Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane

Sidesporforskriften

forskrift/2014-12-10-1573·51 paragrafer·Sist endret 8. september 2017·Utforsk grafen
I kraft 2015-01-01Kunngjort 2014-12-12Sist endret ved forskrift/2017-09-08-1365
Hjemmel§ 1-6Tillatelsesforskriften§ 4Jernbaneloven§ 5Jernbaneloven§ 6Jernbaneloven

Formål

Formålet med denne forskriften er å fastsette minimumskrav for å sikre at virksomhetene arbeider systematisk og proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås.

Innhold51 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Formålet med denne forskriften er å fastsette minimumskrav for å sikre at virksomhetene arbeider systematisk og proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås.

Denne forskriften setter minimumskrav for at virksomheter skal jobbe systematisk og proaktivt med sikkerhet. Målet er å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået for å unngå jernbaneulykker og andre alvorlige hendelser.AI

§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder for drift av privat sidespor og godsbane.

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder når man driver privat sidespor og godsbane.AI

§ 3

Definisjoner

I forskriften her forstås med: a) alvorlig jernbanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en jernbaneulykke, b) godsbane: jernbanevirksomhet på privateid infrastruktur som brukes bare av eierne til egen godstransport, c) infrastruktur: trasé, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem, d) jernbanehendelse: enhver annen hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften, og som innvirker på sikkerheten, e) jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger, herunder som medfører at noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører betydelig skade på jernbanemateriell, på infrastruktur, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø, og alle andre lignende ulykker, f) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet eller den som driver infrastruktur, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet, g) kjøretøy: et kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbane med eller uten egen trekkraft, h) sidespor: spor som ikke brukes til kjøring av tog, men til hensetting, opp- og avlasting av vogner m.m., herunder terminalspor og havnespor, i) sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivå i overensstemmelse med fastlagte mål, j) sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på sikker forvaltning av deres virksomhet, k) skift: kjøretøy som flyttes under skifting, l) skifting: flytting av kjøretøy som ikke er tog, m) tog: trekkraftkjøretøy med eller uten vogner som skal framføres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed, n) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togframføringen.

Kapittel 2. Sikkerhetsstyringssystem

§ 4

Krav om sikkerhetsstyringssystem

Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å etablere en helhetlig styring av virksomheten for å kunne drive sikkert. Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av virksomheten og skal inneholde bestemmelser som er nødvendige for å ha kontroll med alle vesentlige risikoer forbundet med virksomheten. Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og tilstrekkelig kjent av alle som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten.

Jernbanevirksomheter må ha et skriftlig system for sikkerhetsstyring for å sikre trygg drift. Systemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse og håndtere alle viktige risikoer. De som jobber med sikkerhetsoppgaver, skal kjenne til systemet.AI

§ 5

Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte: a) bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og følges opp, b) bestemmelser om drift og vedlikehold som ivaretar tilfredsstillende sikkerhet, c) krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten, d) beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens organisasjon, herunder instrukser for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten, e) beredskapsplan og beredskapsøvelser, f) rutiner for oppfølging av jernbaneulykke, alvorlig jernbanehendelse, jernbanehendelse og avvik fra jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere virkningene av ulykken, hendelsen eller avviket, undersøkelse av årsak og fastsettelse av tiltak for å hindre gjentagelse og g) årlig oppsummering av foregående års sikkerhetsarbeid, h) bestemmelser som sikrer at de medisinske, psykologiske og helsemessige kravene i kapittel 7 oppfylles.

Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre at risiko identifiseres og følges opp. Det skal inneholde regler for drift, vedlikehold, kompetanse, ansvarsfordeling og beredskap, samt rutiner for ulykker og årlige oppsummeringer.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

Kapittel 3. Krav til forvaltning av infrastruktur

§ 6

Generelle krav til forvaltning av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal sikre at infrastrukturen til enhver tid er utformet og i en slik tilstand at det legges til rette for sikker drift. Det skal kun gis adgang til kjøretøy som er kompatibelt med infrastrukturen.

