Forskrift

Finansdepartementet

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2019

Stortingets skattevedtak 2019

forskrift/2018-12-12-1992·27 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft Inntektsåret 2019Kunngjort 2018-12-18

Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)

Innhold27 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. – Generelt

§ 1-1

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2019. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2019, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue skal skrives ut for inntektsåret 2019. Det gjelder også for forskudd på skatt for samme år, samt for skatteplikt knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster i visse tilfeller.AI

§ 1-2

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Dette vedtaket følger i utgangspunktet de vanlige reglene for skatt på formue og inntekt. De generelle skattelovene gjelder med mindre dette vedtaket sier noe annet.AI

Kapittel 2. – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1

Formuesskatt til staten–personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 000 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for formue over 1 500 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for formue over 3 000 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10

§ 2-2

Formuesskatt til staten–upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger må betale formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue som er under 10 000 kroner er fritatt for skatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

§ 2-3

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 500 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Personer som ikke er fritatt, må betale formuesskatt til kommunen. Det gis et fast fradrag i formuen for personer med krav på personfradrag, og et høyere fradrag for ektefeller som skattlegges sammen. Kommunens skattesats kan maksimalt være 0,7 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd Skatteloven § 2-10 Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 1,9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 174 500 kroner, -) 4,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 245 650 kroner, -) 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 617 500 kroner, og -) 16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 964 800 kroner. For personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,2 pst. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer i skatteklasse 0 og 1 skal betale trinnskatt til staten basert på personinntekten. Skattesatsene øker etter hvert som inntekten stiger. Noen kommuner i Finnmark og Troms har en lavere sats på ett av trinnene.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd

§ 3-2

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 4,35 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 7,85 pst.

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, skal også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes på samme grunnlag som kommunal inntektsskatt.AI

§ 3-3

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Satsen er normalt 22 prosent, men øker til 25 prosent for de som betaler finansskatt på lønn.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd Folketrygdloven § 23-2 første ledd Folketrygdloven § 23-2 areferert av 1 →

§ 3-4

Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 37 pst.

Eiere av vannkraftverk må betale en egen skatt på grunnrenteinntekter. Denne skatten går til staten og er på 37 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 3-5

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.

Bestemmelsen fastsetter skattesatser til staten for personer og selskaper som bor eller er hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder blant annet for lønn fra den norske stat, aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd Skatteloven § 16-20 første ledd Skatteloven § 16-29 Skatteloven § 6-71

§ 3-6

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige etter loven, skal betale 15 pst. i skatt til staten av honoraret sitt.AI

§ 3-7

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjon til bo skal skattlegges. Skattesatsen for slike utbetalinger er 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

§ 3-8

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,60 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,55 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor mye kommuner og fylkeskommuner kan kreve i inntektsskatt fra personer og dødsbo. Lokale folkevalgte organer kan velge å vedta lavere satser enn disse maksimumsgrensene.AI

referert av 1 →

§ 3-9

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 prosent av inntekten. Dersom det følger av trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter etter alminnelige regler ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter skatteloven kapittel 19, skal betale 25 prosent skatt til staten. Skattesatsen kan reduseres dersom trygdeavtaler eller EU-forordninger gir fritak eller lavere sats for trygdeavgift.AI

Kapittel 4. – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger eller har formue fra petroleumsutvinning og rørledningstransport må betale skatt til staten. Det er egne satser for formue og inntekt.AI

Se ogsåStortingets skattevedtak 2019 § 3-3

§ 4-2

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

Det skal betales en særskatt på 56 pst av inntekter fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleumsforekomster.AI

§ 4-3

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2019 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Bestemmelsen fastslår at terminskatt for inntektsåret 2019 skal skrives ut og betales etter reglene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Det skal brukes spesifiserte satser ved utskrivingen.AI

§ 4-4

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Utbytte fra selskaper som skattlegges for petroleumsforekomster er skattefritt når det utdeles til utenlandske selskaper som eier minst 25 prosent. Hvis selskapet også har annen inntekt, må det betales skatt av den delen av utbyttet som kommer fra denne inntekten.AI

Kapittel 5. – Tonnasjeskatt

§ 5-1

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Selskap i EØS-stater skal betale tonnasjeskatt basert på faste satser per nettotonn per dag. Departementet kan bestemme at disse satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10 Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 100 800 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 85 050 kroner.

Bestemmelsen fastsetter rammer for minstefradraget i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Det er definert en nedre og øvre grense for hvor stort dette fradraget kan være.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

§ 6-2

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Bestemmelsen fastsetter maksimumsgrensen for foreldrefradrag. Det er en øvre grense for fradrag per barn, og denne grensen øker når man har flere barn.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

§ 6-3

Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 56 550 kroner i klasse 1.

Bestemmelsen fastsetter personfradraget for personer i klasse 1. Beløpet som kan trekkes fra er 56 550 kroner.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd

§ 6-4

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrenser for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Grensene varierer avhengig av om man er enslig, ektefelle eller om man er et ektepar eller samboere som skattlegges under ett.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første ledd Skatteloven § 17-2

§ 6-5

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 30 000 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 198 200 kroner i trinn 1 og 297 900 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter et skattefradrag for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrenser for trinn 1 og trinn 2.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

§ 6-6

Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.

Enslige forsørgere kan få et særfradrag i skatten. Fradraget er på 4 317 kroner for hver måned som er påbegynt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-80

Kapittel 7. – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette skattevedtaket skal gjennomføres og brukes.AI

§ 7-2

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Reglene i dette vedtaket kan fravikes. Dette kan skje på vilkår som er nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket inntektsår gjelder dette vedtaket for?

Åpne § 1-1

Hvilke regler gjelder når dette vedtaket skal brukes?

Dette vedtaket følger i utgangspunktet de vanlige reglene for skatt på formue og inntekt. De generelle skattelovene gjelder med mindre dette vedtaket sier noe annet.

Åpne § 1-2

Hvor mye må man ha i formue for at privatpersoner skal betale formuesskatt?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for formue over 1 500 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for formue over 3 000 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.

Åpne § 2-1

Hvor mye må selskaper betale i formuesskatt til staten?

Selskaper og visse innretninger må betale formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue som er under 10 000 kroner er fritatt for skatt.

Åpne § 2-2

Må alle betale formuesskatt til kommunen?

Åpne § 2-3

Hvem skal betale trinnskatt til staten?

Åpne § 3-1

Hvem må betale fellesskatt til staten?

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, skal også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes på samme grunnlag som kommunal inntektsskatt.

Åpne § 3-2

Hvor mye skatt skal selskaper normalt betale til staten?

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Satsen er normalt 22 prosent, men øker til 25 prosent for de som betaler finansskatt på lønn.

Åpne § 3-3