Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2020

Stortingets skattevedtak 2020

forskrift/2019-12-13-1820·27 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2020Kunngjort 2019-12-18
Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. – Generelt

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2020. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2020, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue skal skrives ut for inntektsåret 2020. Det gjelder også for forskudd på skatt for samme år, inkludert for visse typer skatteplikt knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Dette vedtaket følger vanlige regler om skatt på formue og inntekt, med mindre vedtaket selv sier noe annet.AI

Kapittel 2. – Formuesskatt til staten og kommunene

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 000 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for formue over 1 500 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for formue over 3 000 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 500 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Personer skal betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fradrag i formuen for personer med krav på personfradrag, og et høyere fradrag for ektefeller som skattlegges under ett. Maksimumssatsen for denne skatten er 0,7 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første leddSkatteloven § 2-10Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 1,9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 180 800 kroner, -) 4,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 254 500 kroner, -) 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 639 750 kroner, og -) 16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 999 550 kroner. For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,2 pst. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personlige skattytere i klasse 0 og 1 må betale trinnskatt til staten basert på personinntekten. Noen skattytere i Troms og Finnmark har en lavere skattesats på et av trinnene. Beløpsgrensene justeres ned hvis man bare har vært bosatt i riket deler av året.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 1

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattepliktig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 4,95 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,45 pst.

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, skal også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra samme grunnlag som den kommunale inntektsskatten.AI

referert av 1

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

Selskaper og innretninger betaler vanligvis 22 pst. skatt til staten av inntekten sin. For de som også betaler finansskatt på lønn, er skattesatsen 25 pst. av inntekten.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første leddFolketrygdloven § 23-2 areferert av 2

Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 37 pst.

Vannkraftverk må betale grunnrenteskatt til staten. Skattesatsen for denne inntekten er 37 prosent.AI

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.

Bestemmelsen fastsetter skattesatser for personer og selskaper som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Dette inkluderer regler for skatt på lønn fra den norske stat, aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddStortingets skattevedtak 2020 § 3-2Stortingets skattevedtak 2020 § 3-1Skatteloven § 16-20 første ledd

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige for honorar, skal betale 15 prosent i skatt til staten av denne inntekten.AI

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuell pensjonsavtale og innskuddspensjonsloven til bo skal skattlegges. Skattesatsen for slike utbetalinger er 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,45 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,10 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen fastsetter maksimale satser for inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene for personlige skattytere og dødsbo. Lokale myndigheter kan vedta lavere satser enn disse maksimumssatsene.AI

referert av 1

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter etter alminnelige regler ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter skatteloven kapittel 19, skal betale 25 prosent i skatt til staten. Skattesatsen kan reduseres dersom trygdeavtaler eller EU-forordninger gir fritak eller lavere sats for trygdeavgiften.AI

Kapittel 4. – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger eller har verdier fra oljeutvinning og rørledninger må betale skatt til staten. Det gjelder egne satser for formue for andre enn selskaper, samt en fast sats for inntekt.AI

Se ogsåStortingets skattevedtak 2020 § 3-3

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2020 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Bestemmelsen fastslår hvordan terminskatt for inntektsåret 2020 skal skrives ut og betales. Det skal skje i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7 og med bruk av de angitte satsene.AI

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Selskaper i utlandet som eier minst 25 prosent av et norsk selskap skattepliktig etter petroleumsloven, slipper skatt på utbytte fra denne virksomheten. Hvis selskapet også har andre typer inntekter, må det betales skatt av utbytte knyttet til disse inntektene.AI

Kapittel 5. – Tonnasjeskatt

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Selskaper hjemmehørende i EØS-stater skal betale tonnasjeskatt. Skatten beregnes per dag basert på skipets nettotonn, med ulike satser avhengig av størrelsen på fartøyet. Departementet kan bestemme at satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 104 450 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 87 450 kroner.

Regelen fastsetter minimums- og maksimumsgrenser for minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Bestemmelsen setter en øvre grense for hvor mye man kan få i foreldrefradrag. Beløpet varierer ut fra hvor mange barn man har.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 51 300 kroner i klasse 1.

Bestemmelsen fastsetter et personfradrag for personer i klasse 1. Beløpet som kan trekkes fra er 51 300 kroner.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrenser for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det er ulike grenser for enslige, ektefeller og ektepar eller samboere som skattlegges under ett.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-2

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 32 330 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 204 150 kroner i trinn 1 og 306 300 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter størrelsen på skattefradraget for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrensene for trinn 1 og trinn 2 i denne sammenhengen.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner per påbegynt måned.

Enslige forsørgere har rett til et særfradrag. Beløpet er 4 317 kroner for hver måned som er påbegynt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-80

Kapittel 7. – Forskriftskompetanse mv.

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette vedtaket skal gjennomføres i praksis.AI

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Bestemmelsen sier at reglene i dette vedtaket kan fravikes. Dette kan skje dersom vilkårene i skattebetalingsloven § 4-8 er oppfylt.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder dette vedtaket for?

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue skal skrives ut for inntektsåret 2020. Det gjelder også for forskudd på skatt for samme år, inkludert for visse typer skatteplikt knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster.

Åpne § 1-1
Hvilke skatteregler gjelder for dette vedtaket?

Dette vedtaket følger vanlige regler om skatt på formue og inntekt, med mindre vedtaket selv sier noe annet.

Åpne § 1-2
Hvem må betale formuesskatt til staten?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for formue over 1 500 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for formue over 3 000 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.

Åpne § 2-1
Hvor mye er formuesskatten til staten for selskaper?

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.

Åpne § 2-2
Må alle betale formuesskatt til kommunen?

Personer skal betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fradrag i formuen for personer med krav på personfradrag, og et høyere fradrag for ektefeller som skattlegges under ett. Maksimumssatsen for denne skatten er 0,7 pst.

Åpne § 2-3
Hvem må betale trinnskatt til staten?

Personlige skattytere i klasse 0 og 1 må betale trinnskatt til staten basert på personinntekten. Noen skattytere i Troms og Finnmark har en lavere skattesats på et av trinnene. Beløpsgrensene justeres ned hvis man bare har vært bosatt i riket deler av året.

Åpne § 3-1
Hvem må betale fellesskatt til staten?

Alle som må betale inntektsskatt til kommunen, skal også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra samme grunnlag som den kommunale inntektsskatten.

Åpne § 3-2
Hvor mye skatt til staten skal selskaper betale av inntekten?

Selskaper og innretninger betaler vanligvis 22 pst. skatt til staten av inntekten sin. For de som også betaler finansskatt på lønn, er skattesatsen 25 pst. av inntekten.

Åpne § 3-3