Hopp til innhold
Forskrift

§ 13. Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Sivilforsvarsforskriften·Kapittel 3. Tjenesteplikt i Sivilforsvaret

Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Reglene i forsvarsloven § 33 og vernepliktsforskriften kapittel 13 får tilsvarende anvendelse for de tjenestepliktige i Sivilforsvaret, med de unntakene og tilpasningene som fremgår av andre, tredje og fjerde ledd. Medisinsk invaliditetsgrad fastsettes av Arbeids- og velferdsetatens (NAV) i vedtak om varig medisinsk invaliditetsgrad. Har NAV kommet til at den varige medisinske invaliditetsgraden er under 15 %, uten at dette bygger på en spesialisterklæring, skal invaliditetsgraden likevel fastsettes av Sivilforsvaret etter invaliditetstabellen i forskrift 21. april 1997 nr. 373 om menerstatning ved yrkesskade del II. Invaliditetsgraden skal i slike tilfeller fastsettes på bakgrunn av en spesialisterklæring, som innhentes og dekkes av Sivilforsvaret. En skade anses påført under tjenesten i Sivilforsvaret også når den har oppstått under a) reise til og fra tjeneste og rekrutteringsmøte b) gjennomføring av rekrutteringsmøte c) aktivitet innenfor forlegning, leirområde og tilsvarende d) opplæring og aktiviteter som arrangeres eller betales av Sivilforsvaret. Vedtak om engangserstatning fra Statens Pensjonskasse kan innen tre uker påklages til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Personer i Sivilforsvaret kan få engangserstatning ved dødsfall eller medisinsk invaliditet. Reglene definerer hva som regnes som skade påført under tjenesten, inkludert reise og opplæring. Vedtak om erstatning kan påklages.AI

Se ogsåForsvarsloven § 33

Sammenheng

Se også1

Koblinger for § 13 i sivilforsvarsforskriften.

Les hele forskriften i sammenheng →