Jernbanevirksomheten må sørge for at infrastrukturen alltid er utformet og i en tilstand som gjør driften sikker. Kun kjøretøy som passer til infrastrukturen har lov til å bruke den.AI

§ 7

Prinsipper for trafikkavvikling (romblokkprinsippet)

Jernbanevirksomheten skal utforme og drifte infrastrukturen samt drive trafikkstyring, slik at kjøring av tog på en strekning eller på et spor kontrolleres på en måte som sikrer at et tog ikke kjører inn på en strekning eller et spor der det befinner seg kjøretøy (romblokkprinsippet).

Infrastrukturen og trafikkstyringen skal være utformet slik at tog ikke kjører inn på en strekning der det allerede befinner seg et kjøretøy. Dette kalles romblokkprinsippet.AI

§ 8

Signalprinsipper

Jernbanevirksomheten skal ha prinsipper for tillatte signaler og deres plassering.

Jernbanevirksomheten må ha faste regler for hvilke signaler som er tillatt og hvor disse skal plasseres.AI

§ 9

Kontroll og vedlikehold av infrastruktur

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med infrastrukturen, og utføre nødvendig vedlikehold. Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter. Jernbanevirksomheten skal ha kontroll på utført vedlikehold.

Selskapet som driver jernbanevirksomhet har ansvar for å kontrollere og vedlikeholde infrastrukturen. De må følge sikkerhetsmessige minimumskrav for systemer og deler, og ha oversikt over hvilket vedlikehold som er gjort.AI

§ 10

Teknisk dokumentasjon

Jernbanevirksomheten skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.

Jernbanevirksomheten må ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Denne dokumentasjonen skal beskrive forutsetninger og begrensninger ved utformingen av infrastrukturen.AI

Endret 8. september 2017 · i kraft 8. september 2017
Endringshistorikk (2)
  • 8. september 2017Kunngjøring av innsending av sidesporforskriften, jf. EØS-høringsloven
  • 8. september 2017Kunngjøring av stadfestelse av tekniske regler i sidesporforskriften, jf. EØS-høringsloven
§ 11

Oversikt over infrastrukturen

Jernbanevirksomheten skal ha en dokumentert oversikt over systemer, deler og komponenter som inngår i infrastrukturen. Oversikten skal identifisere systemer, deler og komponenter ved hjelp av en stedsangivelse.

Jernbanevirksomheten må ha en skriftlig oversikt over alle systemer, deler og komponenter i infrastrukturen. Hver del i oversikten skal være knyttet til en spesifikk plassering.AI

Endret 8. september 2017 · i kraft 8. september 2017
Endringshistorikk (2)
  • 8. september 2017Kunngjøring av innsending av sidesporforskriften, jf. EØS-høringsloven
  • 8. september 2017Kunngjøring av stadfestelse av tekniske regler i sidesporforskriften, jf. EØS-høringsloven
§ 12

Kjøring i forbindelse med drift av infrastruktur

Ved kjøring i forbindelse med kontroll, arbeid, rydding av snø eller vegetasjon mv. på infrastrukturen stilles samme sikkerhetsmessige krav som til øvrig trafikkutøvelse.

Kjøring som gjøres i forbindelse med vedlikehold, kontroll eller rydding på infrastrukturen skal følge de samme sikkerhetskravene som all annen trafikk.AI

§ 13

Trafikkstyring

All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og ledes slik at virksomheten drives sikkert. Når framføring skjer etter romblokkprinsippet, skal trafikkstyringen bl.a. sikre at det til enhver tid er oversikt over de enkelte togs retning, posisjon og rekkefølge. På spor som ikke er bekreftet fri for tog, kan framføring skje på sikt dersom hastigheten begrenses slik at toget kan stoppe på halvparten av synlig strekning. Den som driver trafikkstyring skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere med togbetjening.

All trafikk på infrastrukturen skal overvåkes og styres for å sikre trygg drift. Ved bruk av romblokkprinsippet kreves full oversikt over togenes posisjon, retning og rekkefølge. Den som styrer trafikken må ha utstyr for kommunikasjon med togbetjeningen.AI

§ 14

Bestemmelser for sikker trafikkavvikling for godsbane

Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha bestemmelser for trafikkavvikling tilpasset banens sikringsstandard. Bestemmelsene skal ivareta en sikker trafikkavvikling under alle driftssituasjoner. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om skifting. Bestemmelsene skal gjenspeile systemet for trafikkavvikling og skal minst inneholde bestemmelser om signaler og deres betydning i trafikkavviklingen, ansvarsforhold, ordrelinjer og kommunikasjonsprosedyrer.

