Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om fri rettshjelp

Rettshjelpsforskriften

forskrift/2025-09-26-1961·23 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2025-10-15Kunngjort 2025-09-30Sist endret ved forskrift/2025-12-03-2411 fra 2026-01-01

Hjemmel§ 12Rettshjelploven § 13Rettshjelploven § 14Rettshjelploven § 19Rettshjelploven § 22Rettshjelploven § 26Rettshjelploven § 3Rettshjelploven § 7Rettshjelploven § 9Rettshjelploven

Innhold23 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Økonomiske vilkår for fri rettshjelp

§ 1

Fastsetting av betalingsevnen til en søker

Betalingsevnen til en søker er søkerens bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet i folketrygden. Dersom betalingsevnen er negativ, skal den settes lik null.

Regelen forklarer hvordan man beregner betalingsevnen til en person som søker fri rettshjelp. Beregningen baserer seg på bruttoinntekt, halvparten av nettoformuen og grunnbeløpet i folketrygden.AI

referert av 1 →

§ 2

Fastsetting av betalingsevnen til en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi

For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal bruttoinntektene og nettoformuene legges sammen når betalingsevnen skal fastsettes etter § 1. Søkerens betalingsevne skal utgjøre 0,6 ganger den samlede betalingsevnen. Dersom personene er hverandres motparter eller er gift, men kan dokumentere at de formelt eller faktisk er separert, skal betalingsevnen fastsettes etter § 1. Det samme gjelder dersom den ene personen bor i utlandet og det ikke er mulig å fremskaffe opplysninger om vedkommendes inntekt og formue.

Når man er gift eller lever sammen med felles økonomi, legges inntekter og formue sammen for å vurdere om man har rett til fri rettshjelp. Søkerens del av betalingsevnen regnes som 0,6 ganger den samlede summen. Dette gjelder ikke ved separasjon, hvis man er motparter, eller om partner bor i utlandet uten tilgjengelig informasjon.AI

Se ogsåRettshjelpsforskriften § 1referert av 1 →

§ 3

Hva som inngår i bruttoinntekten

I bruttoinntekten inngår samlet inntekt som etter sin art inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5, jf. kapittel 12.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som bruttoinntekt når man vurderer retten til fri rettshjelp. Den slår fast at all inntekt som regnes som alminnelig inntekt etter skatteloven, skal være med i beregningen.AI

§ 4

Hva som inngår i nettoformuen

I nettoformuen inngår samlet formue fratrukket samlet gjeld. Følgende formue inngår ikke i nettoformuen: a) Verdien av og gjeld knyttet til primærbolig og driftsmidler søkeren eier. Dersom primærboligen eller driftsmidlene har en netto omsetningsverdi som overstiger beløpsgrensen som følger av skatteloven § 4-10 andre ledd tredje punktum, skal verdien og gjelden likevel inngå i beregningen. b) Formue som består i BSU-midler. c) Midler etter et felleseieskifte, eller økonomisk oppgjør mellom samboere, som innen rimelig tid skal brukes til reinvestering i ny bolig. d) Formue som består i hjelpemidler som er nødvendige for søkerens alminnelige livsutfoldelse. e) Midler som stammer fra en personskadeerstatning når erstatningssummen skal dekke tap i fremtidig erverv eller fremtidige utgifter. Dersom nettoformuen er negativ, skal den settes lik null.

Nettoformue er summen av alt man eier minus gjeld. Enkelte verdier, som primærbolig, BSU og nødvendige hjelpemidler, regnes normalt ikke med i denne summen. Hvis gjelden er høyere enn formuen, settes nettoformuen til null.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første ledd

§ 5

Dokumentasjon av bruttoinntekt og nettoformue

Bruttoinntekt og nettoformue skal dokumenteres gjennom siste tilgjengelige skatteoppgjør. Dersom det ikke er et skatteoppgjør tilgjengelig, kan bruttoinntekt dokumenteres gjennom innrapporterte opplysninger om lønn og tilsvarende ytelser. Skatteoppgjør og innrapporterte opplysninger innhentes automatisk fra Skatteetaten til søknadsportalen for rettshjelp. Dersom det ikke er mulig å innhente opplysninger fra Skatteetaten, må søkeren selv dokumentere bruttoinntekt og nettoformue. Mottakerorganet skal legge opplysningene som følger av siste skatteoppgjør til grunn, med mindre søkeren har dokumentert at bruttoinntekten eller nettoformuen er endret slik at betalingsevnen er endret med 15 prosent eller mer.

