunne foreligge dersom det er nødvendig å begrense pasientens sanseinntrykk, eller i situasjoner der pasienten utviser tiltagende uro eller angst og skjerming vurderes å kunne motvirke forverring av pasientens tilstand. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten lider av en uro som må anses vanlig ved etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Hensynet til andre pasienter kan danne grunnlag for skjerming når pasientens oppførsel er svært forstyrrende, plagsom eller uheldig for andre pasienter. Det kreves ikke at pasienten utgjør en fare for andre pasienter. Ved skjerming av hensyn til pasienten selv, må det vurderes om tiltaket vil ha en gunstig behandlingseffekt. Ved skjerming av hensyn til andre, må medpasientenes behov vurderes opp mot de uheldige konsekvenser skjerming kan få for pasienten.

Skjerming kan brukes av behandlingsmessige grunner eller for å beskytte andre pasienter. Det kan være aktuelt for å begrense sanseinntrykk eller dempe uro og angst. Ved skjerming av hensyn til andre må pasientens behov veies opp mot andre pasienters behov.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 17

Vedtak om skjerming som opprettholdes utover 12 timer

Ved vurderingen av om skjermingen innebærer en betydelig endring av pasientens omgivelser eller bevegelsesfrihet, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 andre ledd andre punktum, må det foretas en sammenligning av pasientens situasjon under skjerming og uten slikt tiltak. Sentrale momenter i vurderingen vil være hvilke restriksjoner pasienten blir underlagt, for eksempel om det settes strenge begrensinger for tilgang til bestemte ting eller utgangsmuligheter, og hvordan lokalet som skjermingen gjennomføres i, er innredet.

Når man vurderer om skjerming gir en betydelig endring i en pasients bevegelsesfrihet eller omgivelser, skal situasjonen med skjerming sammenlignes med situasjonen uten. Man ser spesielt på restriksjoner for utgang og tilgang til ting, samt hvordan lokalet er innredet.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)

referert av 4 →

§ 18

Gjennomføring av skjerming

Skjerming kan innebære at pasienten henvises til opphold på sitt eget rom eller i lokaler som er atskilt fra fellesareal og pasientrom i avdelingen (skjermet enhet). Det er ikke adgang til å låse eller på annen måte stenge døren til rommet der pasienten befinner seg. Pasienten kan fysisk ledes dit skjermingen skal gjennomføres. Pasienten kan holdes tilbake dersom han eller hun forsøker å forlate stedet der skjermingen blir gjennomført. En pasient som er under frivillig psykisk helsevern, kan ikke holdes tilbake eller på annen måte forhindres i å forlate institusjonen dersom han eller hun ønsker dette. Pasienten skal informeres om sin rett til å skrive seg ut fra institusjonen. Helsepersonell skal være til stede i den utstrekning det er nødvendig. Dersom pasienten gir uttrykk for å ville være alene, skal helsepersonellet forlate rommet dersom tilstedeværelse ikke vurderes som nødvendig. Innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen forutsetter at det treffes eget vedtak om dette, jf. psykisk helsevernloven § 4-5.

Skjerming innebærer at en pasient må oppholde seg på eget rom eller i egne lokaler. Det er ikke lov å låse døren, men pasienten kan fysisk ledes til stedet og holdes tilbake der. Personer under frivillig vern kan ikke hindres i å forlate institusjonen.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

IIIUndersøkelse og behandling uten eget samtykke

§ 19

Vurdering av alternative tiltak

Før vedtak kan treffes etter psykisk helsevernloven § 4-4a, skal det alltid vurderes om det kan tilbys andre frivillige tiltak som alternativ til behandling uten eget samtykke.

Før det tas en beslutning om behandling uten samtykke, skal det alltid vurderes om det finnes andre frivillige tiltak som kan brukes i stedet.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).
§ 20

Nærmere om undersøkelsen

Før det treffes vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke, skal den faglig ansvarlige for vedtaket personlig ha undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timer. Vedtak om legemiddelbehandling uten eget samtykke kan ikke fattes før pasienten er observert og forsøkt hjulpet i minst fem døgn fra etableringen av vernet. Dette gjelder ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide vesentlig helseskade, eller hvis pasienten gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen. Før det treffes vedtak om ernæringstilførsel uten eget samtykke, skal pasienten undersøkes av lege. Legeundersøkelsen må foretas i direkte tilknytning til at vedtaket skal fattes. Institusjonen skal gjennom hele undersøkelsesperioden søke å få pasientens tillit slik at behandling kan gjennomføres med pasientens samtykke. Undersøkelsen skal alltid skje ved observasjon i godkjent institusjon, med mindre det av hensyn til forsvarlig helsehjelp bør skje i annen institusjon, jf. psykisk helsevernloven § 3-5 andre ledd. Ved vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke skal undersøkelsen skje ved døgnopphold, med mindre den ansvarlige institusjon har inngående kjennskap til og erfaring med pasienten og pasientens situasjon og til pasientens tidligere erfaringer med tilsvarende eller liknende medikasjon og virkningen av denne på pasienten.

Før det tas beslutning om legemidler eller ernæring uten samtykke, må pasienten undersøkes. For legemidler kreves det som hovedregel observasjon i fem døgn ved døgnopphold før vedtaket fattes.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 1 →

§ 21

Vedtak om behandling uten eget samtykke

Når behandling uten eget samtykke omfatter flere behandlingsformer, kan det treffes et helhetlig vedtak som inneholder de behandlingselementer som er aktuelle for den enkelte pasient. Behandling med legemidler skal likevel alltid vedtas særskilt. Vedtaket skal angi planlagt begynnelse og varighet av behandlingen. Den planlagte varigheten kan maksimalt settes til 3 uker. Ved vedtak om behandling med legemidler kan varigheten maksimalt settes til 3 måneder. Av vedtaket skal det også fremgå at kravene til tilstrekkelig undersøkelse etter § 20 er oppfylt. Behandlingen kan tidligst iverksettes 48 timer etter at pasienten er underrettet om vedtaket. Unntak fra dette kan bare skje hvis den faglig ansvarlige for vedtaket av tungtveiende behandlingsmessige grunner finner at behandlingen ikke kan utsettes. Begrunnelsen for slik umiddelbar iverksettelse skal fremgå av vedtaket.

