Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon

Sats- og beregningsforskriften

forskrift/2018-08-01-1215·18 paragrafer·Sist endret 2. april 2025·Utforsk grafen
I kraft 2018-08-01Kunngjort 2018-08-03Sist endret ved forskrift/2025-04-02-688
Hjemmel§ 11forskrift-om-tilskudd-ved-produksjonssvikt-i-plante--og-honningproduksjon§ 18Jordlova§ 3Jordlova

Formål

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av tilskudd etter forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

Innhold18 paragrafer

Kapittel 1. – Generelle bestemmelser

§ 1

Formål

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av tilskudd etter forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

Denne forskriften bestemmer hvordan man skal regne ut tilskudd ved produksjonssvikt for planter og honning. Den fastsetter også hvilke satser som skal brukes i disse beregningene.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581.
§ 2

Om beregningen

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling i planteproduksjon legges dokumentert eller beregnet avling de siste sju år før skadeåret. De to dårligste og det beste året i gjennomsnittsperioden strykes dersom dette gir en gunstigere tilskuddsberegning. Ved svikt i honningproduksjon legges de siste tre år før skadeåret til grunn. Dårligste år erstattes med siste år før perioden dersom det gir en gunstigere tilskuddsberegning. For beregning av gjennomsnittsavling ved produksjonssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14. Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen.

Reglene forklarer hvordan gjennomsnittsavling beregnes for planteproduksjon og honning før et skadeår. For grovfôr i husdyrforetak brukes fastsatte normavlinger. Avlingsmengden i kilo fra regnskapet legges til grunn.AI

Endret 28. april 2025 · i kraft 2. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581, 2 april 2025 nr. 688.

Se ogsåSats- og beregningsforskriften § 14 første ledd

§ 3

Søknad

Søknadsfristen for tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen er 31. oktober. Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt. Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles. Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap. 2, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt tilskudd. Ved svikt i planteproduksjon, jf. kap 2, i skadeåret 2023, kan det etter søknad gis forskudd med inntil 70 prosent av antatt tilskudd.

Søknad om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon skal sendes til kommunen innen 31. oktober. Søknaden må være fullstendig utfylt med all nødvendig dokumentasjon for å bli behandlet. Det kan i visse tilfeller gis forskudd på tilskuddet.AI

Endret 4. oktober 2023 · i kraft 3. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 sep 2022 nr. 1581, 3 okt 2023 nr. 1559.

Kapittel 2. – Svikt i planteproduksjon

§ 4

Generelle regler

Areal Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes. Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr. Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis. Vekstgrupper Vekstgruppene under ordningen er: -) grovfôr -) korn og annet frø til modning -) frukt -) bær -) poteter -) grønnsaker. Dokumentasjon og melding Foretaket må kunne dokumentere produksjonssvikt og klimaårsak. Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll kan dokumentasjonskravet være oppfylt. Økologisk drift Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret. Tilskuddsmessig kvalitetsforringelse Statsforvalteren kan fatte vedtak om at kvalitetsforringelse på frukt og bær regnes som produksjonssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost. Følgeskader etter frostskade på frukttrær Det kan gis tilskudd ved produksjonssvikt som skyldes følgeskader etter frostskade på frukttrær. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Statsforvalteren kan i slike tilfeller fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år etter at skaden oppsto.

Reglene bestemmer hvordan man beregner tilskudd ved produksjonssvikt i jordbruket. Det fastsettes hvilke arealer og vekstgrupper som gjelder, samt krav til dokumentasjon og særregler for økologisk drift og skader på frukt og bær.AI

Endret 4. oktober 2023 · i kraft 3. oktober 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581, 3 okt 2023 nr. 1559.

referert av 1 →

§ 4a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5

Tilskuddsberegning – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

Tilskuddet per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr.kg. Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd. Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres. Tilskudd for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden. Tilskudd pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.

Denne regelen forklarer hvordan tilskudd beregnes ved svikt i planteproduksjon. Beløpet baseres på areal og gjennomsnittsavling, men det trekkes fra for egenrisiko, faktisk avling og sparte høstekostnader. For frukt og bær brukes salgsinntekter i beregningen.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

Se ogsåSats- og beregningsforskriften § 6Sats- og beregningsforskriften § 4

§ 6

Gjennomsnittsavling – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst. Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles. Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Statsforvalteren fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området. Statsforvalteren kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.

Bestemmelsen forklarer hvordan gjennomsnittsavlingen for planteproduksjon beregnes. Den fastsettes normalt ut fra dokumenterte mengder, men kan i visse tilfeller fastsettes skjønnsmessig av Statsforvalteren.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581.

referert av 1 →

§ 7

Avling i skadeåret – produksjonssvikt i salgsproduksjoner

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten produksjonssvikt i tilskuddsberegningen. Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

Regelen bestemmer hvordan avling i skadeåret skal beregnes for salgsproduksjoner. Beregningen skal baseres på dokumenterte oppgaver om salg og beholdning. All avling skal regnes med, uansett kvalitet.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.
§ 8

Tilskuddsberegning – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm). Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her. Tilskuddet beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.