Selskaper som driver godsbane må ha regler for hvordan trafikken skal styres sikkert. Disse reglene skal gjelde for alle driftssituasjoner og inkludere regler for skifting.AI

Kapittel 4. Krav til trafikkvirksomhet

§ 15

Generelle krav til trafikkvirksomhet

Jernbanevirksomheten skal sørge for at trafikken foregår sikkert. Forutsetninger og begrensninger knyttet til kjøretøyets utforming skal legges til grunn for prosedyrer for drift og vedlikehold av kjøretøy.

Jernbanevirksomheten har ansvar for at trafikken skjer på en sikker måte. Regler for drift og vedlikehold av kjøretøy skal baseres på hvordan kjøretøyene er utformet og hvilke begrensninger som finnes.AI

§ 16

Kontroll og vedlikehold av kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal føre kontroll med kjøretøyet. Jernbanevirksomheten skal ha sikkerhetsmessige minimumskrav til systemer, deler og komponenter. Kjøretøy skal vedlikeholdes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Jernbanevirksomheten skal dokumentere utført vedlikehold.

Jernbanevirksomheter må kontrollere kjøretøyene sine og følge sikkerhetskrav til deler og systemer. Kjøretøy skal vedlikeholdes etter nasjonale og internasjonale standarder, og alt vedlikehold skal dokumenteres.AI

§ 17

Teknisk dokumentasjon

Jernbanevirksomheten skal ha oppdatert teknisk dokumentasjon for kjøretøy, herunder alle systemer, deler, komponenter og krav til vedlikehold. Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging. Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til kjøretøyets utforming.

Jernbanevirksomheter må ha oppdatert teknisk dokumentasjon for kjøretøy og deres deler. Dokumentasjonen skal bevise at alt er i samsvar med gjeldende standarder og beskrive begrensninger ved kjøretøyets utforming.AI

§ 18

Oversikt over kjøretøy

Jernbanevirksomheten skal ha en dokumentert oversikt over alle kjøretøy som virksomheten bruker. Oversikten skal som et minimum identifisere kjøretøy individuelt.

Jernbanevirksomheter må ha en dokumentert liste over alle kjøretøyene de bruker. Listen skal som minimum gjøre det mulig å identifisere hvert enkelt kjøretøy.AI

§ 19

Kommunikasjonssystem

Kjøretøy skal ha utstyr for nødkommunikasjon tilpasset infrastrukturens system for kommunikasjon, slik at det til enhver tid er gjensidig mulighet for rask kontakt mellom fører og den som driver trafikkstyring.

Kjøretøy må ha utstyr for nødkommunikasjon som fungerer sammen med infrastrukturen. Dette skal sikre at fører og den som styrer trafikken alltid kan kontakte hverandre raskt.AI

§ 20

Bestemmelser for togframføring for godsbane

Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha utarbeidet nødvendige bestemmelser for togframføring. Bestemmelsene skal være avstemt med gjeldende regler for den aktuelle infrastruktur og skal minst inneholde bestemmelser om sammensetting av tog, bremsekraft, aksellast, lasteprofil, metervekter, tillatte hastigheter, sikring av last m.m.

Selskaper som driver godsbane må ha klare regler for hvordan tog skal kjøres. Disse reglene skal følge gjeldende krav for infrastrukturen og dekke tekniske detaljer som lastesikring, fart og togvekt.AI

§ 21

Kontrollrutiner for godsbane

Jernbanevirksomheter som driver godsbane skal ha bestemmelser for prøving av togenes bremser samt kontrollrutiner som sikrer at kjøretøy til enhver tid er i full driftssikker stand.

Selskaper som driver godsbane må ha regler for å teste togenes bremser. De skal også ha rutiner som sikrer at kjøretøyene alltid fungerer trygt og pålitelig.AI

Kapittel 5. Krav til infrastruktur

§ 22

Generelle krav til infrastruktur

Infrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives sikkert. Infrastrukturen skal prosjekteres, bygges og testes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Jernbanevirksomheten skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal dokumenteres. Jernbanevirksomheten skal benytte prosesstandarden EN 50126 ved bygging av ny infrastruktur og ved endring av programmerbare tekniske systemer. Ved andre endringer av infrastruktur skal jernbanevirksomheten vurdere om endringen er av en slik karakter at bruk av EN 50126 er hensiktsmessig. Vurderingen skal dokumenteres.