Det kan tas ett samlet vedtak for flere ulike behandlingstyper, men medisiner må alltid vedtas for seg selv. Vedtaket skal vise når behandlingen starter og hvor lenge den skal vare. Behandlingen kan normalt ikke starte før det har gått 48 timer etter at pasienten fikk beskjed.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 20

§ 22

Gjennomføring av behandling med legemidler

Behandling ved injeksjon skal bare gis når det ikke er mulig å få pasienten til å ta legemiddel gjennom munnen. Depotinjeksjoner skal ikke gis ved behandling av akutte sinnslidelser. Under forutsetning av faglig forsvarlig tilsyn og veiledning, kan den praktiske gjennomføringen av behandling med legemidler etter avtale med den ansvarlige institusjon som har truffet vedtaket, overlates til helsepersonell utenfor det psykiske helsevernet. Dette kan bare skje hvis pasienten ønsker det. Pasienten skal ikke tilføres legemidler uten å bli informert, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Herunder skal det opplyses om den faktiske dosering og mulige bivirkninger. Informasjon kan unnlates overfor pasienter som på grunn av langt fremskreden sløvhet ikke er i stand til å forstå omstendighetene knyttet til bruken av legemidlene.

Sprøyter skal kun brukes hvis medisiner ikke kan tas gjennom munnen, og depotinjeksjoner er forbudt ved akutte sinnslidelser. Behandlingen kan i noen tilfeller utføres av helsepersonell utenfor psykisk helsevern hvis pasienten ønsker det. Pasienter skal informeres om dose og bivirkninger.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).
§ 23

Gjennomføring av behandling med ernæringstilførsel

Dersom det er nødvendig av hensyn til forsvarlig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, kan ernæringstilførsel gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent for bruk av tvang. I slike tilfeller er den godkjente institusjonen ansvarlig for det tvungne vernet. Pasienten skal ikke tilføres ernæring uten å bli informert, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Herunder skal det opplyses om den faktiske dosering. Informasjon til pasienten kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 tredje ledd.

Ernæringstilførsel kan gis under midlertidig opphold i institusjoner som ikke er godkjent for tvang, hvis det er nødvendig for forsvarlig helsehjelp. Pasienten skal informeres om dette og om doseringen, med mindre det er nødvendig for å hindre livsfare eller alvorlig helseskade.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

IVTvangsmidler

§ 24

Hvilke institusjoner som kan anvende tvangsmidler

Tvangsmidler som nevnt i psykisk helsevernloven § 4-8, kan bare anvendes i institusjon som er godkjent for å ha ansvar for pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. I akutte situasjoner kan likevel tvangsmidler anvendes overfor pasienter som er under psykisk helsevern i andre institusjoner enn de som er nevnt i første ledd. Det skal i slike situasjoner straks vurderes om pasienten bør ha opphold i godkjent institusjon. Viser det seg nødvendig å bruke tvangsmidler gjentatte ganger, skal den som har ansvaret for vernet snarest mulig søke om overføring eller innleggelse av pasienten ved en institusjon der tilstanden kan vurderes og behandles mer effektivt og om mulig uten tvangsmidler.

Tvangsmidler kan som hovedregel bare brukes i institusjoner godkjent for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. I akutte situasjoner kan de også brukes i andre institusjoner, men det skal da vurderes om pasienten må flyttes til en godkjent institusjon.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

referert av 1 →

§ 25

Avgjørelse om bruk av tvangsmidler

Det er ikke tillatt å bruke tvangsmidler i behandlingsøyemed. Dersom en akutt nødsituasjon gjør at umiddelbar kontakt med den faglig ansvarlige ikke er mulig, kan ansvarshavende ved avdelingen fatte vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding. I slike tilfeller skal den faglig ansvarlige så snart som mulig underrettes. Dersom situasjonen gjør fortsatt bruk av tvangsmidler nødvendig, skal den faglig ansvarlige ta standpunkt til om bruken av tvangsmidler skal opprettholdes.

Tvangsmidler kan ikke brukes for å behandle pasienter. I akutte nødsituasjoner kan ansvarshavende ved avdelingen bestemme bruk av mekaniske tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding hvis den faglig ansvarlige ikke kan kontaktes.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 26

Gjennomføring av bruk av tvangsmidler

Bruken av tvangsmidler skal gjøres så kortvarig som mulig og gjennomføres på en mest mulig skånsom og omsorgsfull måte. Isolering skal maksimalt benyttes i inntil to timer av gangen. Ved sammenhengende bruk av mekaniske tvangsmidler ut over åtte timer, skal det så langt det er mulig ut fra pasientens tilstand og forholdene for øvrig, sørges for at pasienten gis friere forpleining i kortere eller lengre tid. Kan dette ikke gjøres, skal årsaken til dette nedtegnes. Pasienten skal ha kontinuerlig tilsyn. Ved fastspenning i seng eller stol skal personellet oppholde seg i samme rom som pasienten, med mindre pasienten ønsker å være alene og dette er faglig forsvarlig. Bruken av tvangsmidler skal vurderes fortløpende, og straks avbrytes dersom den viser seg ikke å ha de forutsatte virkninger eller har uforutsette negative konsekvenser.

Bruk av tvangsmidler skal skje på en skånsom måte og være så kortvarig som mulig. Pasienten skal ha kontinuerlig tilsyn, og bruken skal avbrytes straks dersom den ikke virker eller har negative konsekvenser.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

VGenerelle bestemmelser

§ 27

Vedtakskompetanse. Underretning m.m

Vedtak etter dette kapittelet treffes av den faglig ansvarlige, med mindre annet er særskilt bestemt, jf. andre ledd i paragrafen her og § 25 andre ledd. For vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 4-4a, kreves det at den faglig ansvarlige er lege med spesialistutdanning som nevnt i denne forskrift § 5 andre ledd. Vedtak om enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt, jf. psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd bokstav c, treffes av lege. Den underretning om vedtaket som skal gis etter reglene i forvaltningsloven § 27, skal gis både til pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende, med mindre pasienten motsetter seg dette. I tillegg til veiledningen som skal gis etter reglene i forvaltningsloven § 17 tredje og fjerde ledd, skal underretningen om vedtaket opplyse om pasientens rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter psykisk helsevernloven § 1-7. Det må fortløpende vurderes om vedtaket skal opprettholdes. I vurderingen skal det tas hensyn til pasientens syn på saken og eventuelle negative konsekvenser tiltaket kan ha for han eller henne. Dersom det foretas vesentlige endringer i innholdet i behandlingsopplegget, skal det treffes nytt vedtak.