Bestemmelsen forklarer hvordan tilskudd beregnes ved svikt i grovfôrproduksjonen for foretak med husdyr. Beregningen baseres på arealet, normavlingen og den faktiske avlingen, hvor det trekkes fra en egenrisiko.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2022 nr. 1581.

Se ogsåSats- og beregningsforskriften § 14 første leddSats- og beregningsforskriften § 13

§ 9

Skadeårets avling – produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i § 15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres. Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold. Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.

Regelen forklarer hvordan man regner ut avlingen av grovfôr ved produksjonssvikt. Dette inkluderer høstet fôr, beiting, fôring og solgt fôr. Fôrlageret skal måles opp sammen med en representant fra kommunen.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 aug 2018 nr. 1256, 1 aug 2019 nr. 1038, 14 sep 2022 nr. 1581.

Se ogsåSats- og beregningsforskriften § 15

Kapittel 3. – Beregning svikt i honningproduksjon

§ 10

Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. Tilskuddet beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan statsforvalteren fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen. Utregningen baseres på gjennomsnittlig og faktisk produksjon per bikube, minus egenrisiko og andre typer svikt.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 14 sep 2022 nr. 1581.
§ 11

Dokumentasjon og melding

Søker må dokumentere svikt i honningproduksjon og klimaårsak. Ved melding til kommunen med etterfølgende kontroll før slynging, kan dokumentasjonskravet være oppfylt.

Den som søker om støtte må dokumentere svikt i honningproduksjonen og årsaken til dette. Dokumentasjonskravet kan være oppfylt dersom kommunen får melding og gjennomfører kontroll før slynging.AI

Kapittel 4. – Kontroll

§ 12

Kommunens ansvar for kontroll

Ved svikt i planteproduksjon skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Kommunen plikter å gjennomføre stedlig kontroll ved svikt i planteproduksjon og honningproduksjon. Det er fastsatt minimumskrav til hvor mange av foretakene som skal kontrolleres.AI

Endret 16. september 2022 · i kraft 14. september 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581.

Kapittel 5. – Standardiserte satser og normer

§ 13

Standardsatser for tilskudd ved klimabetinget produksjonssvikt

Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Hvete 4,25 Rug/rughvete 3,85 Bygg 3,60 Havre 3,65 Oljefrø 7,25 Erter til modning og konserveserter 5,10 Bønner til konserves (høstet før modning) 4,70 Raigras 19,10 Timotei og engsvingel 40,10 Rødsvingel, engrapp, kløver mfl. 93,30 Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon Sats, kr 3,05 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats, kr 4,75 pr. FEm Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Potet til konsum 4,30 Potet til industri 3,30 Spesialpotet 7,00 Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Kålrot 9,10 Hodekål til konsum 7,60 Hodekål til industri 2,90 Blomkål til konsum 16,10 Blomkål til industri 8,00 Brokkoli 26,50 Rosenkål til konsum Rosenkål til industri 44,40 12,40 Kinakål 14,40 Rødbeter til konsum Rødbeter til industri 13,80 3,00 Knollselleri til konsum Knollselleri til industri 18,70 5,90 Purre til konsum Purre til industri 19,80 11,00 Løk 6,80 Sylteagurk 8,20 Gulrot til konsum 5,60 Gulrot til industri 2,00 Salat på friland til konsum 47,80 Salat på friland til industri 22,30 Isbergsalat til konsum 22,40 Isbergsalat til industri 14,20 Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Epler 21,50 Epler til press 10,50 Pærer 19,90 Plommer 32,60 Moreller 70,00 Kirsebær 11,70 Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kg Jordbær til konsum 71,20 Bringebær til konsum 102,70 Jordbær og bringebær til industri 31,80 Solbær til industri 11,70 Hageblåbær/kostbare bær til konsum 108,60 Honningproduksjon Sats, kr pr. kg Honning 150,15 Standardsatsene gjelder fra og med skadeåret 2023.

Bestemmelsen fastsetter faste satser for økonomisk tilskudd når avlinger svikter på grunn av klima. Satsene varierer etter hvilken type vekst, bær, frukt eller honning det er snakk om.AI

Endret 29. desember 2023 · i kraft 22. desember 2023
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 nov 2018 nr. 1740, 1 aug 2019 nr. 1038, 10 aug 2020 nr. 1628, 14 sep 2022 nr. 1581, 6 feb 2023 nr. 163, 22 des 2023 nr. 2336.

