Hopp til innhold
Forskrift
Stortinget

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022

Stortingets skattevedtak 2022

forskrift/2021-12-14-3571·27 paragrafer·Sist endret 8. juni 2022·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2022Kunngjort 2021-12-16Sist endret ved forskrift/2022-06-17-1083 fra 2022-01-01, forskrift/2022-06-08-2016
Hjemmel§ 75Grunnloven (bokmål)
Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. – Generelt

§ 1-1

Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2022 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6. Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue for 2022 skal beregnes. Det gjelder også for forskudd på skatt for samme år og visse regler for skatt på undersjøiske petroleumsforekomster.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 1-2

Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Vanlige regler om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket. Dette gjelder så lenge vedtaket ikke har bestemt noe annet.AI

Kapittel 2. – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1

Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner. Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner.

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten hvis formuen er over en viss grense. Det er ulike satser avhengig av hvor stor formuen er. Ektefeller som skattlegges sammen har høyere grenser for når skatten begynner og når satsen øker.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10

§ 2-2

Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,25 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten. Skattesatsen er 0,25 pst, men formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.AI

Endret 20. juni 2022 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 17 juni 2022 nr. 1083 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første ledd

§ 2-3

Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. Det samme gjelder dødsbo for det inntektsåret dødsfallet fant sted. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Bestemmelsen fastslår at det skal betales formuesskatt til kommunen med mindre man er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen for personer og dødsbo, mens ektefeller som skattlegges sammen får et høyere fradrag. Skattesatsen til kommunen kan være maksimalt 0,7 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-10Skatteloven § 4-30

Kapittel 3. – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1

Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med -) 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 190 350 kroner, -) 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 267 900 kroner, -) 13,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 643 800 kroner, og -) 16,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 969 200 kroner, og -) 17,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 2 000 000 kroner. For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,4 pst. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Regelen fastsetter hvor mye personer i klasse 0 og 1 skal betale i trinnskatt til staten basert på personinntekt. Satsene øker i takt med inntektsnivået, men det finnes en særskilt sats for enkelte områder i Troms og Finnmark. Beløpsgrensene justeres dersom man bare har vært bosatt i riket deler av året.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første ledd

§ 3-2

Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: -) For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattepliktig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 5,15 pst. -) For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,65 pst.

Alle som skal betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes på samme grunnlag som den kommunale inntektsskatten.AI

§ 3-3

Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

Selskaper og innretninger betaler normalt 22 pst. i skatt til staten av inntekten sin. For de som i tillegg betaler finansskatt på lønn, er skattesatsen 25 pst. av inntekten.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-36 første leddFolketrygdloven § 23-2 areferert av 1 →

§ 3-5

Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8. Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye skatt personer og selskaper som bor eller hører hjemme i utlandet skal betale til staten for ulike typer inntekt. Dette gjelder blant annet lønn fra staten, aksjeutbytte og renter.AI

Se ogsåSkatteloven § 2-3 første leddSkatteloven § 16-20 første leddSkatteloven § 16-29Skatteloven § 6-71

§ 3-6

Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv

Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

Utenlandske artister og lignende som er skattepliktige etter spesifikk lov, skal betale 15 prosent i skatt til staten av honoraret sitt.AI

§ 3-7

Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

Utbetalinger fra individuell pensjonsavtale og innskuddspensjonsloven til bo skal skattlegges. Skattesatsen for slike utbetalinger er 45 pst.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-40

§ 3-8

Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,40 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 10,95 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Bestemmelsen fastsetter høyeste mulige skattesats for inntektsskatt til kommuner og fylkeskommuner for personer og dødsbo. Kommunestyret og fylkestinget kan velge å vedta lavere satser.AI

referert av 1 →

§ 3-9

Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Personer bosatt i utlandet som skattlegges etter skatteloven kapittel 19, skal betale 25 pst. skatt til staten av inntekten. Skattesatsen kan reduseres dersom man ikke skal betale trygdeavgift til Norge, eller skal betale med lav sats.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 23-3 første ledd

Kapittel 4. – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1

Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Personer og selskaper som tjener penger eller har verdier fra utvinning av petroleum og rørledningstransport må betale skatt til staten. Det er egne satser for formue og inntekt.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 2Stortingets skattevedtak 2022 § 3-3

§ 4-2

Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8 pst.

Det skal betales en særskatt på 71,8 prosent av inntekter fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum.AI

Endret 25. november 2022 · i kraft 8. juni 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 8 juni 2022 nr. 2016 (med virkning fra inntektsåret 2022).