Den faglig ansvarlige tar normalt beslutninger om tvangstiltak, men medisiner uten samtykke krever spesialistutdanning i medisin. Pasienten og pårørende skal informeres om vedtaket. Det skal jevnlig vurderes om tiltaket fortsatt er nødvendig.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 998, 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 25Psykisk helsevernforskriften § 5Psykisk helsevernforskriften § 17referert av 2 →

§ 28

Klage

Klage på vedtak etter dette kapittelet kan fremsettes skriftlig eller muntlig for den faglig ansvarlige for vedtaket eller annet helsepersonell, eller direkte til statsforvalteren eller kontrollkommisjonen. Muntlig klage skrives ned av den som mottar den. Dersom det etter forholdene er grunn til det, kan den som tar imot en muntlig klage be om at pasienten gir skriftlig uttrykk for at han eller hun vil klage. Helsepersonellet skal bistå med nedtegning av klage og straks oversende klagen til statsforvalteren eller kontrollkommisjonen. Klageinstansen skal behandle klagen selv om tiltaket har opphørt, med mindre klageren skriftlig har gitt uttrykk for at klagen trekkes tilbake. Klage har ikke oppsettende virkning. Klage på vedtak om behandling med legemidler som blir inngitt innen 48 timer etter at pasienten har fått underretning om vedtaket, har likevel oppsettende virkning inntil klagesaken er avgjort. Dette gjelder likevel ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade.

Man kan klage på vedtak om tvang både skriftlig og muntlig. Klagen sendes til statsforvalteren eller kontrollkommisjonen. Som hovedregel fortsetter tiltaket mens klagen behandles, men det finnes unntak for visse legemidler.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 29

Klagebehandling

Kontrollkommisjonens behandling av klage reguleres i kapittel 7. For statsforvalterens behandling av klage gjelder reglene i forvaltningsloven med de tilføyelser som følger av neste ledd. Statsforvalteren skal treffe avgjørelser uten ugrunnet opphold. Dersom det anses påkrevet, skal det engasjeres sakkyndig hjelp. Det skal tas personlig kontakt med pasienten, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Dersom klagen tas til følge, skal det treffes vedtak om øyeblikkelig opphør av eventuell iverksatt behandling. Underretning om avgjørelsen skal sendes til klageren med gjenpart til den faglig ansvarlige for vedtaket.

Bestemmelsen forklarer hvordan klager på behandling skal behandles. Statsforvalteren skal avgjøre saken raskt, kontakte pasienten og stoppe behandling umiddelbart dersom klagen fører frem.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 30

Registrering av vedtak om skjerming, behandling uten eget samtykke og bruk av tvangsmidler

Opplysninger om vedtak om skjerming, behandling uten eget samtykke og bruk av tvangsmidler, skal føres inn i protokoller godkjent av Helsedirektoratet. Ved legemiddelbehandling skal det gis en nøyaktig oppregning over den medisinering som er foretatt. Statsforvalteren og kontrollkommisjonen skal på forespørsel forelegges protokollene. Bruk av skjerming eller tvangsmidler over lengre tid skal uoppfordret meldes til kontrollkommisjonen. I tilfeller som nevnt i § 24 andre ledd, skal tvangsmiddelets art, begrunnelse for bruken, tidspunktet for iverksettelse og opphør samt navn på den som har truffet vedtaket, nedtegnes. Melding om tvangsmiddelbruken skal snarest sendes til kontrollkommisjonen.

Vedtak om skjerming, tvangsmidler og behandling uten samtykke skal føres i godkjente protokoller. Ved bruk av medisiner skal det gis en nøyaktig oversikt over behandlingen. Kontrollkommisjonen og Statsforvalteren skal ha tilgang til disse protokollene.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 24

Kapittel 5. Gjennomføring av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon

§ 31

Kontaktperson

Pasienter som er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon, skal ha en kontaktperson blant institusjonens behandlingspersonell på dagtid. Institusjonen må påse at pasienten og hans eller hennes pårørende vet hvem de kan kontakte utenom institusjonens åpningstid.

Pasienter som får tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, skal ha en kontaktperson i institusjonen på dagtid. Pasienten og pårørende skal få vite hvem som kan kontaktes når institusjonen er stengt.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 32

Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Den ansvarlige institusjon skal etablere et samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten om å lage et opplegg for vernet for pasienter som er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. Et slikt samarbeid skal nedfelles i pasientens individuelle plan.

Institusjonen som er ansvarlig for tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, skal samarbeide med kommunal helse- og omsorgstjeneste samt sosialtjenesten. Sammen skal de lage et opplegg for pasienten, som skal stå i pasientens individuelle plan.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 33

Samarbeid med pasientens pårørende

Under forutsetning av at pasienten ikke motsetter seg det, skal den ansvarlige institusjon søke å etablere et samarbeid med pasientens pårørende.

Institusjonen skal forsøke å samarbeide med pårørende til pasienten. Dette gjelder så lenge pasienten ikke sier nei til det.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 34

Henting

Dersom pasienten ikke møter til undersøkelse eller behandling, kan institusjonens personell om nødvendig hente vedkommende. Hentingen skal skje på en mest mulig skånsom måte for pasienten. Henting kan eventuelt skje med bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten. Dersom det er behov for bruk av fysisk makt, skal det benyttes bistand fra politiet. Dersom pasienten etter en henting likevel ikke møter til undersøkelse eller behandling, skal det på nytt vurderes om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i form av døgnopphold er det beste for pasienten.

Hvis en pasient ikke møter til tvungen behandling eller undersøkelse, kan personalet hente pasienten. Hentingen skal være så skånsom som mulig. Ved behov for fysisk makt må politiet hjelpe til.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

Kapittel 6. Pasienter i privat forpleining

§ 35

Virkeområde

Dette kapittelet omfatter forpleining av pasienter i privat forpleining i det psykiske helsevernet i henhold til forpleiningskontrakter inngått før 1. januar 2001.