referert av 1 →

§ 13a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 14

Normavlinger for grovfôr i FEm/daa

Normavling gruppe 1 Normavling gruppe 2 Normavling gruppe 3 Normavling gruppe 4 Normavling gruppe 5 Fulldyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 210 310 390 540 580 700 Overflatedyrket eng, til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 211 250 310 430 460 560 Andre grovfôrvekster, jf. produksjonstilskudd 213 340 430 430 430 430 Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe Kommuner Normavlingsgruppe Østfold Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, Marker, Indre Østfold, Skiptvet, Rakkestad, Råde og Våler 4 Akershus Vestby, Nordre Follo, Ås, Frogn, Nesodden, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Nes og Eidsvoll 4 Nittedal, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Lunner og Jevnaker 3 Buskerud Drammen og Lier 4 Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker og Flesberg 3 Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2 Oslo 4 Innlandet Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal 3 Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang 2 Vestfold Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Færder 4 Telemark Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4 Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Midt-Telemark og Kviteseid 3 Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2 Agder Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Lillesand, Kristiansand, Farsund, Flekkefjord, Lindesnes og Lyngdal 4 Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland Vennesla, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal 3 Valle og Bykle 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg 5 Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3 Vestland Alle kommuner 3 Møre og Romsdal Alle kommuner 3 Trøndelag Trondheim, Heim, Hitra, Frøya, Ørland, Orkland, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Malvik, Selbu, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Indre Fosen, Levanger, Verdal, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka og Inderøy 3 Rindal, Åfjord, Osen, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal, Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2 Nordland Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega 3 Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna, Brønnøy og Vega 2 Troms Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Senja 2 Tromsø, Lavangen, Bardu, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 1 Finnmark Alta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger 1
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 sep 2022 nr. 1581, 22 des 2023 nr. 2336 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 2 →

§ 15

Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak

Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm) Høy 1,6 Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster» 5,2 Grassurfôr i rundballer 4,7 Høysilasje 2,0 Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen Melkekyr og ammekyr Øvrige storfe Søyer med lam Øvrige Småfe Hester Grovfôr, FEm/dag 7,5 3,5 3 1 4

Bestemmelsen fastsetter faste verdier for fôrverdi av ulike fôrmidler på lager. Den definerer også normer for daglig fôropptak av grovfôr for forskjellige dyrearter i vekstsesongen.AI

referert av 1 →

§ 16

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.

Denne forskriften gjelder fra nå av. En tidligere forskrift om erstatning for klimaskader i plante- og honningproduksjon er ikke lenger gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften bestemmer hvordan man skal regne ut tilskudd ved produksjonssvikt for planter og honning. Den fastsetter også hvilke satser som skal brukes i disse beregningene.

Åpne § 1
Hva brukes som grunnlag for å beregne gjennomsnittsavling i planteproduksjon?

Reglene forklarer hvordan gjennomsnittsavling beregnes for planteproduksjon og honning før et skadeår. For grovfôr i husdyrforetak brukes fastsatte normavlinger. Avlingsmengden i kilo fra regnskapet legges til grunn.

Åpne § 2
Når er fristen for å søke om tilskudd?

Søknad om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon skal sendes til kommunen innen 31. oktober. Søknaden må være fullstendig utfylt med all nødvendig dokumentasjon for å bli behandlet. Det kan i visse tilfeller gis forskudd på tilskuddet.

Åpne § 3
Hvilke vekster regnes som vekstgrupper i ordningen?

Reglene bestemmer hvordan man beregner tilskudd ved produksjonssvikt i jordbruket. Det fastsettes hvilke arealer og vekstgrupper som gjelder, samt krav til dokumentasjon og særregler for økologisk drift og skader på frukt og bær.

Åpne § 4
Hvordan beregnes tilskuddet for planteproduksjon?

Denne regelen forklarer hvordan tilskudd beregnes ved svikt i planteproduksjon. Beløpet baseres på areal og gjennomsnittsavling, men det trekkes fra for egenrisiko, faktisk avling og sparte høstekostnader. For frukt og bær brukes salgsinntekter i beregningen.

Åpne § 5
Hvordan beregnes gjennomsnittsavling for hver vekst?

Bestemmelsen forklarer hvordan gjennomsnittsavlingen for planteproduksjon beregnes. Den fastsettes normalt ut fra dokumenterte mengder, men kan i visse tilfeller fastsettes skjønnsmessig av Statsforvalteren.

Åpne § 6
Hva legges til grunn for å fastsette avlingen i skadeåret?

Regelen bestemmer hvordan avling i skadeåret skal beregnes for salgsproduksjoner. Beregningen skal baseres på dokumenterte oppgaver om salg og beholdning. All avling skal regnes med, uansett kvalitet.

Åpne § 7
Hva brukes som måleenhet for avling og egenrisiko?

Bestemmelsen forklarer hvordan tilskudd beregnes ved svikt i grovfôrproduksjonen for foretak med husdyr. Beregningen baseres på arealet, normavlingen og den faktiske avlingen, hvor det trekkes fra en egenrisiko.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023

  3. 2022

  4. 2020

  5. 2019

  6. 2018