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

§ 4-3

Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2022 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

Reglene for hvordan terminskatt for 2022 skrives ut og betales, følger lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen brukes de fastsatte satsene.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 7

§ 4-4

Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Det er ingen skatt på utbytte til utenlandske selskaper som eier minst 25 prosent av et norsk selskap som er skattepliktig for petroleumsforekomster. Hvis selskapet også har annen inntekt, må det betales skatt av utbytte som tilhører denne delen.AI

Se ogsåPetroleumsskatteloven § 5 første ledd

Kapittel 5. – Tonnasjeskatt

§ 5-1

Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser: -) 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter -) 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -) 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -) 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Bestemmelsen fastsetter satser for tonnasjeskatt for aksjeselskaper og lignende selskaper fra EØS-stater. Skattebeløpet beregnes per dag basert på skipets nettotonnasje. Departementet kan beslutte at satsene skal reduseres.AI

Se ogsåSkatteloven § 8-10Skatteloven § 8-16

Kapittel 6. – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1

Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke høyere enn 109 950 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 90 800 kroner.

Regelen fastsetter minimums- og maksimumsgrenser for minstefradraget i lønnsinntekt og pensjonsinntekt.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-32 første ledd

§ 6-2

Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Bestemmelsen fastsetter maksimalbeløp for foreldrefradrag i skatten. Det er en øvre grense for fradrag per barn.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-48

§ 6-4

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter beløpsgrenser for skattebegrensning når man har lav alminnelig inntekt. Grensene varierer avhengig av om man er enslig, ektefelle eller om ektepar og samboere får inntekten fastsatt under ett.AI

Se ogsåSkatteloven § 17-1 første leddSkatteloven § 17-2

§ 6-5

Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 33 400 kroner. Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 210 950 kroner i trinn 1 og 318 000 kroner i trinn 2.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye pensjonister får i skattefradrag. Den definerer også beløpsgrensene for ulike trinn i skatteberegningen.AI

Se ogsåSkatteloven § 16-1 første ledd

§ 6-6

Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 373 kroner pr. påbegynt måned.

Enslige forsørgere kan få et særfradrag i skattegrunnlaget. Fradraget er på 4 373 kroner for hver påbegynte måned.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-80

Kapittel 7. – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1

Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan bestemmelsene i dette vedtaket skal gjennomføres i praksis.AI

§ 7-2

Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Reglene i dette vedtaket kan settes til side under visse vilkår. Vilkårene for dette er fastsatt i skattebetalingsloven § 4-8.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 4-8

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder dette vedtaket for?

Dette vedtaket bestemmer hvordan skatt på inntekt og formue for 2022 skal beregnes. Det gjelder også for forskudd på skatt for samme år og visse regler for skatt på undersjøiske petroleumsforekomster.

Åpne § 1-1
Hvilke lover gjelder for dette skattevedtaket?

Vanlige regler om skatt på formue og inntekt gjelder for dette vedtaket. Dette gjelder så lenge vedtaket ikke har bestemt noe annet.

Åpne § 1-2
Hvem må betale formuesskatt til staten?

Personer og dødsbo må betale formuesskatt til staten hvis formuen er over en viss grense. Det er ulike satser avhengig av hvor stor formuen er. Ektefeller som skattlegges sammen har høyere grenser for når skatten begynner og når satsen øker.

Åpne § 2-1
Hvor mye formuesskatt skal selskaper betale til staten?

Selskaper og visse innretninger skal betale formuesskatt til staten. Skattesatsen er 0,25 pst, men formue under 10 000 kroner er fritatt for skatt.

Åpne § 2-2
Må jeg betale formuesskatt til kommunen?

Bestemmelsen fastslår at det skal betales formuesskatt til kommunen med mindre man er fritatt. Det gis et fast fradrag i formuen for personer og dødsbo, mens ektefeller som skattlegges sammen får et høyere fradrag. Skattesatsen til kommunen kan være maksimalt 0,7 pst.

Åpne § 2-3
Hvem skal betale trinnskatt til staten?

Regelen fastsetter hvor mye personer i klasse 0 og 1 skal betale i trinnskatt til staten basert på personinntekt. Satsene øker i takt med inntektsnivået, men det finnes en særskilt sats for enkelte områder i Troms og Finnmark. Beløpsgrensene justeres dersom man bare har vært bosatt i riket deler av året.

Åpne § 3-1
Hvem må betale fellesskatt til staten?

Alle som skal betale inntektsskatt til kommunen, må også betale fellesskatt til staten. Fellesskatten beregnes på samme grunnlag som den kommunale inntektsskatten.

Åpne § 3-2
Hvor mye skatt skal selskaper betale til staten?

Selskaper og innretninger betaler normalt 22 pst. i skatt til staten av inntekten sin. For de som i tillegg betaler finansskatt på lønn, er skattesatsen 25 pst. av inntekten.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022