Dette kapittelet gjelder for pasienter i privat forpleining innen psykisk helsevern. Det gjelder for kontrakter som ble inngått før 1. januar 2001.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 36

Krav til privat forpleining

Pasient i privat forpleining skal tilbys a) nødvendig pleie og omsorg, b) undersøkelse og behandling i samsvar med pasientens behov, c) enerom av tilfredsstillende størrelse med tilgang til stue, kjøkken, bad og toalett, d) et tilrettelagt aktivitetstilbud.

Pasienter i privat forpleining har rett til nødvendig pleie, omsorg og behandling basert på egne behov. De skal ha et tilfredsstillende enerom med tilgang til bad, toalett, kjøkken og stue, samt et tilrettelagt tilbud om aktiviteter.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 37

Forpleiningskontrakt

Ved privat forpleining skal det foreligge en forpleiningskontrakt mellom det regionale helseforetaket og forpleieren. Statsforvalteren, kontrollkommisjonen og kommunelegen i den kommunen der forpleiningsstedet ligger skal ha gjenpart av kontrakten. Det regionale helseforetaket kan heve kontrakten med øyeblikkelig virkning dersom forpleieren åpenbart setter seg ut over bestemmelser i kontrakten eller denne forskriften. For øvrig kan begge parter si opp kontrakten med én måneds varsel. Dersom pasientens tilstand forverres vesentlig og ikke lenger er i samsvar med forutsetningene for forpleiningsforholdet, kan forpleieren kreve pasienten snarest mulig overført til annen omsorg. Kravet fremsettes overfor vedkommende regionale helseforetak.

Det må være en kontrakt mellom helseforetaket og den som gir privat pleie. Kontrakten kan sies opp med varsel eller heves umiddelbart ved grove brudd. Hvis pasientens tilstand forverres vesentlig, kan pleieren kreve at pasienten flyttes.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 38

Forpleierens plikter

Forpleieren skal holde øye med pasientens allmenntilstand, og plikter å varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten ved behov for legetilsyn eller sykepleie for somatisk sykdom. Forpleieren skal føre tilsyn med pasientens personlige eiendeler. Helsedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for forpleierens regnskap over pasientens personlige andel av folketrygdens ytelser. Pasienten må ikke settes til arbeid som medfører risiko for at han eller hun kan komme til skade. Pasienten skal ha godtgjørelse for produktivt arbeid. Dersom pasienten blir borte fra forpleiningsstedet, skal forpleieren straks varsle den institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten. Dersom pasienten ikke kommer til rette innen rimelig tid, skal hans eller hennes verdisaker og effekter oversendes institusjonen eller den institusjonen bestemmer. Ved pasientens død skal forpleieren straks melde fra til den institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten som sender melding til det regionale helseforetaket. Forpleieren melder fra til tingretten eller lensmannen i lensmannsdistrikt. Forpleieren plikter å ta vare på pasientens eiendeler til boet er registrert og tingretten har truffet avgjørelse om disponeringen.

En forpleier skal følge med på pasientens helse og passe på deres eiendeler. Pasienter skal ha betalt for produktivt arbeid og må ikke utføre farlig arbeid. Forpleieren må varsle ansvarlig instans dersom pasienten forsvinner eller dør.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 39

Taushetsplikt

Forpleieren, hans eller hennes husstand og andre personer i forpleierens tjeneste har taushetsplikt i henhold til helsepersonelloven kapittel 5.

Personer som tilbyr privat forpleining, deres husstand og ansatte har taushetsplikt. Dette gjelder i samsvar med reglene i helsepersonelloven.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 40

Forbud mot restriktive tiltak

Bruk av tvangsmidler eller andre restriktive tiltak er ikke tillatt. Forpleieren skal straks varsle den institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten dersom det oppstår vansker i tilknytning til oppholdet eller betydelige forandringer i pasientens tilstand.

Det er forbudt å bruke tvangsmidler eller andre restriktive tiltak mot pasienter i privat forpleining. Forpleieren må varsle ansvarlig institusjon eller lege ved problemer med oppholdet eller store endringer i pasientens tilstand.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 41

Faglig oppfølging

Pasienter i privat forpleining og forpleiningsstedet skal være under nærmere faglig oppfølging av den institusjon som det regionale helseforetaket peker ut. Personell fra institusjonen skal besøke forpleiningsstedet så ofte det er nødvendig for å sørge for at pasienten får tilfredsstillende behandling, omsorg og pleie, og for å påse at forpleiningsstedet oppfyller kravet til forsvarlig tjeneste. Rapport fra hvert besøk med vurdering av pasienten og forpleiningsstedet nedtegnes i pasientens journal. Institusjonen skal gi forpleiningsstedet nødvendig opplæring og veiledning slik at kravet til forsvarlig tjeneste kan oppfylles. For pasienter som per 1. januar 2001 står under tilsyn av offentlig lege, gjelder første og andre ledd tilsvarende for hans eller hennes leges oppfølging av pasienten frem til oppfølgingsansvaret er overført til en institusjon under det psykiske helsevernet.

Pasienter i privat forpleining skal følges opp faglig av en utpekt institusjon. Personell skal besøke stedet for å sikre god behandling og forsvarlig tjeneste, og skrive rapport i journalen. Institusjonen skal også gi nødvendig opplæring og veiledning.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 42

Innberetninger

Oversikt over pasienter i privat forpleining skal inngå i institusjonens statistikk. Institusjonen eller den lege som har ansvaret for pasienten, skal hvert år sende Statsforvalteren en oversikt over pasienter under privat forpleining og redegjøre for pasientenes tilstand, behandling og forpleining.

Institusjoner må føre statistikk over pasienter i privat forpleining. Det skal hvert år sendes en oversikt til Statsforvalteren som beskriver pasientenes tilstand, behandling og forpleining.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Kapittel 7. Kontrollkommisjonens virksomhet

IGenerelle bestemmelser

§ 43

Kontrollkommisjonens ansvarsområde

Helsedirektoratet fastsetter ansvarsområdet til den enkelte kontrollkommisjon.

Helsedirektoratet bestemmer hvilket geografisk eller faglig område hver enkelt kontrollkommisjon skal ha ansvar for.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 44

Taushetsplikt

Kontrollkommisjonens medlemmer har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 til § 13e. Taushetsplikten gjelder også pasientens fødselssted, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven § 209 og § 210.