Infrastrukturen skal utformes slik at driften er sikker. Den skal planlegges, bygges og testes etter nasjonale og internasjonale standarder. Avvik fra standardene og valg av prosesstandarder ved endringer skal vurderes og dokumenteres.AI

§ 23

Trasé m.m

Trasé, under- og overbygning samt sporgeometri skal utformes og vedlikeholdes slik at muligheten for avsporinger minimaliseres. Sikkerhetsmessige grenseverdier for sporfeil, herunder vindskjevhet, sporutvidelser, høyde- og sidefeil skal fastsettes i forhold til kjøretøy som tillates brukt på strekningen og strekningens tillatte kjørehastigheter. Spor for hensetting skal sikres slik at kjøretøy ikke utilsiktet kommer ut i spor der det kjøres tog.

Jernbanespor og tilhørende konstruksjoner skal bygges og holdes ved like for å hindre avsporinger. Grenser for sporfeil bestemmes ut fra hvilke tog som brukes og hastigheten på strekningen. Spor for parkering av tog skal sikres mot utilsiktet utkjøring.AI

§ 24

Tunneler, broer m.m

Tunneler og broer skal utformes og utstyres slik at det gir muligheter for evakuering og selvberging i tilfelle av brann og andre ulykker. Gangbaner på broer skal være skjermet med rekkverk. Gangbaner skal være fri for hindringer i høyden og bredden slik at evakuering kan foregå på en sikker måte.

Tunneler og broer skal være utformet slik at folk kan redde seg selv eller evakueres ved brann og ulykker. Gangbaner på broer skal ha rekkverk og være fri for hindringer for å sikre trygg evakuering.AI

§ 25

Planoverganger

Planoverganger skal være tilrettelagt for sikker passering for veifarende. Det skal ikke bygges nye planoverganger. Det kan likevel bygges planoverganger på områder som er stengt for alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger på anleggsområder.

Planoverganger skal være trygge for alle som ferdes på veien. Det er i utgangspunktet forbudt å bygge nye planoverganger, men det er tillatt på områder stengt for vanlig ferdsel eller som midlertidige løsninger på anleggsområder.AI

§ 26

Signalanlegg

Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Signaler skal plasseres slik at det klart går fram hvilke spor signalene gjelder for, og signalbildet skal være synlig for togets fører i god tid før signalpassering.

Signalanlegg skal være bygget slik at de stopper trafikken ved teknisk feil. Signalene må plasseres slik at lokføreren enkelt ser hvilket spor de gjelder for, og ser signalet i god tid før det passeres.AI

§ 27

Kommunikasjonssystem

På all infrastruktur skal det være system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver tid er gjensidig mulighet for rask kontakt mellom fører og den som driver trafikkstyring.

All infrastruktur skal ha et system for nødkommunikasjon. Dette skal sikre at fører og den som driver trafikkstyring raskt kan kontakte hverandre til enhver tid.AI

§ 28

Tillatelse til å ta i bruk infrastruktur

Før infrastruktur settes i drift skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta infrastrukturen i bruk. Dersom det senere foretas endring av infrastrukturen, herunder signalprinsipper, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk infrastrukturen, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.

Statens jernbanetilsyn må gi tillatelse før infrastruktur settes i drift. Endringer i infrastrukturen skal meldes til tilsynet, som vurderer om det kreves ny tillatelse.AI

§ 29

Melding om ny eller endret infrastruktur

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om ny eller endret infrastruktur så tidlig som mulig. Meldingen skal minst inneholde: a) navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson, b) planlagt fremdrift i prosjektet, c) systembeskrivelse, d) sikkerhetsplan, e) oversikt over planlagt anvendte standarder og f) risikovurdering.

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn når infrastruktur er ny eller endret. Meldingen skal sendes så tidlig som mulig og inneholde spesifikk informasjon om prosjektet, sikkerhet og risiko.AI

§ 30

Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk

Søknad om tillatelse til å ta infrastruktur i bruk skal minst inneholde: a) beskrivelse av ferdig infrastruktur, b) oversikt over verifikasjoner, c) sikkerhetsrapport, d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik fra standarder og de sikkerhetsmessige vurderingene som ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene, e) oversikt over utførte risikovurderinger med samlet oversikt over forutsetninger og anbefalinger fra risikovurderingene samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp og f) sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP). Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter og oppfølging av disse vedlegges. Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes assessor, og at Statens jernbanetilsyn har direkte kontakt med vedkommende. Assessoren skal aksepteres av Statens jernbanetilsyn. Statens jernbanetilsyn kan også kreve at det benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter.