Inntekt og formue dokumenteres normalt via siste skatteoppgjør, som hentes automatisk. Hvis opplysningene fra Skatteetaten ikke er tilgjengelige, må søkeren dokumentere dette selv. Opplysningene gjelder med mindre det er dokumentert en endring i betalingsevnen på 15 prosent eller mer.AI

§ 6

Fradrag for søker med forsørgeransvar

For en søker som har forsørgeransvar for barn under 18 år, jf. barnelova kapittel 8, skal det gjøres et fradrag ved fastsettingen av betalingsevnen. Fradraget er 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med ett barn, 0,65 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med to barn, og 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med tre eller flere barn. For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal det gjøres et felles fradrag etter fastsettingen av betalingsevnen etter § 2. Forsørgeransvar dokumenteres gjennom opplysninger om foreldreskap som innhentes automatisk fra Folkeregisteret til rettshjelpsapplikasjonen. Dersom det ikke er tilgjengelig opplysninger i Folkeregisteret, må søkeren dokumentere at søkeren har barn under 18 år for å få fradrag.

Personer med ansvar for barn under 18 år får et fradrag når betalingsevnen beregnes. Størrelsen på fradraget avhenger av antall barn. For ektefeller eller samboere med felles økonomi gis det et felles fradrag.AI

Se ogsåRettshjelpsforskriften § 2

Kapittel 2. Egenandel

§ 7

Fastsetting av egenandelen

Egenandelen rettshjelpsmottakeren skal betale i en behovsprøvd sak skal være mellom 1 og 99 prosent av utgiftene til advokatens salær og godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær. Prosentsatsen fastsettes ut fra søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet, og beregnes etter følgende formel: \(\text{Prosentsats for egenandel} = 100 \times \left[ 0{,}01 + 0{,}0125(\text{betalingsevnen} - 1)^2 + 0{,}0125(\text{betalingsevnen} - 1)^3 \right]\) Dersom rettshjelpsmottakerens betalingsevne er redusert med 20 prosent eller mer fra søknadstidspunktet til advokatens arbeid i saken er avsluttet, kan rettshjelpsmottakeren kreve at betalingsevnen og prosentsatsen for egenandelen skal fastsettes på nytt. Rettshjelpsmottakeren skal betale egenandelen etter at oppdraget er avsluttet. Det skal ikke betales merverdiavgift av egenandelen.

Egenandelen for rettshjelp utgjør mellom 1 og 99 prosent av advokatens salær og reiseutgifter. Prosentsatsen bestemmes av søkerens betalingsevne. Det kan kreves ny vurdering dersom betalingsevnen faller med 20 prosent eller mer.AI

referert av 1 →

§ 8

Fastsetting av egenandelen i saker som godtgjøres etter stykkprisforskriften

Godtgjøres saken etter stykkprisforskriften skal rettshjelpsmottakeren betale en prosentandel fastsatt etter § 7 av stykkprisen. Dersom advokaten bruker færre timer i saken enn stykkprisen eller dersom advokatens godtgjørelse fastsettes etter § 15 eller § 19, skal egenandelen beregnes ut fra tiden advokaten faktisk har brukt i saken.

Denne regelen bestemmer hvordan egenandelen beregnes i saker med stykkpris. Som hovedregel betales en prosentandel av stykkprisen, men hvis advokaten bruker mindre tid, beregnes egenandelen ut fra faktisk tidsbruk.AI

Se ogsåRettshjelpsforskriften § 7 Rettshjelpsforskriften § 15 Rettshjelpsforskriften § 19

§ 9

Fastsetting av egenandelen ved utvidet bevilling til rettspolitisk arbeid

Ved fritt rettsråd etter rettshjelpsloven § 14 tredje ledd og fri sakførsel etter § 22 femte ledd, skal rettshjelpsmottakeren ikke betale egenandel. Det samme gjelder ved fritt rettsråd i saker som godtgjøres etter stykkprisforskriften § 5 første ledd.