Medlemmer i kontrollkommisjonen har taushetsplikt. Dette gjelder også personlige opplysninger som fødselsdato, bosted og yrke. Brudd på denne plikten er straffbart.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 13

§ 45

Møter

Kontrollkommisjonens leder skal beramme tid og sted for møter. Et medlem som ikke kan møte, skal straks melde dette til kontrollkommisjonens leder, som innkaller varamedlemmet. Møtene skal holdes for lukkede dører. Kontrollkommisjonen kan likevel gi adgang for andre enn dem som er berørt av saken, dersom særlige grunner taler for det.

Lederen for kontrollkommisjonen bestemmer når og hvor møtene skal finne sted. Møtene holdes som hovedregel bak lukkede dører, men andre kan få slippe inn hvis det er spesielle grunner for det.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 46

Protokoll

Kontrollkommisjonen skal føre protokoll over sin virksomhet. Protokollen skal blant annet inneholde opplysninger om tid og sted for kontrollkommisjonens møter, kontrollkommisjonens sammensetning og hvilke saker som er behandlet. Dersom det er behandlet klagesak, skal det fremgå hvem som er varslet, hvem av de varslede som har møtt og avgitt forklaring eller uttalelse, og hvilke dokumenter som har vært fremlagt. Avgjørelser som treffes i kontrollkommisjonens møter skal protokolleres. I protokollen skal det også redegjøres for kontrollkommisjonens kontroll med pasienters opphold ved institusjonen.

Kontrollkommisjonen må skrive referat fra sitt arbeid. Protokollen skal inneholde informasjon om møter, hvem som deltok, hvilke saker som ble behandlet og hvilke beslutninger som ble tatt. Den skal også dokumentere kontrollen av pasienters opphold.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 47

Rapportering

Kontrollkommisjonen skal innen 1. april hvert år gi Helsedirektoratet en rapport med oversikt over foregående års møte- og tilsynsvirksomhet og de saker som er behandlet. Helsedirektoratet utferdiger nærmere retningslinjer om hva rapporten skal inneholde.

Kontrollkommisjonen skal hvert år sende en rapport til Helsedirektoratet. Rapporten skal gi en oversikt over fjorårets møter, tilsyn og behandlede saker. Helsedirektoratet bestemmer hva rapporten skal inneholde.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 48

Kontrollkommisjonens tilgang på opplysninger

På forespørsel fra kontrollkommisjonen, skal helsepersonell gi opplysninger og fremlegge dokumenter som kontrollkommisjonen vurderer som nødvendig for utøvelsen av sin virksomhet, herunder a) dokumenter utarbeidet i forbindelse med vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern b) oppgave over pasienter som er overført til opphold i eller til andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i psykisk helsevernloven § 3-5, jf. loven § 4-10 og § 5-4 c) pasientjournal d) individuell plan, jf. psykisk helsevernloven § 4-1 e) protokoll for bruk av skjerming, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 f) protokoll for behandling uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven § 4-4 g) protokoll for bruk av tvangsmidler, jf. psykisk helsevernloven § 4-8.

Kontrollkommisjonen har rett til å få utlevert nødvendig informasjon og dokumenter fra helsepersonell. Dette inkluderer blant annet pasientjournaler, planer og protokoller over tvangstiltak.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 49

Meddelelser til pasienten

Meddelelser til pasienten skal skje i lukket brev til han eller henne personlig. Meddelelsen kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon såfremt pasienten samtykker til det, og det er benyttet en betryggende metode for å sikre konfidensialitet.

Meldinger til pasienter skal sendes i lukket brev til personen selv. Elektronisk kommunikasjon kan brukes hvis pasienten samtykker og metoden sikrer at innholdet holdes hemmelig.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 50

Kontroll med pasienter i privat forpleining

Kontrollkommisjonen skal treffe de avgjørelser og føre den kontroll med pasienter i privat forpleining som følger av psykisk helsevernloven og denne forskriften. Kontrollkommisjonens besøk skal vanligvis være uanmeldt, og bør skje til ulike tider på dagen. Finner kontrollkommisjonen at behandling og forpleining ikke er tilfredsstillende, eller at pasientens tilstand krever forandring i forpleiningen, skal det meldes fra til den institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten, som straks skal ta de nødvendige skritt for å rette på forholdet eller få pasienten overført til institusjonen eller annet egnet sted. Underretning skal samtidig sendes statsforvalteren.

Kontrollkommisjonen fører tilsyn med pasienter i privat forpleining. Besøkene skjer vanligvis uanmeldt. Hvis forholdene ikke er gode nok, skal ansvarlig institusjon eller lege rette opp i dette eller flytte pasienten.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

IISaksbehandlingsregler i klagesaker

§ 51

Virkeområde

Dette avsnittet gjelder for alle klagesaker. Ved behandling av klage i sak om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt sak om overføring, kommer også bestemmelsene i psykisk helsevernloven § 6-4 til anvendelse.

Reglene i dette avsnittet gjelder for alle klagesaker. For visse typer saker, som tvungen observasjon og psykisk helsevern, gjelder i tillegg bestemmelsene i psykisk helsevernloven § 6-4.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 52

Redegjørelse fra den faglig ansvarlige for vedtak

Kontrollkommisjonen kan be om at den faglig ansvarlige for vedtak gir en skriftlig redegjørelse innen en frist fastsatt av kontrollkommisjonen. I klagesaker etter psykisk helsevernloven kapittel 3 og klage på overføringsvedtak etter § 4-10 og § 5-4, skal den faglig ansvarlige på eget initiativ gi skriftlig redegjørelse. Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om den avgjørelse som er påklaget, herunder den faglig ansvarliges vurdering av lovens vilkår. Det skal også redegjøres for de opplysninger som den faglig ansvarlige har bygget sin avgjørelse på. Når redegjørelsen er kommet inn til kontrollkommisjonen, skal den snarest gjøres kjent for pasienten og den som eventuelt handler på pasientens vegne.

