Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2017

Stortingets skattevedtak 2017

forskrift/2016-12-17-1666·26 paragrafer·Sist endret 21. juni 2017·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2017Kunngjort 2016-12-21Sist endret ved forskrift/2017-06-21-911
Innhold26 paragrafer

Kapittel 1. – Generelt

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2017. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2017, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan det skal beregnes skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2017. Det gjelder også for forskudd på skatt for det samme året, samt for visse typer skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Lovgivningen om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket, med mindre vedtaket bestemmer noe annet.AI

Kapittel 2. – Formuesskatt til staten og kommunene

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 480 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 960 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for verdier over 1 480 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for verdier over 2 960 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten. Skattesatsen er 0,15 pst, men formue under 10 000 kroner er skattefri.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 480 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 960 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

De fleste må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fradrag i formuen for personer med krav på personfradrag, og et høyere fradrag for ektefeller som lignes under ett. Satsen for skatten kan maksimalt være 0,7 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første leddSkatteloven § 2-10Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 0,93 pst. for den delen av inntekten som overstiger 164 100 kroner, -) 2,41 pst. for den delen av inntekten som overstiger 230 950 kroner, -) 11,52 pst. for den delen av inntekten som overstiger 580 650 kroner, og -) 14,52 pst. for den delen av inntekten som overstiger 934 050 kroner. For personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 9,52 pst. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personlige skatteytere må betale trinnskatt til staten basert på sin personinntekt. Det er ulike skattesatser avhengig av inntektsnivå og hvor i landet man bor. Beløpene justeres dersom man bare har vært bosatt i riket deler av året.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 1

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,05 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,55 pst.

Personer som må betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra samme grunnlag som den kommunale skatten, men med ulike satser avhengig av bosted.AI

referert av 1

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 24 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Skattesatsen er normalt 24 pst., men øker til 25 pst. for de som betaler finansskatt på lønn.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første leddFolketrygdloven § 23-2 areferert av 1

Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 34,3 pst.

Det skal betales grunnrenteskatt til staten for inntekter fra vannkraftverk. Skattesatsen for denne inntekten er 34,3 prosent.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 24 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.

Bestemmelsen fastsetter skattesatser for personer og selskaper som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Den regulerer skatt på inntekt, lønn fra den norske stat, aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddStortingets skattevedtak 2017 § 3-2Stortingets skattevedtak 2017 § 3-1Skatteloven § 16-20 første ledd

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige for honorarene sine, skal betale 15 prosent i skatt til staten.AI

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuell pensjonsavtale og innskuddspensjon til bo skal skattlegges med 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,80 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor mye inntektsskatt kommuner og fylkeskommuner kan kreve av personer og dødsbo. Lokale myndigheter kan velge å vedta lavere satser enn disse maksimumsgrensene.AI

referert av 1

Kapittel 4. – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 24 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger eller har formue fra oljeutvinning og rørledninger, må betale skatt til staten. Det gjelder egne satser for formue og inntekt.AI

Se ogsåStortingets skattevedtak 2017 § 3-3

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 54 pst.

Selskaper som tjener penger på utvinning, behandling og transport av petroleum, må betale en særskatt. Denne skatten utgjør 54 pst. av inntekten.AI

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2017 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Bestemmelsen fastslår at terminskatt for 2017 skal utskrives og betales etter reglene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Det skal brukes bestemte satser ved utskrivingen.AI

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Det er ingen skatt på aksjeutbytte utdelt til utenlandske selskaper som eier minst 25 prosent av et norsk selskap skattepliktig etter petroleumsloven. Hvis selskapet også har annen inntekt, må det betales skatt for den delen av utbyttet som tilhører denne inntekten.AI

Kapittel 5. – Tonnasjeskatt

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Selskaper i EØS-stater må betale tonnasjeskatt basert på skipets nettotonn. Skatten beregnes etter faste satser per dag, men departementet kan bestemme at satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 94 750 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 81 200 kroner.

Reglene fastsetter minimums- og maksimumsgrenser for minstefradraget for lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 21 juni 2017 nr. 911 (med virkning for inntektsåret 2017).

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor mye man kan få i fradrag for foreldreutgifter. Beløpet avhenger av hvor mange barn man har.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 53 150 kroner i klasse 1 og 78 300 kroner i klasse 2.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye man kan trekke fra i skattegrunnlaget som personfradrag. Beløpet varierer avhengig av om man tilhører klasse 1 eller klasse 2.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 143 150 kroner for enslige og 131 600 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 263 200 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrenser for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det er ulike grenser for enslige, ektefeller og par som skattlegges sammen.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-2

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 29 940 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 188 700 kroner i trinn 1 og 284 350 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter et spesifikt skattefradrag for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrenser for trinn 1 og trinn 2 i forbindelse med dette fradraget.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.

Enslige forsørgere kan få et særfradrag i skatten. Beløpet er 4 317 kroner for hver måned som er påbegynt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-80

Kapittel 7. – Forskriftskompetanse mv.

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette vedtaket skal gjennomføres og brukes.AI

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Reglene i dette vedtaket kan fravikes. Dette kan skje dersom vilkårene i skattebetalingsloven § 4-8 er oppfylt.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket inntektsår gjelder dette skattevedtaket for?

Dette vedtaket bestemmer hvordan det skal beregnes skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2017. Det gjelder også for forskudd på skatt for det samme året, samt for visse typer skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster.

Åpne § 1-1
Hvilke skatteregler gjelder for dette vedtaket?

Lovgivningen om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket, med mindre vedtaket bestemmer noe annet.

Åpne § 1-2
Hvem må betale formuesskatt til staten?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for verdier over 1 480 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for verdier over 2 960 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.

Åpne § 2-1
Hvor mye er skattesatsen for formuesskatt til staten for selskaper?

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten. Skattesatsen er 0,15 pst, men formue under 10 000 kroner er skattefri.

Åpne § 2-2
Må alle betale formuesskatt til kommunen?

De fleste må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fradrag i formuen for personer med krav på personfradrag, og et høyere fradrag for ektefeller som lignes under ett. Satsen for skatten kan maksimalt være 0,7 pst.

Åpne § 2-3
Hvem skal betale trinnskatt til staten?

Personlige skatteytere må betale trinnskatt til staten basert på sin personinntekt. Det er ulike skattesatser avhengig av inntektsnivå og hvor i landet man bor. Beløpene justeres dersom man bare har vært bosatt i riket deler av året.

Åpne § 3-1
Hvem skal betale fellesskatt til staten?

Personer som må betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra samme grunnlag som den kommunale skatten, men med ulike satser avhengig av bosted.

Åpne § 3-2
Hvor mye skatt skal selskaper betale til staten?

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Skattesatsen er normalt 24 pst., men øker til 25 pst. for de som betaler finansskatt på lønn.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2017