Enkelte typer fri rettshjelp er gratis for mottakeren. Dette gjelder utvidet bevilling til rettspolitisk arbeid og visse saker etter stykkprisforskriften.AI

Se ogsåRettshjelploven § 14 Rettshjelploven § 22 Stykkprisforskriften § 5 første ledd

§ 10

Innkreving av egenandelen ved fri sakførsel

Domstoladministrasjonen krever inn egenandelen ved fri sakførsel i de alminnelige domstolene. Innkrevingsloven kapittel 5 gjelder tilsvarende.

Domstoladministrasjonen krever inn egenandelen når man har fått fri sakførsel i de alminnelige domstolene. Innkrevingsloven kapittel 5 gjelder for denne innkrevingen.AI

Endret 4. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 3 des 2025 nr. 2411 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 3. Innsending og behandling av søknad om fri rettshjelp

§ 11

Innsending av søknad om fri rettshjelp

Dersom en advokat eller rettshjelper søker om rettshjelp på vegne av en klient i en sak som avgjøres av statsforvalteren, domstolen eller Trygderetten, skal søknaden sendes inn gjennom søknadsportalen for rettshjelp. Det samme gjelder egeninnvilgelser og arbeidsoppgaver som skal til statsforvalteren og Trygderetten. En søknad som er innkommet senere enn tre måneder etter advokatens arbeid i saken er avsluttet, kan avvises. En søknad som har kommet til uriktig organ skal oversendes til rett organ. Søkeren skal samtidig informeres om dette.

Søknader om fri rettshjelp i saker for statsforvalteren, domstolen eller Trygderetten skal sendes via en digital søknadsportal. Søknader som sendes for sent kan avvises. Feilsendte søknader skal sendes videre til riktig mottaker.AI

§ 12

Automatisert beregning av søkerens betalingsevne og egenandelsprosent

Beregningen av en søkers betalingsevne og egenandelsprosenten som søkeren skal betale, baseres på en automatisert behandling av opplysninger i søknadsportalen for rettshjelp om søkerens inntekt, formue og forsørgeransvar for barn, og inntekten og formuen til søkerens ektefelle eller den søkeren lever sammen og har felles økonomi med.

Søknader om fri rettshjelp behandles automatisk for å finne ut om søkeren kan betale selv og hvor stor egenandelen blir. Beregningen bruker opplysninger om inntekt, formue og forsørgeransvar for søkeren og eventuell ektefelle eller samboer med felles økonomi.AI

Kapittel 4. Saker om fritt rettsråd

§ 13

Hvilke organer som avgjør søknader om fritt rettsråd

I saker etter rettshjelpsloven § 11 og § 12, avgjøres en søknad om fritt rettsråd av statsforvalteren. Det samme gjelder en søknad om dekning av utgifter etter rettshjelpsloven § 14 andre og tredje ledd. I saker etter rettshjelpsloven § 11 første og andre ledd kan også søkerens advokat eller rettshjelper selv innvilge fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt.

Statsforvalteren avgjør som hovedregel søknader om fritt rettsråd og utgifter. I enkelte saker kan advokaten eller rettshjelperen selv godkjenne søknaden hvis de økonomiske kravene er møtt.AI

Se ogsåRettshjelploven § 11 første ledd Rettshjelploven § 12 Rettshjelploven § 14

§ 14

Salær i saker som godtgjøres etter stykkprisforskriften

Når fritt rettsråd innvilges i saker som nevnt i rettshjelpsloven § 11 skal salæret begrenses oppad til stykkprisen som fremgår av stykkprisforskriften.

I saker hvor det er gitt fritt rettsråd, er det et tak på hvor mye advokaten kan få betalt. Beløpet kan ikke være høyere enn det som er fastsatt i stykkprisforskriften.AI

Se ogsåRettshjelploven § 11 første ledd

§ 15

Søknad om utvidet bevilling til fritt rettsråd

Hvis faktisk samlet timeforbruk i saken blir over det dobbelte av fastsatt stykkpris og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan statsforvalteren utvide en bevilling til fritt rettsråd. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes skjønnsmessig av statsforvalteren etter salærforskriften § 7.

Statsforvalteren kan gi mer penger til fritt rettsråd dersom timebruken blir over det dobbelte av stykkprisen. Dette krever at det foreligger særlige omstendigheter som begrunner den ekstra tiden.AI

Se ogsåSalærforskriften § 7referert av 2 →

§ 16

Klage over vedtak om fritt rettsråd

Statsforvalterens vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.

