Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om sjøfartskort og andre identitetsbevis på skip og flyttbare innretninger

Sjøfartskortforskriften

forskrift/2026-05-13-827·14 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-05-19Kunngjort 2026-05-18
Innhold14 paragrafer

Virkeområde

Forskriften gjelder: a) norsk statsborgers rett til norsk sjøfartskort (sjøfartskort) b) norsk sjøfartsbok utstedt med hjemmel i forskrift 25. november 1988 nr. 940 om kontroll av maritim tjeneste (sjøfartsbok) c) krav om identitetsbevis for den som har sitt arbeid om bord på norsk skip eller flyttbar innretning.

Denne forskriften bestemmer hvem som har rett til norsk sjøfartskort og sjøfartsbok. Den fastsetter også kravene til identitetsbevis for personer som jobber på norsk skip eller flyttbar innretning.AI

Rett til sjøfartskort

Norsk statsborger som oppfyller vilkårene i forskriften, har rett til å få sjøfartskort etter søknad.

Norske statsborgere som oppfyller kravene i forskriften, har rett til å få utstedt sjøfartskort hvis de søker om det.AI

Ansvarlig myndighet mv

Sjøfartsdirektoratet er ansvarlig myndighet for utstedelse av sjøfartskort og bestemmer form og innhold for sjøfartskortet. Sjøfartskortets utseende eller innhold skal ikke endres av andre enn Sjøfartsdirektoratet.

Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for å utstede sjøfartskort og bestemme hvordan kortet skal se ut og hva det skal inneholde. Ingen andre enn Sjøfartsdirektoratet har lov til å endre på kortet.AI

Søknad om sjøfartskort

Norsk statsborger som har sitt arbeid om bord på skip eller flyttbar innretning, kan få utstedt sjøfartskort ved å sende søknad i Sjøfartsdirektoratets database. Søkeren skal oppgi følgende opplysninger i databasen: a) søkerens folkeregistrerte identitet skal oppgis, inkludert fullt navn, statsborgerskap, fødselsdato, fødselsnummer og fødested. Opplysningene skal samsvare med personopplysningene i søkerens pass eller nasjonale ID-kort med reiserett b) søkerens sist utstedte gyldige maskinlesbare pass eller nasjonale ID-kort med reiserett skal benyttes for identifisering. Bilde eller kopi av dokumentets sider med ansiktsfoto, navnetrekk og høyde skal lastes opp c) bilde av søkeren som oppfyller kravene til ansiktsfoto i pass og nasjonale ID-kort med reiserett, skal lastes opp. Bildet skal oppfylle ICAOs standard for kvalitet, blant annet krav til bakgrunn, belysning og ansiktsuttrykk. Hele ansiktet skal være avbildet. Begge øyne, øyenbryn og ører skal være synlige. Briller og hodeplagg skal ikke brukes. Personer kan av religiøse eller andre særlige grunner, for eksempel ved sykdom, bruke hodeplagg på bildet når det er grunn til å anta at tilsvarende hodeplagg vil bli brukt i fremtidige kontroller. Hodeplagget skal ikke dekke deler av ansiktet eller mer av hodet enn nødvendig d) bilde av søkerens navnetrekk skal lastes opp. Navnetrekket skal ligne mest mulig på navnetrekket i søkerens pass eller nasjonale ID-kort med reiserett og være av god kvalitet, slik at det er enkelt å tyde på sjøfartskortet e) egenerklæring om at opplysningene i søknaden er korrekte og at søkeren har sitt arbeid om bord på fartøy, skal bekreftes.

Norske statsborgere som jobber på skip eller flyttbare innretninger kan søke om sjøfartskort i Sjøfartsdirektoratets database. Søknaden krever personopplysninger, legitimasjon, bilde og signatur.AI

referert av 2

Gyldighetstid for sjøfartskort

Sjøfartskortet er gyldig i fem år fra og med utstedelsesdatoen.

Sjøfartskortet er gyldig i fem år fra utstedelsesdatoen.AI

Oppbevaring og tap av sjøfartskort og sjøfartsbok

Sjøfartskort og sjøfartsbok skal oppbevares av innehaveren på betryggende måte. Innehaveren skal straks melde tap av sjøfartskort og sjøfartsbok til Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartskort som er meldt tapt, kan ikke tas i bruk på nytt.

Sjøfartskort og sjøfartsbok må oppbevares trygt. Hvis de blir borte, skal dette meldes til Sjøfartsdirektoratet med en gang. Et kort som er meldt tapt, kan ikke brukes igjen.AI

Duplikat av sjøfartskort

Søknad om duplikat for tapt sjøfartskort skal registreres i Sjøfartsdirektoratets database. Duplikat kan bare utstedes til erstatning for gyldig sjøfartskort som er meldt tapt, og skal ha samme utløpsdato som det originale kortet. Det utstedes ikke duplikat til erstatning for tapt sjøfartsbok.

Hvis et gyldig sjøfartskort er tapt, kan man få utstedt et nytt kort med samme utløpsdato. Søknaden om dette blir registrert i Sjøfartsdirektoratets database. Det gis ikke nytt kort som erstatning for tapt sjøfartsbok.AI

Fornyelse av sjøfartskort mv

Søknad om fornyelse av sjøfartskort skal følge søknadsprosessen i § 4. Det samme gjelder ved søknad om sjøfartskort når opplysninger som lå til grunn for det sist utstedte sjøfartskortet eller sjøfartsboken, var feil eller ikke lenger er korrekte. På søknadstidspunktet skal ett av følgende vilkår være oppfylt for søkerens sist utstedte sjøfartskort eller sjøfartsbok: a) dokumentet er utgått på dato b) dokumentet har mindre enn seks måneder igjen til utløpsdato c) dokumentet er meldt tapt til Sjøfartsdirektoratet d) dokumentet er meldt ugyldig til Sjøfartsdirektoratet fordi opplysninger som lå til grunn for utstedelsen av sjøfartskortet eller sjøfartsboken, ikke var, eller lenger er, korrekte.