Kontrollkommisjonen kan be om en skriftlig forklaring fra den faglig ansvarlige om et vedtak. I visse klagesaker skal denne forklaringen gis automatisk. Pasienten eller deres representant skal få vite om forklaringen så snart den foreligger.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 53

Informasjon til pasienten

Kontrollkommisjonen skal underrette pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne om a) navnet på kontrollkommisjonens medlemmer b) at pasienten og/eller den som handler på hans eller hennes vegne, har rett til å være til stede, jf. § 56 c) tidspunktet for berammelse og at pasienten har anledning til å uttale seg før kontrollkommisjonen avgjør saken d) at pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne, må gi beskjed snarest mulig dersom det vil anføres at noen av kontrollkommisjonens medlemmer er inhabile.
Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 56

§ 54

Sakens opplysning

Kontrollkommisjonens leder skal påse at saken blir så godt opplyst som mulig. Skal vitner eller sakkyndige forklare seg for kontrollkommisjonen, sørger lederen for at de blir innkalt. Begjæring fra pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne, om å få innhentet opplysninger eller avhørt vitner, kan avvises av kontrollkommisjonen dersom opplysningene synes å være uten betydning for saken. Kontrollkommisjonens avgjørelse skal begrunnes. Forklaringer som avgis til lederen alene skal skrives ned. For øvrig avgjør kontrollkommisjonen i hvert enkelt tilfelle i hvilken utstrekning protokollering av forklaringer skal finne sted. I saker etter psykisk helsevernloven § 6-4 skal det holdes møter. Forvaltningsloven § 17 gjelder tilsvarende.

Lederen for kontrollkommisjonen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Kommisjonen kan avvise forespørsler om vitner eller opplysninger dersom dette ikke anses som viktig for saken. Alle avgjørelser skal begrunnes.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 17

§ 55

Kontrollkommisjonens vedtak

Når kontrollkommisjonens leder finner at saken er tilstrekkelig forberedt, tas saken opp til avgjørelse. Vedtaket treffes av fulltallig kommisjon. Før vedtak treffes, holder kontrollkommisjonen rådslagning og stemmegivning. Når stemmene står likt, gjør lederens stemme utslaget. Vedtaket skal inneholde a) opplysning om kontrollkommisjonens sammensetning samt tid og sted for det avsluttende møtet b) en kort fremstilling av hva saken gjelder, avgjørelsesgrunnene og slutningen c) de faktiske forhold som har vært avgjørende for vedtaket samt de hensyn som er lagt vekt på ved en eventuell skjønnsutøvelse d) opplysning om vedtaket er enstemmig e) grunner for de forskjellige standpunkter dersom vedtaket ikke er enstemmig. Kontrollkommisjonen skal om mulig treffe sitt vedtak innen 2 uker etter at saken ble brakt inn for den. Dersom fristen ikke kan overholdes, skal grunnen til dette fremgå av vedtaket. Vedtaket skal underskrives av kontrollkommisjonens medlemmer eller av kontrollkommisjonens leder etter fullmakt. Dersom det foreligger slik fullmakt, skal det fremgå av vedtaket. Kopi av vedtaket skal snarest mulig sendes pasienten, den som handler på pasientens vegne og den faglig ansvarlige for vedtaket. Dersom klageren er en annen enn pasienten eller den som handler på hans eller hennes vegne, skal også denne underrettes om vedtaket.

Bestemmelsen forklarer hvordan kontrollkommisjonen tar avgjørelser og hva et vedtak skal inneholde. Den beskriver prosessen for stemmegivning og hvem som skal motta kopi av vedtaket.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 56

Pasientens rett til å være til stede

Pasienten og den som handler på hans eller hennes vegne, har rett til å være til stede i møter der det skal opptas forklaringer eller gis muntlige redegjørelser til bruk i saken. Dersom sterke grunner taler for det, kan kontrollkommisjonen bestemme at pasienten skal forlate møtet. Når pasienten kommer tilbake til møtelokalet skal han eller hun gjøres kjent med det som er opplyst under hans eller hennes fravær. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2.

Pasienter og deres representanter har rett til å delta i møter der det gis forklaringer i saken. Kontrollkommisjonen kan i spesielle tilfeller be pasienten forlate møtet, men pasienten skal normalt informeres om hva som skjedde i fraværet.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 mai 2017 nr. 562 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 1 →

IIIEtterprøving av vedtak uten klage

§ 57

Dokumentkontroll

Når noen er undergitt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal kontrollkommisjonen snarest mulig forvisse seg om at riktig fremgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av vilkårene i psykisk helsevernloven § 3-2 eller § 3-3, jf. loven § 3-8 første ledd. Dersom kontrollkommisjonen på bakgrunn av de fremlagte dokumenter finner at vedtaket lider av alvorlige formelle eller materielle feil, kan vedtaket kjennes ugyldig. Resultatet av dokumentkontrollen skal protokolleres.

Kontrollkommisjonen skal sjekke at riktig fremgangsmåte er fulgt ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Hvis det er alvorlige feil i vedtaket, kan det kjennes ugyldig. Resultatet skal føres i en protokoll.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026
§ 58

Etterprøving etter 3 måneder

Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det er gått 3 måneder etter vedtaket, av eget tiltak vurdere om det er behov for tvungent vern, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 andre ledd. Kontrollkommisjonen skal vurdere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern fremdeles er til stede. Hensiktsmessigheten av vernet skal særlig vurderes. Kontrollkommisjonen skal samtidig kontrollere at pasienten har fått individuell plan. Kontrollkommisjonen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, og kan prøve alle sider av saken. Pasienten har rett til å uttale seg, jf. psykisk helsevernloven § 3-9. Vedtaket treffes av fulltallig kommisjon. Kopi av vedtaket sendes pasienten, den som handler på pasientens vegne og den faglig ansvarlige for vedtaket snarest mulig.

Kontrollkommisjonen skal selv vurdere om det fortsatt er behov for tvungent psykisk helsevern tre måneder etter vedtaket. De skal sjekke om vilkårene er oppfylt, om tiltaket er hensiktsmessig og om pasienten har en individuell plan.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 1. juni 2026

referert av 1 →

§ 59

Samtykke til forlengelse av tvungent psykisk helsevern

Dersom tvungent psykisk helsevern skal ha varighet utover 1 år, må kontrollkommisjonen samtykke til dette, jf. psykisk helsevernloven § 3-8 tredje ledd. Saksbehandlingen ved forlengelse vil være tilsvarende den etterprøving som følger av § 58.

