Hopp til innhold
Lov

§ 9.

Riksrettsrettergangsloven·Kapittel 1. Almindelige bestemmelser om Riksretten.·Sist endret 9. mai 2014
Bevisførsel foregår umiddelbart for Riksretten. Retten kan dog beslutte at et bevis skal føres gjennem særskilt bevisoptagelse, som i så fall foretas ved tingretten på vedkommende sted efter reglene i tvisteloven. Anke mot tingrettens avgjørelser går til Riksretten. Finner Riksretten det hensiktsmessig kan den også bestemme at vidner som innkalles for å avgi forklaring skal avhøres for et utvalg av rettens medlemmer. Dette utvalg som velges av retten skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer, som tjenestegjør som leder, og to av medlemmene valgt av Stortinget. Spørsmålet om vidneplikt avgjøres av utvalget, hvis ikke dette finner at avgjørelsen bør treffes av den samlede rett. Treffer utvalget avgjørelsen, kan den med opsettende virkning innbringes for Riksretten innen en av utvalget fastsatt frist. I Riksrettens avgjørelse deltar i så fall også utvalgets medlemmer. Vidneforklaringer som er avgitt for det særskilte utvalg, skal leses op i møte av den samlede rett, hvis ikke retten beslutter at oplesning kan undlates. Skriftlige bevis som fremlegges i saken leses op i rettsmøte i den utstrekning retten finner det nødvendig.

Bevis presenteres i utgangspunktet direkte for Riksretten. Retten kan likevel bestemme at bevis skal tas opp i tingretten eller at vitner avhøres av et mindre utvalg. Skriftlige bevis kan leses opp i retten om det er nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 mars 2007 nr. 13, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

omtalt i 1 kilde

Sammenheng

Nevnt i1

Koblinger for § 9 i riksrettsrettergangsloven.

Les hele loven i sammenheng →