Denne regelen fastslår hva en søknad om å ta infrastruktur i bruk må inneholde. Den beskriver krav til dokumentasjon, risikovurderinger og bruk av uavhengige kontrollører.AI

Kapittel 6. Krav til kjøretøy

§ 31

Generelle krav til kjøretøy

Kjøretøy skal ha en teknisk utforming og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten drives sikkert. Kjøretøy skal være identitetsmerket samt teknisk og bruksmessig merket.

Kjøretøy skal være utformet og vedlikeholdt slik at driften er sikker. De skal også ha merking som viser identitet, tekniske data og hvordan de skal brukes.AI

§ 32

Kompatibilitet med infrastrukturen

Kjøretøy skal være dokumentert kompatibelt med infrastrukturen det skal brukes på, herunder profil, over- og underbygning, strømforsyningsanlegg, signalanlegg og kommunikasjonssystem.

Tog og andre kjøretøy må være dokumentert tilpasset infrastrukturen de brukes på. Dette gjelder blant annet profil, strømforsyning, signalanlegg og kommunikasjonssystemer.AI

§ 33

Bremser

Alle kjøretøy skal ha bremser. Bremsene skal under alle forhold kunne stanse kjøretøyet innenfor en maksimal bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Kjøretøy skal ha parkeringsbrems eller annet utstyr for sikker parkering av kjøretøyet. Førerrom skal være utstyrt med et system for årvåkenhetskontroll som aktiverer bremsene om føreren faller i søvn eller mister bevisstheten.

Alle kjøretøy må ha bremser som kan stanse kjøretøyet innenfor en bestemt lengde. Systemene skal være sikre ved feil, og kjøretøyene må kunne parkeres sikkert. Det kreves et system som bremser automatisk hvis føreren mister bevisstheten eller sovner.AI

§ 34

Evakuering

Kjøretøy skal være tilrettelagt slik at evakuering og selvberging kan skje i tilfelle brann og andre ulykker. Kjøretøy skal ha nødutstyr om bord tilpasset kjøretøyets bruk. Nødutstyr og plassering av dette skal være merket. Kjøretøy skal ha nødlys.

Kjøretøy skal være utformet slik at det er mulig å evakuere og berge seg selv ved brann eller ulykker. Det skal være merket nødutstyr og nødlys om bord.AI

§ 35

Krav til nye eller endrede kjøretøy

Kjøretøy skal prosjekteres, konstrueres, testes, oppgraderes og fornyes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Valgte standarder skal opprettholde eller forbedre sikkerheten for det aktuelle kjøretøyet. Jernbanevirksomheten skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal dokumenteres. For alle nye kjøretøy eller ved vesentlige oppgraderinger skal prosesstandard EN 50126 følges. Kjøretøy skal være konstruert slik at det tåler de driftsmessige og klimamessige belastninger det utsettes for under drift.

Nye eller endrede kjøretøy skal følge nasjonale og internasjonale standarder for å sikre eller forbedre sikkerheten. Eventuelle avvik fra disse standardene må vurderes og dokumenteres. Kjøretøyene må tåle belastninger fra drift og klima.AI

§ 36

Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Før kjøretøy tas i bruk på infrastrukturen, skal Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta kjøretøyet i bruk. Dersom det senere foretas endring av kjøretøyet, skal dette meldes til Statens jernbanetilsyn som vil vurdere om endringen er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig.

Det kreves tillatelse fra Statens jernbanetilsyn før et kjøretøy kan tas i bruk på infrastrukturen. Endringer på kjøretøyet må meldes, og tilsynet vurderer om det trengs ny tillatelse.AI

§ 37

Melding om nytt eller endret kjøretøy

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om nytt eller endret kjøretøy så tidlig som mulig. Meldingen skal minst inneholde: a) navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson, b) planlagt fremdrift i prosjektet, c) systembeskrivelse, d) sikkerhetsplan, e) oversikt over planlagt anvendte standarder og f) risikovurdering.