Kontrollkommisjonen må gi sitt samtykke dersom tvungent psykisk helsevern skal vare i mer enn 1 år. Behandlingen av slike saker skal skje på samme måte som ved etterprøving.AI

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 58

§ 60

Psykisk helsevern for barn under 16 år

Psykisk helsevern for barn under 16 år som ikke er enig i tiltaket, kan iverksettes selv om kontrollkommisjonen ikke har behandlet saken etter psykisk helsevernloven § 2-1 andre ledd og § 2-2 fjerde ledd. Barnet kan når som helst be om at det psykiske helsevernet skal opphøre. Dersom det besluttes at vernet skal opprettholdes, kan spørsmålet bringes inn for kontrollkommisjonen til etterprøving. Kontrollkommisjonen skal snarest mulig ta saken til behandling.

Psykisk helsevern for barn under 16 år kan starte selv om kontrollkommisjonen ikke har behandlet saken først. Barnet kan be om at behandlingen stopper. Hvis behandlingen skal fortsette, kan kontrollkommisjonen vurdere saken på nytt.AI

IVKontroll med pasientens opphold ved institusjonen

§ 62

Besøk

Kontrollkommisjonen skal minst 1 gang per måned besøke institusjoner eller avdelinger som er godkjent for å ha ansvar for pasienter under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. I andre institusjoner og steder med privat forpleining skal besøk skje minst 4 ganger i året. Besøket kan skje ved ett eller flere av kontrollkommisjonens medlemmer. Noen av besøkene bør skje uanmeldt. Helsedirektoratet kan gi dispensasjon fra første ledd.

Kontrollkommisjonen skal besøke steder med tvungent psykisk helsevern og døgnopphold minst én gang i måneden. For andre institusjoner og steder med privat forpleining skal det skje besøk minst fire ganger i året. Helsedirektoratet kan gi dispensasjon fra disse kravene.AI

§ 63

Om kontrollen

Kontrollkommisjonen skal føre kontroll med bruken av restriktive tiltak. Kontrollkommisjonen skal under sine besøk gjennomgå protokollene om bruk av skjerming, behandling uten eget samtykke og tvangsmidler. Kontrollkommisjonen skal undersøke om det er husordensreglement ved institusjonen og påse at dette er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning. Kontrollkommisjonen skal under sine besøk gi pasientene anledning til å fremsette klager over vedtak etter psykisk helsevernloven, og ellers ta opp forhold av betydning for pasientens opphold ved institusjonen eller forpleiningsstedet. Pasienter som er innlagt i institusjonen uten eget samtykke etter siste besøk, skal få tilbud om samtale med kontrollkommisjonen. For øvrig kan kontrollkommisjonens medlemmer så vidt mulig bistå pasientene med råd og hjelp. Kontrollkommisjonen skal varsle statsforvalteren om alvorlige forhold ved institusjonen. Ellers kan kontrollkommisjonen ta forholdet opp med institusjonens ledelse eller den faglig ansvarlige for vedtak.

Kontrollkommisjonen skal passe på at restriktive tiltak brukes riktig ved institusjoner. De går gjennom protokoller, sjekker husordensregler og gir pasienter mulighet til å klage eller snakke om oppholdet sitt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

VGodtgjøring m.m.

§ 64

Omfang

Godtgjøring gis for faktisk medgått tid til møteforberedelse, arbeid i møter, klagebehandling, tilsynsreiser m.m. Det skal være den samme godtgjøring for arbeid i og utenfor møter. Det gis godtgjøring for hver påbegynte halvtime. Godtgjøring for forberedende arbeid og reisefravær avrundes under ett oppover til nærmeste halvtime.

Kontrollkommisjonen får betalt for tidsbruk til blant annet møteforberedelser, møter, klagesaker og tilsynsreiser. Det gis lik godtgjøring uavhengig av om arbeidet skjer i eller utenfor møter. Betalingen beregnes per påbegynte halvtime.AI

§ 65

Satser

Kontrollkommisjonens medlemmer får godtgjøring per time. Satsen beregnes i prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen fastsatt av Justisdepartementet etter forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. § 2. Det skal ikke utbetales feriegodtgjøring i tillegg til godtgjøringssatsene. Annet fravær som for eksempel sykdom, godtgjøres heller ikke. Eventuelle vikarer under ferie- eller sykefravær for kommisjonens leder eller øvrige medlemmer gis godtgjøring tilsvarende for leder og øvrige medlemmer. Godtgjøringssatsene reguleres uten særlig varsel i samsvar med de reguleringer som til enhver tid fastsettes av Justisdepartementet. Leder og varaleder: a) jurist som er i dommerembete eller som er ansatt i annen stilling, godtgjøres per time med 75 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen b) advokat som er selvstendig næringsdrivende godtgjøres per time med 100 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen. Lege og varamedlem for lege: a) lege i lønnet stilling godtgjøres per time med 75 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen b) lege som er selvstendig næringsdrivende godtgjøres per time med 100 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen. Øvrige medlemmer: a) øvrige medlemmer og varamedlemmer godtgjøres per time med 37,5 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen b) medlem og varamedlem som er selvstendig næringsdrivende som hovedstilling, godtgjøres per time med 50 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen. Sekretærhjelp:Sekretærer som bistår kommisjonen godtgjøres per time med 25 prosent av den til enhver tid gjeldende salærsatsen.

Medlemmer av kontrollkommisjonen får betalt per time basert på Justisdepartementets salærsatser. Det gis ingen ekstra betaling for ferie eller sykdom. Vikarer får samme betaling som personen de erstatter.AI

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 2

§ 66

Beregning av timeantall som det skal gis arbeidsgodtgjøring for

I tidsrommet kl. 0800-1600 på hverdager (mandag til fredag) gis godtgjøring for reisetid og annet fravær. Til andre tider gis godtgjøring for reisetid. Finner statsforvalteren at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. Før dette skjer skal vedkommende som har innlevert arbeidsoppgaven, gis mulighet til å uttale seg. Hvilket tidsforbruk som er rimelig og nødvendig må avgjøres etter et konkret skjønn. Dersom det finnes nødvendig, kan statsforvalteren innhente sakens dokumenter for vurdering av saksforberedelsens omfang. Settes salæret ned, skal dette begrunnes.

