Forskrift

Finansdepartementet

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021

Stortingets skattevedtak 2021

forskrift/2020-12-15-2878·27 paragrafer·Sist endret 14. desember 2021·Utforsk grafen

I kraft Inntektsåret 2021Kunngjort 2020-12-21Sist endret ved forskrift/2021-12-14-3570

Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)

Innhold27 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. – Generelt

§ 1-1

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2021. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2021 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue skal skrives ut for inntektsåret 2021. Det gjelder også for forskudd på skatt for samme år, samt for visse typer skatteplikt knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 1-2

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Reglene om skatt på formue og inntekt gjelder når dette vedtaket skal brukes. Dette gjelder med mindre vedtaket har bestemt noe annet.AI

Kapittel 2. – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 000 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for formue over 1 500 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for formue over 3 000 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10

§ 2-2

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten. Skattesatsen er 0,15 pst, mens formue under 10 000 kroner er skattefri.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

§ 2-3

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 500 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Personer må betale formuesskatt til kommunen med mindre de er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen, og ektefeller som skattlegges sammen får et høyere fradrag. Skattesatsen til kommunene kan maksimalt være 0,7 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd Skatteloven § 2-10 Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 184 800 kroner, -) 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 260 100 kroner, -) 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 651 250 kroner, og -) 16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 021 550 kroner. For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,2 pst. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personlige skattytere i klasse 0 og 1 må betale trinnskatt til staten basert på personinntekten sin. Det finnes ulike skatteprosentsatser avhengig av inntektsnivå og hvor i landet man bor. Beløpene justeres dersom man kun har vært bosatt i riket i deler av året.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddreferert av 1 →

§ 3-2

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skatteplitig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 3,65 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 7,15 pst.

Personer som skal betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes ut fra samme grunnlag som den kommunale skatten, men med ulike satser avhengig av bosted.AI

referert av 1 →

§ 3-3

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Skattesatsen er enten 22 prosent eller 25 prosent, avhengig av om de betaler finansskatt på lønn.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd Folketrygdloven § 23-2 areferert av 1 →

§ 3-4

Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 47,4 pst.

Eiere av vannkraftverk må betale en egen skatt på grunnrenteinntektene sine. Denne skatten skal betales til staten med en sats på 47,4 prosent.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 14. desember 2022

Noter (1)

EndringEndret ved vedtak 14 des 2021 nr. 3570 (med virkning fra og med inntektsåret 2021).

Se ogsåSkatteloven § 18-3 første ledd

§ 3-5

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

Bestemmelsen fastsetter skattesatser til staten for personer og selskaper som bor eller er hjemmehørende i utlandet. Dette gjelder blant annet for lønn fra den norske stat, aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd Skatteloven § 16-20 første ledd Skatteloven § 16-29 Skatteloven § 6-71

§ 3-6

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige for sine honorarer, skal betale 15 pst. i skatt til staten av denne inntekten.AI

§ 3-7

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuell pensjonsavtale og innskuddspensjonsloven til bo skal skattlegges med 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

§ 3-8

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,70 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 12,15 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen fastsetter den maksimale prosentandelen av inntektsskatt som fylkeskommuner og kommuner kan kreve fra personer og dødsbo. Lokale folkevalgte organer kan velge å vedta lavere satser enn disse maksimumsgrensene.AI

referert av 1 →

§ 3-9

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. juni 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter spesifikke regler, skal betale 25 prosent skatt til staten av inntekten sin. Skattesatsen kan settes ned dersom personen ikke skal betale, eller bare skal betale lav trygdeavgift til Norge.AI

Noter (1)

Note 1Skal vel være lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd , Lovtidend-redaksjonens anm.

Kapittel 4. – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv .

§ 4-1

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som har inntekt eller formue fra oljeutvinning og rørledninger må betale skatt til staten. Formue for privatpersoner beskattes med 0,7 pst. og inntekt beskattes med 22 pst., med visse unntak.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 2 Stortingets skattevedtak 2021 § 3-3

§ 4-2

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

Det skal betales en særskatt på 56 pst. av inntekter fra utvinning, behandling og transport av petroleum.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 4-3

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2021 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Bestemmelsen fastslår at terminskatt for 2021 skal utskrives og betales etter reglene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Det skal brukes spesifiserte satser ved utskrivingen.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 4-4

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Selskaper i utlandet som eier minst 25 prosent av et norsk selskap som driver med petroleum, slipper skatt på utbytte fra denne virksomheten. Hvis selskapet også har andre typer inntekter, må det betales skatt av den delen av utbyttet som kommer fra disse inntektene.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

Kapittel 5. – Tonnasjeskatt

§ 5-1

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Bestemmelsen fastslår at aksjeselskap og tilsvarende selskaper fra EØS-stater skal betale tonnasjeskatt. Det er fastsatt ulike skattesatser basert på antall nettotonn, og departementet kan redusere disse satsene.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10 Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 106 750 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 88 700 kroner.

Bestemmelsen fastsetter minimums- og maksimumsgrenser for minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

§ 6-2

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Bestemmelsen fastsetter rammer for foreldrefradrag. Det er en øvre grense for fradraget per barn, og denne grensen øker når man har flere barn.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

§ 6-3

Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 52 450 kroner i klasse 1.

Personer i klasse 1 får et bestemt beløp i fradrag i skattegrunnlaget.AI

Se ogsåSkatteloven § 15-4 første ledd

§ 6-4

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrenser for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det er ulike grenser for enslige, ektefeller og ektepar eller samboere som skattlegges sammen.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første ledd Skatteloven § 17-2

§ 6-5

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 32 620 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 206 050 kroner i trinn 1 og 310 700 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter størrelsen på skattefradraget for pensjonsinntekt. Den definerer også beløpsgrensene for trinn 1 og trinn 2 i dette systemet.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

§ 6-6

Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.

Enslige forsørgere har rett til et særfradrag. Fradraget er på 4 317 kroner for hver påbegynte måned.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-80

Kapittel 7. – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler (forskrifter) for å gjennomføre det som står i dette skattevedtaket.AI

§ 7-2

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Reglene i dette vedtaket kan i visse tilfeller fravikes. Dette kan skje dersom vilkårene i skattebetalingsloven § 4-8 er oppfylt.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket år gjelder dette skattevedtaket for?

Åpne § 1-1

Hvilke regler gjelder når vedtaket skal brukes?

Reglene om skatt på formue og inntekt gjelder når dette vedtaket skal brukes. Dette gjelder med mindre vedtaket har bestemt noe annet.

Åpne § 1-2

Hvem må betale formuesskatt til staten?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten for formue over 1 500 000 kroner. Ektefeller som skattlegges sammen, betaler skatt for formue over 3 000 000 kroner. Skattesatsen er 0,15 pst.

Åpne § 2-1

Hvor mye må selskaper betale i formuesskatt til staten?

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten. Skattesatsen er 0,15 pst, mens formue under 10 000 kroner er skattefri.

Åpne § 2-2

Må jeg betale formuesskatt til kommunen?

Åpne § 2-3

Hvem må betale trinnskatt til staten?

Åpne § 3-1

Hvem må betale fellesskatt til staten?

Åpne § 3-2

Hvor mye skatt skal selskaper betale til staten av inntekten sin?

Selskaper og innretninger skal betale skatt til staten basert på inntekten sin. Skattesatsen er enten 22 prosent eller 25 prosent, avhengig av om de betaler finansskatt på lønn.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2021
- 16. desember 2021i kraft 14. desember 2022Endr. i Stortingets skattevedtak, 20211 §§ endret: § 3-4Stortinget