1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene
a) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos personer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene de forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter,
b) utelukkende skal brukes til betaling av rimelige honorarer og refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand,
c) utelukkende skal brukes til betaling av avgifter eller administrasjonsgebyrer for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder,
d) utelukkende skal gå til i) humanitære formål, herunder flyginger til evakuering eller hjemtransport av personer, eller til initiativer til støtte for ofre for naturkatastrofer, kjernefysiske katastrofer eller kjemiske katastrofer, ii) flyginger innenfor rammen av internasjonale vedtaksprosedyrer, iii) flyginger som kreves for deltaking på møter med sikte på å finne en løsning på krisen i Belarus eller for å fremme de restriktive tiltakenes politiske mål, eller iv) en landing, avgang eller overflyging som et luftfartsselskap i EU foretar i en nødssituasjon,
e) er nødvendige for å håndtere kritiske og klart identifiserte flysikkerhetsspørsmål og etter forutgående konsultasjon med EUs flysikkerhetsbyrå.
2. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra artikkel 2 og gi tillatelse til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet på de vilkår som de finner hensiktsmessig, etter å ha fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at medlemsstaten senest to uker før tillatelse gis underretter de andre medlemsstatene og Kommisjonen om årsaken til at den mener at det bør gis en særlig tillatelse.
3. Medlemsstaten skal underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i medhold av denne artikkelens nr. 1 og 2.