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn når et kjøretøy er nytt eller endret. Meldingen må inneholde spesifikk informasjon om kontaktperson, fremdrift, system, sikkerhet, standarder og risiko.AI

§ 38

Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Søknad om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy skal minst inneholde: a) oversiktstegninger og beskrivelser av kjøretøytypen, b) oversikt over verifikasjoner, c) sikkerhetsrapport, d) oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik og de sikkerhetsmessige vurderingene som ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene, e) oversikt over utførte risikovurderinger med samlet oversikt over forutsetninger og anbefalinger fra risikovurderingene, samt beskrivelse av hvordan forutsetningene og anbefalingene er fulgt opp og f) sikkerhetsoppfølgingsplan (SOP). Er assessor eller andre uavhengige parter benyttet, skal rapporter vedlegges. Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes assessor, og at Statens jernbanetilsyn har direkte kontakt med vedkommende. Assessoren skal aksepteres av Statens jernbanetilsyn. Statens jernbanetilsyn kan også kreve at det benyttes uavhengige parter til andre typer aktiviteter.

Søknad om å ta i bruk kjøretøy skal inneholde teknisk dokumentasjon, sikkerhetsrapporter og risikovurderinger. Statens jernbanetilsyn kan kreve bruk av godkjente, uavhengige kontrollører.AI

Kapittel 7. Krav til helse

§ 39

Arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter operativt personell som utfører arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten, for eksempel fører, trafikkstyrer, sikkerhetsvakt mv. Slikt personell må ha gjennomført helseundersøkelse og oppfylle kravene til helse i dette kapitlet. Personell som nevnt i første ledd skal informere jernbanevirksomheten om sin egen helsetilstand dersom vedkommende er kjent med eller mistenker at helsetilstanden er endret slik at kravene ikke lenger er oppfylt. Dersom det er tvil om arbeidsoppgavene fortsatt kan utføres uten fare for trafikksikkerheten vises det til § 44.

Personell med oppgaver som påvirker trafikksikkerheten må ha gjennomført helseundersøkelse og oppfylle helsekravene. De plikter å informere arbeidsgiver hvis helsetilstanden endrer seg slik at kravene ikke lenger er oppfylt.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSidesporforskriften § 44referert av 2 →

§ 40

Helseundersøkelse

Den som skal utføre eller opplæres til å utføre arbeidsoppgaver som nevnt i § 39 skal gjennomgå en helseundersøkelse. Helseundersøkelsen skal utføres av en lege.

Personer som skal utføre eller lære opp til bestemte arbeidsoppgaver må gjennomgå en helseundersøkelse. Denne undersøkelsen skal gjøres av en lege.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSidesporforskriften § 39

§ 41

Første gangs helseundersøkelse

Den som skal utføre eller opplæres til arbeidsoppgaver som nevnt i § 39 skal gjennomgå en helseundersøkelse som minst skal omfatte: a) en generell undersøkelse, b) undersøkelser av sansefunksjoner (syn, hørsel, fargesans), c) en analyse av urin- eller blodprøve for eventuelt å avdekke diabetes og eventuelle andre forhold som måtte følge av den kliniske undersøkelsen, herunder bruk av narkotiske stoffer. Det skal også gjennomføres en psykologisk undersøkelse som skal omfatte: a) kognitive egenskaper, b) psykomotoriske egenskaper, c) atferdsmessige og personlige egenskaper.

Personer som skal utføre eller læres opp til visse arbeidsoppgaver må gjennomgå en helseundersøkelse. Denne skal inkludere fysiske tester, prøver av urin eller blod og en psykologisk vurdering.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSidesporforskriften § 39

§ 42

Periodiske undersøkelser

Det skal gjennomføres minst en helseundersøkelse: a) hvert femte år for personale opp til 40 år, b) hvert tredje år for personale mellom 41 og 62 år, c) hvert år for personale over 62 år. Legen skal gjennomføre hyppigere helseundersøkelser dersom helsetilstanden til den ansatte krever det.

