Kjendelser og beslutninger som træffes under en retslig skjønsforretning kan ikke ankes av parterne uten i følgende tilfælde:
1) naar de avviser saken eller hæver, stanser eller utsætter den, eller naar de forkaster en avvisningspaastand i tilfælde, hvor retsmøtet paa forhaand er begrænset til avvisningsspørsmaalet;
2) naar de angaar straf-, omkostnings- eller erstatningsansvar eller tredjemands pligt til at avgi forklaring eller forsikring, at gi tilgang til realbevis eller at gjøre tjeneste som sakkyndig.
3) Når kjennelsen tillater fortsatt behandling av saken i forfallstilfelle, jfr. § 11 tredje og fjerde ledd.
Beslutninger tatt under en rettslig skjønnsprosess kan som hovedregel ikke ankes. Det finnes imidlertid spesifikke unntak for beslutninger om avvisning, stans, utgifter, erstatning eller krav om forklaring og bevis.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 feb 1976 nr. 2, 14 juni 1985 nr. 71, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).
Se ogsåSkjønnsprosessloven § 11
Sammenheng
Se også1
Koblinger for § 30 i skjønnsprosessloven.