Et vedtak fra Statsforvalteren om fritt rettsråd kan påklages. Klagen sendes til Statens sivilrettsforvaltning, og reglene i forvaltningsloven gjelder for prosessen.AI

Kapittel 5. Saker om fri sakførsel

§ 17

Hvilke organer som avgjør søknader om fri sakførsel

I saker etter rettshjelpsloven § 16 første og andre ledd, § 17 og § 22 fjerde og femte ledd kan fri sakførsel innvilges av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling. I saker etter rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd kan fri sakførsel innvilges av statsforvalteren.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan bestemme om man får fri sakførsel. Dette kan være den domstolen eller det forvaltningsorganet som behandler saken, eller i visse tilfeller statsforvalteren.AI

Se ogsåRettshjelploven § 16 første ledd Rettshjelploven § 17 Rettshjelploven § 22

§ 18

Salær i saker med stykkpris

Når fri sakførsel innvilges etter rettshjelpsloven § 16 første og andre ledd eller etter § 17, skal salæret begrenses oppad til stykkprisen etter stykkprisforskriften § 6, dersom stykkpris er fastsatt på saksfeltet.

Når det gis fri sakførsel i visse saker, settes det et tak på hvor mye advokaten kan få betalt. Dette taket følger stykkprisen dersom det er fastsatt en slik pris for det aktuelle saksfeltet.AI

Se ogsåRettshjelploven § 16 første ledd Rettshjelploven § 17 Stykkprisforskriften § 6

§ 19

Utvidet bevilling til fri sakførsel

Hvis faktisk samlet timeforbruk i saken overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50 prosent, og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, kan den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel utvide bevillingen. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes skjønnsmessig etter salærforskriften av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.

Det kan gis utvidet støtte til advokat hvis tidsbruken i en sak blir betydelig høyere enn normalt. Dette krever at det finnes spesielle grunner til det økte tidsforbruket.AI

referert av 2 →

§ 20

Klage over vedtak om fri sakførsel

Rettshjelpsloven § 27 gjelder for avgjørelser truffet av en domstol, Arbeidsretten og Trygderetten. Øvrige vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.

Bestemmelsen forklarer hvordan man kan klage på vedtak om fri sakførsel. Den skiller mellom klage på avgjørelser fra domstoler og klage på andre typer vedtak.AI

Se ogsåRettshjelploven § 27

Kapittel 6. Refusjon

§ 21

Krav om refusjon av det offentliges utgifter

Krav om refusjon av det offentliges utgifter etter rettshjelpsloven § 8 første ledd andre punktum kan fremmes av statsforvalteren. Krav om refusjon kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.

Statsforvalteren kan kreve tilbakebetaling av utgifter det offentlige har hatt. Et slikt krav kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.AI

Se ogsåRettshjelploven § 8

Kapittel 7. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 22

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. oktober 2025. Samtidig oppheves forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp.

Denne forskriften begynner å gjelde 15. oktober 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 12. desember 2005 å gjelde.AI

§ 23

Overgangsregler

Reglene om den nye modellen for økonomisk behovsprøving gjelder for saker der oppdraget i den aktuelle rettsråds- eller sakførselsaken er påbegynt etter at reglene har trådt i kraft. For saker der oppdraget i den aktuelle rettsråds- eller sakførselsaken er påbegynt før 15. oktober 2025 gjelder rettshjelpsloven slik den lød før endringene trådte i kraft og forskrift 12. desember 2005 nr. 1443 til lov om fri rettshjelp.

Nye regler for økonomisk behovsprøving gjelder for saker som er påbegynt etter at reglene trådte i kraft. For saker påbegynt før 15. oktober 2025 gjelder de gamle reglene.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvordan regnes betalingsevnen til en søker ut?

Regelen forklarer hvordan man beregner betalingsevnen til en person som søker fri rettshjelp. Beregningen baserer seg på bruttoinntekt, halvparten av nettoformuen og grunnbeløpet i folketrygden.

Åpne § 1

Hva skjer hvis jeg er gift eller bor sammen med noen med felles økonomi?

Åpne § 2

Hva regnes som bruttoinntekt i denne sammenhengen?

Åpne § 3

Hva betyr nettoformue i denne sammenhengen?

Åpne § 4

Hvordan dokumenteres inntekt og formue ved søknad om rettshjelp?

Åpne § 5

Får jeg fradrag hvis jeg har barn under 18 år?

Åpne § 6

Hvor stor kan egenandelen for rettshjelp være?