Reglene bestemmer hvordan arbeidsgodtgjøring beregnes for kontrollkommisjonen. Det gis godtgjøring for reisetid og annet fravær på hverdager mellom kl. 0800-1600, mens det til andre tider kun gis godtgjøring for reisetid. Salæret kan settes ned dersom tidsbruken ikke er rimelig og nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 67

Tapt arbeidsfortjeneste

Dersom deltagelse i kommisjonen medfører tapt arbeidsinntekt, kan statsforvalteren i det enkelte tilfelle samtykke til at det gis erstatning i tillegg til godtgjøringen. Tap i arbeidsinntekt kan dekkes med inntil det beløp som til enhver tid er bestemt i Statens personalhåndbok og kongelig resolusjon om styrer, råd og utvalg m.v.

Medlemmer av kontrollkommisjonen kan få erstatning hvis de taper arbeidsinntekt ved å delta. Statsforvalteren må godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle. Beløpet følger faste satser fra Statens personalhåndbok og kongelig resolusjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 68

Reisegodtgjøring

For reiser i kontrollkommisjonens tjeneste gjelder særavtale for reiser innenlands for statens regning. Søknader om å benytte eget transportmiddel sendes til og avgjøres av statsforvalteren.

Reiser i kontrollkommisjonens tjeneste følger statens særavtale for innenlandsreiser. Søknad om å bruke eget kjøretøy sendes til og avgjøres av statsforvalteren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
§ 69

Regnskapsrapport og årsregnskap

Statsforvalteren skal innen 10. september hvert år sende regnskapsrapport for kommisjonens samlede utgifter per 31. august til Helsedirektoratet. Statsforvalteren skal innen 10. januar det påfølgende året sende avsluttet årsregnskap for kommisjonens samlede utgifter til Helsedirektoratet.

Statsforvalteren skal sende regnskapsrapport og årsregnskap for kontrollkommisjonens utgifter til Helsedirektoratet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Kapittel 8. Sluttbestemmelser

§ 70

Overgangsbestemmelse

Endringen i vilkåret for midlertidig godkjenning etter § 2 tredje ledd gjøres gjeldende for nye søknader. Eksisterende midlertidige godkjenninger gjelder ut den fastsatte tidsfristen.

Nye regler for midlertidig godkjenning gjelder kun for nye søknader. De som allerede har en midlertidig godkjenning, kan beholde denne frem til den opprinnelige fristen går ut.AI

Se ogsåPsykisk helsevernforskriften § 2

§ 71

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt oppheves: 1) Forskrift 1. desember 2000 nr. 1219 om den faglig ansvarlige for vedtak i det psykiske helsevernet 2) Forskrift 3. november 2000 nr. 1098 om godkjenning av institusjoner som skal ha ansvar for tvungent psykisk helsevern 3) Forskrift 24. november 2000 nr. 1172 om undersøkelse og behandling uten eget samtykke 4) Forskrift 24. november 2000 nr. 1173 om bruk av tvangsmidler for å avverge skade i institusjoner for døgnopphold innenfor det psykiske helsevernet 5) Forskrift 24. november 2000 nr. 1174 om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon 6) Forskrift 21. desember 2000 nr. 1409 om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet 7) Forskrift 21. desember 2000 nr. 1408 om kontrollkommisjonens virksomhet 8) Forskrift 21. desember 2000 nr. 1407 om pasienter i privat forpleining i det psykiske helsevernet 9) Forskrift 13. september 2004 nr. 1260 om godtgjøring m.m. til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet 10) Forskrift 15. desember 2006 nr. 1423 om bruk av skjerming i institusjoner i det psykiske helsevernet 11) Forskrift 15. desember 2006 nr. 1424 om etablering av tvungent psykisk helsevern mv.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. januar 2012. Samtidig ble flere tidligere forskrifter om psykisk helsevern opphevet.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem plikter å gi øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern?

Utpekte institusjoner og avdelinger plikter å ta imot pasienter med en gang for undersøkelse og behandling. Dette gjelder når tilstanden er livstruende, meget alvorlig, eller når pasienten er til vesentlig fare for andre.

Åpne § 1
Hvem må godkjenne institusjoner som bruker tvungen psykisk helsevern?

Institusjoner som bruker tvang i psykisk helsevern må være godkjent av Helsedirektoratet. Godkjenning gis til institusjoner som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak og oppfyller visse krav. Midlertidig godkjenning kan gis i opptil ett år for å sikre et forsvarlig tilbud.

Åpne § 2
Hvilke krav stilles til utformingen av institusjonen?

Institusjoner skal være utformet og utstyrt slik at helsehjelpen er forsvarlig. For steder med tvungen behandling gjelder det ekstra krav til blant annet rom, fellesområder, utearealer og utstyr som skal forebygge eller sikre forsvarlig bruk av tvang.

Åpne § 3
Hvilken kompetanse skal de ansatte i institusjonen ha?

Institusjoner i psykisk helsevern skal ha ansatte med riktig kompetanse for å kunne gi diagnostikk og anerkjent behandling. Ved tvungent vern og observasjon stilles det særskilte krav til tilgjengelig personell og fagmiljø for å sikre forsvarlig behandling og forebygge tvang.

Åpne § 4
Hvilken utdanning må en lege ha for å være faglig ansvarlig?

Hver institusjon må ha faglig ansvarlige personer med god kunnskap om lovverket. Leger og psykologer som skal ha dette ansvaret, må ha spesifikk spesialistutdanning og i noen tilfeller dokumentert praksis.

Åpne § 5
Hvem skal få informasjon om rettighetene sine når det gjøres vedtak?

Den som gjør vedtak etter psykisk helsevernloven må gi pasienten og pårørende nødvendig informasjon om rettighetene sine. Dette gjelder også for offentlige myndigheter som har rettigheter etter loven.

Åpne § 6
Hvem kan be om tvungent psykisk helsevern?

Bestemmelsen fastslår hvem som kan be om tvungen legeundersøkelse, observasjon eller psykisk helsevern. Den setter krav til at den som ber om dette må kjenne saken og pasientens situasjon, og beskriver hva en slik skriftlig begjæring skal inneholde.

Åpne § 7
Hva skal stå i legens uttalelse etter undersøkelsen?

Denne regelen fastslår hva en lege må skrive i en uttalelse etter en undersøkelse om tvungent psykisk helsevern. Den beskriver hvilken informasjon som skal være med og hvordan uttalelsen skal sendes.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2017

  3. 2012

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 144 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 27. februar 2018

Innst. 415 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2012

Stortinget · 4. juni 2013