I andre saker enn de som er nevnt i § 42, avgjøres spørsmålet om dekning av omkostningene etter reglene i tvisteloven kapittel 20.
I saker hvor ingen av partene etter rettens mening kan sies å ha vunnet, avgjør retten i hvilken utstrekning den ene parten helt eller delvis skal erstatte motparten hans nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken. Det skal her særlig legges vekt på om parten har avslått et rimelig forlikstilbud og om han ellers har forlangt skjønn uten rimelig grunn.
Reglene i tvisteloven avgjør hvem som betaler kostnadene i de fleste skjønnssaker. Hvis ingen av partene har vunnet saken, bestemmer retten hvem som skal betale motpartens utgifter. Retten ser da spesielt på om noen har takket nei til et rimelig forlik eller krevd skjønn uten grunn.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 4 des 1964 nr. 2, 26 jan 1973 nr. 3, 17 des 1982 nr. 88, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
Se ogsåSkjønnsprosessloven § 42omtalt i 3 kilder →referert av 2 →
Sammenheng
Se også1
Referert av2
Nevnt i3
- Lovvedtak 55 (2025–2026)Vedtak til lov om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)
- Lovvedtak 130 (2024–2025)Vedtak til lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven)
- Innst. 521 L (2024–2025)Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
Endringshistorikk1
Koblinger for § 43 i skjønnsprosessloven.