Søknad om nytt sjøfartskort eller sjøfartsbok skal følge den fastsatte søknadsprosessen. Dette gjelder ved fornyelse eller hvis opplysninger i dokumentene er feil. Det er visse vilkår som må være oppfylt for at man kan søke.AI

Se ogsåSjøfartskortforskriften § 4

Tilbakekall av sjøfartskort

Sjøfartskort kan tilbakekalles når a) opplysninger som lå til grunn for utstedelsen av dokumentet, ikke var, eller lenger er, korrekte b) dokumentets utseende eller innhold er endret c) dokumentet er skadet eller slitt eller av andre årsaker ikke er egnet som identitetsbevis d) dokumentet er kommet i uvedkommende persons besittelse. Kortet skal innleveres til Sjøfartsdirektoratet når det er fattet vedtak om tilbakekall av sjøfartskort etter første ledd.

Et sjøfartskort kan bli tatt tilbake hvis opplysningene i kortet er feil, hvis kortet er endret, skadet eller ikke fungerer som legitimasjon. Det gjelder også hvis andre har fått tak i kortet. Ved tilbakekall skal kortet leveres til Sjøfartsdirektoratet.AI

Rederiets kontroll av identitetsbevis på norsk fartøy

Rederiet skal påse at identiteten til den som har sitt arbeid om bord på norsk fartøy, er tilstrekkelig dokumentert og kontrollert før tiltredelse om bord. Kontroll skal skje ved fremvisning av gyldig identitetsbevis, som kan være a) sjøfartskort b) sjøfartsbok c) utenlandsk identitetsbevis som er i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 om sjøfolks identitetsbevis eller ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitetsbevis d) pass, nasjonalt ID-kort med reiserett eller tilsvarende identitetsbevis med reiserett.

Rederiet må kontrollere og dokumentere identiteten til alle som skal jobbe på et norsk fartøy før de starter arbeidet. Dette skal gjøres ved at personen viser frem et gyldig identitetsbevis.AI

Dispensasjon

Sjøfartsdirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra krav som følger av § 4 etter skriftlig søknad til direktoratet. Dersom søkeren ikke oppfyller vilkåret for sjøfartskort i § 4 første ledd om å ha sitt arbeid om bord på fartøy, skal det dokumenteres et særskilt behov for sjøfartskort før dispensasjon kan gis.

Sjøfartsdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi fritak fra visse krav etter skriftlig søknad. Hvis man ikke jobber om bord på et fartøy, må man dokumentere et spesielt behov for å få dispensasjon.AI

Se ogsåSjøfartskortforskriften § 4

Overgangsbestemmelse for sjøfartsbok

Sjøfartsbok som er utstedt i henhold til forskrift 25. november 1988 nr. 940 om kontroll av maritim tjeneste, kan brukes så lenge den er gyldig.

Sjøfartsbøker utstedt etter forskriften fra 25. november 1988 kan fortsatt brukes. Dette gjelder så lenge boken er gyldig.AI

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 19. mai 2026. Fra samme tid oppheves forskrift 25. november 1988 nr. 940 om kontroll av maritim tjeneste.

Denne forskriften begynner å gjelde 19. mai 2026. Samtidig slutter en eldre forskrift om kontroll av maritim tjeneste å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem har rett til norsk sjøfartskort?

Denne forskriften bestemmer hvem som har rett til norsk sjøfartskort og sjøfartsbok. Den fastsetter også kravene til identitetsbevis for personer som jobber på norsk skip eller flyttbar innretning.

Åpne § 1
Hvem kan få sjøfartskort?

Norske statsborgere som oppfyller kravene i forskriften, har rett til å få utstedt sjøfartskort hvis de søker om det.

Åpne § 2
Hvem gir ut sjøfartskort?

Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for å utstede sjøfartskort og bestemme hvordan kortet skal se ut og hva det skal inneholde. Ingen andre enn Sjøfartsdirektoratet har lov til å endre på kortet.

Åpne § 3
Hvem kan søke om sjøfartskort?

Norske statsborgere som jobber på skip eller flyttbare innretninger kan søke om sjøfartskort i Sjøfartsdirektoratets database. Søknaden krever personopplysninger, legitimasjon, bilde og signatur.

Åpne § 4
Hvor lenge er et sjøfartskort gyldig?

Sjøfartskortet er gyldig i fem år fra utstedelsesdatoen.

Åpne § 5
Hvordan skal jeg oppbevare sjøfartskortet mitt?

Sjøfartskort og sjøfartsbok må oppbevares trygt. Hvis de blir borte, skal dette meldes til Sjøfartsdirektoratet med en gang. Et kort som er meldt tapt, kan ikke brukes igjen.

Åpne § 6
Hva skjer hvis jeg mister sjøfartskortet mitt?

Hvis et gyldig sjøfartskort er tapt, kan man få utstedt et nytt kort med samme utløpsdato. Søknaden om dette blir registrert i Sjøfartsdirektoratets database. Det gis ikke nytt kort som erstatning for tapt sjøfartsbok.

Åpne § 7
Hva skjer hvis opplysningene i sjøfartskortet mitt er feil?

Søknad om nytt sjøfartskort eller sjøfartsbok skal følge den fastsatte søknadsprosessen. Dette gjelder ved fornyelse eller hvis opplysninger i dokumentene er feil. Det er visse vilkår som må være oppfylt for at man kan søke.

Åpne § 8