Ansatte skal gjennomgå regelmessige helseundersøkelser. Hvor ofte dette skjer avhenger av personalets alder. Legen kan bestemme at undersøkelsene må skje oftere dersom helsen krever det.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).
§ 43

Minstekrav til den periodiske helseundersøkelsen

Periodisk helseundersøkelse skal minst inneholde: a) en generell undersøkelse, b) undersøkelser av sansefunksjoner (syn, hørsel og fargesans), c) en analyse av urin- eller blodprøve for eventuelt å avdekke diabetes og eventuelle andre forhold som måtte følge av den kliniske undersøkelsen, herunder bruk av narkotiske stoffer.

Den periodiske helseundersøkelsen skal bestå av en generell undersøkelse og sjekk av syn, hørsel og fargesans. Det skal også tas urin- eller blodprøver for å avdekke diabetes, bruk av narkotiske stoffer eller andre relevante forhold.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).
§ 44

Supplerende helseundersøkelser og/eller psykologiske vurderinger

I tillegg til den regelmessige helseundersøkelsen skal det gjennomføres en særskilt supplerende helseundersøkelse og/eller psykologisk vurdering dersom det foreligger grunn til å tvile på den ansattes fysiske eller psykiske skikkethet, eller dersom det foreligger rimelig grunn til å mistenke misbruk av legemidler, bruk av narkotiske stoffer eller alkohol over de tillatte grensene. Det vil særlig være tilfelle etter en hendelse eller en ulykke. Jernbanevirksomhetene skal ha systemer for å sikre at slike supplerende undersøkelser og vurderinger blir gjennomført.

Det skal gjennomføres ekstra helseundersøkelser eller psykologiske vurderinger dersom det er tvil om en ansatt er fysisk eller psykisk skikket. Dette gjelder også ved mistanke om rusmisbruk, særlig etter ulykker eller hendelser. Jernbanevirksomhetene skal ha systemer for å sikre at dette skjer.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 1 →

§ 45

Allmenne krav

Det skal foreligge fysisk og psykisk skikkethet til å utføre arbeidsoppgavene på en slik måte at det ikke innebærer en fare for trafikksikkerheten. Det skal ikke foreligge sykdom, helseplager eller andre forhold som kan føre til: a) plutselig bevisstløshet, b) nedsatt oppmerksomhet eller konsentrasjon, c) plutselig arbeidsudyktighet, d) nedsatt balanse- eller koordineringsevne, e) betydelig begrenset bevegelsesevne.

Personer som utfører arbeidsoppgavene må være fysisk og psykisk skikket slik at trafikksikkerheten ikke utsettes for fare. Det er ikke tillatt med sykdom eller helseplager som kan føre til plutselig bevisstløshet, nedsatt oppmerksomhet eller begrenset bevegelsesevne.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).
§ 46

Synskrav

Synsfunksjonen skal være så god at trafikksikkerhetsmessig informasjon kan oppfattes uten vanskelighet. Følgende krav gjelder: a) synsstyrke på avstand med eller uten korreksjon: 0,8 (høyre øye + venstre øye – målt hver for seg), minst 0,3 for det svakeste øyet, b) største tillatte korreksjon: langsynthet +5/nærsynthet -8, c) syn på kort og mellomlang avstand: tilstrekkelig med eller uten korreksjon, d) kontaktlinser er tillatt, e) normalt fargesyn: påvist gjennom bruk av en godkjent prøve, som f.eks. Ishihara, supplert ved en annen godkjent prøve dersom det er nødvendig, f) synsfelt: normalt (ikke noe avvik som påvirker den oppgaven som skal utføres), g) syn på begge øyne: effektivt, h) binokulært syn: effektivt, i) kontrastfølsomhet: god, j) ingen progressiv øyensykdom, k) øyeimplantater, keratotomi og keratektomi er bare tillatt dersom de kontrolleres årlig eller med en hyppighet som legen fastsetter. Legen kan i særlige tilfeller tillate verdier som ligger utenfor ovennevnte krav etter å ha innhentet uttalelse fra en øyelege.

Bestemmelsen setter krav til synet for å sikre at viktig informasjon i trafikken kan oppfattes uten problemer. Det stilles krav til synsstyrke, synsfelt, fargesyn og fravær av visse øyensykdommer. Legen kan i spesielle tilfeller tillate avvik fra kravene etter uttalelse fra øyelege.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).
§ 47

Hørselskrav

Hørselsfunksjonen skal være så god at trafikksikkerhetsmessig informasjon kan oppfattes uten vanskelighet. Tilfredsstillende hørsel som bekreftes av et toneaudiogram, det vil si tilstrekkelig god hørsel til å kunne føre en telefonsamtale og høre varsellyder og radiomeldinger. Bruk av høreapparat er tillatt.

Personer som jobber med sidespor må ha god nok hørsel til at viktig informasjon om trafikksikkerhet kan oppfattes uten problemer. Hørselen skal være god nok til å føre telefonsamtaler og høre varsler og radio. Det er lov å bruke høreapparat.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).
§ 48

Rusmidler mv

Det skal ikke foreligge misbruk av legemidler, bruk av narkotika eller avhengighet av eller misbruk av alkohol. Legemidler som kan påvirke reaksjonsevne, konsentrasjonsevne eller vurderingsevne kan bare benyttes etter særskilt vurdering og anvisning av lege.

Det er ikke tillatt med rusmiddelmisbruk, narkotikabruk eller alkoholavhengighet. Medisiner som påvirker reaksjons- og vurderingsevnen krever særskilt vurdering og anvisning fra lege.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).
§ 49

Overgangsordninger

For personell som omfattes av dette kapitlet og som ved ikrafttredelse oppfyller krav til helse etter forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) , gjelder denne forskriftens krav fra og med neste periodiske helseundersøkelse, men senest fra 1. januar 2022. Unntak fra krav til helse gitt i medhold av forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) før ikrafttredelse av denne forskriften, gjelder til de utløper, men ikke utover 1. januar 2022. Kravet i § 5 h må være oppfylt innen 1. april 2017.

Denne regelen fastslår når nye helsekrav begynner å gjelle for personell. De som oppfyller gamle krav må følge de nye reglene fra neste helseundersøkelse, men senest fra 1. januar 2022. Tidligere unntak gjelder ut perioden, men ikke etter 1. januar 2022.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSidesporforskriften § 5

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

§ 50

Unntak

Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier det.

Statens jernbanetilsyn har mulighet til å gjøre unntak fra denne forskriften. Dette kan skje i enkelttilfeller dersom det finnes særlige grunner for det.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 39).
§ 51

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. desember 2006 nr. 1356 om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane, og sidespor m.m. (kravforskriften).

Sidesporforskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2015. Samtidig sluttet en tidligere forskrift om sporvei, tunnelbane, forstadsbane og sidespor å gjelde.AI

Endret 23. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1735 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 40).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften setter minimumskrav for at virksomheter skal jobbe systematisk og proaktivt med sikkerhet. Målet er å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået for å unngå jernbaneulykker og andre alvorlige hendelser.

Åpne § 1
Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder når man driver privat sidespor og godsbane.

Åpne § 2
Må en jernbanevirksomhet ha et sikkerhetsstyringssystem?

Jernbanevirksomheter må ha et skriftlig system for sikkerhetsstyring for å sikre trygg drift. Systemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse og håndtere alle viktige risikoer. De som jobber med sikkerhetsoppgaver, skal kjenne til systemet.

Åpne § 4
Hva skal sikkerhetsstyringssystemet inneholde?

Sikkerhetsstyringssystemet skal sikre at risiko identifiseres og følges opp. Det skal inneholde regler for drift, vedlikehold, kompetanse, ansvarsfordeling og beredskap, samt rutiner for ulykker og årlige oppsummeringer.

Åpne § 5
Hvilke krav stilles til tilstanden på infrastrukturen?

Jernbanevirksomheten må sørge for at infrastrukturen alltid er utformet og i en tilstand som gjør driften sikker. Kun kjøretøy som passer til infrastrukturen har lov til å bruke den.

Åpne § 6
Hva er romblokkprinsippet?

Infrastrukturen og trafikkstyringen skal være utformet slik at tog ikke kjører inn på en strekning der det allerede befinner seg et kjøretøy. Dette kalles romblokkprinsippet.

Åpne § 7
Må jernbanevirksomheten ha prinsipper for signaler?

Jernbanevirksomheten må ha faste regler for hvilke signaler som er tillatt og hvor disse skal plasseres.

Åpne § 8
Hvem skal kontrollere infrastrukturen?

Selskapet som driver jernbanevirksomhet har ansvar for å kontrollere og vedlikeholde infrastrukturen. De må følge sikkerhetsmessige minimumskrav for systemer og deler, og ha oversikt over hvilket vedlikehold som er gjort.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2017

  2. 2016

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.